Livet som fosterforeldreog usikkerhet

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par som ganske nylig annonserte at de skulle bli fosterforeldre og er svært lykkelige for det. De kan ikke få barn selv, så dette blir deres første. Jeg er svært glad på deres vegne og ikke minst for barnet, da dette er to fantastiske mennesker som har mye kjærlighet og omsorg for alle rundt seg.

Det jeg begynte å tenke på er usikkerheten. Hvordan er det å ta til seg et barn på denne måten og vite at det når som helst kan bli tatt fra deg? Du vet jo ikke. Du tar vare på barnet og gir det et hjem mens andre behandler saken. For meg viker det utrolig vansklig å ta på seg denne oppgaven uten å vite hvordan det ender. Hadde det vært meg selv ser jeg for meg at jeg hadde gått med en konstant uro.

Noen foserforeldre her som kan si noe om dette? Mulig jeg har oppfattet det hele feil.

Anonymkode: c1e93...689

[AnonymBruker]

Er ikke fosterforelder selv, men har vært fosterbarn.

I min å mine søskens sak var det ingen sjanse for at biologiske foreldre skulle få omsorgen tilbake. Dette har våre fosterfamilier vært fullstendig klar over. Når de tok oss inn visste de at det var permanent for å si det slik. Min søster har bodd hos sin fosterfamilie i snart 18 år. Regner med at barnevernet gir god informasjon til dine venner om sannsynligheten for at biologiske foreldre får barna tilbake eller ikke. Fosterforeldre har taushetsplikt, så det er begrenset hvilken informasjon de kan dele med andre om barna. 

Biologiske foreldre har som regel rett til samvær og vil tro dette er noe av det som er mest utfordrende for både barn og fosterforeldre. Selv opplevde jeg å bli sendt på helgebesøk til mamma alene, uten at barnevernet sjekket hvordan jeg hadde det når jeg var der. Opplevde rett som det var at mamma drakk seg full og hadde besøk av ulike menn i en alder av rundt 10 år. Da jeg var 15/16 opplevde jeg at en fremmed full mann kom å la seg i sengen jeg sov i når jeg var på besøk hos mamma, noe som endte opp med at jeg rømte til en kompis og sov der. Turte selvfølgelig ikke fortelle barnevernet om hva jeg opplevde på disse besøkene.

I dag har jeg minimal kontakt med min biologiske mor og anser mine fosterforeldre for å være mine foreldre. Det er de jeg kontakter først når jeg vil dele gode nyheter, dårlige nyheter eller trenger hjelp. De er besteforeldre for mitt barn og har hjulpet meg noe helt vanvittig økonomisk de årene jeg har studert. Er utrolig takknemlig for at jeg har vært så heldig å fått slike gode og fantastiske foreldre  

 

Anonymkode: 3c79c...e68