AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #1 Skrevet 2. juni 2016 Skal barnet fortsatt tvinges avsted på feriesamvær når barnet selv ikke vil? Er en lang historie bak barnets vegring, dette har pågått siden før forrige sommerferie. Etter samværsvtalen skal barnet på feriesamvær fire uker hvert år. I alle disse årene har forelderen valgt å legge all ferie bortsett fra 1 uke, utenom dette samværet (de er aldri på ferie med barnet, bare alene i tiden utenom). I år kunne samværsforelder velge helt fritt hvilke uker som passet, men velger nok en gang å legge samværet utenom ferie fra jobb. I hvor stor grad må barnet da tvinges for at "feriesamværet" skal oppfylles? Barnet er 11 år, og hadde ikke reist i det hele tatt dersom det var en mulighet. Anonymkode: f63fe...923
stan Skrevet 2. juni 2016 #2 Skrevet 2. juni 2016 Barnet er såpass gammelt at det snart kan bestemme selv. Jeg synes du skal holde barnet tilbake, og informere den andre forelderen om dette og begrunnelsen for det. Da kan selvfølgelig den andre forelderen gå til sak mot deg. Men da må jo også årsaken(e) for barnets vegring fram. Prinsippet om barnets beste er jo det førende her. Barnet mitt var i lignende situasjon, og fra fylte 12 år var det helt stopp på feriesamvær, og etterhvert helt stopp på alt samvær. 15
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #3 Skrevet 2. juni 2016 9 minutter siden, stan skrev: Barnet er såpass gammelt at det snart kan bestemme selv. Jeg synes du skal holde barnet tilbake, og informere den andre forelderen om dette og begrunnelsen for det. Da kan selvfølgelig den andre forelderen gå til sak mot deg. Men da må jo også årsaken(e) for barnets vegring fram. Prinsippet om barnets beste er jo det førende her. Barnet mitt var i lignende situasjon, og fra fylte 12 år var det helt stopp på feriesamvær, og etterhvert helt stopp på alt samvær. Utrolig trist når det er sånn. Jeg er ikke bekymret for å bli tatt til retten, sånn sett. Det eneste som vil komme fram der er at jeg har prøvd alt mellom himmel og jord (inkludert søkt hjelp hos to instanser) for å få løse problemene, men alt faller på steingrunn. Når det da til og med kommer løgner om ferietidspunkt for å slippe at samvær og ferie faller sammen, er grensen nådd for min del. TS Anonymkode: f63fe...923 1
Macro Skrevet 2. juni 2016 #4 Skrevet 2. juni 2016 La det stakkars barnet slippe. Når det utelukkende er for please'e en vanskelig og lite hensynsfull forelder har det ingen verdi. 9
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #5 Skrevet 2. juni 2016 Om barnet ikke ønsker, så synes jeg virkelig ikke at det er ok å sende barnet. Av erfaring var det utrolig kjedelig å tilbringe sommerferie på fars jobb, hvor jeg fikk tegnesaker og hadde med meg leker etc. som jeg kunne holde på med hver dag. Pappa jobbet til og med sentrale noen dager, og jeg kunne være stuck der fra 8-18, hvor han poppet hodet innom for å spise med meg. Nei, ikke send barnet til samværsforelder om det ikke ønsker det. Forklar det på en saklig måte at barnet ikke ønsker det, samtidig som du sier at barnet kan reise hen den uken med fri. 3 uker med ferie der foresatt er på jobb? Hva tenkte vedkommende med? Selvsagt ønsker ikke et barn på 11 dette. Håper det ordner seg, og at vedkommende ser barnets beste her. <3 Anonymkode: 8ad84...d98 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #6 Skrevet 2. juni 2016 Dette ville jeg tatt på familievernkontoret. De kan hjelpe deg med råd til å motivere barnet til samvær, og de kan snakke med far om ferien og gi han råd om den. At far velger å ikke ta med barnet på ferietur kan du dessverre ikke gjør noe med. Fokuser heller på det du gjør med barnet, enn det far ikke gjør med barnet. Barnet kan ha en fin ferieuke med far selv om de ikke reiser på ferie. Anonymkode: 47679...d3f 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #7 Skrevet 2. juni 2016 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette ville jeg tatt på familievernkontoret. De kan hjelpe deg med råd til å motivere barnet til samvær, og de kan snakke med far om ferien og gi han råd om den. At far velger å ikke ta med barnet på ferietur kan du dessverre ikke gjør noe med. Fokuser heller på det du gjør med barnet, enn det far ikke gjør med barnet. Barnet kan ha en fin ferieuke med far selv om de ikke reiser på ferie. Anonymkode: 47679...d3f Vi har vært på familievernkontoret flere ganger. Der får jeg medhold i at barnet ikke skal tvinges, men samværsforelder nekter å høre på dette, og gjentar om igjen og om igjen at jo, barnet skal tvinges. Barnet har også selv vært til samtale, og resultatet var det samme. Utover dette sier familievernkontoret bare at vi må bli enige om ferien til det beste for barnet. At de ikke reiser på ferie med barnet er kun vesentlig for en ting: ingen ferieplaner går i vasken om barnet slipper å reise på dette samværet. At det prioriteres aleneferie for de voksne hvert år er ikke min sak, og har heller aldri blitt tatt opp. Vi drar på ferie her hos oss, så barnet får fin ferie hvert år og lider selvsagt ingen nød på dette. Men undre meg over det, det gjør jeg. TS Anonymkode: f63fe...923 1
stan Skrevet 2. juni 2016 #8 Skrevet 2. juni 2016 Familievernkontoret har lite å stille opp med når den ene part ikke vil samarbeide, eller høre på hva som blir sagt. Det at de ikke reiser på ferie med barnet er nok ikke noe viktig poeng. Men det med at barnet ikke ønsker samvær, er viktigere. 5
Calleia Skrevet 2. juni 2016 #9 Skrevet 2. juni 2016 Hvordan gjør dere foreldre som fortsatt bor sammen dette.. ? Altså barna har 8 uker ferie fra skolen.. Jeg tar ikke ut all min ferie sammen med barna i sommerferien. Slik jeg ser det, får barna dobbel ferie, både meg meg og barnas far.. Ser heller ikke behovet for å ta ut all min ferie når jeg har dem. Hadde jeg og faren vært sammen nå, så hadde vi tatt ut 3 uker sammen, og barna måtte være alene resten.. Eller med besteforeldre, i barnehage eller SFO... Slik hadde også jeg det når jeg var ung.. Kan ikke si jeg led noen nød... Jeg skjønner jo at barnet ønsker å være der det er "fest".. Men slik fungerer det ikke i mitt hode.. Skal du ha ferie med i 8 uker om du får ha barnet i hele sommerferien ? 1
Calleia Skrevet 2. juni 2016 #10 Skrevet 2. juni 2016 29 minutter siden, stan skrev: Familievernkontoret har lite å stille opp med når den ene part ikke vil samarbeide, eller høre på hva som blir sagt. Det at de ikke reiser på ferie med barnet er nok ikke noe viktig poeng. Men det med at barnet ikke ønsker samvær, er viktigere. Hvor vanskelig er det ikke å overtale et barn på 11 år...?
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #11 Skrevet 2. juni 2016 7 minutter siden, calleia skrev: Hvordan gjør dere foreldre som fortsatt bor sammen dette.. ? Altså barna har 8 uker ferie fra skolen.. Jeg tar ikke ut all min ferie sammen med barna i sommerferien. Slik jeg ser det, får barna dobbel ferie, både meg meg og barnas far.. Ser heller ikke behovet for å ta ut all min ferie når jeg har dem. Hadde jeg og faren vært sammen nå, så hadde vi tatt ut 3 uker sammen, og barna måtte være alene resten.. Eller med besteforeldre, i barnehage eller SFO... Slik hadde også jeg det når jeg var ung.. Kan ikke si jeg led noen nød... Jeg skjønner jo at barnet ønsker å være der det er "fest".. Men slik fungerer det ikke i mitt hode.. Skal du ha ferie med i 8 uker om du får ha barnet i hele sommerferien ? Selvsagt er det umulig å få til 8 uker ferie med barnet om sommeren. Men hvis du hadde lest innlegget mitt skikkelig, hadde du sett at dette gjelder et barn som vegrer seg kraftig mot å reise på samvær. Er det da riktig å tvinge barnet avsted når samværsforelderen uansett velger å prioritere bort ferie sammen med barnet? Det handler ikke om at det er umulig for forelder å få dette til, det handler om et aktivt valg om å unngå ferie med barnet. Hadde barnet ønsket å reise, hadde jeg ikke nevnt prioriteringen av ferien med ett ord. TS Anonymkode: f63fe...923 5
Peter007 Skrevet 2. juni 2016 #12 Skrevet 2. juni 2016 Jeg vet ikke hvilke muligheter samværsforelder har til ferie på sommeren. Men ferieloven sier kun en uke sammenhengende. Uten om dette kan ferien deles opp av arbeidsgiver også om sommeren. Nå vetenkte jeg om flere som har jobber der det er slik. Så så veldig uvanlig et det vel ikke. Vil ikke barnet på 11 år til samvær kan en ikke gjøre annet enn å stimulere til samvær. Men jeg skjønner grensen for barnet går et sted. Nå vet jeg ikke helt hvor riktig det er nå friste med turer I fjern og nær for en 11 åring. Her virker være noe mer som ikke er som det skal, enn bare temaet ferie. Jeg kan vel tenke meg at stopp I ferie-samvær ganske raskt fører til stopp i det andre samværet. Som sagt jeg tenker det ligger en misnøye av mer enn ferie-samværet bak.
stan Skrevet 2. juni 2016 #13 Skrevet 2. juni 2016 1 time siden, calleia skrev: Hvor vanskelig er det ikke å overtale et barn på 11 år...? Det er jo viktig å prøve å finne årsaken til at barnet ikke vil. Det kan jo være så enkelt at det er mer kjedelig hos den ene foreldren, eller at det ikke får nugatti der. Men det kan jo være mer alvorlige årsaker. Jeg har dessverre erfaringer med hva en psykisk ustabil voksen kan gjøre med et barn. Jeg angrer veldig på at jeg overtalte mine barn til samvær som ikke var ønsket 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #14 Skrevet 2. juni 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Vi har vært på familievernkontoret flere ganger. Der får jeg medhold i at barnet ikke skal tvinges, men samværsforelder nekter å høre på dette, og gjentar om igjen og om igjen at jo, barnet skal tvinges. Barnet har også selv vært til samtale, og resultatet var det samme. Utover dette sier familievernkontoret bare at vi må bli enige om ferien til det beste for barnet. At de ikke reiser på ferie med barnet er kun vesentlig for en ting: ingen ferieplaner går i vasken om barnet slipper å reise på dette samværet. At det prioriteres aleneferie for de voksne hvert år er ikke min sak, og har heller aldri blitt tatt opp. Vi drar på ferie her hos oss, så barnet får fin ferie hvert år og lider selvsagt ingen nød på dette. Men undre meg over det, det gjør jeg. TS Anonymkode: f63fe...923 Jeg håper ikke ord som "tvinges" og "slipper å reise" brukes fremfor barnet. Som det blir nevnt over virker det som om det ligger mer bak her enn bare ferie-samværet? Er det så enkelt som at barnet reiser på samværet i sommer hvis far er hjemme fra jobb? Anonymkode: 47679...d3f
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #15 Skrevet 2. juni 2016 3 minutter siden, stan skrev: Det er jo viktig å prøve å finne årsaken til at barnet ikke vil. Det kan jo være så enkelt at det er mer kjedelig hos den ene foreldren, eller at det ikke får nugatti der. Men det kan jo være mer alvorlige årsaker. Jeg har dessverre erfaringer med hva en psykisk ustabil voksen kan gjøre med et barn. Jeg angrer veldig på at jeg overtalte mine barn til samvær som ikke var ønsket Helt enig at dere må fine årsaken til hvorfor ikke barnet vil. Er det alvorlige årsaker skal man selvfølgelig ikke overlate barnet til samvær med den andre forelderen. E det fordi det er mer kjedelig eller at barnet vil på ferietur er ikke dette en god nok grunn... Anonymkode: 47679...d3f
Macro Skrevet 2. juni 2016 #16 Skrevet 2. juni 2016 1 time siden, calleia skrev: Hvor vanskelig er det ikke å overtale et barn på 11 år...? Å manipulere, lokke og lure barnet til å dra på fire ukers samvær som barnet ikke ønsker er virkelig dårlig gjort av en forelder. Barnet vet best hvordan hen har det der, og hen ber om å få slippe. Dersom foreldre ønsker respekt, skal de vise respekt. Å tvinge barnet vil mest sannsynlig skade forholdet til far. Hen kommer rett og slett til å få en avsmak for hele greia. 4
Calleia Skrevet 2. juni 2016 #17 Skrevet 2. juni 2016 Det jeg lurer på er egentlig hvem som manipulerer .. Det vil vi jo aldri få vite.. 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #18 Skrevet 2. juni 2016 18 minutter siden, calleia skrev: Det jeg lurer på er egentlig hvem som manipulerer .. Det vil vi jo aldri få vite.. Og nettopp den underforståtte anklagen du kommer med her har jeg sittet i møte etter møte og tatt i mot. Den eneste grunnen til at barnet fortsatt er på samvær, er fordi jeg ikke tillater at det stopper opp. Det er stående tilbud om å treffe barnet på premisser barnet også ønsker, uten at dette en eneste gang er tatt i mot. Det har kommet uttallige råd fra fagpersoner om hvordan situasjonen kan forsøkes løses, men alt blir møtt med avslag. Og da er jeg faktisk rådløs. Hvis ønsket mitt var å ødelegge barnets forhold til den andre forelderen kunne jeg bare lent meg tilbake med armene i kors. Det er nemlig i ferd med å skje helt uten min medvirkning. Når det gjelder språkbruk overfor barnet, er jeg helt nazi på at det ikke skal være negative ord som "tvang", "må" og andre ting. Barnet mitt skal ikke komme til meg som voksen og ha grunnlag for å si at jeg la noen form for skyldfølelse eller annet på h*n. Det skader alle parter. Tusen takk for alle svar, jeg er glad jeg ikke er alene om å tenke som jeg gjør. TS Anonymkode: f63fe...923 7
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2016 #19 Skrevet 2. juni 2016 Å reise synes jeg ikke er ett krav, men synes selvfølgelig at det er litt feil prioritering og aldri ta en tur med barnet og ikke minst at barnet skal være alene alle arbeidsdagene disse ukene. Det er jo lange dager og mye kvalitets tid som går bort. Jeg hadde ikke nølt meg å kutte ned hvis barnet synes det er ok fordi de ikke har tenkt å være med barnet likevel. Hadde det vært mitt barn hadde jeg foreslått maks 2 uker og 4 helger. Anonymkode: 666ca...ee5 3
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2016 #20 Skrevet 3. juni 2016 kjenner at jeg blir litt provosert over at du legger deg oppi hvordan eksen og hans nye familie disponerer tiden sin.. Du går og på arbeid når du har barnet i hverdagen. Kan hende far også syns det er koselig å ha barnet hjemme - kunne ha daglige rutiner med barnet. videre virker du til å være sjalu fordi eksen din får alenetid med sin utkårede.. Regner med du tenkte at "he,he .. Jeg gir dem 3 måneder og så går de fra hverandre.. - for alt av ferie må brukes på kiden.." Anonymkode: 91b32...260
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå