Andre med unger med (atypisk) autisme?

[Franord]

He dere.

 

Jeg har en sønn på 9 år som fikk diagnosen atypisk autisme. for et par år siden. Han er en skjønn, glad og lekende gutt, og har flere gode venner. Hans utfordringer er  at han er umoden,  har dårligere språk enn sine jevnaldrende (nedsatt språkforståelse og ordforråd), er svært rigid på klær og rutiner, og har mange faglige utfordringer på skolen. Selv om han har gode venner, så er han likevel nokså selektiv på venner, og kan stort sett bare leke en til en.

 

Selv om han er en lykkelig og fornøyd gutt, så klarer jeg ikke å la være å bekymre meg for framtiden. Vil vennene hans vokse fra han? Vil han trives på skolen når kravene endres og blir større? Hva med videre skolegang, jobb og voksenliv? 

 

Er det noen der ute som har, eller har hatt, unger som ligner litt på min?  

[AnonymBruker]

12 timer siden, Franord skrev:

He dere.

 

Jeg har en sønn på 9 år som fikk diagnosen atypisk autisme. for et par år siden. Han er en skjønn, glad og lekende gutt, og har flere gode venner. Hans utfordringer er  at han er umoden,  har dårligere språk enn sine jevnaldrende (nedsatt språkforståelse og ordforråd), er svært rigid på klær og rutiner, og har mange faglige utfordringer på skolen. Selv om han har gode venner, så er han likevel nokså selektiv på venner, og kan stort sett bare leke en til en.

 

Selv om han er en lykkelig og fornøyd gutt, så klarer jeg ikke å la være å bekymre meg for framtiden. Vil vennene hans vokse fra han? Vil han trives på skolen når kravene endres og blir større? Hva med videre skolegang, jobb og voksenliv? 

 

Er det noen der ute som har, eller har hatt, unger som ligner litt på min?  

Ja, men vi venter på å få komme til hos PPT. Det er sløsing av energi å bekymre seg for fremtiden, vi har bare nåtid!

Anonymkode: 83674...19e

[AnonymBruker]

Ts, sønnen din høres ut som en kjempe gutt. Ønsker dere alt godt :-)

Anonymkode: 13523...df0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men vi venter på å få komme til hos PPT. Det er sløsing av energi å bekymre seg for fremtiden, vi har bare nåtid!

Anonymkode: 83674...19e

Har dere fått diagnosen? 

Anonymkode: 6ec2d...fe6

[AnonymBruker]

Dette skal gå bra! Få hjelp til sosial kompentanse i skolen! Kjempeviktig! Husk at selv om han har mange vansker, så har han også mange styrker. Det er stor forskjell på han og mange med "tyngre" autisme. Så bra at dere har tatt tak i dette. Meld deg på kurs og lær om hvordan dere kan gjøre hverdagen mye lettere for dere alle. Hjelp han å finne styrkene sine, interesser som kan bli en mulig karriere, interesser som kan gi han venner. Styrker som vil hjelpe på selvtilliten hans og motivere han videre! Ha som innstilling at han kan ikke alt, men han kan mer enn han/dere tror. Det har vi sett selv. En stabil og forutsigbar hverdag og nok søvn kan også bidra til at han mestrer mer og lærer nye ting og utvikler seg mer. Og så må en godta at andre dager, så klarer han litt mindre. Kanskje brygger han på noe og trenger å bruke "alt" på forkjølelsen. Godta det, og vit når dere ikke skal presse. Er det noe han ikke får til, finn ut hvorfor. Kan det gjøres annerledes? Ofte er det små endringer som skal til for å få han over hinderet og han får vist hva han kan! Lær han å bli selvstendig. Matlaging, husarbeide, renslighet osv. Ikke ta sorgene på forskudd. Kanskje vil han både få utdannelse, jobb, hjem og familie!

Anonymkode: 17c00...dd2

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn med autisme, men han har barneautisme og moderat psykisk utviklingshemming i tillegg så det er i en litt annen grad enn hva din gutt har. 

Jeg er egentlig ikke bekymret for sønnen min sin fremtid. Jeg vet at han har sine begrensninger og at han mest sannsynlig vil ha behov for hjelp hele livet. Vi jobber for at han skal kunne bli mest mulig selvstendig, men det er ingen nederlag om han ikke får det til. Det viktigste for oss er at han får en fin barndom og et godt voksenliv. At han får nødvendig tilrettelegging rundt seg slik at han får de beste forutsetningene for å kunne klare seg. Istedenfor å "pushe på" at han skal interessere seg for normale ting som andre barn på hans alder liker å holde på med så har vi satt oss inn i det han liker. Tenker det er viktig å ikke bare stille krav, men også gi noe tilbake. Han må lære å tilpasse seg i samfunnet, men vi kan ikke kreve sånt uten å selv tilpasse oss han  vi har fokus på de små gledene i hverdagen og de sterke sidene hans. Det er helt utrolig å se hvor smart han egentlig er til tross for at han ikke klarer hverdagslige ting selv. 

Syns ikke du skal gå å bekymre deg. Vær der for sønnen din, gi han støtte og hjelp han med å utvikle sine sterke egenskaper. Vær en god mamma og omsorgsperson (som du garantert er) og han vil ha det godt  kjemp for hans rettigheter og for at han får tilrettelagt rundt seg på arenaer som er utfordrende for han

Anonymkode: 5619e...f3b

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn og jeg er ikke bekymret for at det ikke skal gå bra. Han blir 7, men jeg synes det er slitsomt og vondt. Han blir mye ertet siden han ikke klarer å tilpasse seg og ofte er fritidsaktiviteter ett mareritt også. Føler oss som ett show. Han er såpass "normal" at det virker som han bare er en vanskelig drittunge som ikke tåler noen ting. Kjenner jeg er så lei. Spesielt etter skolestart. Det har vært tøft og kjenner gråten blir vanskeligere å holde inne. Forventningene av samfunnet er høyere enn jeg klarer å følge så synes det er veldig lastende. Her ville de ikke gi diagnosen da han bare var litt over 4, men oppfatter det som om han hadde fått mer forståelse av de voksne hvis diagnosen var på plass. Foreldre spør også hele tiden. Bhg var enkelt da de følgte han opp fult, men skole er noe helt annet. Han får oppfølging der og, men siden han er flink med oppgavene så skal han få mindre og det er helt krise!!! 

Anonymkode: 6c464...a29

[Arya2000]

har en sønn som er på vei inn i voksenlivet. Han har aspergers og fikk vite det ganske sent, ( godt opp i tenårene) så dere kan være "glade" dere fikk vite det såpass tidlig. Er som noen sier her så føler jeg det er verre med å takle omgivelsene enn å takle selve utfordringene denne type utviklingsforstyrrelse gir. Opplever fra tid til annen mennesker i vår omgangskrets som ikke tror han har dette siden han ser helt normal ut og er fin i kontakten. Også er det de som mener gutten er dramaking osv, manglende oppdragelse og den regla der. Har begynt å blir vant til det etter mange år med dette og har ikke behovet lenger for å gå i forsvar. Slike holdninger skyldes manglende innsikt og kunnskap. 

Fordelen med å finne det ut tidlig er at da kan man tilrettelegge og gi rett hjelp fremover. Finnes skoletilbud både i grunnskole og vgs som har tilrettelagte klasser. Man kan få ekstra hjelp på skolen med ass og spes.ped. Habiliteringstjenesten tilbyr veileding og nettverksgrupper både for barnet selv og foreldre. 

Bekymringer får man ikke slått av på regninga i ettertid og er bortkastet energi. Mange som lever gode liv med dette, men det krever ekstra oppfølgning av oss voksne rundt. Så gjør en så godt en kan:)

[Franord]

TS her.

Tusen takk for mange gode svar

 

Det er flere her som nevner at omgivelsene er de vanskeligste å takle, for sånn er det her også. Sønnen vår har nok blitt sett på som både bortskjemt og ufordragelig til tider. Når han blir utrygg så låser han seg, og lager gjerne et lite (eller stort) oppstuss, og det er et lite mareritt å ta han med til lege, sykehus, frisør (det har vi sluttet med), helsesøster osv osv.

 

Vi er veldig heldige og får veldig god støtte på skolen. Det var i grunnen der det ble oppdaget, og tatt tak i. Selv om jeg visste at det var "noe" med han, så fungerte han greit i barnehagen. De var flink å tilrettelegge for han uten å gjøre noe nummer av det, men skulle ønske at han hade fått diagnosen enda tidligere enn han fikk den. Det er vondt å lese at ikke alle får hjelp av skolen.

 

Jeg ble litt beroliget av at dere andre ikke bekymrer dere for framtiden.  Ganske bortkastet å bekymre seg for noe man ikke vet noe om, i grunnen, så skal prøve å legge det bort 

[Franord]

Den 4.6.2016 at 14.43, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn og jeg er ikke bekymret for at det ikke skal gå bra. Han blir 7, men jeg synes det er slitsomt og vondt. Han blir mye ertet siden han ikke klarer å tilpasse seg og ofte er fritidsaktiviteter ett mareritt også. Føler oss som ett show. Han er såpass "normal" at det virker som han bare er en vanskelig drittunge som ikke tåler noen ting. Kjenner jeg er så lei. Spesielt etter skolestart. Det har vært tøft og kjenner gråten blir vanskeligere å holde inne. Forventningene av samfunnet er høyere enn jeg klarer å følge så synes det er veldig lastende. Her ville de ikke gi diagnosen da han bare var litt over 4, men oppfatter det som om han hadde fått mer forståelse av de voksne hvis diagnosen var på plass. Foreldre spør også hele tiden. Bhg var enkelt da de følgte han opp fult, men skole er noe helt annet. Han får oppfølging der og, men siden han er flink med oppgavene så skal han få mindre og det er helt krise!!! 

Anonymkode: 6c464...a29

Klem til deg.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Franord skrev:

 

 

Den 4.6.2016 at 9.22, Arya2000 skrev:

Den 4.6.2016 at 5.43, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn og jeg er ikke bekymret for at det ikke skal gå bra. Han blir 7, men jeg synes det er slitsomt og vondt. Han blir mye ertet siden han ikke klarer å tilpasse seg og ofte er fritidsaktiviteter ett mareritt også. Føler oss som ett show. Han er såpass "normal" at det virker som han bare er en vanskelig drittunge som ikke tåler noen ting. Kjenner jeg er så lei. Spesielt etter skolestart. Det har vært tøft og kjenner gråten blir vanskeligere å holde inne. Forventningene av samfunnet er høyere enn jeg klarer å følge så synes det er veldig lastende. Her ville de ikke gi diagnosen da han bare var litt over 4, men oppfatter det som om han hadde fått mer forståelse av de voksne hvis diagnosen var på plass. Foreldre spør også hele tiden. Bhg var enkelt da de følgte han opp fult, men skole er noe helt annet. Han får oppfølging der og, men siden han er flink med oppgavene så skal han få mindre og det er helt krise!!! 

Anonymkode: 6c464...a29

 

Du skal ikke godta at han får mindre fordi han er flink til å løse oppgaver, mange med ap er skoleflinke. Han har rett på spesialpedagogisk hjelp og en individuell utviklingsplan. De bør jobbe med sosial kompetanse, og det bør dere gjøre og. Anbefaler deg facebook gruppen: Vi som har barn med asperger. Kjenner meg igjen i det du skriver, og vil du skal vite at det er håp og at det kan bli bedre. Det kreves en del av foreldrene, som egeninnsats for å styrke selvbilde, selvtillitt, etablere nettverk i forhold til venner, forståelse fra skole etc.

Skap fine  minner, la han oppleve mestring, ikke finn deg i at han blir ertet ( jeg vet det er lett og si, og hva kan man gjøre ? ) men jeg har vært der selv. Vi tok med oss gutten og flyttet til en rik kommune der barn med sp behov blir fulgt opp i form av nok spes ped timer etc. Dette barnet har nå blitt tenåring, klarer seg veldig bra og er blitt så reflektert og velfungerende at jeg er eveig takknemlig. Hvis vi klarte det, klarer dere det og.

All lykke til.

Anonymkode: 53ed8...e23

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du skal ikke godta at han får mindre fordi han er flink til å løse oppgaver, mange med ap er skoleflinke. Han har rett på spesialpedagogisk hjelp og en individuell utviklingsplan. De bør jobbe med sosial kompetanse, og det bør dere gjøre og. Anbefaler deg facebook gruppen: Vi som har barn med asperger. Kjenner meg igjen i det du skriver, og vil du skal vite at det er håp og at det kan bli bedre. Det kreves en del av foreldrene, som egeninnsats for å styrke selvbilde, selvtillitt, etablere nettverk i forhold til venner, forståelse fra skole etc.

Skap fine  minner, la han oppleve mestring, ikke finn deg i at han blir ertet ( jeg vet det er lett og si, og hva kan man gjøre ? ) men jeg har vært der selv. Vi tok med oss gutten og flyttet til en rik kommune der barn med sp behov blir fulgt opp i form av nok spes ped timer etc. Dette barnet har nå blitt tenåring, klarer seg veldig bra og er blitt så reflektert og velfungerende at jeg er eveig takknemlig. Hvis vi klarte det, klarer dere det og.

All lykke til.

Anonymkode: 53ed8...e23

Takk! Skal på PPT møte i morgen så får prøve å si i fra. Da de ringte for å gi beskjed at de skulle ta bort timer til høsten så ble jeg egentlig litt målløs fordi grunnen var at det var jo andre som trengte det mer enn han.. jeg hadde liksom ikke så mye å komme med da, men tror jeg må bli tøffere :-)

Anonymkode: 6c464...a29

[AnonymBruker]

Etter denne tråden vil jeg også inn på bup igjen, så takk :-)

Anonymkode: 6c464...a29

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Skal på PPT møte i morgen så får prøve å si i fra. Da de ringte for å gi beskjed at de skulle ta bort timer til høsten så ble jeg egentlig litt målløs fordi grunnen var at det var jo andre som trengte det mer enn han.. jeg hadde liksom ikke så mye å komme med da, men tror jeg må bli tøffere :-)

Anonymkode: 6c464...a29

Hei.

Det har de IKKE lov til, du må stå på kravene-eneste som nytter. 

At de i det hele tatt kan si noe slikt, hvilke kommune er dette? Heier på deg!

Anonymkode: 53ed8...e23

[duskelapp]

.

Endret 8. juni 2016 av duskelapp

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Det har de IKKE lov til, du må stå på kravene-eneste som nytter. 

At de i det hele tatt kan si noe slikt, hvilke kommune er dette? Heier på deg!

Anonymkode: 53ed8...e23

 

Anonymkode: 6c464...a29