Samtale med barnevernet i morgen-nervøs!

[AnonymBruker]

1 time siden, Fjotteri skrev:

Men for å stille et spørsmål:

Jeg skjønner barnevernet helt sikker trekker seg ut fordi det ikke foreligger omsorgssvikt.

Men du forklarer at far er såpass dårlig at du i praksis er alene om ansvaret, og han ikke er med på arrangementer osv som følge av sin psykiske tilstand. Det er jo ganske alvorlig for dere som familie, og for barnet.

Om han er så syk burde dere ta kontakt selv med for eksempel BUP og sørge for at han kan få veiledning ifht sin rolle som far. For slik du forklarer nå så lider jo barnet under dette, selv om det ikke er snakk om omsorgssvikt?

Det er ikke sånn at enten er det omsorgssvikt eller så er alt tipp topp - slik du beskriver det virker det for meg som det er behov for tiltak - selv om ikke barnevern er relevant i lengden.

Du er jo ikke komfortabel med familielivet idag selv, og sier at du er sliten av hva hans sykdom gjør med dere som familie. Og det bør du kanskje ta tak i selv om denne saken ordner seg?

Synes dette er naivt, vi vet for lite til å uttale oss, du mener hi skal tvinge en voksen mann på bup? / barne og ungdomspsykriatri..vet ikke om dette er stedet å starte;)

Anonymkode: a1c60...d0d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at en anmeldelse sikkert kunne skremt henne litt, men da måtte vi vært villige til å gå videre med det dersom politiet mot all formodning ikke skulle henlegge saken. Tror det ville krevd enorm mye av oss og er ikke noe verken jeg eller far er noe særlig interessert i. Vil heller bruke tiden på å gjøre ferdig utdannelsen min. Dessuten vil det ikke akkurat hjelpe oss å ta "hevn" heller. Vet at mange er misfornøyde med den jobben hun gjør og regner egentlig bare med at noen av disse har klaget.

Har ikke sagt til barnevernet at jeg har bodd hos melder. Har heller ikke sagt noe om at hun har betvilt kompetansen til psykolog. Dette av den enkle grunn at vi valgte å ta imot rådet om å ikke snakke damen ned, hvertfall ikke på første møtet. Dersom vi likevel føler at dette blir nødvendig kommer vi til å ta det opp senere.

Anonymkode: a45b7...2fa

Synes du tenker helt riktig, tar kloke avgjørelser og er handlekraftig! 

Anonymkode: a1c60...d0d

[Gjest Klopp]

Er det ikke lov å ha angst for noe heller nå? Hahaha dummeste jeg har hørt. Hørt om flere som har sosial angst og som har barn. Går helt fint og aldri blitt fratatt barna av den grunn.

Denne personen som har sendt inn bekymringsmelding vil dere kun vondt. Kanskje sjalu på noe? Eller ikke helt god i hodet. Mest sannsynlig det siste.

Endret 2. juni 2016 av Klopp

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Klopp skrev:

Er det ikke lov å ha angst for noe heller nå? Hahaha dummeste jeg har hørt. Hørt om flere som har sosial angst og som har barn. Går helt fint og aldri blitt fratatt barna av den grunn.

Denne personen som har sendt inn bekymringsmelding vil dere kun vondt. Kanskje sjalu på noe? Eller ikke helt god i hodet. Mest sannsynlig det siste.

Eller kanskje vedkommende er bekymret for barna? Jeg vokste opp i en familie hvor mor blant annet har sosial angst, og vet du hva? Om noen hadde meldt fra så jeg hadde kunnet fått et besøkshjem, noen timers normaltilstand hver uke hvor jeg hadde kunnet komme meg vekk, hadde jeg blitt sjeleglad. De som melder fra til bv fortjener ros, ikke den dritten du spyr opp. 

Anonymkode: 12686...778

[Gjest Klopp]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Eller kanskje vedkommende er bekymret for barna? Jeg vokste opp i en familie hvor mor blant annet har sosial angst, og vet du hva? Om noen hadde meldt fra så jeg hadde kunnet fått et besøkshjem, noen timers normaltilstand hver uke hvor jeg hadde kunnet komme meg vekk, hadde jeg blitt sjeleglad. De som melder fra til bv fortjener ros, ikke den dritten du spyr opp. 

Anonymkode: 12686...778

Sånt har blitt meldt til barnevernet før og de tar absolutt ikke barna i fra noen som har sosial angst. At de tilbyr hjelp til de som sliter kan være. Barna har det IKKE vondt hos noen med sosial angst. Barna får det vondt hvis de plutselig blir tatt i fra foreldrene som de elsker over alt på jord og som aldri har gjort de noe vondt. Det er barn som har det vondt i hjemmet med vold, rus og dritt de må ta. Ikke barn som bor i et hjem der ene forelderen ikke liker å være sosial. Hahahaha xD Folk er rare og vil barn vondt tydeligvis.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Klopp skrev:

Sånt har blitt meldt til barnevernet før og de tar absolutt ikke barna i fra noen som har sosial angst. At de tilbyr hjelp til de som sliter kan være. Barna har det IKKE vondt hos noen med sosial angst. Barna får det vondt hvis de plutselig blir tatt i fra foreldrene som de elsker over alt på jord og som aldri har gjort de noe vondt. Det er barn som har det vondt i hjemmet med vold, rus og dritt de må ta. Ikke barn som bor i et hjem der ene forelderen ikke liker å være sosial. Hahahaha xD Folk er rare og vil barn vondt tydeligvis.

Spar meg. Hva vet vel du om barna har det vondt eller ei? Ikke alle barn har det vondt hos noen med sosial angst, men noen har det. TS' unger ser ut til å ha det bra, jeg for min del hadde det ikke bra. Og da er det flott at barnvernet kommer på banen for å hjelpe de barna de gjelder.

Anonymkode: 12686...778

[AnonymBruker]

TS her.

Ja, noen barn har det vondt fordi foreldrene har sosial angst. Det finnes eksempler på barn som knapt nok har møtt andre mennesker enn foreldrene fordi foreldrene har sosial angst. Det finnes barn som fra de er ganske små er ansvarlig for å handle på butikken fordi foreldre ikke klarer å møte mennesker. 

I vårt tilfelle er det ikke så ille. Far kan godt levere/hente i barnehage dersom ikke jeg kan. Nå er det i hovedsak jeg som gjør det da jeg leverer/henter på tur til og fra jobb/skole. På 17 mai stilte far opp sammen med oss å gikk i tog. Selvfølgelig var ikke dette noe far hadde særlig lyst til pga. sin angst, men han gjorde det fordi han vet at slike ting er viktig for barnet. Far har også feiret jul sammen med min familie. Jeg har en veldig stor og veldig sosial, utadvendt familie. I tillegg er det mange han ikke kjenner så veldig godt. Til tross for at han gruet seg så han nesten har spydd har han vært med, nettopp fordi han vet at dette er viktig for barnet. Selvfølgelig har far vært med på barnebursdag også. Far er med andre ord ofte langt utenfor egen komfortsone fordi han er opptatt av at barnet skal ha en far som er med på ting. Far er ikke den som deltar mest på slike ting i den forstand at han prøver så godt han kan å være nesten litt usynlig, men han er der og barnet vet det. Hadde ikke far stilt opp på disse tingene hadde jeg flyttet for lenge siden rett og slett fordi jeg mener slike ting viktig.

I hverdagen er jeg ofte alene med ansvaret både når det gjelder oppfølging i barnehage, dra på besøk, kommunikasjon med foreldre til venner av barnet osv. Som regel er det jeg som tar meg av matlaging, vasking og legging. Far er ikke så flink til å lage mat og ødelegger det meste han forsøker å lage og vasking av huset gjør han rett og slett ikke godt nok. Som veldig mange menn ser han ikke at det er skittent før det er virkelig ille. Burde sikkert sendt han på noe kurs for å lære seg disse tingene. Men han er veldig flink til å rydde da og er mer nøye på at det skal være ryddig enn jeg er.

Det er jo ikke slik at jeg mener vår situasjon er ideell på noen måte. Skulle gjerne sett at far fungerte normalt og tok litt mer ansvar enn han faktisk gjør. Men det går helt fint for min del å ha det meste av ansvaret selv. Er jo mange familier som er slik. Vokste selv opp med en far som var ekstremt mye borte. Han var fisker og var mer på havet enn hjemme uten at vi tok skade av det. Dette var et godkjent fosterhjem der vi tilsammen var 5 barn (2 fosterbarn). Når alle var på det yngste var vi i alderen 5-12 år. Far i huset stilte mindre opp for oss barna enn det min samboer gjør. Forskjellen er bare at min samboer har sosial angst. Det bor fortsatt fosterbarn der i dag og den eneste forskjellen fra når vi var små og nå er at det bare er ett barn under 18 i huset og ikke fem.

Anonymkode: a45b7...2fa

[Gjest Klopp]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spar meg. Hva vet vel du om barna har det vondt eller ei? Ikke alle barn har det vondt hos noen med sosial angst, men noen har det. TS' unger ser ut til å ha det bra, jeg for min del hadde det ikke bra. Og da er det flott at barnvernet kommer på banen for å hjelpe de barna de gjelder.

Anonymkode: 12686...778

Folk kan slutte å få barn da så opplever man ikke all faenskap og barna trenger ikke lide og bli tatt av barnevern og kastes i fosterhjem. Et helvete for mange.

[AnonymBruker]

Den 6/1/2016 at 21.03, AnonymBruker skrev:

Huff, det skal jammen ikke mye til før man blir meldt til barnevernet i dag. Skremmende at det finnes så mange perfekte "mammapolitier" der ute, som varsler barnevernet oftere enn folk bytter undertøy. Dere må jo bare møte opp, og håpe på det beste.

Anonymkode: 8411c...829

+1

Ble selv meldt av et sykt kvinnemenneske som anotok alt mulig greier om meg og mor, jaja det var siste gangen det mennesket fikk se barnet vårt. Ikke den smarteste kniven i skuffen akkuratt. Synes synd i barnet som i det hele tatt har et sånt familiemedlem, selv om det aldri vil få møte det før det evt vil selv når det blir myndig.

Anonymkode: 79869...81e

[Gjest Fjotteri]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes dette er naivt, vi vet for lite til å uttale oss, du mener hi skal tvinge en voksen mann på bup? / barne og ungdomspsykriatri..vet ikke om dette er stedet å starte;)

Anonymkode: a1c60...d0d

Nei, der trekker du inn merkelige antakelser. 

BUP er til for barnet her. 

Og BUP gir veiledning blant annet til foreldre med psykiske utfordringer om hvordan de kan jobbe med det til barnets fordel. Som for eksempel å tørre delta på ting med barnet, som TS sier han per dags dato ikke gjør. 

Det er gått langt når en forelder må unngå aktiviteter, bursdager og diverse pga sykdom. Uansett årsak. 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svar til deg over.

 

 

Hallo? hvordan er virkeligheten tror du? har jobbet med barn og foreldre i en årrrekke, alle mennesker har problemer av noe slag, det er ikke alltid slik at barn har 2 stk foreldre som kan stille på alt hele veien...... hvis ansatte velger å være en støtte og forstå slike valg så kan det også bidra til å hjelpe enkeltmennesker.

Dessuten- hvis du tror bup virkelig har kapistet til å følge opp foreldre som ikke stiller to i bursdager osv osv tar du feil. Også barn som ikke har noen med på slike ting skal jeg si deg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: a1c60...d0d

[Harlekin]

Den ‎03‎.‎06‎.‎2016 at 17.57, Fjotteri skrev:

Nei, der trekker du inn merkelige antakelser. 

BUP er til for barnet her. 

Og BUP gir veiledning blant annet til foreldre med psykiske utfordringer om hvordan de kan jobbe med det til barnets fordel. Som for eksempel å tørre delta på ting med barnet, som TS sier han per dags dato ikke gjør. 

Det er gått langt når en forelder må unngå aktiviteter, bursdager og diverse pga sykdom. Uansett årsak. 

Jo, i TS sitt siste innlegg skriver hun jo nettopp at far er med på 17. mai, familieselskaper, barnebursdager osv., i tillegg til at han kan hente og levere i barnehagen - selv om disse tingene i utgangspunktet er utenfor hans komfortsone. At TS er den som gjør det mest, betyr ikke at barnet har det vondt.

Min mann er fysisk, ikke psykisk, syk, og av den grunn er det jeg om gjør de meste av tingene som er nevnt ovenfor. Det betyr ikke at mitt barn lider under dette, hun er vant til at mamma gjør det og vet hvorfor. Jeg velger å spare pappaen når jeg kan, slik at han skal ha litt energi til å ta seg av slike ting en gang i blant.

[Gjest Fjotteri]

59 minutter siden, Harlekin skrev:

Jo, i TS sitt siste innlegg skriver hun jo nettopp at far er med på 17. mai, familieselskaper, barnebursdager osv., i tillegg til at han kan hente og levere i barnehagen - selv om disse tingene i utgangspunktet er utenfor hans komfortsone. At TS er den som gjør det mest, betyr ikke at barnet har det vondt.

Min mann er fysisk, ikke psykisk, syk, og av den grunn er det jeg om gjør de meste av tingene som er nevnt ovenfor. Det betyr ikke at mitt barn lider under dette, hun er vant til at mamma gjør det og vet hvorfor. Jeg velger å spare pappaen når jeg kan, slik at han skal ha litt energi til å ta seg av slike ting en gang i blant.

Det er ganske godt dokumentert at psykiske lidelser(og forsåvidt fysiske i en viss grad) påvirker barna sterkt.

Hun sier at hun i praksis er alenemor. Det påvirker selvsagt barnet. Det er nokså egoistisk å se bort fra at det kan være ting som påvirker barnet her når mor vurderer samlivsbrudd.

Det blir for dumt å ta som utgangspunkt at at er fryd og gammen inntil det er snakk om omsorgssvikt. Verden er ikke sort hvitt.

Og jada, jeg har en kronisk sykdom selv - så jeg vet at det er nyanser her og jeg vet at det er store forskjeller på hvordan det går utover familielivet. TS gir et klart inntrykk av at dette er noe som påvirker dem, og at hun er ufattelig lei uavhengig av denne bekymringsmeldingen(som for alt vi vet har, eller ikke har grobunn i virkeligheten).

[Harlekin]

1 time siden, Fjotteri skrev:

Det er ganske godt dokumentert at psykiske lidelser(og forsåvidt fysiske i en viss grad) påvirker barna sterkt.

Hun sier at hun i praksis er alenemor. Det påvirker selvsagt barnet. Det er nokså egoistisk å se bort fra at det kan være ting som påvirker barnet her når mor vurderer samlivsbrudd.

Det blir for dumt å ta som utgangspunkt at at er fryd og gammen inntil det er snakk om omsorgssvikt. Verden er ikke sort hvitt.

Og jada, jeg har en kronisk sykdom selv - så jeg vet at det er nyanser her og jeg vet at det er store forskjeller på hvordan det går utover familielivet. TS gir et klart inntrykk av at dette er noe som påvirker dem, og at hun er ufattelig lei uavhengig av denne bekymringsmeldingen(som for alt vi vet har, eller ikke har grobunn i virkeligheten).

Dette skriver TS: "Hadde ikke far stilt opp på disse tingene hadde jeg flyttet for lenge siden rett og slett fordi jeg mener slike ting viktig". Hun skriver ikke at hun vurderer samlivsbrudd slik situasjonen er nå. Det blir noe helt annet. Og at barnet blir påvirket av at hun "i praksis er alenemor", altså at det er hun som gjør det meste (slik som jeg), hvorfor skal man gjøre dette til noe mer negativt enn det er? Far er verken slem eller lat, han gjør så godt han kan og stiller opp der han har mulighet - og barnet vet at hun/han kan stole på at far er der.

Hadde det være bedre om TS faktisk ble alenemor? At sånne som jeg ble alenemor? Barna hadde fortsatt hatt samvær med far.  

TS skriver selv at hun vet at situasjonen deres ikke er ideell og at hun skulle ønske far var frisk, hun prøver overhodet ikke å innbille noen at livet deres er "fryd og gammen". Men barnevernsmat er det ikke. De gjør så godt de kan, og det høres ut for meg som at barnet har det helt bra. Den som dette går mest utover, er TS, og hun håndterer det.

Endret 4. juni 2016 av Harlekin

[Gjest Fjotteri]

15 minutter siden, Harlekin skrev:

Dette skriver TS: "Hadde ikke far stilt opp på disse tingene hadde jeg flyttet for lenge siden rett og slett fordi jeg mener slike ting viktig". Hun skriver ikke at hun vurderer samlivsbrudd slik situasjonen er nå. Det blir noe helt annet. Og at barnet blir påvirket av at hun "i praksis er alenemor", altså at det er hun som gjør det meste (slik som jeg), hvorfor skal man gjøre dette til noe mer negativt enn det er? Far er verken slem eller lat, han gjør så godt han kan og stiller opp der han har mulighet - og barnet vet at hun/han kan stole på at far er der.

Hadde det være bedre om TS faktisk ble alenemor? At sånne som jeg ble alenemor? Barna hadde fortsatt hatt samvær med far.  

TS skriver selv at hun vet at situasjonen deres ikke er ideell og at hun skulle ønske far var frisk, hun prøver overhodet ikke å innbille noen at livet deres er "fryd og gammen". Men barnevernsmat er det ikke. De gjør så godt de kan, og det høres ut for meg som at barnet har det helt bra. Den som dette går mest utover, er TS, og hun håndterer det.

Jeg tror at sånne som deg, meg og TS har individuelle situasjoner hvor helheten må vurderes. 

Ordinære fysiske eller psykiske lidelser er sjeldent barnevernmat, kopling til barnevern har som regel tillegg eller andre årsaker. 

Det som derimot er fornuftig for mange er å ta imot veiledning der man kan- spesielt når det påvirker familiesituasjon. 

Jeg mener du undervurderer barna her. 

Er man for stolt til å oppsøke helsestasjonen, fastlege eller andre instanser for tips og råd har man ikke tatt det ansvaret en god forelder bør. 

Barn trenger ofte noen å snakke med når mamma eller pappa er mye fraværende mentalt eller fysissk- noen de ikke får dårlig samvittighet av å være åpne med. 

Det er en ekstra belastning for familiene med utfordringen uførhet/betydelig kronisk lidelse er. 

Det er forskjell på migreneanfall 1 gang i måneden med sporadisk fravær og ukentlige episoder av etelleranna, særskilt om situasjonen i tillegg påvirker humør og relasjoner. 

Dette vet TS best selv. Og du er jo ikke henne. 

[Harlekin]

@Fjotteri, jeg mener også at TS vet dette best selv, og hun har jo skrevet at hun mener at barnet ikke lider noen nød. Sosial angst betyr ikke at personen er fraværende i hjemmet, og det mener jeg er viktigst her. I tillegg skriver TS at pappaen allerede utfordrer seg selv på sosiale arenaer - noe du skriver BUP ville anbefalt ham å gjøre. Han gjør det jo allerede! Mitt inntrykk er i alle fall at både TS og pappaen gjør sitt ytterste for barnet sitt.

Jeg synes overhodet ikke jeg undervurderer barna her. Tvert i mot tenker jeg mye på hvordan barnet opplever det. En person som er alene om mye av ansvaret, gjør ofte sitt ytterste for å kompensere for det som måtte mangle hos den andre forelderen. I alle fall gjør jeg det, og jeg synes det virker som TS gjør det. Jeg kan jo bare svare ut i fra det inntrykk jeg får fra TS sine innlegg.

Men nå er jo allerede barnevernet inne i bildet, og anbefaler de TS å kontakte for eksempel BUP, kan hun jo gjøre det.

[Gjest Fjotteri]

1 time siden, Harlekin skrev:

@Fjotteri, jeg mener også at TS vet dette best selv, og hun har jo skrevet at hun mener at barnet ikke lider noen nød. Sosial angst betyr ikke at personen er fraværende i hjemmet, og det mener jeg er viktigst her. I tillegg skriver TS at pappaen allerede utfordrer seg selv på sosiale arenaer - noe du skriver BUP ville anbefalt ham å gjøre. Han gjør det jo allerede! Mitt inntrykk er i alle fall at både TS og pappaen gjør sitt ytterste for barnet sitt.

Jeg synes overhodet ikke jeg undervurderer barna her. Tvert i mot tenker jeg mye på hvordan barnet opplever det. En person som er alene om mye av ansvaret, gjør ofte sitt ytterste for å kompensere for det som måtte mangle hos den andre forelderen. I alle fall gjør jeg det, og jeg synes det virker som TS gjør det. Jeg kan jo bare svare ut i fra det inntrykk jeg får fra TS sine innlegg.

Men nå er jo allerede barnevernet inne i bildet, og anbefaler de TS å kontakte for eksempel BUP, kan hun jo gjøre det.

Jeg er fortsatt ikke enig med deg, og jeg får følelsen av at du forsvarer din egen situasjon her. 

Jeg betviler ikke at slike situasjoner kan funke fint, men barn har faktisk ønsker og behov utover det realiteten kan tilby avogtil. 

Sosial angst som omverdenen merker er gått ganske langt. 

Sosial angst påvirker i aller høyeste grad barn, og det at den andre forelderen kompenserer blir dessverre ikke alltid godt nok. 

Uansett hvor kjipt og urettferdig det er at man får en kronisk sykdom så går selvsagt det utover barna i varierende grad. 

Det kan være tilfelle hos deg og meg og uansett hvor flotte og oppegående foreldre man er. 

Kompensering blir dessverre nettopp det. Den andre mangler.

Det er kjipt, men sånn er det. Og de barna som sier noe annet skåner somregel foreldrene. 

[AnonymBruker]

Syns synd I mannen din oppi dette. Sosial angst er ikke hans skyld. Og at du vil forlate han og skylder på han syns jeg høres merkelig ut. Er det ikke kjærlighet mellom dere to? 

Håper han har en god behandler som snakker med han om dette. 

Anonymkode: 8fc71...6a7

[Gjest Netttroll]

Den 2. juni 2016 at 22.57, Klopp skrev:

Sånt har blitt meldt til barnevernet før og de tar absolutt ikke barna i fra noen som har sosial angst. At de tilbyr hjelp til de som sliter kan være. Barna har det IKKE vondt hos noen med sosial angst. Barna får det vondt hvis de plutselig blir tatt i fra foreldrene som de elsker over alt på jord og som aldri har gjort de noe vondt. Det er barn som har det vondt i hjemmet med vold, rus og dritt de må ta. Ikke barn som bor i et hjem der ene forelderen ikke liker å være sosial. Hahahaha xD Folk er rare og vil barn vondt tydeligvis.

For første gang er jeg faktisk helt enig med deg

[Harlekin]

@Fjotteri, det er greit at du ikke er enig med meg. Jeg prøver ikke å forsvare min situasjon, jeg kjenner mitt barn og vet at hun har det bra. Jeg regner med TS kjenner sitt barn og vet at hun/han har det bra. Enkelte ting kan man ikke gjøre noe med, som for eksempel sykdommer, men det er ingen grunn til at barnet skal taes vekk fra denne forelderen så lenge han/hun har en annen, fullt oppegående forelder. I tillegg har mange familie og venner som hjelper til. Livet er ikke perfekt, det blir ikke perfekt, og det finnes massevis at familier der det bare er én forelder inne i bildet som fungerer 100 %. Det betyr ikke at barnet på noen måte har det vondt, selv om det finnes begrensninger direkte eller indirekte knyttet til den syke forelderens situasjon.

La meg ta et eksempel: Barnet mitt ønsket å begynne på ridning, men det har jeg ikke mulighet til fordi det er for langt unna, og jeg kjører ikke bil. Mannen min kjører bil, men jeg kan ikke binde ham opp til å kjøre så langt hver eneste uke fordi formen hans svinger. Det optimale hadde selvsagt vært om hun fikk gå på ridekurs når hun hadde lyst, men hun lider jo ikke akkurat likevel? Hva med situasjoner der økonomien begrenser tilgangen på sosiale aktiviteter, hadde det være en akseptabel grunn?

Jeg prøver overhodet ikke å kverulere med deg, men jeg lurer oppriktig på hva du mener i denne saken.

Du svarte ikke på hva du tenker man skal gjøre i TS' situasjon? Når mannen som har sosial angst allerede gjør så godt han kan og utfordrer seg selv så mye han klarer (min tolkning, i alle fall)? Meg bekjent finnes det ingen mirakelkur for sosial angst.

Endret 6. juni 2016 av Harlekin