Samtale med barnevernet i morgen-nervøs!

[AnonymBruker]

Den 1.6.2016 at 20.37, AnonymBruker skrev:

Det høres jo ikke ut som du har noe å frykte! :-) 

Likevel skjønner jeg at du er bekymret.. Man hører jo mange fæle historier om barnevernet, og noen av dem blir jo også bekreftet via media. Et annet faretegn er at HVEM SOM HELST kan jobbe i barnevernet. Det er en superkort utdanning (3 år), med lavt snitt  for å komme inn. De jeg vet om som jobber i barnevernet er av typen singel, barnløs av typen; "ligge rundt og drikke seg dritings - med to lag sminke og løsvipper  Dèt er ikke helt heldig. Jeg betviler deres beslutningsevne for å si den sånn.

Anonymkode: 448dc...a61

3 år på høgskolen ja. Akkurat det samme som sykepleier og ingeniør. 
At det er lavt snitt spiller ingen rolle, fordi høgskoler har krav til å bestå eksamen for at du skal bli utdannet. Du tror ikke det er sånn at man bare kommer seg inn så er man sikret jobb? man må jo bestå eksamen. Og høgskole eksamen er mye hardere enn på videregående. Syns du har noen rare fordommer. 

Anonymkode: 4e3b2...557

[Gjest Fjotteri]

5 timer siden, Harlekin skrev:

@Fjotteri, det er greit at du ikke er enig med meg. Jeg prøver ikke å forsvare min situasjon, jeg kjenner mitt barn og vet at hun har det bra. Jeg regner med TS kjenner sitt barn og vet at hun/han har det bra. Enkelte ting kan man ikke gjøre noe med, som for eksempel sykdommer, men det er ingen grunn til at barnet skal taes vekk fra denne forelderen så lenge han/hun har en annen, fullt oppegående forelder. I tillegg har mange familie og venner som hjelper til. Livet er ikke perfekt, det blir ikke perfekt, og det finnes massevis at familier der det bare er én forelder inne i bildet som fungerer 100 %. Det betyr ikke at barnet på noen måte har det vondt, selv om det finnes begrensninger direkte eller indirekte knyttet til den syke forelderens situasjon.

La meg ta et eksempel: Barnet mitt ønsket å begynne på ridning, men det har jeg ikke mulighet til fordi det er for langt unna, og jeg kjører ikke bil. Mannen min kjører bil, men jeg kan ikke binde ham opp til å kjøre så langt hver eneste uke fordi formen hans svinger. Det optimale hadde selvsagt vært om hun fikk gå på ridekurs når hun hadde lyst, men hun lider jo ikke akkurat likevel? Hva med situasjoner der økonomien begrenser tilgangen på sosiale aktiviteter, hadde det være en akseptabel grunn?

Jeg prøver overhodet ikke å kverulere med deg, men jeg lurer oppriktig på hva du mener i denne saken.

Du svarte ikke på hva du tenker man skal gjøre i TS' situasjon? Når mannen som har sosial angst allerede gjør så godt han kan og utfordrer seg selv så mye han klarer (min tolkning, i alle fall)? Meg bekjent finnes det ingen mirakelkur for sosial angst.

På et generelt grunnlag mener jeg foreldre med sosial angst og andre former for angst skal, innen barnet er født(eller straks det oppdages) oppsøke fastlegen for å få henvisning til terapi med fokus på eksponering. 

Om lidelsen viser seg å være kronisk skal man jevnlig oppsøke samtaler/gruppeterapi for å sikre at man hele tiden blir utsatt for eksponering som utfordrer komfortsonene. 

Så skal familien sammen, dersom lidelsen viser seg å være langvarig, oppsøke tilbud som eksempelvis på familievernkontor eller BUP som kan veilede utfra BARNAS behov. Ikke bare de voksne. 

Barn har rett til å bli hørt, det er en menneskerett nedfelt i barnekonvensjonen. 

Jeg har aldri nevnt behov for barnevernet eller samlivsbrudd med ett eneste ord. 

Dersom lidelsen går utover livskvaliteten til barnet er tiden inne for å oppsøke ytterligere hjelp, og vurdere å endre samlivsform. Dessverre. Uansett hvor grei den syke egentlig måtte være når h*n en sjelden gang er frisk. 

Samme situasjon gjelder for sykdommer som får sterke fysiske og/eller psykiske følger- og det finnes mange nyanser her. 

Du diskuterer et sidespor her basert på følelser du har rundt din egen situasjon(som jeg skjønner at du er opptatt av), og momenter jeg aldri har berørt. 

[Harlekin]

@Fjotteri, jeg er ikke enig i at dette er et sidespor. Jeg har gått konkret på det jeg mener er saken, men du må gjerne være uenig.

Jeg er fortsatt heller ikke enig i at det er bedre å gå fra hverandre (dersom man har oppsøkt den behandling som måtte finnes tilgjengelig, uten å bli frisk/bedre), ettersom barnet fortsatt måtte ha hatt samvær med den syke forelderen, UTEN at den friske forelderen er til stede. Da mener jeg det er bedre å leve sammen med en snill pappa som dessverre av og til har begrensninger i hva han kan være med på / bidra med. Jeg kan på ingen måte tro det er bedre for barnet å være aleneforelder.

Men jeg tror egentlig det ikke har noen hensikt for oss å diskutere dette videre. Vi får enes om å være uenig?

Endret 6. juni 2016 av Harlekin
Tilleggstanke

[AnonymBruker]

TS her. Tenker jeg skal forsøke å holde tråden litt oppdatert.

I dag fikk vi kopi av alle brevene som barnevernet har sendt ut. Dette er da alt vi ga tillatelse til at barnevernet kunne innhente av informasjon og det var jo mange brev. La merke til at de kun hadde sendt brev til den nye fastlegen til far og barnet. Synes dette var veldig rart siden vi var tydelige på at vi ikke hadde fått ettersendt journaler fra den forrige. Det er ikke lenge siden vi flyttet hit og far har aldri vært hos denne legen. Barnet har kun vært en liten tur innom denne legen etter at ett annet barn hadde kastet en stein på han i barnehagen. Med andre ord så vil de jo ikke få noe informasjon fra fastlegen her. Til helsestasjonen klarte de derimot å sende journalen til vårt gamle bosted så de har jo tydeligvis fått med seg det vi har sagt. Reagerte veldig på at far hadde skrevet under på at de kunne hente informasjon om han fra jobben til melderen da det tross alt kommer til å være hun som svarer på brevet. Regner ikke med at hun blir å skrive noe positivt om far akkurat siden de to ikke har samarbeidet noe godt (for å si det mildt). Hadde jeg fått med meg dette hadde jeg definitivt oppfordret han til å revurdere akkurat det samtykket. Har lyst til å be han trekke akkurat det samtykket tilbake, men så var det jo hvordan det vil ta seg ut.. Regner egentlig med at vi blir nødt til å ta opp våre forhold og opplevelser av denne damen når vi treffer saksbehandleren neste gang.

Reagerer også på at barnevernet kun har sendt brev til barnets nye barnehage. Dette er en fantastisk barnehage med et flott personale og vi har kun fått gode tilbakemeldinger derfra. Problemet er jo at barnet kun har gått der en kort stund, så ville trodd de også sendte dette brevet til den gamle barnehagen. Virker i det store og hele som barnevernet gjør en dårlig jobb med innhenting av opplysninger, spesielt med tanke på at vi var så klare og tydelige på at det meste av informasjon må de hente fra det gamle hjemstedet vårt pga. kort botid her. Jaja..

Anonymkode: a45b7...2fa

[AnonymBruker]

Har nå hatt hjemmebesøk som gikk bra. Fikk beskjed om at slik det ser ut nå blir saken henlagt. De opplysningene hun hadde fått viste at alt er normalt, men hun venter fortsatt på noen andre svar. Vi vet jo at alle (bortsett fra melderen) vil gi positive tilbakemeldinger. Vet ikke om de hadde fått svar fra melderen, men regner med at hun svarte veldig raskt hvis jeg kjenner hun rett. Vi kommer til å bli innkalt til ett nytt møte slik at vi får alle opplysningene barnevernet har, men regner med at dette kan ta litt tid. De har ennå 2 mnd. de kan bruke på å gjøre seg ferdig og dette møtet blir nok ikke akkurat prioritert med det første. Føler meg nå 10 kilo lettere og har så langt bare positivt å si om måten barnevernet har håndtert saken. Men helt med ro klarer jeg ikke å ta det før vi får det svart på hvitt at saken er henlagt! 

Anonymkode: a45b7...2fa

[Sulosi]

Så bra. Det ordner seg nå ❤

[AnonymBruker]

Hei

Hvordan har det gått? 

Er selv barnevernspedagog, og ut fra det du sier, kan jeg ikke se noe annet enn at saken blir henlagt. Har selv en mann med sosial angst, så jeg er også i praksis alenemor, men det går helt fint. Vi har et sunt, utadvendt og harmonisk barn. Lykke til videre  

Anonymkode: 11adb...8de