Hvorfor ikke bli sammen med en venn?

[AnonymBruker]

Dette er myntet på kvinner, basert på egne og venners erfaringer rundt dette.

En ting som jeg har lagt merke til er at om man ført blir venner med kvinner så er det nesten 100% umulig å bli noe mer. Man er like seksuelt interessant for dem som det en lyktestolpe eller et bord er. Dette er en ting jeg virkelig ikke skjønner. Hvorfor har man så mye mer interesse av å bli sjekket opp av en totalt fremmed person som man ikke vet noe om? Man vet generelt ingenting om personen før man velger å gå på date med og muligens etterhvert bli sammen med personen. I mitt hode så må det jo være mye bedre å videreutvikle noe med noen man allerede kjenner og som man vet at man kan prate med, der man har like interesser?

Anonymkode: 10c9a...ec1

[Wenda]

Kjenner mange kvinner som har blitt sammen med noen fra samme vennegjeng. Noen av de er i dag gift og har barn, noen har gått fra hverandre. 

Jeg har hatt en skikkelig god venn som jeg endte opp med å ha sex med noen ganger. 

Man kan jo ikke velge partner utifra hvem man vet mest om heller. Man må jo gå etter følelse. Har man ikke følelser for en man kjenner så er det heller ikke noe å videreutvikle. Noen ganger faller man for en venn, andre ganger faller man for noen man knapt kjenner

[AnonymBruker]

Det er bare umulig hvis det ikke var interesse der fra før av. Min forrige eks var min venn før det utviklet seg. Vi ble kjent når han var i et forhold så det var aldri noen slike tanker der før vi endte opp i samme by pga studier og begge var single. Dette angrer jeg selvfølgelig på nå den dag i dag, for vi var veldig gode venner, men pågrunn av at vi valgte å ta det videre og det endte dårlig så har vi null kontakt i dag. Kommer ikke til å gjøre den feilen igjen.

Skal selvfølgelig være god venn med min neste partner, men aldri venner først hvis jeg verdsetter vennskapet.

Anonymkode: 351a1...fae

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare for meg selv. Hadde noen av vennene mine prøvd seg i begynnelsen av vårt vennskap, så ja, kanskje kunne det skjedd noe. Men når det har gått flere år, og de prøver seg da, så blir det feil. Da er de friendzoned for lenge siden. Så mitt svar til dere menn: Ikke vent for lenge med å ta steget.

 

Ellers så er det jo det at man vil jo ikke miste en venn dersom forholdet skulle ryke, så derfor er det bedre å ha venner.

Anonymkode: 29ae1...638

[AnonymBruker]

Det er vel så enkelt som at det er en grunn til at man "bare" er venner i utgangspunktet. Er det gjensidig seksuell tiltrekning der, så er dette noe man plukker opp ganske raskt. Jeg gjør i hvert fall det. Jeg merker om en mann er tiltrukket av meg, og dersom jeg er tiltrukket i tillegg, så vil det påvirke samtalen oss imellom. F.eks. er man mer selvbevisst og smånervøs rundt noen man liker. Det er en naturlig småflørting, litt sjenanse, litt spenning i luften. 

Det at man skal være venner først virker for meg mer som en "sikkerhet" mot avvisning. Du vet jo fra øyeblikket du ser en jente om du er tiltrukket av henne fysisk og interessert i sex med henne. Hvorfor skal dette "holdes igjen", av andre årsaker enn å ikke risikere avvisning? Jeg ser ingen grunn til å "late som" man bare vil bli venner når det er romantisk interesse der. Hvis man virkelig liker noen er det liten sjanse for at man er komfortabel med å bare være venner.

Anonymkode: 60c94...56d

[annebanane]

Blir ikke sammen med gode venner fordi jeg ikke er seksuelt tiltrukket dem. De er venner for en grunn. Nye venner kan være noe annet, men en skal merke noe der ganske kjapt om det skal bli noe.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel så enkelt som at det er en grunn til at man "bare" er venner i utgangspunktet. Er det gjensidig seksuell tiltrekning der, så er dette noe man plukker opp ganske raskt. Jeg gjør i hvert fall det. Jeg merker om en mann er tiltrukket av meg, og dersom jeg er tiltrukket i tillegg, så vil det påvirke samtalen oss imellom. F.eks. er man mer selvbevisst og smånervøs rundt noen man liker. Det er en naturlig småflørting, litt sjenanse, litt spenning i luften. 

Det at man skal være venner først virker for meg mer som en "sikkerhet" mot avvisning. Du vet jo fra øyeblikket du ser en jente om du er tiltrukket av henne fysisk og interessert i sex med henne. Hvorfor skal dette "holdes igjen", av andre årsaker enn å ikke risikere avvisning? Jeg ser ingen grunn til å "late som" man bare vil bli venner når det er romantisk interesse der. Hvis man virkelig liker noen er det liten sjanse for at man er komfortabel med å bare være venner.

Anonymkode: 60c94...56d

Det er det som kalles friendzone. De tør ikke prøve seg, men henger rundt henne i håp om hun skal gjøre det. Noen ganger skjønner hun ikke det, andre ganger gjør hun det, men liker å ha dem rundt som tidsfordriv/bekreftelse/verktøy.

Anonymkode: 20e6b...9b3

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er myntet på kvinner, basert på egne og venners erfaringer rundt dette.

En ting som jeg har lagt merke til er at om man ført blir venner med kvinner så er det nesten 100% umulig å bli noe mer. Man er like seksuelt interessant for dem som det en lyktestolpe eller et bord er. Dette er en ting jeg virkelig ikke skjønner. Hvorfor har man så mye mer interesse av å bli sjekket opp av en totalt fremmed person som man ikke vet noe om? Man vet generelt ingenting om personen før man velger å gå på date med og muligens etterhvert bli sammen med personen. I mitt hode så må det jo være mye bedre å videreutvikle noe med noen man allerede kjenner og som man vet at man kan prate med, der man har like interesser?

Anonymkode: 10c9a...ec1

Jeg er helt enig.

Problemet er de gangene menn egentlig ønsker å være kjæreste med en gang, men man vil ikke det, så de tilbyr seg å være venner, men går stadig i håp om å bli mer enn en venn, og så rekker man ikke å fatte interesse for dem. Man lukter at de er skuffede, og den skuffelsen gjør at man ikke fatter interesse. Men de mennene som faktisk takler å være venn, og bare det, og over tid, er nesten alltid langt mer interessante enn fremmede menn.

Anonymkode: 74c45...93a

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig.

Problemet er de gangene menn egentlig ønsker å være kjæreste med en gang, men man vil ikke det, så de tilbyr seg å være venner, men går stadig i håp om å bli mer enn en venn, og så rekker man ikke å fatte interesse for dem. Man lukter at de er skuffede, og den skuffelsen gjør at man ikke fatter interesse. Men de mennene som faktisk takler å være venn, og bare det, og over tid, er nesten alltid langt mer interessante enn fremmede menn.

Anonymkode: 74c45...93a

I tillegg så er det ikke noe feil å vise at man har lyst på noen, dersom man takler avslag på en god måte. Det er når man viser at man er skuffet og slukøret at det blir feil.

Anonymkode: 74c45...93a

[Hulderen]

Min mann og jeg begynte som venner ...

 

[AnonymBruker]

Du sier det jo selv: Den seksuelle (og romantiske) interessen mangler. Jeg er ikke interessert i å involvere meg med hvem som helst, selv om denne hvem som helsten er en god venn. 

Bli kjent-fasen er nok viktig for forelskelsesfasen også. Når dere har blitt godt kjent uten å hatt en samsvarende forelskelse er det nok vanskelig å komme seg til det trinnet. Det er likevel ikke umulig og det skjer jo hele tiden. 

Anonymkode: 4269f...034

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det at man skal være venner først virker for meg mer som en "sikkerhet" mot avvisning. Du vet jo fra øyeblikket du ser en jente om du er tiltrukket av henne fysisk og interessert i sex med henne. Hvorfor skal dette "holdes igjen", av andre årsaker enn å ikke risikere avvisning? Jeg ser ingen grunn til å "late som" man bare vil bli venner når det er romantisk interesse der. Hvis man virkelig liker noen er det liten sjanse for at man er komfortabel med å bare være venner.

Anonymkode: 60c94...56d

Men noen av oss faller ikke for andre før det har gått en viss tid. Det er ikke noe vi bestemmer oss for, det er bare sånn. Dermed utelukkes muligheten for at vi er seksuelt og romantisk interessert med en gang, men vi kan bli det senere, når vi er mere trygge. Dersom noen av våre venner også er slik, eller har muligheten til å holde tilbake til vi er på deres nivå, så er jo det bare fint. Hvorfor skal vår måte å falle for noen, hele tiden rakkes ned på?

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke interessert i å involvere meg med hvem som helst, selv om denne hvem som helsten er en god venn. 

Anonymkode: 4269f...034

Det er jo ikke snakk om "hvem som helst" da Det er snakk om noen man kjenner godt og er trygg nok på til å ønske å bli kjærester.

Jeg er enig med trådstarter. For det er så mange som er veldig harde på det med at enten er man interessert fra dag en, eller så blir det ingenting av. Og vi som ikke er slik, vi kjenner oss ikke igjen i det alle andre snakker om. Men vårt syn blir forkastet til fordel for et mer populært syn.

Kan du ikke lage en poll, da, trådstarter??

Anonymkode: 74c45...93a

[AnonymBruker]

Når man treffer en person for 1.gang/ ikke kjenner personen åpner det for at en kan drømme og lage personen så bra man bare vil i hodet sitt. Dvs. tiltrekningen dreier seg lite om hvem denne personen egentlig er, men hva man tror og vil personen skal  være. En drømmemann. Kjenner man en person, er ting reelle, virkelige og blir derfor ofte mindre interessant. Fordi det er virkelighet og ikke fantasi antar jeg.

Anonymkode: 2438e...033

[AnonymBruker]

Kan også være fryktelig dumt. Sønnen min ble sammen med ei han hadde vært bestevenn med i flere år. De var sammen ei stund før de fant ut at de ikke passet sammen som kjærester. Etter at de hadde vært sammen greide de ikke gå tilbake til å være bare venner igjen.  Så de mistet en bestevenn på å prøve det du foreslår.

Anonymkode: 2d92a...5c8

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner man en person, er ting reelle, virkelige og blir derfor ofte mindre interessant. Fordi det er virkelighet og ikke fantasi antar jeg.

Anonymkode: 2438e...033

Så det du sier er at man helst ikke vil ha den andre personen slik han eller hun er, men som den man ønsker at de skal være?

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan også være fryktelig dumt. Sønnen min ble sammen med ei han hadde vært bestevenn med i flere år. De var sammen ei stund før de fant ut at de ikke passet sammen som kjærester. Etter at de hadde vært sammen greide de ikke gå tilbake til å være bare venner igjen.  Så de mistet en bestevenn på å prøve det du foreslår.

Anonymkode: 2d92a...5c8

Jeg ble sammen med min venn, det tok slutt, vi er fremdeles like gode venner. 1-1 til teorien om vennskap/kjærester

Anonymkode: 74c45...93a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det du sier er at man helst ikke vil ha den andre personen slik han eller hun er, men som den man ønsker at de skal være?

Anonymkode: 74c45...93a

Ja. En fremmed er litt som en fantasifigur. En venn er virkelighet. Fantasi kan virke finere en virkeligheten.

Anonymkode: 2438e...033

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. En fremmed er litt som en fantasifigur. En venn er virkelighet. Fantasi kan virke finere en virkeligheten.

Anonymkode: 2438e...033

Er du seriøs? Jeg trodde du var ironisk. Hvor lenge skal de to leve side om side som fremmede mennesker da? Blir det slutt når det kommer for en dag hvordan de er, hva de føler, hva de tenker? Tenk å aldri kunne bli kjent med kjæresten sin, for da kan interessen forsvinne! Det høres nokså dødfødt ut, spørr du meg.

Anonymkode: 74c45...93a

[AnonymBruker]

Men det gjelder da ikke bare kvinner. Jeg har hatt 2 kompiser, og vi hang sammen ofte, jeg ønsket noe mer og sa fra. De ønsket ikke noe mer. Eller de ville pule meg da, men ikke noe mer.

Anonymkode: 2661e...47b

[waco]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare umulig hvis det ikke var interesse der fra før av. Min forrige eks var min venn før det utviklet seg. Vi ble kjent når han var i et forhold så det var aldri noen slike tanker der før vi endte opp i samme by pga studier og begge var single. Dette angrer jeg selvfølgelig på nå den dag i dag, for vi var veldig gode venner, men pågrunn av at vi valgte å ta det videre og det endte dårlig så har vi null kontakt i dag. Kommer ikke til å gjøre den feilen igjen.

Skal selvfølgelig være god venn med min neste partner, men aldri venner først hvis jeg verdsetter vennskapet.

Ja forelske deg først i en fremmed, ja det var lurt. Vennskapet kommer jo etterpå, så hvorfor bry seg om å være venn når man heller kan begjære elskeren?

[waco]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det gjelder da ikke bare kvinner. Jeg har hatt 2 kompiser, og vi hang sammen ofte, jeg ønsket noe mer og sa fra. De ønsket ikke noe mer. Eller de ville pule meg da, men ikke noe mer.

Anonymkode: 2661e...47b

Men du ville noe mer uten å pule?