Samboer har barn fra før, jeg blir ikke gravid!

[Anonym09]

Min samboer har ett barn fra en tidligere one night stand, der barnemor dessverre ble gravid den ene natten de tilbrakte sammen. Jeg og min samboer har nå hatt ubeskyttet samleie i snart to år omtrent hver eneste dag, men ikke kul om jeg blir gravid! Det er utrolig frustrerende og trist at han har barn med en annen mens jeg selv ikke blir gravid :-/ Det er forferdelig sårt at han har ett barn med en annen, da jeg føler de deler noe spesielt som ikke jeg og han har. Syns det er utrolig urettferdig rett og slett. Det tærer på forholdet og jeg føler meg bare mer og mer ubrukelig for hver mnd som går. Jeg føler rett og slett at hun er mye bedre enn meg da hun var i stand til og gi han ett barn og jeg ikke er det. (Nå høres det sikkert ut som jeg ønsker meg barn bare fordi han har ett fra før, men dette er altså ikke tilfelle. Jeg ønsket ikke barn i starten, men ettersom det nå har gått to år og jeg enda ikke er gravid begynner jeg å bli frustrert!) 

Finnes det andre der ute som er i samme båt? Hvordan takler dere det at han har barn med en annen mens du selv ikke blir gravid? Jeg ønsker meg så veldig ett barn, og syns det er ekstra sårt at mannen jeg elsker har det men en annen og ikke med meg.. Jeg gir snart opp.. Vet ikke mine armer råd lenger.. :-( 

[AnonymBruker]

Har du vært hos legen og fått en utredning? Det kan hende du trenger hjelp til å bli gravid, med tanke på at du har prøvd så lenge.. 

Anonymkode: 9e19b...e2b

[Jegda]

Trenger ikke være deg det er noe galt med. Ting endrer seg på år, også for menn. I tilegg kan det være en kombinasjon. Grunnlag for ikke å bli gravid er tredelt ikke todelt.

Når det er sagt, ta prat med legen din, det kan være ting som er enkelt å fikse. Eller dere kan få videre hjelp. 

Det suger, men ikke gi opp enda.

[Anonym09]

Var gravid i fjor sommer, men fant ut i uke 12 at fosteret ikke hadde overlevd lenger enn til uke 7 :-/ fikk da beskjed om at jeg ikke trengte å bekymre meg da jeg tydeligvis kunne bli gravid. Det var ett ett års med prøving, og nå har det gått enda ett år uten at noe nytt har skjedd :-/ 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du vært hos legen og fått en utredning? Det kan hende du trenger hjelp til å bli gravid, med tanke på at du har prøvd så lenge.. 

Anonymkode: 9e19b...e2b

 

[Jegda]

Et øyeblikk siden, Anonym09 skrev:

Var gravid i fjor sommer, men fant ut i uke 12 at fosteret ikke hadde overlevd lenger enn til uke 7 :-/ fikk da beskjed om at jeg ikke trengte å bekymre meg da jeg tydeligvis kunne bli gravid. Det var ett ett års med prøving, og nå har det gått enda ett år uten at noe nytt har skjedd :-/ 

 

Allikevel, nå har du ventet ett år, da kan du ta kontakt med legen, få henvisning til sjekk hos gyn. Kanskje er det eggledere som er tette eller tilnærmet tette? Det kan være så mye, ikke noe poeng å spekulere egentlig. Snakk med legen

[AnonymBruker]

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det, forskjellen er at min mann og esken var gift. Hun sluttet på pillen uten å si det til han, og ble gravid på et knips. 

Meg og mannen prøvde i 3 år. Jeg har mistet 3 stykker i løpet av de årene, og slet virkelig med at han hadde barn fra før. Vondt å høre noen si pappa, men ikke mamma til meg for å være ærlig og jeg følte meg virkelig ubrukelig som kvinne. 

Vi ønsket oss så veldig barn begge to, og når en mann er "vant til" at barn kommer på første forsøk, så syntes jeg det var skikkelig vondt å føle meg "ødelagt".

Men så gikk jeg og fikk utredning. Det viste seg at jeg har endometriose og ville slite med å få barn generelt. Etter ennå et års prøving, ble jeg endelig gravid og er nå rett rundt hjørnet for å bli mamma. Kan si at det har endret seg fra sorg over ikke åbli gravid til at alle sier "Så stas det blir for mannen din å ha en av hver", "Ditt første barn, men det er nok stas for din mann å få en til da",   "ja, din mann har vel alt utstyr fra da han og 'eksens navn' fikk første som dere kan bruke",  "Så gøy at xxxx skal få en lillebror! Det blir stas for henne". 

Så å få barn med en som har det fra før.... trist. For alt fokus er på å 'trøste' deg med at mannen sikkert er glad for å få en til, spør mannen mange spørsmål fra ham og eksens barseltid og ser ikke på dere som foreldre, kun at ditt barn vil bi et tilskudd i mannen og barnet han har fra før av sitt liv (slik føles det hvertfall). Selv JEG får spørsmål om hva MOR til stebarnet mitt synes om at jeg skal ha barn. 

Anonymkode: 4aa33...ee0

[Anonym09]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det, forskjellen er at min mann og esken var gift. Hun sluttet på pillen uten å si det til han, og ble gravid på et knips. 

Meg og mannen prøvde i 3 år. Jeg har mistet 3 stykker i løpet av de årene, og slet virkelig med at han hadde barn fra før. Vondt å høre noen si pappa, men ikke mamma til meg for å være ærlig og jeg følte meg virkelig ubrukelig som kvinne. 

Vi ønsket oss så veldig barn begge to, og når en mann er "vant til" at barn kommer på første forsøk, så syntes jeg det var skikkelig vondt å føle meg "ødelagt".

Men så gikk jeg og fikk utredning. Det viste seg at jeg har endometriose og ville slite med å få barn generelt. Etter ennå et års prøving, ble jeg endelig gravid og er nå rett rundt hjørnet for å bli mamma. Kan si at det har endret seg fra sorg over ikke åbli gravid til at alle sier "Så stas det blir for mannen din å ha en av hver", "Ditt første barn, men det er nok stas for din mann å få en til da",   "ja, din mann har vel alt utstyr fra da han og 'eksens navn' fikk første som dere kan bruke",  "Så gøy at xxxx skal få en lillebror! Det blir stas for henne". 

Så å få barn med en som har det fra før.... trist. For alt fokus er på å 'trøste' deg med at mannen sikkert er glad for å få en til, spør mannen mange spørsmål fra ham og eksens barseltid og ser ikke på dere som foreldre, kun at ditt barn vil bi et tilskudd i mannen og barnet han har fra før av sitt liv (slik føles det hvertfall). Selv JEG får spørsmål om hva MOR til stebarnet mitt synes om at jeg skal ha barn. 

 

Gratulerer så mye med svangerskapet!! Gratuler så mye med svangerskapet!! Så gøy at det endelig gikk din vei :-) 

Ja når alt kommer til alt vil det aldri bli enkelt å være sammen med noen som har barn i fra før. Folk som ikke har vert i samme situasjonen glemmer rett og slett og tenke seg om, og kommer ofte med kommentarer som rett og slett kan være sårende. Får ofte spørsmål selv om når vi skal få barn, i og med at han har barn fra før skjønner ikke folk hvorfor ikke vi også får ett barn. Lite vet de om at vi faktisk har prøvd nå i to år!! 

(u)heldigvis fikk ikke min samboer være med på verken svangerskapet eller fødselen. Kvinnen han har barn med var rett og slett bare ute etter å få ett eget barn, samme måtte det være hvem faren ble. Han har svært lite kontakt med sin sønn, da hun stadig kommer opp med nye unnskyldninger om hvordan han ikke skal få se han. Er det ikke det ene, så er det jammen meg det andre. Hun går til og med så langt og krever penger for at han skal få se han. Sier han nei til å betale en regning eller kjøpe noe hun mener barnet trenger, får han ikke se sin sønn på flere mnd som "straff". Forferdelig urettferdig at sånne mennesker i det hele tatt får lov å bli mor! 

Allikevel føler jeg at det ikke kommer til å bli like spesielt for han å få ett barn som det blir for meg. Han har allerede hatt den gleden av å se seg selv i ett lite barn. Det har jeg selv aldri følt, mens han vet hvordan det er.. Huff, hvorfor kan man ikke styre denne kjærligheten selv. Hadde man bare kunne velge hvem man forelsker seg i!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Anonym09 skrev:

 

Gratulerer så mye med svangerskapet!! Gratuler så mye med svangerskapet!! Så gøy at det endelig gikk din vei :-) 

Ja når alt kommer til alt vil det aldri bli enkelt å være sammen med noen som har barn i fra før. Folk som ikke har vert i samme situasjonen glemmer rett og slett og tenke seg om, og kommer ofte med kommentarer som rett og slett kan være sårende. Får ofte spørsmål selv om når vi skal få barn, i og med at han har barn fra før skjønner ikke folk hvorfor ikke vi også får ett barn. Lite vet de om at vi faktisk har prøvd nå i to år!! 

(u)heldigvis fikk ikke min samboer være med på verken svangerskapet eller fødselen. Kvinnen han har barn med var rett og slett bare ute etter å få ett eget barn, samme måtte det være hvem faren ble. Han har svært lite kontakt med sin sønn, da hun stadig kommer opp med nye unnskyldninger om hvordan han ikke skal få se han. Er det ikke det ene, så er det jammen meg det andre. Hun går til og med så langt og krever penger for at han skal få se han. Sier han nei til å betale en regning eller kjøpe noe hun mener barnet trenger, får han ikke se sin sønn på flere mnd som "straff". Forferdelig urettferdig at sånne mennesker i det hele tatt får lov å bli mor! 

Allikevel føler jeg at det ikke kommer til å bli like spesielt for han å få ett barn som det blir for meg. Han har allerede hatt den gleden av å se seg selv i ett lite barn. Det har jeg selv aldri følt, mens han vet hvordan det er.. Huff, hvorfor kan man ikke styre denne kjærligheten selv. Hadde man bare kunne velge hvem man forelsker seg i!

Skjønner det godt, og synes du er veldig heldig med at mannen ikke har vært med. 

Her har mannen vært med på alt, til og med fødsel. Og jeg aner ikke om jeg egentlig vil ha han med på fødsel fordi det blir.... feil i mitt hode at han er med på det. Vet jo at han ikke vil ha ny og samme opplevelse som jeg får, og jeg hater eksen hans for å ha "tatt det fra meg".

Jeg har faktisk grått en del fordi jeg synes det er så trist at vi får "feil" spørsmål. Aldri et spørsmål om vi gleder oss til å bli foreldre, KUN hvordan det er å ha en til, søsken osv. Og hvor flott det er at vi får en av hver. NEI! VI får ikke en av hver. HAN får en av hver,  dette er min første og jeg ønsker at noen vi kjenner sier gratulerer og holder kjeft om hans forrige barn, eks osv. 

Ved første barnet fikk han og eksen masse spørsmål, utstyr og ting, og entusiasmen var (selvsagt) mye større. Så gifter han seg på nytt og vi venter barn. Selvsagt gir familien hans mer faen, og vi har fra hele hans slekt fått én body fra en av dem. Men synes det er jævlig tungt at jeg ikke får oppleve første med han. Hvor eksen som var utro og stygg mot han fikk alt. 

Anonymkode: 4aa33...ee0

[Anonym09]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner det godt, og synes du er veldig heldig med at mannen ikke har vært med. 

Her har mannen vært med på alt, til og med fødsel. Og jeg aner ikke om jeg egentlig vil ha han med på fødsel fordi det blir.... feil i mitt hode at han er med på det. Vet jo at han ikke vil ha ny og samme opplevelse som jeg får, og jeg hater eksen hans for å ha "tatt det fra meg".

Jeg har faktisk grått en del fordi jeg synes det er så trist at vi får "feil" spørsmål. Aldri et spørsmål om vi gleder oss til å bli foreldre, KUN hvordan det er å ha en til, søsken osv. Og hvor flott det er at vi får en av hver. NEI! VI får ikke en av hver. HAN får en av hver,  dette er min første og jeg ønsker at noen vi kjenner sier gratulerer og holder kjeft om hans forrige barn, eks osv. 

Ved første barnet fikk han og eksen masse spørsmål, utstyr og ting, og entusiasmen var (selvsagt) mye større. Så gifter han seg på nytt og vi venter barn. Selvsagt gir familien hans mer faen, og vi har fra hele hans slekt fått én body fra en av dem. Men synes det er jævlig tungt at jeg ikke får oppleve første med han. Hvor eksen som var utro og stygg mot han fikk alt. 

Anonymkode: 4aa33...ee0

Huff ja jeg vet ikke hva jeg skal si :-( Det sliter forferdelig mye på psyken her også.. Trodde det skulle bli bedre med tiden og at jeg etter hvert skulle bli vandt med tanken og ikke bry meg så mye lenger.. Men det plager meg mer og mer for hver dag som går.. Syns virkelig synd på deg :-/ unner ikke min verste fiende å føle det sånn som dette..

[AnonymBruker]

Er han helt sikker på at det er han som er faren til ons-barnet da...? Kanskje hun har lurt ham.

Anonymkode: 9f659...d9b

[Anonym09]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han helt sikker på at det er han som er faren til ons-barnet da...? Kanskje hun har lurt ham.

Anonymkode: 9f659...d9b

Barnet er som snytt utav nesen på han! Ligner ikke ett fnugg på moren, har fått alt i fra far. Ser man på barnebilder av de begge er det faktisk umulig å si hvem som er hvem. Ingen tvil akkurat der! 

[AnonymBruker]

Kanskje han har blitt steril av klamydia?

Anonymkode: 8a6f1...21f

[AnonymBruker]

Hvis dere har så problemer med mannens fortid, skjønner jeg ærlig talt ikke hvorfor dere er sammen med han.

Anonymkode: b5677...0f6

[Anonym09]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han har blitt steril av klamydia?

Anonymkode: 8a6f1...21f

Vi har testet oss begge to for sykdommer og er/har alltid vert friske :-) 

[Gjest Sisti]

Du må jo komme deg på utredning igjen! Dere har prøvd i ett år etter abort (og ett år før det!?), så det er jo helt tydelig at en eller begge dere har problemer med fruktbarheten. 

Husk at han kan være problemet selv om han har barn fra før - han kan ha vært veldig (u)heldig den natta, eller sædkvaliteten kan ha blitt redusert siden da. Så dere må BEGGE utredes! 

Og husk, blir du gravid, så blir dette første gang han får følge opp sitt barn fra unnfangelse, første gang han opplever en gravid partner, det er MYE som er første gang for han også. Sånn sett er du mye heldigere enn ons-en hans, for dere kan dele dette sammen, nyte det sammen, dele frustrasjoner sammen! Det blir noe helt annet, og du skal ikke sammenligne deg med henne i det hele tatt, for når du blir gravid (det blir du nok hvis dere bare oppsøker hjelp!) kommer dette til å bli en stor, felles opplevelse for dere begge. 

[Gjest AryaKillie]

Er han 100% sikker på at barnet ER hans?

Noen par og gener matcher ikke til å få barn sammen, men med andre.

Det kan ta lang tid å bli gravid selv om det ikke er noe galt. 

Det beste er å få utredning hos lege og gynekolog.

[FlyBabe]

Min samboer har barn fra før, og jeg har ingen. Vi prøvde i 1,5 år før vi gikk til utredning og fikk vite at sædkvaliteten har blitt dårlig. Under en mnd til vi skal ha vårt første prøverrørsforsøk.

Få utredning, ting kan forandre seg selv om han har barn fra før.

[AnonymBruker]

Er sammen med en med tre unger fra før, de kom på en snor. Har hatt ubeskyttet sex i 6 år, ingenting har skjedd. Han har tidligere hadd kreft, så ikke tvil om hva som gjør det umulig. Allikevel sliter jeg hver dag, og lurer på hvorfor jeg ville meg selv så vondt at jeg ble sammen med han. Er sjalu på hans x. Blir ikke bedre da andre maser om at han snart bli bestefar..er oppi trettiååra og vet ikke hva jeg skal gjøre ...

Anonymkode: bd518...bbe

[AnonymBruker]

Fy søren jeg er glad for at jeg og min ektemann skal dele denne opplevelsen for første gang sammen. 

Hadde aldri orket å bli sammen med en mann som har barn fra før. 

Anonymkode: 68143...797

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fy søren jeg er glad for at jeg og min ektemann skal dele denne opplevelsen for første gang sammen. 

Hadde aldri orket å bli sammen med en mann som har barn fra før. 

Anonymkode: 68143...797

Dra opp en tre uker gammel tråd bare for å strø salt i såret? Nå viser du tegn til svært korte sosiale antenner. 

Anonymkode: afd3b...5f6