Når barn ikke vil....

[Gjest Anonymous]

Om et barn ikke vil til den andre av foreldrene, hvor seriøst bør en ta det? Er det bare trass, eller? De har slik jeg har forstått det, slik det ser ut som, det veldig bra sammen......Men det er jo en grunn til at vi ikke bor sammen, bl.a pga dominerende holdning.

[LilleBille]

Det har jo noe med alder å gjøre...

Vil ikke en 4 åring er det jo noe ganske annet enn om en 16 åring ikke vil..

[Gjest Tex]

Du vet best selv om du skal ta barnets ord på alvor. Kjenn etter i magen din. Jeg tok min unge på alvor og er i dag veldig glad for det.

[bølla]

Tja...ta det på alvor...min erfaring er dette. Min samboer sin sønn har hatt flere sånne perioder, senest i sommer. Ville til mamma når han var hos oss, men ville til pappa når han var hos sin mor. Gutten er 3,5 år. Så i våres tilfelle var det ikke noe å bry seg om.

[Superlammet]

Kommer helt ann på alder. Et barn i veldig ung alder forstår kanskje ikke helt det med at mor og far plutselig ikke bor sammen. Spesielt dersom barnet har vært vandt med å ha både mor og far der. Det er en helt naturlig ting for barn.

Om barnet ditt er eldre bør du nok finne ut årsaker. Da kan det være alvorlige ting som kan føre til revurdering av den delte omsorgen for barnet.

[Gjest Far til 2]

Jeg er helt enig med det Lille My og Wodan sier i sine innlegg. Alder vil være sentralt for hvordan du skal oppfatte slike utsagn.

Som en liten tilleggshistorie kan jeg fortelle at da vi opplevde samlivsbrudd var et av barna 4 år. I 9 mnd ga det uttrykk for at det ikke ville til meg iflg. ex'en. Dette tiltross for at vi hadde det kjempefint sammen mens det var mindre. F.eks. barnet å la andre enn meg gi det mat, skifte bleier, leke, etc, etc.

I dag ønsker barna å flytte å bo fast hos meg. Men ettersom jeg er så positiv til felles omsorg er jeg av den formening at dette er et drastisk steg å ta.

Men la ikke små barn i trassalderen bestemme ting det egentlig ikke mener. Det finnes så mange andre ting det kan bestemme som vil være til glede for barnet (i motsetning til å f.eks. ikke besøke samværsforelder).

Far til 2

[Suzy]

Men la ikke små barn i trassalderen bestemme ting det egentlig ikke mener. Det finnes så mange andre ting det kan bestemme som vil være til glede for barnet (i motsetning til å f.eks. ikke besøke samværsforelder).

Far til 2

[Gjest Anonymous]

I dag ønsker barna å flytte å bo fast hos meg. Men ettersom jeg er så positiv til felles omsorg er jeg av den formening at dette er et drastisk steg å ta.

Jeg synes det er feil å opprettholde sine meninger til tross for at barnet gir uttrykk for å ønske noe annet. Min eks og jeg har forsøkt utallige samværsordninger og er etter hvert kommet frem til at det som fungerer best er at barnet bor fast på et sted til det er stort nok til å bestemme selv. 9-åringen vår bestemmer nå selv når han ønsker å dra frem og tilbake. Han er en meget harmonisk gutt og strålende fornøyd med ordningen. Selvfølgelig er det foreldre som mener dette vil være umulig å gjennomføre. Vi har imidlertid lagt vekt på at barna ikke skal lide for at vi gikk fra hverandre.

[Gjest Anonymous]

Gjesten over var meg..

[Gjest Far til 2]

Jeg synes det er feil å opprettholde sine meninger til tross for at barnet gir uttrykk for å ønske noe annet. Min eks og jeg har forsøkt utallige samværsordninger og er etter hvert kommet frem til at det som fungerer best er at barnet bor fast på et sted til det er stort nok til å bestemme selv. 9-åringen vår bestemmer nå selv når han ønsker å dra frem og tilbake. Han er en meget harmonisk gutt og strålende fornøyd med ordningen. Selvfølgelig er det foreldre som mener dette vil være umulig å gjennomføre. Vi har imidlertid lagt vekt på at barna ikke skal lide for at vi gikk fra hverandre.

Mulig det er feil av meg. Men i motsetning til deres tilfelle bor barna i dag fast hos mor. Og jeg skulle gjerne hatt omsorgen som et alternativ. Men ettersom barna faktisk er eldre/samme alder kunne deres alternativ vært et godt forslag. Desverre er det ikke et alternativ for bostedsforelder å slippe barna litt mer fri mht hvor de sover. De er forøvrig hjemme hos meg hver dag etter skolen og reiser over til mor om ikke jeg er hjemme til middag.

Jeg opplevde også felles omsorg som barn. Da jeg ble 12 fikk jeg (og min litt eldre søster) lov å flytte frem og tilbake slik vi selv ville. Og både 50/50 og "fri flytting løsningen" fungerte perfekt.

Men jeg er ikke uenig med deg. La gjerne barna få forsøke seg mht alternative løsninger når de kommer i den aldersgruppen du beskriver. De tar sjeldent skade av å få lov til å være delaktige i avgjørelsene.

Men dette gjelder ikke i samme grad små barn slik jeg forstår hovedinnlegget.

Far til 2