Samtale med barnevernet i morgen-nervøs!

[AnonymBruker]

I morgen skal vi på et møte med barnevernet da noen har sendt inn bekymringsmelding. Bekymringen går ut på at far sliter psykisk (sosial angst) og det er usikkert om barnet blir skjermet fra dette. Den som har sendt meldingen har aldri møtt barnet, kun far. Kan være verdt å nevne at jeg bodde en liten stund i vertsfamilie hos hun som sendte bekymringsmeldingen, men flyttet ut da jeg oppdaget at hennes datter stjal penger av meg. Hadde tenkt til å anmelde dette, men lot være. Hun var ikke så veldig glad for dette og tror nok at hun kanskje enda enda er litt bitter for det. Dette er noen år siden nå. Denne damen er også skikkelig perfeksjonist og ser litt ned på alle som ikke er (i hennes øyne) perfekt. Regner med at hun skal være med på møtet.

Alle tilbakemeldinger vi har fått bra helsesøster, lege, barnehage, venner og kjente er utelukkende positive. Barnet har full barnehageplass. Vi er flinke til å finne på ting sammen med barnet (turer, besøk osv). Jeg er frisk og fungerer normalt. Far får behandling for sine problemer og har blant annet et psykolograpport der det står at det ikke er noen tegn til omsorgssvikt. Vi har nylig flyttet og har ikke så stort nettverk her vi bor, men dette er bare for ett års tid til jeg er ferdig med utdannelsen min. Må nesten legge til at dette er en utdannelse som innebærer at jeg selv har høy barnefaglig kompetanse. I all hovedsak er det jeg som følger opp barnet. På mange måter er jeg i praksis alenemor. Ingen av oss har helt tro på at far hadde håndtert å ha omsorgen for barnet alene og min familie er derfor veldig klar for å trå til dersom noe skulle skje med meg. Far klarer ikke å følge opp barnet på sosiale arenaer, det er det jeg som gjør. Men han håndterer fint å levere/hente i barnehage. Vi vet jo at barnet har det bra. Han mangler ingenting selv om vi har en midlertidig dårlig økonomi. Hus og klær er alltid rent, det er forsåvidt ungen også. Eneste er at vi har litt liten plass, men barnet har eget soverom selv om det er litt lite. Vet jo at vi gjør en god jobb og ikke burde ha noe å frykte, men er likevel kjempe redd og nervøs for møtet i morgen. Er så ille at jeg har vurdert å kaste ut far da jeg er redd de vil se så veldig ned på han og være overbevist om at han er dårlig for barnet. Samtidig føler jeg at jeg er dratt inn i noe veldig alvorlig pga. han og hans problemer. Kjenner faktisk at jeg er nokså sint på han for at jeg og barnet vårt må involveres i noe som egentlig er hans problem. Man hører jo så mange skrekkhistorier om barnevernet så man kan trygt si at jeg er veldig redd for hva de kan finne på.

Det jeg kanskje lurer mest er hvordan vi burde forholde oss på møtet? Hva er lurt å si, hva er ikke lurt å si? Hva kommer barnevernet til å gjøre? Er kjempe redd og nervøs. Noen som har lignende erfaringer? Hva gjør jeg hvis de tilbyr avlastningshjem? Føler ikke at vi har behov for det siden barnet går i barnehage og vi uansett skal flytte nærmere familien om under ett år. Hva hvis vi får en skikkelig dritt saksbehandler som kun er ute etter å finne feil?

Hilsen nervøs mamma.

Anonymkode: a45b7...2fa

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som du har noe å frykte! :-) 

Likevel skjønner jeg at du er bekymret.. Man hører jo mange fæle historier om barnevernet, og noen av dem blir jo også bekreftet via media. Et annet faretegn er at HVEM SOM HELST kan jobbe i barnevernet. Det er en superkort utdanning (3 år), med lavt snitt  for å komme inn. De jeg vet om som jobber i barnevernet er av typen singel, barnløs av typen; "ligge rundt og drikke seg dritings - med to lag sminke og løsvipper  Dèt er ikke helt heldig. Jeg betviler deres beslutningsevne for å si den sånn.

Anonymkode: 448dc...a61

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres jo ikke ut som du har noe å frykte! :-) 

Likevel skjønner jeg at du er bekymret.. Man hører jo mange fæle historier om barnevernet, og noen av dem blir jo også bekreftet via media. Et annet faretegn er at HVEM SOM HELST kan jobbe i barnevernet. Det er en superkort utdanning (3 år), med lavt snitt  for å komme inn. De jeg vet om som jobber i barnevernet er av typen singel, barnløs av typen; "ligge rundt og drikke seg dritings - med to lag sminke og løsvipper  Dèt er ikke helt heldig. Jeg betviler deres beslutningsevne for å si den sånn.

Anonymkode: 448dc...a61

Haha, hva i alle dager? 

Anonymkode: 37c75...6a3

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres jo ikke ut som du har noe å frykte! :-) 

Likevel skjønner jeg at du er bekymret.. Man hører jo mange fæle historier om barnevernet, og noen av dem blir jo også bekreftet via media. Et annet faretegn er at HVEM SOM HELST kan jobbe i barnevernet. Det er en superkort utdanning (3 år), med lavt snitt  for å komme inn. De jeg vet om som jobber i barnevernet er av typen singel, barnløs av typen; "ligge rundt og drikke seg dritings - med to lag sminke og løsvipper  Dèt er ikke helt heldig. Jeg betviler deres beslutningsevne for å si den sånn.

Anonymkode: 448dc...a61

Takk for det:)

Nei, vet jo egentlig at dette burde gå bra. Men så er det også slik at et system som barnevernet, der mennesker skal ta egne avgjørelser, gjøre vurderinger og trekke konklusjoner, så vil det gjøres feil. Å som du sier så er det helt avgjørende at man får en god saksbehandler. Kjenner til skrekkeksempler selv der barnevernet har hentet barn de ikke burde ta og eksempler på barn som ikke er hentet som burde vært hentet. Samtidig vet jeg jo også at barnevernet gjør veldig mye bra for veldig mange barn. 

Anonymkode: a45b7...2fa

[Gjest Varma]

Mitt råd er: ikke snakk uten å bli snakket til, hvis du føler deg urimelig behandlet så ikke vis det, vent med det til etter møtet.  Kjenner du deg ikke igjen i hva som blir sagt, ikke si noe, bare pass på å ha med advokat ved neste møte hvis det blir aktuelt. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I morgen skal vi på et møte med barnevernet da noen har sendt inn bekymringsmelding. Bekymringen går ut på at far sliter psykisk (sosial angst) og det er usikkert om barnet blir skjermet fra dette. Den som har sendt meldingen har aldri møtt barnet, kun far. Kan være verdt å nevne at jeg bodde en liten stund i vertsfamilie hos hun som sendte bekymringsmeldingen, men flyttet ut da jeg oppdaget at hennes datter stjal penger av meg. Hadde tenkt til å anmelde dette, men lot være. Hun var ikke så veldig glad for dette og tror nok at hun kanskje enda enda er litt bitter for det. Dette er noen år siden nå. Denne damen er også skikkelig perfeksjonist og ser litt ned på alle som ikke er (i hennes øyne) perfekt. Regner med at hun skal være med på møtet.

Alle tilbakemeldinger vi har fått bra helsesøster, lege, barnehage, venner og kjente er utelukkende positive. Barnet har full barnehageplass. Vi er flinke til å finne på ting sammen med barnet (turer, besøk osv). Jeg er frisk og fungerer normalt. Far får behandling for sine problemer og har blant annet et psykolograpport der det står at det ikke er noen tegn til omsorgssvikt. Vi har nylig flyttet og har ikke så stort nettverk her vi bor, men dette er bare for ett års tid til jeg er ferdig med utdannelsen min. Må nesten legge til at dette er en utdannelse som innebærer at jeg selv har høy barnefaglig kompetanse. I all hovedsak er det jeg som følger opp barnet. På mange måter er jeg i praksis alenemor. Ingen av oss har helt tro på at far hadde håndtert å ha omsorgen for barnet alene og min familie er derfor veldig klar for å trå til dersom noe skulle skje med meg. Far klarer ikke å følge opp barnet på sosiale arenaer, det er det jeg som gjør. Men han håndterer fint å levere/hente i barnehage. Vi vet jo at barnet har det bra. Han mangler ingenting selv om vi har en midlertidig dårlig økonomi. Hus og klær er alltid rent, det er forsåvidt ungen også. Eneste er at vi har litt liten plass, men barnet har eget soverom selv om det er litt lite. Vet jo at vi gjør en god jobb og ikke burde ha noe å frykte, men er likevel kjempe redd og nervøs for møtet i morgen. Er så ille at jeg har vurdert å kaste ut far da jeg er redd de vil se så veldig ned på han og være overbevist om at han er dårlig for barnet. Samtidig føler jeg at jeg er dratt inn i noe veldig alvorlig pga. han og hans problemer. Kjenner faktisk at jeg er nokså sint på han for at jeg og barnet vårt må involveres i noe som egentlig er hans problem. Man hører jo så mange skrekkhistorier om barnevernet så man kan trygt si at jeg er veldig redd for hva de kan finne på.

Det jeg kanskje lurer mest er hvordan vi burde forholde oss på møtet? Hva er lurt å si, hva er ikke lurt å si? Hva kommer barnevernet til å gjøre? Er kjempe redd og nervøs. Noen som har lignende erfaringer? Hva gjør jeg hvis de tilbyr avlastningshjem? Føler ikke at vi har behov for det siden barnet går i barnehage og vi uansett skal flytte nærmere familien om under ett år. Hva hvis vi får en skikkelig dritt saksbehandler som kun er ute etter å finne feil?

Hilsen nervøs mamma.

Anonymkode: a45b7...2fa

Det du under ingen omstendigheter bør gjøre er å snakke nedsettende om den som har meldt bekymring for barnet ditt, slik du gjør i tråden her. La tyveriet ligge. Melder skal nå vel heller ikke være med på møtet?  

Vær ærlig, positiv, si at du er nervøs fordi dette er ukjent for deg. Vær og glad for at noen bryr seg om barnet ditt, uansett om du opplever dette negativt, så er det ment til barnets beste. Kommer du ut igjen med dokumentasjon på at du er en god mor, så har du faktisk papir på dette, noe melder er usikker på om du ville få. 

Lykke til. 

Anonymkode: 46a76...6cb

[AnonymBruker]

Huff, det skal jammen ikke mye til før man blir meldt til barnevernet i dag. Skremmende at det finnes så mange perfekte "mammapolitier" der ute, som varsler barnevernet oftere enn folk bytter undertøy. Dere må jo bare møte opp, og håpe på det beste.

Anonymkode: 8411c...829

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Varma skrev:

Mitt råd er: ikke snakk uten å bli snakket til, hvis du føler deg urimelig behandlet så ikke vis det, vent med det til etter møtet.  Kjenner du deg ikke igjen i hva som blir sagt, ikke si noe, bare pass på å ha med advokat ved neste møte hvis det blir aktuelt. 

Selvfølgelig skal du si fra om du ikke kjenner deg igjen i det som blir sagt.  Forklar rolig ditt syn på saken. Jeg har blitt meldt til barnevernet 3 ganger av forskjellige merkelige personer gjennom tiden jeg har hatt barn og hver gang har jeg bare pratet med barnevernet og lagt fram mitt syn og sakene har selvfølgelig blitt avsluttet uten noe mer styr.

Anonymkode: 1e0c0...81c

[Sh999]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I morgen skal vi på et møte med barnevernet da noen har sendt inn bekymringsmelding. Bekymringen går ut på at far sliter psykisk (sosial angst) og det er usikkert om barnet blir skjermet fra dette. Den som har sendt meldingen har aldri møtt barnet, kun far. Kan være verdt å nevne at jeg bodde en liten stund i vertsfamilie hos hun som sendte bekymringsmeldingen, men flyttet ut da jeg oppdaget at hennes datter stjal penger av meg. Hadde tenkt til å anmelde dette, men lot være. Hun var ikke så veldig glad for dette og tror nok at hun kanskje enda enda er litt bitter for det. Dette er noen år siden nå. Denne damen er også skikkelig perfeksjonist og ser litt ned på alle som ikke er (i hennes øyne) perfekt. Regner med at hun skal være med på møtet.

Alle tilbakemeldinger vi har fått bra helsesøster, lege, barnehage, venner og kjente er utelukkende positive. Barnet har full barnehageplass. Vi er flinke til å finne på ting sammen med barnet (turer, besøk osv). Jeg er frisk og fungerer normalt. Far får behandling for sine problemer og har blant annet et psykolograpport der det står at det ikke er noen tegn til omsorgssvikt. Vi har nylig flyttet og har ikke så stort nettverk her vi bor, men dette er bare for ett års tid til jeg er ferdig med utdannelsen min. Må nesten legge til at dette er en utdannelse som innebærer at jeg selv har høy barnefaglig kompetanse. I all hovedsak er det jeg som følger opp barnet. På mange måter er jeg i praksis alenemor. Ingen av oss har helt tro på at far hadde håndtert å ha omsorgen for barnet alene og min familie er derfor veldig klar for å trå til dersom noe skulle skje med meg. Far klarer ikke å følge opp barnet på sosiale arenaer, det er det jeg som gjør. Men han håndterer fint å levere/hente i barnehage. Vi vet jo at barnet har det bra. Han mangler ingenting selv om vi har en midlertidig dårlig økonomi. Hus og klær er alltid rent, det er forsåvidt ungen også. Eneste er at vi har litt liten plass, men barnet har eget soverom selv om det er litt lite. Vet jo at vi gjør en god jobb og ikke burde ha noe å frykte, men er likevel kjempe redd og nervøs for møtet i morgen. Er så ille at jeg har vurdert å kaste ut far da jeg er redd de vil se så veldig ned på han og være overbevist om at han er dårlig for barnet. Samtidig føler jeg at jeg er dratt inn i noe veldig alvorlig pga. han og hans problemer. Kjenner faktisk at jeg er nokså sint på han for at jeg og barnet vårt må involveres i noe som egentlig er hans problem. Man hører jo så mange skrekkhistorier om barnevernet så man kan trygt si at jeg er veldig redd for hva de kan finne på.

Det jeg kanskje lurer mest er hvordan vi burde forholde oss på møtet? Hva er lurt å si, hva er ikke lurt å si? Hva kommer barnevernet til å gjøre? Er kjempe redd og nervøs. Noen som har lignende erfaringer? Hva gjør jeg hvis de tilbyr avlastningshjem? Føler ikke at vi har behov for det siden barnet går i barnehage og vi uansett skal flytte nærmere familien om under ett år. Hva hvis vi får en skikkelig dritt saksbehandler som kun er ute etter å finne feil?

Hilsen nervøs mamma.

Anonymkode: a45b7...2fa

Hei😊 jeg har erfaring med bv pga min rusavhengige eks! Jeg har spillt med åpner kort hele veien og har bare posetivt og si om barnevernet! Det de vil gjøre er sannsynlegvis og sjekke opp med barnehage, helsesøster og de som har mye med barnet å gjøre , for og høre hvordan de oppfatter barnet! Jeg fikk selvfølgelig beskjed om at jeg måtte få barne far utav huset og det gjorde jeg! Men han kunne være med sønnen så lenge han ikke var ruset/på avstemning, og så lenge jeg var tilstedet. Hvis ikke din samboer hadde fått behandling for problemene ville de nok satt krav om det! Bare vis de på en måte at dere forstår hvorfor dere er der og forklar at dere vil det beste for barnet! Dette kommer til å gå helt fint😊 lykke til!

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode råd:) Er litt roligere nå, men fortsatt bekymret.

Anonymkode: a45b7...2fa

[skje]

Kjære TS, du har ingenting å bekymre deg for.  Det er mange foreldre med sosial angst der ute, BV tar ikke barna fra dem av den grunn. Dessuten følger jo du opp det sosiale, pluss at far får hjelp. Om det du har skrevet i HI er "hele historien", kommer saken til å henlegges. De har sånne samtaler flere ganger i uken, de er vant til at folk er nervøse og at folk har hørt om andre som har dårlig erfaring med dem. De ser ikke etter om du har tørket støv på toppen av dørkarmene, eller om skoene står pent stilt opp i gangen, eller hva det nå er enkelte skremmer med.  

De skrekkhistoriene som kommer frem i media / på Facebook, er ensidige fordi BV har taushetsplikt. Tåredryppende historier om barn som plutselig fjernes fra hjemmet "fordi mor glemte å sende med matpakke én gang" e.l. er bare en liten detalj av et veldig stort bilde. 

Jeg vet at BV har tilbudt å skaffe hjelp til foreldre som sliter psykisk, eller avlastning i situasjoner hvor folk f.eks ikke har noe særlig nettverk å støtte seg på. Ikke at det er aktuelt i deres tilfelle, men dere kan jo tenke over om dere har noen spørsmål eller ønsker å komme med, sånn om de skulle spørre.  

[AnonymBruker]

SKYND DEG PAKK SAKER OG RØM FRA NORGE FØR DET ER FOR SENT!

Anonymkode: 17c77...084

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

SKYND DEG PAKK SAKER OG RØM FRA NORGE FØR DET ER FOR SENT!

Anonymkode: 17c77...084

TS har ingenting å skjule. Men god tur, AB 084. 

Anonymkode: 3ee53...198

[AnonymBruker]

Spør hvem som har meldt fra. Si at du har en mistanke om hvem det er, og at det er den eneste du kan tenke deg som har noe i mot deg og at du ikke forstår hvorfor det er blitt en barnevernsak.

Si at de kan få tillatelse til å kontakte leder i barnehagen, hvis de vil kreve det. Det kan hende de vil ha enda et møte for å se hvordan barnet oppfører seg mot fremmede, men det er ikke noe å bekymre seg for. Da kommer den ene til å prate med deg mens den andre ser hvordan barnet leker og oppfører seg. Hvis dere ikke hadde hatt barnehageplass ville jeg sagt at de må sørge for at dere får det. 

Det er mange som har angst, og mange barn opplever at steforelder ikke følger opp på fritidsaktiviteter og foreldremøter uten at det skader barna, men ikke sin noe om det hvis de sier noe om mannen din. 

Anonymkode: 9c255...6e0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Spør hvem som har meldt fra. Si at du har en mistanke om hvem det er, og at det er den eneste du kan tenke deg som har noe i mot deg og at du ikke forstår hvorfor det er blitt en barnevernsak.

Si at de kan få tillatelse til å kontakte leder i barnehagen, hvis de vil kreve det. Det kan hende de vil ha enda et møte for å se hvordan barnet oppfører seg mot fremmede, men det er ikke noe å bekymre seg for. Da kommer den ene til å prate med deg mens den andre ser hvordan barnet leker og oppfører seg. Hvis dere ikke hadde hatt barnehageplass ville jeg sagt at de må sørge for at dere får det. 

Det er mange som har angst, og mange barn opplever at steforelder ikke følger opp på fritidsaktiviteter og foreldremøter uten at det skader barna, men ikke sin noe om det hvis de sier noe om mannen din. 

Anonymkode: 9c255...6e0

hvis de ikke sier noe om mannen din skulle det stå. 

Anonymkode: 9c255...6e0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spør hvem som har meldt fra. Si at du har en mistanke om hvem det er, og at det er den eneste du kan tenke deg som har noe i mot deg og at du ikke forstår hvorfor det er blitt en barnevernsak.

Si at de kan få tillatelse til å kontakte leder i barnehagen, hvis de vil kreve det. Det kan hende de vil ha enda et møte for å se hvordan barnet oppfører seg mot fremmede, men det er ikke noe å bekymre seg for. Da kommer den ene til å prate med deg mens den andre ser hvordan barnet leker og oppfører seg. Hvis dere ikke hadde hatt barnehageplass ville jeg sagt at de må sørge for at dere får det. 

Det er mange som har angst, og mange barn opplever at steforelder ikke følger opp på fritidsaktiviteter og foreldremøter uten at det skader barna, men ikke sin noe om det hvis de sier noe om mannen din. 

Anonymkode: 9c255...6e0

Takker for råd:)

Vi vet hvem som har meldt da det er gjort gjennom det offentlige. Så akkurat det er ingen hemmelighet. Bekymringen gjelder som sagt min samboer og at han har sosial angst. Hun som har sendt den vet ingenting om hvordan jeg er som mor, så akkurat det kan hun faktisk ikke si noe om da jeg aldri har hatt kontakt med henne gjennom denne instansen, kun privat for noen år siden da jeg bodde der i vertsfamilie.

Snakket med en som har jobbet i barnevernet i mange år og hun sa at de aller fleste sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet og at så lenge man får hjelp og barnet er et harmonisk barn (noe vårt barn er) er det ikke grunnlag for å sende bekymringsmelding. Vi skulle bare ta det helt med ro. Kjenner likevel på masse uro (selv om jeg er litt roligere nå). Er egentlig mest redd for å få en saksbehandler som går inn for å lete etter feil. Det er jo ingen som er perfekte foreldre, så det er jo klart at dersom saksbehandler går inn for det så vil de sikkert finne noe å pirke på.

 

Anonymkode: a45b7...2fa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er egentlig mest redd for å få en saksbehandler som går inn for å lete etter feil.

Nå leter du etter spøkelser på høylys dag.  Men jeg skjønner at du er nervøs, det er en ny situasjon å skulle være BVs søkelys på den måten. Bare vær dere selv, det kommer til å gå helt fint. Det går også an å bryte isen med å si at dere er nervøse, f.ex.

Anonymkode: 3ee53...198

[AnonymBruker]

1 time siden, skje skrev:

Kjære TS, du har ingenting å bekymre deg for.  Det er mange foreldre med sosial angst der ute, BV tar ikke barna fra dem av den grunn. Dessuten følger jo du opp det sosiale, pluss at far får hjelp. Om det du har skrevet i HI er "hele historien", kommer saken til å henlegges. De har sånne samtaler flere ganger i uken, de er vant til at folk er nervøse og at folk har hørt om andre som har dårlig erfaring med dem. De ser ikke etter om du har tørket støv på toppen av dørkarmene, eller om skoene står pent stilt opp i gangen, eller hva det nå er enkelte skremmer med.  

De skrekkhistoriene som kommer frem i media / på Facebook, er ensidige fordi BV har taushetsplikt. Tåredryppende historier om barn som plutselig fjernes fra hjemmet "fordi mor glemte å sende med matpakke én gang" e.l. er bare en liten detalj av et veldig stort bilde. 

Jeg vet at BV har tilbudt å skaffe hjelp til foreldre som sliter psykisk, eller avlastning i situasjoner hvor folk f.eks ikke har noe særlig nettverk å støtte seg på. Ikke at det er aktuelt i deres tilfelle, men dere kan jo tenke over om dere har noen spørsmål eller ønsker å komme med, sånn om de skulle spørre.  

Takk for svar:)

Kjenner selv til en historie fra en ung mor som forteller at barnevernet tok fra babyen hennes uten grunn osv. Vet også at denne personen var såpass psykisk ustabil at hun blant annet kastet kniver etter samboeren. Likevel er det slik som jeg skrev over at i et system der mennesker styrer og vurderer vil det skje feil. Det er også slik at mange som sitter i jobber der de har makt er personer som absolutt ikke burde i slike stillinger. Aner jo ikke hvem denne saksbehandleren er og det er nok det som skremmer meg mest.

Anonymkode: a45b7...2fa

[AnonymBruker]

Hun som sendte bekymringsmeldingen er ikke på møtet, så det trenger du ikke å bekymre deg for

 

Lykke til. Det går sikkert kjempeflott :D

 

Anonymkode: a3ad4...5bd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun som sendte bekymringsmeldingen er ikke på møtet, så det trenger du ikke å bekymre deg for

 

Lykke til. Det går sikkert kjempeflott :D

 

Anonymkode: a3ad4...5bd

Er du sikker? Mener å ha lest at det er vanlig at den som sender bekymringsmelding deltar på møtet. Dette gjelder da dersom den er sendt fra en instans der man i utgangspunktet har taushetsplikt.

Anonymkode: a45b7...2fa