Ville du vært udødelig?

[Gjest Herr Heftig]

10 minutter siden, Lofotfrøken skrev:

Nei så absolutt ikke. Hva er vel vitsen å bli igjen når alle du elsker til slutt går bort? 

Det er jo bare å kjøpe ny hund hver gang den gamle dør. Man elsker jo den nye også.

[Gjest Cornelia]

Jeg er redd for å dø. Det er vel helt naturlig. Kommer sikkert til å være redd når det skjer også. Tanken på en evighet er verre. Nok er nok, liksom.

[Lofotfrøken]

Et øyeblikk siden, Herr Heftig skrev:

Det er jo bare å kjøpe ny hund hver gang den gamle dør. Man elsker jo den nye også.

Så var det heller ikke hunden jeg tenkte på

[Silfen]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er dere ikke redd for å dø? Bare være ingenting liksom. Aldri tenke, føle, høre eller se mer.
Må si at døden skremmer meg noe fryktelig.
 

Anonymkode: 1d1b7...9d3

Nei, aldri tenkt på døden som skremmende. Faktisk er jeg mer nysgjerrig.

[prt90]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja eller nei.

Ville aldri vært udødelig, siden jeg ikke lykkes på jorden.

Anonymkode: 07488...ca7

Veldig gjerne, men er nok født noen tiår for tidlig. Forhåpentligvis vil teknologien ha kommet så langt at  mine fremtidige barnebarn kan genmodifiseres til å aldri bli gamle eller syke

[AnonymBruker]

Nei, huff. Jeg planlegger å enten være død eller å dø den dagen vi tar livet av planeten. Det hadde vært kjekt å kunne levd lenger, men det er også fint å vite at om jeg en dag er til stede når en vulkan får utbrudd, så risikerer jeg ikke å leve en evighet innesperret i en stein til den dagen solen sluker jorden og jeg fortsetter livet i heten..

Anonymkode: 2c5ed...874

[Gjest Evans]

Ja, men det kommer litt an på hvilken alder jeg hadde "stoppet" på. Hadde jeg vært evig 99 og halvveis sengeliggende hadde det ikke vært noe å trakte etter. Hadde jeg vært evig 30, og funnet en løsning på hvordan jeg skulle forklart at jeg gikk ut av studiene i 2014, men fortsatt var 30 i 2090, hadde det vært kjempespennende! Jeg ville gjerne likt å visst hvordan verden utviklet seg de neste 200 årene. 

[Hattivatti]

Både og. Jeg skulle virkelig ønske jeg fikk se hvordan verden utvikler seg videre, samtidig så vil jeg ikke oppleve at alle dør fra meg. Jeg har i tillegg en crap kropp som det hadde blitt tungt å leve for evig i. 

[Petra75]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er dere ikke redd for å dø? Bare være ingenting liksom. Aldri tenke, føle, høre eller se mer.
Må si at døden skremmer meg noe fryktelig.
 

Anonymkode: 1d1b7...9d3

Nei, hvorfor det? Jeg tenkte, følte, hørte eller så ikke noe før jeg ble født heller, og det er mest sannsynlig ikke noe jeg vil savne når jeg er død.

 

[lillsunshine]

Jeg er også redd for å dø, særlig siden jeg er glad i livet akkurat nå. Men samtidig, om jeg tenker på alle tunge dagene jeg har, så vil jeg heller ikke leve for alltid heller. Det er faktisk en like fryktelig tanke som å dø. 

Det optimale vil være å leve et langt og godt liv uten de store sorgene og sykdom/smerter. Jeg tenker man da kommer til et punkt i livet at man er mett av det livet har å by på og er klar for å lukke øynene. 

[prt90]

Medisin og genteknologi gjør enorme fremskritt. Det er nok ikke fryktelig lenge til vi kan genmodifisere våre barn til å aldri bli gamle. For oss som alt er født er nok løpet kjørt vil jeg tro.

[fullførsetningen]

Ja, jeg ville vært udødelig - under forutsetning av at jeg ville beholdt en sunn og frisk kropp som noen tidligere har nevnt. Desto flere år man har å ta av, desto større er sannsynligheten for å lykkes.

Krig og naturkatastrofer bekymrer meg ikke nevneverdig; den slags eksisterer allerede.

Med tanke på å overleve sin egen familie/unger - jeg vil mest sannsynlig aldri få unger, så det driter jeg i*. Slik livet mitt ser ut nå, så dreier det seg stort sett om meg og stort sett kun det.

* Jeg er ikke impotent, har bare sannsynligvis veldig dårlige odds for å finne en kvinne. Er du en mann med sosial angst og dårlig selvtillit som bor på bygda med overvekt av menn så har du ikke mye til sjans. Derfor denne egoismen.

[prt90]

1 time siden, fullførsetningen skrev:

Ja, jeg ville vært udødelig - under forutsetning av at jeg ville beholdt en sunn og frisk kropp som noen tidligere har nevnt. Desto flere år man har å ta av, desto større er sannsynligheten for å lykkes.

Krig og naturkatastrofer bekymrer meg ikke nevneverdig; den slags eksisterer allerede.

Med tanke på å overleve sin egen familie/unger - jeg vil mest sannsynlig aldri få unger, så det driter jeg i*. Slik livet mitt ser ut nå, så dreier det seg stort sett om meg og stort sett kun det.

* Jeg er ikke impotent, har bare sannsynligvis veldig dårlige odds for å finne en kvinne. Er du en mann med sosial angst og dårlig selvtillit som bor på bygda med overvekt av menn så har du ikke mye til sjans. Derfor denne egoismen.

Å ikke få barn bør jo egentlig være et krav for udødelighet.. Hvis udødelige begynner å få barn vil det veldig fort bli overbefolkning

[AnonymBruker]

Ja, hvis jeg slapp å eldres og det samme gjaldt mannen min.

Anonymkode: efe1d...846

[Pawn Hearts]

Livet virker meningsløst nok som det er om vi ikke skal fjerne døden også.

(…) it leaves us sterile,
living through the millions of years,
a laugh as close as any tear;
living, if you claim that all
that entails is breathing, eating, defecating,
screwing, drinking,
spewing, sleeping, sinking ever down and down
and ultimately passing away time
which no longer has any meaning.

[Gjest Becky48]

Ja, så lenge barna mine ble udødelige og vi stoppet å eldes når vi ble 35.

[Forundret..]

Nei. Jeg ville ikke vært udødelig. 

[Salka]

Nei