Forlovelse?

[SaraLivia]

Heisann :-) Jeg er ei jente på 18 år og har funnet den herligste dama i hele verden! :D Hun er 21 år gammel og nå har vi vært sammen i et halvt år. Jeg tenker at jeg vil gå ned på kne til henne når vi har vært et par i 1 år og 6mnd ca. Har dere noe formening om dette?  Det er ikke noe tvil om at vi kommer til å være et par resten av live. Hun har vært i en del forhold før og vet at det kommer til å gå bra med oss :-) Det tviler jeg ikke på jeg heller :-)

Hva synes dere om dette? Er det for tidlig? Jeg planlegger ikke å bare forlove meg med henne for å forlove meg. Jeg ønsker å gifte meg med henne et par år etter forlovelsen igjen :-)

[AnonymBruker]

Du er 18 år! Dere har tiden foran dere. Vent med forlovelsen i noen år. 

Anonymkode: dfe1f...587

[Bokdamen]

Det er helt innenfor å tenke på forlovelse og giftermål tidlig i forholdet, men det er ingen vits i å ha dårlig tid. Kos dere sammen og se hvordan forholdet er om et års tid, kanskje er det et fint tidspunkt for å flytte sammen? Du sier forresten at hun har vært i flere forhold, men har du?

Lett å si at du "bare er 18", jeg kjenner flere som var forlovet tidlig uten at det varte. Men jeg kjenner også flere  som møttes på din alder og i dag er gift og har barn. 

Det er mange ting som skal skje i 20-årene med studier og jobb og kanskje flytting mellom byer/land. Det viktigste tenker jeg er å ikke stresse. Tenker du skal være glad du er i et godt forhold, nyte kjæresten din og ta livet som det kommer. 

[SaraLivia]

TS her :-) 

Stemmer at jeg ikke har vært i noe særlig til forhold før, men man føler vel hva som er rett og galt uansett tenker nå jeg :-) Vi skal flytte sammen om 17 dager så om et år så har vi jo bodd sammen, ja et år :-)

[Bokdamen]

Jeg har ikke lyst å være hun negative, for dette kan selvfølgelig være kvinnen i ditt liv 😊 Men jeg ble samboer da jeg var 21 og trodde vi skulle vare livet ut. Men vi studerte, og begge forandret oss og ble voksne, og så viste det seg at vi ikke passet så godt sammen etter noen år. Nå er jeg gift med en manne jeg møtte i slutten av 20-årene og er glad det ikke var 21 år gamle jeg som bestemte.

Flytt sammen og nyt samlivet, så kan du ta en fot i bakken når det nærmer seg neste sommer. Hvis følelsene er like sterke kan dere jo snakke om hvorvidt dere vil forlove dere.

Husk at et frieri ikke bør komme ut av det blå, og det er en del samtaler man bør ha før man bestemmer seg for å være sammen teste av livet. Eksempelvis: Vil begge ha barn? Hvem skal være gravid? Hva gjør dere om dere ikke får det til? Tenker dere likt om økonomi? Familieliv? Hvor vil dere bo i fremtiden? Er dere seksuelt kompatible (også etter dem første mest spennende perioden)?Går dere overens med svigerfamiliene? Er dere på lag i vanskelige situasjoner? 

Dette er kanskje ikke så romantiske samtaler, men ting dere bør ha snakket om før dere gifter dere. 

Ønsker seg en strålende sommer med samboeren!

 

[AnonymBruker]

HUn er 21. hun vil være ca 23 når du evt frir. Giftemål skjer gjerne året etter. Vil dere ha barn med henne som mor, legg på 3 r før dere får det dekket av staten. Da er hun 27. Så jeg syntes 1,5 år er greit

Anonymkode: f9409...f04

[SaraLivia]

Tusen takk skal dere ha for svar! :-) 

Vi har faktisk snakket en god del om fremtiden og alle de spørsmålene du nevner her som bør diskuteres, er faktisk allerede diskutert :-D

Vi får se ;-)

[Tonio]

Snakker kun av egen erfaring, og vet ikke hvordan det er for dere. Da jeg var nesten 18 ble jeg forlovet med han jeg trodde var mannen i mitt liv. Vi hadde vært sammen i fire år. Jeg følte meg veldig voksen (før forlovelsen, ikke pga forlovelse), og følte meg helt sikker og trygg på at jeg aldri skulle være med en annen - 100% sikker var jeg! 2,5 år etter forlovelsen hadde vi endret oss, og vi begge innså at vi hadde vært litt vel raske ute med ting, eller..tidlig. Dessuten viste det seg også at han ikke var interessert i å gifte seg på mange år, noe som var motsatte av meg. Forlovelse=man gifter seg snart i mine øyne.

Samtidig har jeg ett vennepar som ble sammen da hun var 18 eller 19, og de er nå lykkelige gift med hus og hele pakka. 

Siden dere har snakket om ting, skal ha bodd sammen ett år også videre innen du går ned på kne.. Så tror jeg at det kan være greit å følge magefølelsen. Umulig å vite fremtiden. MEN jeg vet at jeg skulle ønske at jeg ikke ble forlovet så ung som jeg var den gangen.

[SaraLivia]

2 minutter siden, Tonio skrev:

Snakker kun av egen erfaring, og vet ikke hvordan det er for dere. Da jeg var nesten 18 ble jeg forlovet med han jeg trodde var mannen i mitt liv. Vi hadde vært sammen i fire år. Jeg følte meg veldig voksen (før forlovelsen, ikke pga forlovelse), og følte meg helt sikker og trygg på at jeg aldri skulle være med en annen - 100% sikker var jeg! 2,5 år etter forlovelsen hadde vi endret oss, og vi begge innså at vi hadde vært litt vel raske ute med ting, eller..tidlig. Dessuten viste det seg også at han ikke var interessert i å gifte seg på mange år, noe som var motsatte av meg. Forlovelse=man gifter seg snart i mine øyne.

Samtidig har jeg ett vennepar som ble sammen da hun var 18 eller 19, og de er nå lykkelige gift med hus og hele pakka. 

Siden dere har snakket om ting, skal ha bodd sammen ett år også videre innen du går ned på kne.. Så tror jeg at det kan være greit å følge magefølelsen. Umulig å vite fremtiden. MEN jeg vet at jeg skulle ønske at jeg ikke ble forlovet så ung som jeg var den gangen.

Tusen takk, tar det med meg videre :-)

[AnonymBruker]

Høres ut som du er lykkelig forelska  Lykke til som samboere, så tar dere det derfra, det er også et stort skritt. Nyt livet så lenge, ikke sett planer og ting på vent, det er ingen ting dere ikke kan gjøre nå som dere må være gift for  oppnå, annet enn barn, og der er dere for unge/yetablerte uansett syns jeg. Det er nå det begynner, så kan dere se sammen om det varer eller ikke, dere har all verden tid. Høres lurt ut å vente litt uansett med akkurat giftemål når man er å ung som deg, men det har du tydeligvis tenkt på selv også.  

Anonymkode: a2cb6...2b1

[AnonymBruker]

Ville gjerne hatt en samtale rundt dette i forkant. Litt uromantisk, men veldig greit. Hadde selv ikke takket ja til et frieri i dag (vært sammen i fem år, samboere i to) ettersom vi tidligst kommer til å gifte oss om noen år - av praktiske årsaker. Har et tradisjonelt syn på forlovelse og vil ikke være forlovet i mange år. Kan godt være at kjæresten din også har et slikt syn på ting

 

Anonymkode: 16f3a...ad5

[SaraLivia]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du er lykkelig forelska  Lykke til som samboere, så tar dere det derfra, det er også et stort skritt. Nyt livet så lenge, ikke sett planer og ting på vent, det er ingen ting dere ikke kan gjøre nå som dere må være gift for  oppnå, annet enn barn, og der er dere for unge/yetablerte uansett syns jeg. Det er nå det begynner, så kan dere se sammen om det varer eller ikke, dere har all verden tid. Høres lurt ut å vente litt uansett med akkurat giftemål når man er å ung som deg, men det har du tydeligvis tenkt på selv også.  

Anonymkode: a2cb6...2b1

Tusen takk for svar :-)

[AnonymBruker]

Hvis du føler det er rett så kjør på!  Det er aldri noe fasit svar uansett:) jeg ble sammen med kjæresten min når jeg var 18 år og nå har vi vært sammen i 6 år og skal gifte oss i August. Så selv om du "bare" er 18, så betyr det ikke at det 100% ikke kommer til å vare  

Anonymkode: 85039...2b1

[AnonymBruker]

Vi forlovet oss da jeg var 19. Giftet oss da jeg var 20 (han var 23). Fortsatt lykkelige, har vært gift i 14 år til sommeren 

Anonymkode: ef2b8...eaf

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å gi råd i sånne situasjoner, fordi man vet aldri hva fremtiden bringer. Jeg gikk inn i et samboerskap da jeg var 19-20, og tenkte at jeg endelig hadde funnet mannen i mitt liv. Lykken varte i nesten 2 år, da gnisten forsvant og oppførselen hans endret seg jo mer komfortabel han ble med meg. Etter nesten 3 år så valgte jeg å dra, og er veldig glad for det. Nå er jeg 25, og er i mitt andre samboerskap. Vi har nå vært sammen i et par år (han er 31) og forlovelse er enda et stykke "uti der". Grunnen er at vi begge har vært i et samboerskap som vi trodde skulle bli vårt siste forhold, men endte veldig dårlig. Det tar endel tid å bli ordentlig kjent med hverandre, og man vokser veldig fra man er 18 til man er i midten av tjueårene. Man blir mer bevisst på hva man ønsker(og ikke minst trenger) i et forhold. Forholdet bør testes litt ut, slik at man vet at forholdet kan tåle både gode og dårlige perioder, fordi de kommer. Ønsker deg likevel lykke til, og jeg tror du vil finne ut hva som er riktig for deg. Ingen kan fortelle deg hva som er riktig, det må du selv føle på  

Anonymkode: 92a6d...334

[lingua franca]

Synes det er veldig tidlig å bli samboer når man er 18 år, jeg da! Man er jo knapt ferdig med skolen! Mener ikke å være negativ, men alle bør prøve å bo et år eller to for seg selv. Å flytte rett fra mamma og pappa og inn til kjæreste er en dårlig idé, uansett om forholdet går bra eller ikke. Det er rett og slett bare det at det er sunt å bo for seg selv og bli selvstendig på den måten. Synes det er rart at mange synes det å flytte sammen ikke er noen big deal. Jeg mener det å flytte sammen er et mye større skritt enn forlovelse! Å flytte sammen er et STORT skritt, både i forholdet og i livet generelt. Virker som om mange flytter sammen ekstremt tidlig i forholdet. For TS sin del synes jeg hun er både for ung i alder, og det er for tidlig i forholdet. 

Jeg vil anbefale å vente med både samboerskap og forlovelse. Hva er galt med å bare være kjærester, når man har vært sammen så kort tid og er så unge?

Å tenke/fantasere/drømme er selvsagt lov