Alenemor, begynner å bli deprimert av det..

[AnonymBruker]

Jeg er "alenemor", dvs at jeg og barnefar har gått fra hverandre. Det var han som valgte å gå. Har vært singel i snart 4 år nå. Kjenner at det begynner å ta litt på, spesielt nå som det er sommer. Jeg savner en kjæreste og savner å ha noen å dele hverdagen med. Har forsøkt dating, men føler at de fleste ikke takler helt dette med at jeg var barn fra før (har delt omsorg). Alikevel ser jeg andre aleneforeldre som får seg kjærester i hytt og pine.. Andre ting er at jeg syntes det er skikkelig vanskelig noenganger på kveldene når barnet har lagt seg, og sitte hjemme, "låst" til leiligheten. Jeg vet det bare er snakk om en periode i livet og at når barnet blir større vil jeg garantert savne denne tiden igjen, men kan ikke noe for hva jeg føler akkurat nå.. 

Andre som har det likt? Jeg bor et sted med veldig mye etablerte par, med nr 2 eller 3 på vei og alt virker så idyllisk og alle virker så lykkelige.. Føler meg så mislykket som er alenemor, og mislykket siden pappaen valgte å forlate meg. Føler at folk ser litt ned på meg på en måte, fordi jeg er alene. 

 

Anonymkode: 1c499...8e9

[Sulosi]

Det foregår nok helst i ditt hode, jeg tviler på at noen ser ned på deg. Jeg var alenemor I ni år og fikk de samme tankene som deg av og til, spesielt I perioder hvor det var mange nye par. Sommeren spesielt. Så kom høsten og mange par brøt opp. 

[AnonymBruker]

Ser ikke ned på alenemødre, men skjønner at det for din del kan føles litt ensomt å sitte hjemme om kveldene! Har ikke så mange tips til hvor man kan finne noen som ikke blir "skremt bort", men det må da være noen alenepappaer der ute også.. Eller noen som ikke syns det gjør noe at man har barn? 

Har inntrykk av at det dukker opp noen for de fleste, men det kan jo sikkert ta litt mer tid enn da man var helt fri og frank. Ikke gi opp:)

Anonymkode: a2f89...d36

[Gjest noe tilfeldig]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er "alenemor", dvs at jeg og barnefar har gått fra hverandre. Det var han som valgte å gå. Har vært singel i snart 4 år nå. Kjenner at det begynner å ta litt på, spesielt nå som det er sommer. Jeg savner en kjæreste og savner å ha noen å dele hverdagen med. Har forsøkt dating, men føler at de fleste ikke takler helt dette med at jeg var barn fra før (har delt omsorg). Alikevel ser jeg andre aleneforeldre som får seg kjærester i hytt og pine.. Andre ting er at jeg syntes det er skikkelig vanskelig noenganger på kveldene når barnet har lagt seg, og sitte hjemme, "låst" til leiligheten. Jeg vet det bare er snakk om en periode i livet og at når barnet blir større vil jeg garantert savne denne tiden igjen, men kan ikke noe for hva jeg føler akkurat nå.. 

Andre som har det likt? Jeg bor et sted med veldig mye etablerte par, med nr 2 eller 3 på vei og alt virker så idyllisk og alle virker så lykkelige.. Føler meg så mislykket som er alenemor, og mislykket siden pappaen valgte å forlate meg. Føler at folk ser litt ned på meg på en måte, fordi jeg er alene. 

 

Anonymkode: 1c499...8e9

Ånei, kjære alenemamma!! Du blir ikke sett ned på. Tvert imot er vi mange som beundrer deg, for alt du klarer å utrette, som mange andre er to sammen om. Har du ingen god venn eller familiemedlem du kan alliere deg med? Det er viktig at mamma er "mer" enn "bare mamma" også.. Du trenger å være bare deg litt og. Neste gang du føler deg mislykket, se på barnet ditt.'er du stolt av det du ser? - i såfall har du lyktes!! ❤️

[Version 2.0]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er "alenemor", dvs at jeg og barnefar har gått fra hverandre. Det var han som valgte å gå. Har vært singel i snart 4 år nå. Kjenner at det begynner å ta litt på, spesielt nå som det er sommer. Jeg savner en kjæreste og savner å ha noen å dele hverdagen med. Har forsøkt dating, men føler at de fleste ikke takler helt dette med at jeg var barn fra før (har delt omsorg). Alikevel ser jeg andre aleneforeldre som får seg kjærester i hytt og pine.. Andre ting er at jeg syntes det er skikkelig vanskelig noenganger på kveldene når barnet har lagt seg, og sitte hjemme, "låst" til leiligheten. Jeg vet det bare er snakk om en periode i livet og at når barnet blir større vil jeg garantert savne denne tiden igjen, men kan ikke noe for hva jeg føler akkurat nå.. 

Andre som har det likt? Jeg bor et sted med veldig mye etablerte par, med nr 2 eller 3 på vei og alt virker så idyllisk og alle virker så lykkelige.. Føler meg så mislykket som er alenemor, og mislykket siden pappaen valgte å forlate meg. Føler at folk ser litt ned på meg på en måte, fordi jeg er alene. 

 

Anonymkode: 1c499...8e9

Ble nesten litt skremt av å lese dette. Trodde det var jeg som hadde skrevet. Seriøst!

Jeg også er singel på 4.året,  barnefar som gikk fra meg. Jeg føler også at "alle andre" får det til, og har ingen familie i området, ingen barnevakter og sånt. Barnet er hos far av og til, men jeg har barnet mest. Og når barnet ikke er her så er jeg ofte på jobb. Turnusarbeid, jobber en del helger også. Kjenner meg svært ensom innimellom, men samtidig har jeg ikke hatt lyst å bli sammen med noen bare for å bli det. Det er så viktig for meg at han er moden nok og viser forståelse for min situasjon, og det er det vel strengt tatt ikke ekstremt mange som gjør.

 

Føler også at folk ser litt ned på meg, men så har jeg hørt overraskende nok at også en god del ser opp til meg fordi jeg fremstår som sterk og selvstendig.

 

Klem til deg. Du er ikke alene om å være i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

Men alenemødre kan jo få mye sex fra menn??

Anonymkode: 98076...28c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men alenemødre kan jo få mye sex fra menn??

Anonymkode: 98076...28c

Anonymkode: d47de...8d0

[Macro]

Det er du som ser ned på deg selv. Det er det som er problemet her. Prøv å ta tak i problemet i andre enden