Jeg har ingen venner,og jeg er mislykket.

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje ikke at jeg klarer å komme frem til noen konkrete spørsmål her, men: Ja. Jeg har få nære mennesker rundt meg, og har alltid hatt det slik. Man skulle tro at dette er noe man venner seg til, eller noe man ikke bryr seg når det har gått en stund - at man vender seg til det men slik har det ikke vært for meg. Jeg hadde flere venner på ungdomskolen, men jeg forsto at det ikke var riktige vennskap i og med at vi bare mistet kontakten etter ungdomskolen. De klarte å finne seg andre venner, men ikke jeg. Nå er jeg straks ferdig på vgs, og er enda i samme situasjon. Jeg har egentlig ikke gjort stort heller for å få det til, men det er vel fordi jeg er litt pysete av meg. Her jeg bor nå, er jeg ganske så utsøtt, og de fleste ser på meg som en raring. Jeg er en person mange vet hvem er, og dere vet sikkert om sånne personer og da vet dere sånn cirka hvordan jeg er. Det har gjort at det har vært vanskelig å bli kjent med andre fordi de lurer på hva er det som er galt med henne, det må være noe med feil med henne, at hun ikke er grei eller andre grunner til at hun ikke har venner og da blri de usikre på meg. Familien min virker det også som har glemt meg. Mamma bare kjefter om det er noe hun skulle ha sagt, og eller  snakker vi ikke. Jeg snakker altså ikke med mange. Det virker som om de eneste som liker meg er gutter, og ja det er jo bare for en ting. Jeg forsto ikke hvor alt gikk galt. Jeg er så lei av livet.

Anonymkode: 373e4...8c9

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Slik du beskriver hvordan du blir sett på i din hjembygd, er omtrent slik jeg også har det. Jeg vet om alle og alle vet om meg, men ingen vil bli kjent med meg fordi de merker at det er "et eller annet" med meg. 

Har dog klart å skaffe meg et par gode venner gjennom internett, men har merket at også disse vennskapene blir ubalansert fordi de er omtrent de eneste jeg har, mens de har mange flere venner å balansere på der de bor. Kommunikasjonen foregikk også mest over internett på grunn av avstand, og derfor ble vennskapene litt overfladiske og ikke så sterke i det lange løp. Men disse vennskapene har jo medført et par kule opplevelser jeg ikke ville vært foruten.

Nei, jeg vet ikke. Noen ganger bare frister det å pakke sakene og komme inn i et helt nytt miljø, litt sånn folkehøgskole-ish. Ser jo mange andre som gjør det, så da burde det gå fint for meg og? Men samtidig har jeg opplevd at problemer ikke forsvinner bare man flytter på seg. Nei ææjh, vet ikke. Men det er helt klart en fordel å komme inn i et miljø der det er høy sjanse for å utarbeide en skikkelig god GJENG, der alle har like interesser og trives i hverandres selskap. På den måten har man også flere å balansere på, og det er ikke like lett å bli sjalu på hverandre slik som det er i et vennskap med bare 2. 

Dette er i hvert fall mine tanker, også håper jeg du kanskje finner på noe gøy i sommer (dra på festival? det skal jeg!) og får deg nye venner!

Anonymkode: 7158a...1b5