Samtale med barnevernet i morgen-nervøs!

[AnonymBruker]

Fikk selv en falsk bekymringsmelding på meg for 2 år siden, gikk på at far ruset seg, også under samvær. Ble innkalt til samtale, tok med meg moren min siden jeg ikke ville gå alene (far fikk ikke komme sammen med meg, i tilfelle det skulle være hold i saken). Det var helt jævlig å gå og vente, selv om jeg var 110% sikker på at det ikke var noe. Klart man blir nervøs.

Vi forholdt oss rolig, svarte på spørsmål og forklarte utfyllende der det var nødvendig. Jeg sa ingenting om vedkommende som hadde sendt meldingen, selv om jeg utfra hva som var skrevet skjønte hvem det var. (En tidligere venn av far som vi anmeldte for tyveri og hærverk på bilen hans etter uenighet om penger han skyldte oss..)

Etter ca 15-20 minutter sa hun ene at hun forsto at dette ikke var noe å gå videre med. Hun sa at far kunne be om å få ta urinprøver slik at han hadde papirene selv, i tilfelle noe mer skulle komme opp, men han trengte ikke å levere til BV. Hun andre leste opp hva de hadde skrevet i referatet og spurte om det var noe vi var uenige i. Sa så takk for praten, fikk beskjed om at det ville komme offisielt henleggelsesbrev i posten om en ukes tid, og det var det. Fikk brevet med referat etter 4 dager.

Du har nok ingenting å frykte. Bare vær rolige, svar ærlig, men ikke utleverende/overdrevent på spørsmål, forklar mer der det trengs. Si fra på en ordentlig måte om det er noe dere ikke er enig i eller ikke kjenner igjen. Vær forberedt om du kan, f.eks ta med uttalelser fra psykolog. Mulig de spør om hva dere tenker fremover, så greit å ha en plan (det har du: du studerer, far får behandling, økonomi har dere kontroll på osv.)

Masse lykke til. Dette går nok helt fint.

Anonymkode: a6c59...551

[Sh999]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker? Mener å ha lest at det er vanlig at den som sender bekymringsmelding deltar på møtet. Dette gjelder da dersom den er sendt fra en instans der man i utgangspunktet har taushetsplikt.

Anonymkode: a45b7...2fa

Det 

 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker? Mener å ha lest at det er vanlig at den som sender bekymringsmelding deltar på møtet. Dette gjelder da dersom den er sendt fra en instans der man i utgangspunktet har taushetsplikt.

Anonymkode: a45b7...2fa

De er ikke med på møte uten at det er avtalt med deg på forhånd! Ingen av de som sendte bekymrings melding var med på mitt møte ihvertfall! 

[AnonymBruker]

Hei!

Du har ingenting å være bekymret for. Men barnevernet er nødt til å følge opp bekymringsmeldinger, og det er jo faktisk bra. De kommer nok ikke til å tilby noe avlastningshjem siden slike tiltak er en "mangelvare" som må gå til de som virkelig har behov for det (og jeg kan ikke se at dette er tilfellet i deres situasjon). For øvrig er slike tiltak i hovedsak et frivillig tilbud.

Jeg har selv vært i kontakt med barnevernet fordi noen meldte en bekymringsmelding angående far (selv om han ikke tok del i omsorgen for barnet, han var kun på besøk i mitt hjem for å treffe barnet). Jeg har en veldig positiv opplevelse av barnevernet, og opplevde de som svært forståelsesfulle og hjelpsomme. 

Du vet at dere er gode foreldre, og dette kan også barnehage o.l. samt psykologen bekrefte. Pust, og ikke bekymre deg. Som noen sa over her så går det fint an å si at du er litt nervøs fordi dette er helt ukjent for deg og at du ikke helt vet hva dette går ut på. Bare besvar spørsmålene de kommer med så skal du se det ordner seg. Jeg tror nok de også er vant med en del "tullete" bekymringsmeldinger. Men vi skal være glade vi har et barnevern som kan hjelpe de barna som virkelig har behov for det, og de kommer nok raskt til å forstå at barnet deres ikke er et av disse barna.

Lykke til!

Anonymkode: c9b40...5d9

[AnonymBruker]

Synes de fleste blir meldt til bv i dagens samfunn, de må virkelig ha stor arbeidskapsitet de som sitter på de kontorene.

Anonymkode: a1c60...d0d

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes de fleste blir meldt til bv i dagens samfunn, de må virkelig ha stor arbeidskapsitet de som sitter på de kontorene.

Anonymkode: a1c60...d0d

i vårt tilfelle er det en dame som i utgangspunktet har taushetsplikt som har meldt oss. Leste en forklaring til loven her om dagen der det sto at "meldeplikten til barnevernstjenesten begrenser seg til de mer alvorlige tilfellene". Dette sto i noe regjeringen hadde sendt ut. Husker ikke hvilket år det var fra, så mulig det er endret noe på loven uten at jeg vet det. Dersom det ikke er endret er det mange som har sendt bekymringsmeldinger uten grunnlag. Det er synd at barnevernet må bruke tid og ressurser på slike meldinger. I tillegg skaper det så mye unødvendig styr og uro for helt vanlige familier.

Anonymkode: a45b7...2fa

[Gjest Elyanie]

Etter det du skriver, så er det ingen grunn til å bekymre seg for møtet.  Det er mange der ute som sliter med sosialangst, men de har ikke blitt tatt fra barna for det. Sosialangst i seg selv er ingen grunn for å bli tatt i fra barnet sitt. Du skriver jo også at alle tilbakemeldinger dere har fått fra helsesøster, lege, barnehage, venner og kjente er utelukkende positive. At far ikke kan følge opp på sosiale arenaer som du skriver, gjør han ikke dermed til en dårlig far. (Mange fedre som ikke stiller opp der..) Du skriver at han leverer og henter barnet i barnehagen. Det er positivt. Om sosialangsten hadde vært virkelig ille, så tror jeg neppe han hadde klart det. Og som du skriver står det  jo også i psykologirapporten at det ikke er noe tegn på omsorgssvikt. Om barnehagen hadde meldt bekymring, så ville de deltatt på møte.  Jeg er helt sikker på at møtet går bra! Håper du får deg litt søvn. Ønsker deg lykke til! Fant noen gode råd her som er verdt å lese gjennom: http://osloadvokatene.no/privat/familie-arv-skifte/barn/6-gode-rad-nar-barnevernet-lager-en-undersokelsessak

Spoiler

 

 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

i vårt tilfelle er det en dame som i utgangspunktet har taushetsplikt som har meldt oss. Leste en forklaring til loven her om dagen der det sto at "meldeplikten til barnevernstjenesten begrenser seg til de mer alvorlige tilfellene". Dette sto i noe regjeringen hadde sendt ut. Husker ikke hvilket år det var fra, så mulig det er endret noe på loven uten at jeg vet det. Dersom det ikke er endret er det mange som har sendt bekymringsmeldinger uten grunnlag. Det er synd at barnevernet må bruke tid og ressurser på slike meldinger. I tillegg skaper det så mye unødvendig styr og uro for helt vanlige familier.

Anonymkode: a45b7...2fa

Vet, ble selv meldt av en lærer som aldri hadde møtt meg ( ? ) mange år siden, barnet er blitt stor og ressursterk og jeg leeeer av det ennå. Beklager, men det er ikke alt jeg kan ta seriøst lenger.

Anonymkode: a1c60...d0d

[Gjest Elyanie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig skal du si fra om du ikke kjenner deg igjen i det som blir sagt.  Forklar rolig ditt syn på saken. Jeg har blitt meldt til barnevernet 3 ganger av forskjellige merkelige personer gjennom tiden jeg har hatt barn og hver gang har jeg bare pratet med barnevernet og lagt fram mitt syn og sakene har selvfølgelig blitt avsluttet uten noe mer styr.

Anonymkode: 1e0c0...81c

Litt enig, men man skal samtidig være litt forsiktig med hva man sier fordi alt man sier,  blir skrevet ned og kan brukes mot en mange år senere..

[AnonymBruker]

Ang den personen som har meldt dere inn. Den personen kjenner kun far og ikke mor. Iom du klarer å ta fullt ansvar alene og fars sykdom ikke er skadelig for barna så er det ikke noe å frykte. Men tenk, hva om du også var syk og ikke klarte å ta deg av alt alene? Det vet jo ikke melder noe om . Hvis melder hadde kjent deg så hadde dere nok ikke blitt meldt til bv. Så ikke si noe negativt om melder, det kan slå feil ut. Ellers, Lykke til. Dette går bra

Anonymkode: 79ac1...789

[Gjest Hapi]

Vet ikke hva bv tenker, dette er jo tullball. Det er usikkert om barnet blir skjermet fra hans sosiale angst? Hvordan skulle det være omsorgssvikt for barnet? Han er ikke så sosial av seg, men det er du, hva er problemet? Skal alle mennesker være like?

Det er ikke noe feil med dere. Personen som har anmeldt må jo ha problemer.

Og psykolograpporten burde jo si det som er å si.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

TS her.

Ser at jeg ikke får bort den ruta over uansett hva jeg gjør.

Har nå vært på møte med barnevernet der vi møtte en ganske hyggelig saksbehandler.

Vi svarte ærlig på alle spørsmål som ble stilt uten å si for mye. Vi utbroderte ikke mer enn nødvendig for å si det sånn. Sto en del i bekymringsmeldingen om fars problemer som ikke stemte. Vi tok ikke med psykolograpporten, men dersom det blir aktuelt vil denne uansett avkrefte disse tingene. Virket uansett som om hun trodde på oss mens vi var der og det ble notert ned hva vi mente var korrekt.

Saksbehandleren sa at hun var langt mindre bekymret etter å ha pratet med oss, noe som jo er veldig positivt. Vi ga de tillatelse til å innhente alle opplysninger de ønsket. Unntaket var at jeg ikke ga tillatelse til å innhente opplysninger om meg fra fastlege. Dette handlet for min del mest om prinsipp. Har ikke vært hos min fastlege på over 3 år og da kun for å få satt inn P-stav. Dersom de finner ut at det er nødvendig så får de jo uansett innhentet opplysninger derfra.

Uansett så vil jo nå barnevernet hente inn opplysninger fra mange ulike instanser. Har aldri hørt om at barnevernet ber om samtykke til å hente inn opplysninger fra politiet, men det ba de oss om tillatelse til. Er dette vanlig? Ikke at de vil finne noe på noen av oss der så vidt jeg vet, men stusset litt over dette.

Foruten om at diverse opplysninger innhentes vil barnevernet komme på hjemmebesøk til oss. Hun var veldig opptatt av å understreke at de var mest interessert i å finne ut av om vi trengte hjelp på noen måte. De var også veldig opptatt av å tilrettelegge undersøkelsen på en slik måte at det ikke går utover min jobb på noen måte. Så jeg slipper hvertfall å ta fri for at barnevernet skal komme på besøk. Foreløpig ser og høres det meste veldig greit ut og jeg har et positivt inntrykk av saksbehandler. Er jo selvfølgelig ubehagelig å ha dette hengende over seg, men er litt mindre skremmende nå.

Anonymkode: a45b7...2fa

[Gjest Elyanie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Ser at jeg ikke får bort den ruta over uansett hva jeg gjør.

Har nå vært på møte med barnevernet der vi møtte en ganske hyggelig saksbehandler.

Vi svarte ærlig på alle spørsmål som ble stilt uten å si for mye. Vi utbroderte ikke mer enn nødvendig for å si det sånn. Sto en del i bekymringsmeldingen om fars problemer som ikke stemte. Vi tok ikke med psykolograpporten, men dersom det blir aktuelt vil denne uansett avkrefte disse tingene. Virket uansett som om hun trodde på oss mens vi var der og det ble notert ned hva vi mente var korrekt.

Saksbehandleren sa at hun var langt mindre bekymret etter å ha pratet med oss, noe som jo er veldig positivt. Vi ga de tillatelse til å innhente alle opplysninger de ønsket. Unntaket var at jeg ikke ga tillatelse til å innhente opplysninger om meg fra fastlege. Dette handlet for min del mest om prinsipp. Har ikke vært hos min fastlege på over 3 år og da kun for å få satt inn P-stav. Dersom de finner ut at det er nødvendig så får de jo uansett innhentet opplysninger derfra.

Uansett så vil jo nå barnevernet hente inn opplysninger fra mange ulike instanser. Har aldri hørt om at barnevernet ber om samtykke til å hente inn opplysninger fra politiet, men det ba de oss om tillatelse til. Er dette vanlig? Ikke at de vil finne noe på noen av oss der så vidt jeg vet, men stusset litt over dette.

Foruten om at diverse opplysninger innhentes vil barnevernet komme på hjemmebesøk til oss. Hun var veldig opptatt av å understreke at de var mest interessert i å finne ut av om vi trengte hjelp på noen måte. De var også veldig opptatt av å tilrettelegge undersøkelsen på en slik måte at det ikke går utover min jobb på noen måte. Så jeg slipper hvertfall å ta fri for at barnevernet skal komme på besøk. Foreløpig ser og høres det meste veldig greit ut og jeg har et positivt inntrykk av saksbehandler. Er jo selvfølgelig ubehagelig å ha dette hengende over seg, men er litt mindre skremmende nå.

Anonymkode: a45b7...2fa

Har du lest linken jeg la ut her? Hvis ikke, så anbefales det på det sterkeste! Der finner du svar på mye.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foruten om at diverse opplysninger innhentes vil barnevernet komme på hjemmebesøk til oss. Hun var veldig opptatt av å understreke at de var mest interessert i å finne ut av om vi trengte hjelp på noen måte. De var også veldig opptatt av å tilrettelegge undersøkelsen på en slik måte at det ikke går utover min jobb på noen måte. Så jeg slipper hvertfall å ta fri for at barnevernet skal komme på besøk. Foreløpig ser og høres det meste veldig greit ut og jeg har et positivt inntrykk av saksbehandler. Er jo selvfølgelig ubehagelig å ha dette hengende over seg, men er litt mindre skremmende nå.

Anonymkode: a45b7...2fa

Så bra du fikk et positivt inntrykk av henne. Innhenting av info er rutine. Det handler bare om å finne ut om noen har bekymringer. Det har du jo allerede skrevet i HI at de ikke har. Senk skuldrene og nyt sola.  

Anonymkode: 3ee53...198

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sto en del i bekymringsmeldingen om fars problemer som ikke stemte.

Hang meg litt opp i dette. Kan man sende bekymringsmelding til bv og legge til ting som ikke stemmer helt ustraffet?

Anonymkode: 45f1d...879

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hang meg litt opp i dette. Kan man sende bekymringsmelding til bv og legge til ting som ikke stemmer helt ustraffet?

Anonymkode: 45f1d...879

TS her. 

Regner med at det går an å få vedkommende straffet for dette. Men da må nok vi selv aktivt gå inn for at dette skal skje og det tror jeg rett og slett ikke at vi orker. Om vi f.eks. skulle anmelde dette vil det sannsynligvis ende med henleggelse uansett. Når langt mer alvorlige anmeldelser blir henlagt fordi politiet ikke har ressurser til å gjøre noe med det tviler jeg på at dette vil være noe de tar alvorlig. Vi kunne kanskje klaget på den jobben hun har gjort, men tviler på at dette ville fått noen konsekvenser for vedkommende. Men en god del var sterkt overdrevent (sannsynligvis for å gi meldingen troverdighet) og en del ting var direkte feil. Hun som har sendt denne meldingen liker tydeligvis å leke psykolog og gi forklaringer på hendelser/uttalelser hun rett og slett ikke har kompetanse til. Kan jo legge til at hun i møter med far har uttalt at psykologen mangler kompetanse, blant annet på grunn av at psykologen har gitt far helt andre vurderinger enn hun selv har. Heldigvis trenger ikke far lenger forholde seg til vedkommende.

Anonymkode: a45b7...2fa

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jo legge til at hun i møter med far har uttalt at psykologen mangler kompetanse, blant annet på grunn av at psykologen har gitt far helt andre vurderinger enn hun selv har.

En SÅNN melder, altså.  Hadde du nevnt den biten der i første innlegget ditt, kunne man praktisk talt garantert at dere ikke har noe å frykte.  Det er kun leger og psykologer som kan gi diagnose. Hun kunne trengt å bli satt på plass, ved å få det registrert at dere klager på henne (fex ved å anmelde), men ikke bruk energi på det om dere ikke har mye til overs. Som du sier så blir det henlagt. 

Anonymkode: 3ee53...198

[AnonymBruker]

Hvis hun i posisjon av sin stilling har gitt feil opplysninger til barnevernet ville jeg klaget henne inn for arbeidsgiver og fylkesmannen eller en instans som tar seg av arbeidstakere som misbruker sin makt. Sånne må stoppes!

Anonymkode: 9c255...6e0

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun i posisjon av sin stilling har gitt feil opplysninger til barnevernet ville jeg klaget henne inn for arbeidsgiver og fylkesmannen eller en instans som tar seg av arbeidstakere som misbruker sin makt. Sånne må stoppes!

Anonymkode: 9c255...6e0

Tviler som sagt på at arbeidsgiver blir å bry seg noe særlig om vi klager. Kan likevel hende vi velger å gjøre dette når denne saken avsluttes. Akkurat nå tror jeg ikke egentlig det er noen fordel for oss å begynne med dette. Tenker at det er bedre å heve seg litt over det og heller fokusere på å få et godt samarbeid med barnevernet så vi forhåpentligvis får avsluttet saken raskere. Vet ikke hva en evt. klage vil kreve av oss og da særlig far (jeg var ikke nevnt i denne meldingen). Far forholder seg nå til noen andre enn denne damen, så hun er ikke involvert med han på noen måte lenger. Så dette er jo da noe vi eventuelt må sette oss inn i å vurdere om vi orker. Men synes virkelig ikke slike personer burde ha en slik jobb som hun har. Det verste er nok likevel at jeg egentlig ikke er i tvil om at hun selv har trodd på det hun har skrevet til tross for at andre fagfolk har sagt noe annet.

Anonymkode: a45b7...2fa

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En SÅNN melder, altså.  Hadde du nevnt den biten der i første innlegget ditt, kunne man praktisk talt garantert at dere ikke har noe å frykte.  Det er kun leger og psykologer som kan gi diagnose. Hun kunne trengt å bli satt på plass, ved å få det registrert at dere klager på henne (fex ved å anmelde), men ikke bruk energi på det om dere ikke har mye til overs. Som du sier så blir det henlagt. 

Anonymkode: 3ee53...198

Enig i at en anmeldelse sikkert kunne skremt henne litt, men da måtte vi vært villige til å gå videre med det dersom politiet mot all formodning ikke skulle henlegge saken. Tror det ville krevd enorm mye av oss og er ikke noe verken jeg eller far er noe særlig interessert i. Vil heller bruke tiden på å gjøre ferdig utdannelsen min. Dessuten vil det ikke akkurat hjelpe oss å ta "hevn" heller. Vet at mange er misfornøyde med den jobben hun gjør og regner egentlig bare med at noen av disse har klaget.

Har ikke sagt til barnevernet at jeg har bodd hos melder. Har heller ikke sagt noe om at hun har betvilt kompetansen til psykolog. Dette av den enkle grunn at vi valgte å ta imot rådet om å ikke snakke damen ned, hvertfall ikke på første møtet. Dersom vi likevel føler at dette blir nødvendig kommer vi til å ta det opp senere.

Anonymkode: a45b7...2fa

[Gjest Fjotteri]

Men for å stille et spørsmål:

Jeg skjønner barnevernet helt sikker trekker seg ut fordi det ikke foreligger omsorgssvikt.

Men du forklarer at far er såpass dårlig at du i praksis er alene om ansvaret, og han ikke er med på arrangementer osv som følge av sin psykiske tilstand. Det er jo ganske alvorlig for dere som familie, og for barnet.

Om han er så syk burde dere ta kontakt selv med for eksempel BUP og sørge for at han kan få veiledning ifht sin rolle som far. For slik du forklarer nå så lider jo barnet under dette, selv om det ikke er snakk om omsorgssvikt?

Det er ikke sånn at enten er det omsorgssvikt eller så er alt tipp topp - slik du beskriver det virker det for meg som det er behov for tiltak - selv om ikke barnevern er relevant i lengden.

Du er jo ikke komfortabel med familielivet idag selv, og sier at du er sliten av hva hans sykdom gjør med dere som familie. Og det bør du kanskje ta tak i selv om denne saken ordner seg?