Hvorfor ikke bli sammen med en venn?

[Gjest O.G.]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er myntet på kvinner, basert på egne og venners erfaringer rundt dette.

En ting som jeg har lagt merke til er at om man ført blir venner med kvinner så er det nesten 100% umulig å bli noe mer. Man er like seksuelt interessant for dem som det en lyktestolpe eller et bord er. Dette er en ting jeg virkelig ikke skjønner. Hvorfor har man så mye mer interesse av å bli sjekket opp av en totalt fremmed person som man ikke vet noe om? Man vet generelt ingenting om personen før man velger å gå på date med og muligens etterhvert bli sammen med personen. I mitt hode så må det jo være mye bedre å videreutvikle noe med noen man allerede kjenner og som man vet at man kan prate med, der man har like interesser?

Anonymkode: 10c9a...ec1

Fordi det blir som å kline og pule på en bror omtrent. Derfor blir man ikke ilag med en venn.

[waco]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men de mennene som faktisk takler å være venn, og bare det, og over tid, er nesten alltid langt mer interessante enn fremmede menn.

Enda så vil du heller pule og heller forelske deg i en fremmed mann, kontra en venn.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, waco skrev:

Enda så vil du heller pule og heller forelske deg i en fremmed mann, kontra en venn.

Nei. Jeg sier det motsatte. Jeg vil MYE heller falle for en jeg kjenner enn for en fremmed.

Kanskje du kan begynne å lese de tingene du svarer på, før du svarer?

Anonymkode: 74c45...93a

[waco]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Jeg sier det motsatte. Jeg vil MYE heller falle for en jeg kjenner enn for en fremmed.

Kanskje du kan begynne å lese de tingene du svarer på, før du svarer?

Anonymkode: 74c45...93a

Ja du har rett. Jeg gjorde den store feilen med å sette alle kvinner i samme bås. Jeg skjønte ikke at det er forskjell på dere, og jeg trodde alle kvinner var sånne som heller ville forelsket seg i en fremmed kontra å bli sammen med en god venn, - fordi det er så spennende å forelske seg i en fremmed.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, waco skrev:

Ja du har rett. Jeg gjorde den store feilen med å sette alle kvinner i samme bås. Jeg skjønte ikke at det er forskjell på dere, og jeg trodde alle kvinner var sånne som heller ville forelsket seg i en fremmed kontra å bli sammen med en god venn, - fordi det er så spennende å forelske seg i en fremmed.

Ja. Men dersom alle kvinner hadde vært like, ville det jo ikke vært noe problem å bli sammen med hvilken som helst av dem

Anonymkode: 74c45...93a

[waco]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men dersom alle kvinner hadde vært like, ville det jo ikke vært noe problem å bli sammen med hvilken som helst av dem

Anonymkode: 74c45...93a

Jeg ville blitt sammen med ei smart kvinne. En kvinne som forstår at det er vennskapet som er basis for alle forhold, kontra de dumme kvinne som heller vil forelsket seg i forelskelsen.

[Gjest Minesveiper]

Det hele kommer an på om damen finner kompisen attraktiv eller ikke da, og om kompisen er "kul" når det kommer til å takle en ff-relasjon eller det som eventuelt skjer i relasjonen i mellom dem. Jeg vet om kvinner som har beholdt vennskap med menn de er tiltrukket av mens de har vært sammen med en annen. Det er ikke alltid slik at du blir friendzoned forever, men damen kan bare være sammen med en mann om gangen.

Endret 3. juni 2016 av Minesveiper

[AnonymBruker]

8 minutter siden, waco skrev:

Jeg ville blitt sammen med ei smart kvinne. En kvinne som forstår at det er vennskapet som er basis for alle forhold, kontra de dumme kvinne som heller vil forelsket seg i forelskelsen.

Du får sørge for å holde tungen rett i munnen når du siterer og andre slike ting, så er det nok håp for deg og

 

8 minutter siden, Minesveiper skrev:

Det hele kommer an på om damen finner kompisen attraktiv eller ikke da, og om kompisen er "kul" når det kommer til å takle en ff-relasjon eller det som eventuelt skjer i relasjonen i mellom dem. Jeg vet om kvinner som har beholdt vennskap med menn de er tiltrukket av mens de har vært sammen med en annen. Det er ikke alltid slik at du blir friendzoned forever, men damen kan bare være sammen med en mann om gangen.

For noen av oss så er det selve venneforholdet som er attraktivt i seg selv, men det er klart det er andre ting som må være på plass. Man kan godt prøve seg, men da gjelder det å ikke henge seg for mye opp i et avslag, og ikke gå rundt å håpe på at den andre ombestemmer seg. Jeg tror det dreier seg om å hele tiden klare å se på seg selv som en fullverdig person, ikke avhengig av å ha en kjæreste, og kunne takle avslag der og da uten å gjøre det til et Stort Personlig Problem.

Jeg er i den situasjonen nå at jeg har takket nei til å treffe en "venn" av meg, for cirka tjuende gang i løpet av en periode. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si til ham at det kommer ikke til å bli noe mer med oss to verken som venn eller noe annet. Problemet er at han alltid oppfører seg hakket for mye påtrengende (stiller seg lagelig til for kyss, sier han har lyst på meg), men aldri sier ting direkte så jeg kan få gitt noe klart svar om at jeg ikke er interessert. Siden han har holdt på med dette en stund, så har han for evig og alltid lagt seg selv i det som folk kaller friendzone. Og jeg har liten interesse av å ha en som verken er fugl eller fisk i min omgangskrets. Hadde han vært en god venn, og jeg merket at han var mer interessert enn jeg var, så hadde jeg tatt en samtale med han og funnet ut hva vi kunne gjøre med det. Men han her er ikke det en gang..

Ja, man må være kul nok til å takle humper i veien og at man ikke får bekreftelser hele tiden. Er man det, kan det gå veldig bra

Anonymkode: 74c45...93a

[Gjest Minesveiper]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For noen av oss så er det selve venneforholdet som er attraktivt i seg selv, men det er klart det er andre ting som må være på plass. Man kan godt prøve seg, men da gjelder det å ikke henge seg for mye opp i et avslag, og ikke gå rundt å håpe på at den andre ombestemmer seg.

Anonymkode: 74c45...93a

Ser den, folk er forskjellige. Når det kommer til det du sier med å henge seg opp i avslag, så er det igjen slik at folk er forskjellige. Jeg blir ikke lykkelig av å være venner med en jeg liker,. Det gir meg mer negative opplevelser enn gode og derfor har jeg valgt å si nei takk til vennskap når jeg har vært i den situasjonen.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det dreier seg om å hele tiden klare å se på seg selv som en fullverdig person, ikke avhengig av å ha en kjæreste, og kunne takle avslag der og da uten å gjøre det til et Stort Personlig Problem.

Anonymkode: 74c45...93a

Her er igjen folk forskjellige og det er slik at mennesker blir motivert og lykkelige av forskjellige ting. Noen blir mest lykkelige av være best, noen blir mest lykkelige av å oppnå materielle ting, noen blir mer lykkelige av menneskelige relasjoner, osv. For de som blir lykkelig av å ha menneskelige relasjoner og da en kjæreste, så blir et avslag et stort personlig problem. Når jeg blir avvist av en jeg liker godt tar jeg det veldig tungt. Det er ikke så enkelt som å si: "Du må bare se på deg selv som en fullverdig person". Problemet er at man er ikke lykkelig når man er alene, og det er vanskelig å få gjort noe med det uansett hvilke ideer og tankesett man bringer inn. Det er spesielt vanskelig når man er singel selv om man ikke ønsker å være det. 

Jeg er en helt annen person når jeg har en kvinne i livet mitt. Det er akkurat som det blir kastet bensin på og jeg lyser bare opp. Selv om jeg gjør det bra på skole, har venner, har hatt hobbyer jeg har vært god i osv, så har det aldri gitt meg den lykken jeg har følt når jeg har vært med en jeg virkelig liker. Dette har ikke noe med om jeg ser på meg selv som en fullverdigperson eller ikke. Det handler mer om hvordan man er skrudd sammen og hva som gir en lykke.

Nå skal det sies at jeg ikke er en type person som går under fordi jeg blir avvist av en jeg så vidt kjenner, men har man datet og holdt på med noen over lang tid så gjør det vondt å bli avvist og sett på som en venn når man ønsker mer. 

Endret 3. juni 2016 av Minesveiper

[AnonymBruker]

1 time siden, waco skrev:

Men du ville noe mer uten å pule?

Jeg var forelsket, og ønsket å bli kjæresten deres, ville selvfølgelig ha masse sex med de og. Men de var ikke forelsket i meg, ønsket ikke å være i et forhold med meg, så heller aldri for seg å få følelser for meg. De ville bare pule meg, fordi jeg var fin nok.

Anonymkode: 2661e...47b

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Minesveiper skrev:

Ser den, folk er forskjellige. Når det kommer til det du sier med å henge seg opp i avslag, så er det igjen slik at folk er forskjellige. Jeg blir ikke lykkelig av å være venner med en jeg liker,. Det gir meg mer negative opplevelser enn gode og derfor har jeg valgt å si nei takk til vennskapet når jeg har vært i den situasjonen.

Her er igjen folk forskjellige og det er slik at mennesker blir motivert og lykkelige av forskjellige ting. Noen blir mest lykkelige av være best, noen blir mest lykkelige av å oppnå materielle ting, noen blir mer lykkelige av menneskelige relasjoner, osv. For de som blir lykkelig av å ha menneskelige relasjoner og da en kjæreste, så blir et avslag et stort personlig problem. Når jeg blir avvist av en jeg liker godt tar jeg det veldig tungt. Det er ikke så enkelt som å si: "Du må bare se på deg selv som en fullverdig person". Problemet er at man er ikke lykkelig når man er alene, og det er vanskelig å få gjort noe med det uansett hvilke ideer og tankesett man bringer inn. Det er spesielt vanskelig når man er singel selv om man ikke ønsker å være det. 

Jeg er en helt annen person når jeg har en kvinne i livet mitt. Det er akkurat som det blir kastet bensin på og jeg lyser bare opp. Selv om jeg gjør det bra på skole, har venner, har hatt hobbyer jeg har vært god i osv, så har det aldri gitt meg den lykken jeg har følt når jeg har vært med en jeg virkelig liker. Dette har ikke noe med om jeg ser på meg selv som en fullverdigperson eller ikke. Det handler mer om hvordan man er skrudd sammen og hva som gir en lykke.

Nå skal det sies at jeg ikke er en type person som går under fordi jeg blir avvist av en jeg så vidt kjenner, men har man datet og holdt på med noen over lang tid så gjør det vondt å bli avvist og sett på som en venn når man ønsker mer. 

Ja. Jeg ser den. Mennesker ER ulike. Og det var ikke min mening å si at du er mindre fullverdig. Var min mening å si at dersom man takler det, kjør på. Dersom man ikke takler det, dropp det. For det å forsøke det når man ikke egentlig takler det. gjør at man ikke fungerer som det fullverdige mennesket man er. Klarte jeg å beskrive det bedre nå, tro?

Det ligner litt på de som sier de tilgir utroskap, men som ikke egentlig klarer å tilgi. Da er det bedre å være ærlig med seg selv, tenker jeg, for det å forsøke å være noe man ikke er, er for slitsomt.

Og alltid husk at alle er ulike, så kanskje det motsatte er best for andre  

Anonymkode: 74c45...93a

[AnonymBruker 42]

"En ting som jeg har lagt merke til er at om man ført blir venner med kvinner så er det nesten 100% umulig å bli noe mer. Man er like seksuelt interessant for dem som det en lyktestolpe eller et bord er."

Tror du ser dette fra feil "vinkel", og at det heller er slik at kvinner i langt større grad er villige og flinkere til å inngå og pleie vennskap med menn de ikke føler noen tiltrekning til, enn det menn er i samme situasjon. Kan garantere deg at om en kvinne finner deg attraktiv i utgangspunktet så er ikke "vennskaps-lappen" noe som helst hinder for at det "blir noe mer"...