slettet

[independent woman]

slettet

Endret 29. mai 2016 av independent woman

[stan]

Dette er komplisert og kommer ann på mange faktorer. 

Den anonyme kan jo også være anonym overfor barnevernet. 

Barnevernet vil ønske å holde identiteten skjult på generelt grunnlag. Sannsynligvis må du via retten for å få greie på det. 

Det er mer formålstjenlig å samarbeide med barnevernet, da avsluttes saken vanligvis fort. 

 

[Sulosi]

Hvis saken går til retten vil melders identitet komme frem, ikke før det. Hvis det som står i bekymringsmeldingen ikke har rot i virkeligheten vil det bli avslørt når bv undersøker saken.

[Mearrasámi]

Tar du det til retten viser du bare ovenfor BV at du kanskje ikke er like skikket som forelder? Det beste er å samarbeide med BV for å vise de at de ikke har noen grunn til å anklage deg for omsorgssvikt.

[MorTil2]

Som Sulosi sier, er det ikke før det fattes vedtak om omsorgsovertagelse, at melders identitet "avsløres". Det er jo i utgangspunktet veldig bra - for mange ville nok vegret seg for å melde ifra hvis ens identitet automatisk ble oppgitt. 

 

Er det slik at du har fått et brev fra barnevernet hvor det uttrykkes bekymring for barnet ditt ? Det høres rart ut. Pleier ikke barnevernet å ta direkte kontakt, invitere til samtale ? Eller er det noen andre som har sendt deg et anonymt brev, hvor det står at de vil kontakte barnevernet ?

 

Uansett, til tross for mye negativ medieomtale, er barnevernet til for barnets beste. Og i perioder av livet trenger en kanskje hjelp,f eks kan det være avlasting en helg i måneden. Hvis du er i en slik situasjon, har du alt å vinne på å selv ta kontakt og si "Hei. Jeg har det slik og slik, kan dere hjelpe meg og barnet mitt?"

[mammamora90]

6 timer siden, Mearrasámi skrev:

Tar du det til retten viser du bare ovenfor BV at du kanskje ikke er like skikket som forelder? Det beste er å samarbeide med BV for å vise de at de ikke har noen grunn til å anklage deg for omsorgssvikt.

Det kommer jo helt ann på hva det er mener jeg. Jeg er ikke ts men da jeg var tenåring hadde et familiemedlem jeg ikke kjente sendt bekymringsmelding til bv hvor hun påstod at jeg var utsatt for incest og at jeg hadde et romantisk forhold til faren min.. Hele den greia var veldig krenkende og jeg skulle ønske vi tok det via rettsapparatet. 

Sannheten var at jeg ble mobbet på skolen og var en periode venneløs, da var jeg mye med pappa i steden. Etter dette ble jeg veldig redd for at noen skulle tro noe feil om jeg bare ble sett sammen med pappa.