katt hysterisk i bil, skader seg til blods

[AnonymBruker]

Da er sommeren her, noe som betyr hyttetur. 

Jeg har katt på 3 år. Han har kjørt bil kanskje maks 6 ganger i løpet av sitt liv. 
Han elsker buret sitt, det står på stuen hele tiden. Så buret i seg selv er ikke et problem, for han elsker bur. all slags bur, alle størrelser. 
Han er innekatt, og tåler ikke å gå ut. Han vil ikke ut. 

Men. 
Sist vi dro på hytta så ble han hysterisk. Prøvde å presse seg ut med hodet først. Noe han fort fant ut ikke funket  
Så tok han labbene ut og rev i døren, om å om igjen. Ble stresset og ville ut. 
Dette første til at han rev opp en klo og fliset opp flere. Fikk tre kutt i putene under poten og det var blod. Men det størknet ganske fort, så det var ikke store, åpne sår altså. Men det var blod. Jeg satt å gråt here turen dit, og angret på at jeg i det hele tatt dro. Jeg blødde også, for han klorte seg fast i meg. Jeg måtte ta hånden foran døren, slik at han ikke skulle skade seg selv. Brukte genseren som beskyttelse, men han dro den ned og fikk tak i meg. Men det var mest hans blod over alt. 
Vi dro så innom en veterinær og fikk beroligende til hjemturen. Det var "naturmedisin". Vi har brukt denne på hunden vår som er livredd raketter, funker greit nok. Men fikk fortsatt slike anfall hvor han prøvde å komme seg ut.
Nå husker jeg ikke hva den heter. Men er ikke "ekte" medisin og reseptfritt. 

Hva skal jeg gjøre! 
Det å ta med katten til dyrlege vil jeg ikke. For han blir alt for stresset og skader seg selv. Vil ikke dra dit unødvendig. 
Kan jeg ringe inn, forklare problemet og få resept? Eller må de se katten? Andre tips?! 
Jeg kan ikke etterlate han hjemme alene i 3 uker. For hele familien reiser bort samtidig, enten på hytta eller til syden. Har hørt rundt med venner og de skal også på ferie. Dessuten så reiser jeg aldri ifra han i mer enn 2 døgn. Uaktuelt å etterlate han til andre lengre enn det. For han er ekstremt kosete og er avhengig av meg. Han mjauer og sturer når jeg er borte for lenge. Det at noen kommer innom for å si hei og gi mat en gang om dagen, ikke nok. Langt ifra. 
Kattehotell er ikke aktuelt. Aldri. Jeg betaler ikke for at min katt skal holdes i bur i 3 uker, og bli etterlatt til fremmede. Kun folk jeg stoler på, og som han kjenner får passe han. Jeg vil så gjerne dra på hytta, og da må han bli med. 

Anonymkode: 03363...63b

[PaperFlower]

Kan jeg spørre hva slags bur det er? Er det et bur så han ser veldig mye rundt seg? Når han er i buret i bilen, har dere et tynt pledd eller lignende som ligger foran?

Etter personlig erfaring, er det noen katter som blir litt roligere av å være helt tildekket av noe i bilen. Mens andre foretrekker å se litt av hva som skjer rundt seg (altså se ut luka på buret, iallefall.)

Har du/dere prøvd det?

Har dessverre ingen andre råd, men hvis jeg var deg ville jeg definitivt kontaktet dyrlege. Forklar situasjonen, at det er en katt som ikke takler bilturer så fint og skulle gjerne ha hatt noe for det. Hvis jeg har forstått deg rett så ønsker du å bruke den "naturmedisinen" igjen? Forklar isåfall det, og si at du dessverre ikke husker navnet. Hvis de ønsker å se katten personlig, si at du ikke ønsker å ta med katten med på en unødvendig biltur da den kan skade seg. Hvis de ikke har den "naturmedisinen" så kanskje de kan gi deg litt "sterkere" saker. Du må nesten bare snakke med de og høre hva de sier.

[AnonymBruker]

Det er standard plastikk bur. 

Jeg prøvde å dekke over med pledd, funket litt. Men det ble farlig varmt så måtte ha åpent i luken. Hadde vinduet oppe, funket ikke. Prøvde aircondition, funket ikke. Måtte ha det litt åpent for å få inn luft. Han ble stresset av vinden fra vinduet. Air condition ga ikke nok til å få ned temperaturen i buret, så jeg måtte ha luken "åpent". 
Jeg prøvde å snu buret mot vinduet og mot meg. Ingenting funket. 
Jeg prøvde alt, var desperat. Endte opp med blod og tårer  

Jeg tok ekstra av naturmedisinen, etter samråd med veterinær. Tørr ikke å triple dosen. 
Så må nok prøve noe annet, for den funket ikke med dobbel dose en gang. 

ts

Anonymkode: 03363...63b

[Gjest carmabell]

Slik var min katt i starten også + hun pustet og peset med åpen munn. Det som hjalp var å ha hånden min i buret hele tiden og stryke på henne og snakke med lav og rolig stemme. Noen ganger har jeg også hatt hun i sele hvis vi skulle langt og holdt henne inntil brystet mitt, da roet hun seg med en gang. Altså vekslet mellom det og buret. Hvis du har mulighet til at noen andre kjører så burde dere ta noen øveturer med katten, trenger ikke være mer enn ti minutter, hvor du prøver å stryke og snakke til den. Kan også hjelpe å ha favorittleke/pledd/bamse i buret også. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å ha hånden inni, han prøvde å presse seg ut.

Problemet er at det å ha han fri i bilen går ikke. 
Vi har 4 hunder som må luftes på vei til hytta, og da kan han stikke av. Vi har kun maks 15 min på oss å få de utav bilen før ferjen går. Så hvis katten da ikke kommer frem så er vi fucked. 
For enten så stikker han av, eller så må hundene være i bilen. Noe som er uaktuelt. Vi må lufte de på ferjeleiet. 
Hadde jeg hatt egen bil så hadde det vært greit. For da kan jeg jo sitte å vente i timesvis til han kommer frem. Vår gamle katt gjemte seg under setet, og vi måtte ha bilen åpen i flere timer før han kom ut igjen. Men han var utekatt så det gikk greit. 

Pledd kan jeg prøve, det tenkte jeg ikke på. 

Det er verken buret eller bilen som stresser han. Problemet er at han ikke er hjemme. Når brannalarmen går så må vi ut. Da må han inni buret og da begynner han. Men, vi får gå inn før det blir så ille at han skader seg selv. Bare det å gå ut døren fører til en slik reaksjon. Han er ikke innekatt for min skyld, men fordi han vil ikke ut. Null interesse. Han kan fint sitte i vinduet å se ut, men åpner jeg vinduet så gjemmer han seg. Han vil ikke ut rett og slett.

De første 10-15 minuttene går greit. Så eksploderer han og begynner å pese og presse seg utav buret, og da skader seg selv. I starten mjauer han bare, slik som han gjør når vi må ut på grunn av brannalarmen.  

Han har tre bur, to kattebur i to størrelser + stort hundebur som hører til hunden.
Det ene står i gangen, andre på soverommet og ett i stuen. Han ligger i de vær dag. Da hunden var valp så lå han inni buret sammen med han om natten. Nektet å gå ut, så jeg lukket døren og han sov der inne. Brydde seg ikke. Så det spiller ingen rolle om buret er åpent eller ei. Hjemme elsker han bur. Han ligger i hundeburet akkurat nå, slik som han alltid gjør. Det er den som er her i stuen. Er jeg ute så ligger han i gangen å venter på meg. Om natten bruker han buret på soverommet. 
Bilen gjør han ikke mer stresset heller. Det er det at han ikke er hjemme som er problemet. 

Må ringe veterinær å høre. For jeg vil ikke at han skal skade seg selv igjen. Var helt forferdelig sist. 

ts

Anonymkode: 03363...63b

[AwkwardAlice]

Min dyrlege ga meg tips om Feliway. Er en slags spray du kan bruke på buret og ellers i huset. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AwkwardAlice skrev:

Min dyrlege ga meg tips om Feliway. Er en slags spray du kan bruke på buret og ellers i huset. 

Funker ikke, har prøvd adapteren og sprayen. Kun én av våre 4 hunder fikk positiv effekt av den. De andre merket vi null forskjell på. Tablettene som jeg ikke husker navnet på funker på to av dem. Den siste må på hytta på nyttårsaften for ingenting annet funker på han.

De funket ikke på katten heller. Merket ingen forskjell på han. Så vi har solgt adapteren og sprayen. 

ts

Anonymkode: 03363...63b

[DizzyRonson]

det jeg tenker er att du kunne prøve å sette katten i buret, gå i bilen og bare sitt der med katten. la den gå fritt i bilen å utforske å bli kjent med den. etter en stund hvis katten virker til å begynne å tåle å være i bilen som står stille kan du prøve med bilen på tomgang. hvis etter en stund det virker greit så tar du en rolig tur rundt huset/kvartalet. gjenta til ønsket effekt er oppnådd. Hvis katten får panikk er det bare å avbryte å prøve igjen neste dag:)

hadde en katt som fikk panikk i bilen før, å dette funka for han. blei aldri heeeelt fornøyd i bil. men han tålte det å klikka ikke lenger. mjaua litt å begynte å pese hvis turen blei lang bare. da bare stoppa vi i skauen en plass å slapp han å kompisen ut. skulle skjelden ha mer enn 15min pause, så var det greit igjen å han kom selv tilbake til bilen.

katte psykologi er no rare greier. men exponering pleier å virke. 

jeg pleier alltid å utsette nye katter for alle mulige rare ting for att de skal bli selvsikre å stø. jo før de hører skudd, høy musikk, ting som faller ned, biltur etc å opplevelsen ikke er for "intens" lærer de fort at det er ikke noe å være redd for.

alle mine 6 katter sitter i vinduet på nyttårsaften å ser på raketter. de synes det er kjempe gøy. men igjen. alle har hørt skudd å sett fyrverkeri i små doser når de var små.

[AnonymBruker]

Den 2.6.2016 at 10.22, AnonymBruker skrev:

Det er verken buret eller bilen som stresser han. Problemet er at han ikke er hjemme. Når brannalarmen går så må vi ut. Da må han inni buret og da begynner han. Men, vi får gå inn før det blir så ille at han skader seg selv. Bare det å gå ut døren fører til en slik reaksjon. Han er ikke innekatt for min skyld, men fordi han vil ikke ut. Null interesse. Han kan fint sitte i vinduet å se ut, men åpner jeg vinduet så gjemmer han seg. Han vil ikke ut rett og slett.

ts

Anonymkode: 03363...63b

Brannalarm? Skjønner ikke helt hva du mener her. Går brannalarmen ofte? Dersom katten deres aldri har gått ut, kanskje han har sterk kattenangst. Kanskje han føler/ merker ting mer intenst enn andre katter og derfor er blitt slik. Vet noen bruker angstmedisin for kattene sine, men. Jeg ville snakket med dyrlegen og hørt om hun hadde råd for en nervøs katt

Anonymkode: 0e0ab...611

[AnonymBruker]

1 time siden, DizzyRonson skrev:

det jeg tenker er att du kunne prøve å sette katten i buret, gå i bilen og bare sitt der med katten. la den gå fritt i bilen å utforske å bli kjent med den. etter en stund hvis katten virker til å begynne å tåle å være i bilen som står stille kan du prøve med bilen på tomgang. hvis etter en stund det virker greit så tar du en rolig tur rundt huset/kvartalet. gjenta til ønsket effekt er oppnådd. Hvis katten får panikk er det bare å avbryte å prøve igjen neste dag:)

hadde en katt som fikk panikk i bilen før, å dette funka for han. blei aldri heeeelt fornøyd i bil. men han tålte det å klikka ikke lenger. mjaua litt å begynte å pese hvis turen blei lang bare. da bare stoppa vi i skauen en plass å slapp han å kompisen ut. skulle skjelden ha mer enn 15min pause, så var det greit igjen å han kom selv tilbake til bilen.

katte psykologi er no rare greier. men exponering pleier å virke. 

jeg pleier alltid å utsette nye katter for alle mulige rare ting for att de skal bli selvsikre å stø. jo før de hører skudd, høy musikk, ting som faller ned, biltur etc å opplevelsen ikke er for "intens" lærer de fort at det er ikke noe å være redd for.

alle mine 6 katter sitter i vinduet på nyttårsaften å ser på raketter. de synes det er kjempe gøy. men igjen. alle har hørt skudd å sett fyrverkeri i små doser når de var små.

Det var min første plan, men jeg har ikke bil. Så det blir ganske vanskelig. 

Katten bryr seg ikke om rakettene på nyttårsaften. Ikke hunden min heller. Ren flaks, for hundene til foreldrene mine blir redde. Men jeg mistenker det er mamma som stresser de opp, for hun er en type person som gjemmer seg på badet. Alle vi barna var livredde raketter i barndommen, jeg er redd nå og går ikke ut om kvelden. Hun ble truffet av en rakett da hun var yngre. Jeg ble også truffet i barndommen. Så min frykt ble forverret etter det, søsknene mine vokste det av seg. 
Jeg mistenker at hundene merker at hun bli redd og urolig. De fanger på en måte opp frykten hennes. Vi har alltid bodd på et sted hvor det fyres opp privat, så vi gikk aldri turer etter klokken 10. Men allikevel ble de mer og mer hysteriske for vært år. Ett år så kom det en rakett inni stuevinduet vårt, derfor gjemmer mamma seg på badet. Etter det året så ble hundene mer og mer redd, og mamma blir verre for vært år som går også. Hun har sterk frykt, fobi, angst, aner ikke hva du kan kalle det. Men hun er livredd, og ikke på en "haha hun er redd rakketter" måter, men du får vondt i sjelen av å se på hun. Skjelvinger, tårer, panikk.. ja hele pakken. 

Jeg går ikke ut rundt midnatt, men jeg blir ikke redd når jeg er hjemme. Så hunden min er ikke redd, for jeg er ikke redd. Katten har aldri reagert på raketter heller. Han synes det er spennende å se på fra huset. 
Han er innekatt btw. Tror ikke jeg nevnte det... 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Brannalarm? Skjønner ikke helt hva du mener her. Går brannalarmen ofte? Dersom katten deres aldri har gått ut, kanskje han har sterk kattenangst. Kanskje han føler/ merker ting mer intenst enn andre katter og derfor er blitt slik. Vet noen bruker angstmedisin for kattene sine, men. Jeg ville snakket med dyrlegen og hørt om hun hadde råd for en nervøs katt

Anonymkode: 0e0ab...611

Bor i blokk. Brannalarmen går så å si vær helg. Det er på grunn av fulle studenter som tror de er mesterkokker, etter to flasker tequila. 

Han er innekatt fordi han vil ikke ut, aldri villet det. Jeg bor fint til, med skog rett bak bygget. Men han vil rett og slett ikke ut. 
Har prøvd å tatt han med ut, han løper rett inn igjen. I en periode så var han redd ytterdøren, men etter at jeg ikke tvang han ut mer så roet han seg. Jeg kan ha ytterdøren åpen for så å hente posten i gangen. Det er ned en gang og rundt et hjørne, han ser ikke meg. Når jeg kommer tilbake så sitter han like ved dørkarmen. Han går aldri over den dørkarmen. 
Han kan fint sitte i vinduet og folk banker og hamrer på, han blir ikke redd.  Fullefolk elsker å prøve å skremme han i vinduet, han bryr seg ikke. Han skvetter ikke av høye lyder eller smell. 
Han vil bare ikke ut, jeg vet ikke hvorfor. Vært slik siden jeg fikk han da han var 11 uker gammel. Han var mye ute med kattemor og søsken. De hadde et inngjerding for hunder. Så de kunne gå ut og inn som de selv ville. For i kjelleren var ytterdøren alltid åpen. Denne "boksen" var mot døren så de kunne ikke stikke av, og de gikk inn og ut som de selv ville. 

Jeg prøvde å være fosterhjem for katter en sommer. Tok med meg kattungene og katten min ut sent om kvelden. Han løp rett inn igjen vær bidige gang. Var ytterdøren igjen så fikk han panikk. Hoppet opp og presset hodet mot døren, han skulle inn. Satt ute i gangene her klokken 4 om natten med to kattunger, for å prøve å lokke han ut. Han nektet, selv om at det var bomstille i gangene. De på omplasseringssenteret sa han liker seg best hjemme. De så på han en gang for å gi meg svar på hva som skjer med han, og han virket ikke nervøs inne sa de. Han var bare hjemmekjær og ville ikke ut. 

Jeg har prøvd å ta han i buret, også gå rundt i leiligheten. Han lager ikke en lyd, bryr seg ikke. Så fort jeg åpner ytterdøren så får han panikk. 

Vær gang brannalarmen går så meg jeg forlate han. Siden kun en av godt over 50 brannalarmer har vært ekte, og det var da matlaging som gikk litt for langt. Svidd mat, ingen flammer. 
Jeg har dekket for sengen min og sofaen. Så han får ikke gjemt seg bak eller under noe. Går helt fint, han blir bare redd for at jeg skal ta han med ut. Har sett på han igjennom vinduet, han blir ikke redd av selve alarmen. Så fort jeg går ut så er han som normalt. 
Så jeg må løpe ut, finne ut om det er falsk alarm eller ekte. Er det ekte så må jeg løpe inn igjen også hente han. Vet man ikke skal gå inn igjen når det er brann. Men vi har en indikator i gangen som sier hvor det brenner og om det er røyk eller flammer. Er det røyk så er det mest sannsynligvis matlaging.
Det er mitt liv, og ikke fader om jeg forlater katten min uten å i det minste prøve å hente han. Derfor jeg har et bur i gangen, slik at jeg lett kan evakuere både hund og katt. Vaktmesteren er min nærmeste nabo. Han har prøvd å stoppe meg fra å løpe inn igjen to ganger. Etter det så sluttet han, for det tar sekunder å hente han. Siden han går frivillig inn i buret, det er ikke noe problem. Noen ganger rekker jeg å hente han, sett han i buret også sett buret i gangen, for så å løpe ut. 

Det er lett å si at jeg må ta han med ut vær gang alarmen går. Men det er ikke det. Han får sånn panikk at han skader seg selv. Det å ha åpne sår på potene hele tiden er ikke bra for han. Har ei mappe med nødutstyr til han. for å rense og behandle små sår som han får av buret. Det å ta han med til veterinær er også et problem, siden han får like mye panikk da som om at vi går uti gangen. 

ts

Anonymkode: 03363...63b

[AnonymBruker]

Det er vel som med hunder, at kattene blr sosialiseres de flrste ukene av livet. For hunder gjelder dette frem til 20 uker. I den tiden er de ekstra lærenemme og åpen for inntrykk fra ulike omgivelser. Da er det viktig å tilvenne dem for eksempel bilkøring og andre ting man trenger å venne dem til. Man skal gjerne gi godbiter og venne dem til at disse tingene ikke er noe farlig, kanskje til og med noe positivt. For hunder kan det være joggere, syklister, barn, eldre, skigåing, veterinær og kollektivtransport, for å nevne noe. De bør også erfare å gå på ulikt underlag og takle ulike lyder og synsinntrykk.

Etter at sosialiseringsperioden er over, blir det vanskeligere for hunden/katten å venne seg til slike ting. Det betyr ikke at det alltid er umulig, men mye vanskeligere. Noen ganger er det faktisk også umulig, og det kan jo være slik med katten din. Noen individer er også mer nervøse enn andre, det er nettopp disse som hadde hatt nytte av sosialisering i ung alder. 

Om katten din er godt voksen, så er nok det mest humane å begrense bilkjøring mest mulig. Det er nok umulig å gi godbiter når katten stresser seg såpass mye opp i utgangspunktet, da vil de ofte ikke ha mat. Om det ikke er mulig å begrense, burde du kanskje hatt noe virkelig beroligende fra veterinær, ikke bare naturmedisin. Jeg er usikker på hvor lett det er å få dette på resept, det er vel noe som mest gis i forbindelse med operasjoner o.l. 

Anonymkode: 0e04d...113

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å ta han med ut fra dag 1. Men som skrevet over; han fikk panikk og løp inn igjen. 

Han har vært hos veterinær for vaksine, helsesjekk og kastrering. 
Jeg fikk han i begynnelsen av sommeren. Så jeg lånte da bilen til pappa for å øve. Men allikevel så var han livredd. Jeg ville vende han til det, fordi vi drar ofte på hytta. Da jeg øvde så prøvde han å presse seg utav bildøren. Slo hodet i døren for å komme seg ut. Har også prøvd å gå ute i bånd og bur, funker ikke. Full panikk. 
Bilen eller buret har aldri vært problemet. Det er det faktumet at han ikke hjemme. 

Jeg skal ringe veterinær å høre om det er mulig å få noe beroligende. For det gjør vondt i hjertet mitt å høre på han, og se at han skader seg selv. 
Det var helt for jævlig sist, blod over alt. Mitt og hans. Jeg gruet meg til å dra hjem igjen. Klarte ikke å slappe av i ferien, for jeg viste hva som kom til å skje. 

Dersom jeg ikke får noe til han. Da blir jeg hjemme i sommer, synd at hele ferien min blir ødelagt. Må droppe bryllup og møte datteren til søskenbarnet mitt for første gang. Men jeg setter meg ikke i den bilen en gang til. Når jeg vet hvor vondt han har det. Aldri i livet. Da får vi heller kose oss hjemme alene i sommer. Hunden blir med familien min på hytta allikevel. Så da blir det bare meg og han, og da blir det mye kos på han

ts

Anonymkode: 03363...63b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å ta han med ut fra dag 1. Men som skrevet over; han fikk panikk og løp inn igjen. 

Han har vært hos veterinær for vaksine, helsesjekk og kastrering. 
Jeg fikk han i begynnelsen av sommeren. Så jeg lånte da bilen til pappa for å øve. Men allikevel så var han livredd. Jeg ville vende han til det, fordi vi drar ofte på hytta. Da jeg øvde så prøvde han å presse seg utav bildøren. Slo hodet i døren for å komme seg ut. Har også prøvd å gå ute i bånd og bur, funker ikke. Full panikk. 
Bilen eller buret har aldri vært problemet. Det er det faktumet at han ikke hjemme. 

Jeg skal ringe veterinær å høre om det er mulig å få noe beroligende. For det gjør vondt i hjertet mitt å høre på han, og se at han skader seg selv. 
Det var helt for jævlig sist, blod over alt. Mitt og hans. Jeg gruet meg til å dra hjem igjen. Klarte ikke å slappe av i ferien, for jeg viste hva som kom til å skje. 

Dersom jeg ikke får noe til han. Da blir jeg hjemme i sommer, synd at hele ferien min blir ødelagt. Må droppe bryllup og møte datteren til søskenbarnet mitt for første gang. Men jeg setter meg ikke i den bilen en gang til. Når jeg vet hvor vondt han har det. Aldri i livet. Da får vi heller kose oss hjemme alene i sommer. Hunden blir med familien min på hytta allikevel. Så da blir det bare meg og han, og da blir det mye kos på han

ts

Anonymkode: 03363...63b

Det er nok det lureste, å akseptere at katten er nervøs av seg og prøve å skjerme den litt. Hvis den skader seg til blods,mså er det ganske elstremt. Samtidig er det viktig å utelukke eventuell sykdom hos veterinær. Men det har du kanskje gjort allerede. 

Anonymkode: 0e04d...113

[Gjest ti10]

Prøv med et pledd eller noe som dekker hele buret, slik at den ikke får noen synsinntrykk. Har den et favorittunderlag den ligger på til vanlig som den kan få med seg i buret? En favorittleke? Eventuelt noe snacks, ikke så mye. Ellers kan det hjelpe hvis noen den stoler på sitter ved siden av og snakker beroligende med den. Lykke til, håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok det lureste, å akseptere at katten er nervøs av seg og prøve å skjerme den litt. Hvis den skader seg til blods,mså er det ganske elstremt. Samtidig er det viktig å utelukke eventuell sykdom hos veterinær. Men det har du kanskje gjort allerede. 

Anonymkode: 0e04d...113

Han har hatt en skikkelig helsesjekk årlig siden jeg fikk han. De finner ingenting. 
De hos dyrebeskyttelsen sa han bare er hjemmekjær. Han vil rett og slett ikke ut. Det å tvinge han gjør han redd, så jeg har sluttet med det. Nå sitter han i gangen å venter på meg. Har filmet stuen og gangen flere ganger på grunn av hunden. For å se hvordan han er når han er "alene", altså bjeffing og om han slår seg til ro. Filmet mye de første månedene da han kom hit. 
Han hører når jeg kommer gående, og da kommer han bort til døren. Er døren på gløtt så vet han at jeg bare skal hente posten, så da venter han.  Han sitter ikke å venter på meg i 3 timer. Han går å legger seg i buret, og hunden kommer etter. Begge to løper bort til døren for å hilse på meg. 

Jeg håper jeg får noe som funker av veterinær. 
Hvis ikke så får jeg bli hjemme. For det må funke såpass at han ikke skader seg selv. 

Anonymkode: 03363...63b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ti10 skrev:

Prøv med et pledd eller noe som dekker hele buret, slik at den ikke får noen synsinntrykk. Har den et favorittunderlag den ligger på til vanlig som den kan få med seg i buret? En favorittleke? Eventuelt noe snacks, ikke så mye. Ellers kan det hjelpe hvis noen den stoler på sitter ved siden av og snakker beroligende med den. Lykke til, håper det ordner seg.

Jeg har prøvd å dekke til. 
Pleddet som er inne i buret fra før, det er det pleddet han sover på om dagene og kveldene. Det pleddet har han hatt siden han kom hit. Lå på det den dagen jeg hentet han.  
Jeg sitter ved siden av, han ser meg. Prøvde å ta hånden inni, men da ble han hysterisk og ville ut. Tok jeg fingeren inni så rev han i fingeren min til jeg blødde. For han ville ut. Jeg kjører ikke bil. Så jeg har prøvd å ha han ved siden av meg og i fanget (buret altså). 
Jeg har prøvd absolutt alt, bortsett fra beroligende. Fikk beskjed om å gi høyere dose av den naturmedisinen som de selger hos veterinær. Men det funket ikke. Han slappet av litt av og til mot slutten (etter 2 timer med tortur), men fikk anfall flere ganger i løpet av turen. Anfall hvor han begynte å blø, og jeg begynte å blø. Måtte snurre hendene mine inn i et håndkle for å dekke for åpningen med hendene. Slik at han ikke skulle rive i døren til han begynte å blø. 

Anonymkode: 03363...63b

[Million]

Hvorfor i alle dager gir ikke veterinæren deg resept på skikkelige saker, ikke disse kvakksalvergreiene som aldri funker på noe?!?

Min tidligere katt, en hunnkatt, hatet å kjøre bil. Hun var livredd for det, desperat. Kom hun i bil, begynte hun å felle hår og røyte så det nærmest sto en sky rundt henne, og hun begynte å svette under potene (hunder og katter kan svette gjennom tredeputene under potene når de er sterkt stresset og redde) så hun laget våte fotavtrykk der hun løp rundt i bilen og lette etter en vei ut. Prøvde bur på henne, men ble redd hun skulle skade seg på det, for hun prøvde desperat å klemme seg ut.

Så skulle jeg flytte... langt. En sju-åtte timers biltur lå foran oss, og det sier seg selv at det måtte tiltak til. Så jeg tok henne med til veterinæren, faktisk Veterinærhøyskolen i Oslo, som kunne informere om at katter tåler menneskemedisinen Valium svært godt og den fungerer veldig bra på katter. Mye bedre enn på hunder.

Dosen til å begynne med var en halv tablett, med evt påfyll av en halv til om hun fortsatt var urolig i bilen. Hun ble liggende utslått en god stund, før hun begynte å slepe seg rundt igjen. Vi stoppet bilen og ga henne en luftetur i sele, og så påfyll med en ny halv tablett. Ventet en stund mens bilen sto stille og jeg hadde henne på fanget og klappet mens vi ventet på at den nye halvtabletten skulle virke. Så kunne vi fortsette.

Nå er dette noen år siden, så jeg husker ikke om det var nødvendig med enda en påfylling under den sju timer lange turen.

Uansett, det funket og katten roet seg helt ned og lå stille. Men dette er ikke en metode jeg ville brukt på korte turer i bil, kun lengre, helt nødvendige turer.

[AnonymBruker]

Den 7.6.2016 at 15.06, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å ta han med ut fra dag 1. Men som skrevet over; han fikk panikk og løp inn igjen. 

Han har vært hos veterinær for vaksine, helsesjekk og kastrering. 
Jeg fikk han i begynnelsen av sommeren. Så jeg lånte da bilen til pappa for å øve. Men allikevel så var han livredd. Jeg ville vende han til det, fordi vi drar ofte på hytta. Da jeg øvde så prøvde han å presse seg utav bildøren. Slo hodet i døren for å komme seg ut. Har også prøvd å gå ute i bånd og bur, funker ikke. Full panikk. 
Bilen eller buret har aldri vært problemet. Det er det faktumet at han ikke hjemme. 

Jeg skal ringe veterinær å høre om det er mulig å få noe beroligende. For det gjør vondt i hjertet mitt å høre på han, og se at han skader seg selv. 
Det var helt for jævlig sist, blod over alt. Mitt og hans. Jeg gruet meg til å dra hjem igjen. Klarte ikke å slappe av i ferien, for jeg viste hva som kom til å skje. 

Dersom jeg ikke får noe til han. Da blir jeg hjemme i sommer, synd at hele ferien min blir ødelagt. Må droppe bryllup og møte datteren til søskenbarnet mitt for første gang. Men jeg setter meg ikke i den bilen en gang til. Når jeg vet hvor vondt han har det. Aldri i livet. Da får vi heller kose oss hjemme alene i sommer. Hunden blir med familien min på hytta allikevel. Så da blir det bare meg og han, og da blir det mye kos på han

ts

Anonymkode: 03363...63b

Er det mulig å bandasjere potene hans? Så han ikke får ødelagt klørne iallfall?

Anonymkode: ffe00...55d