Vrakpant på meg!

[Gjest Gjest nå]

Leste en tråd her om ekser og sånt, og jeg har en i særklasse... Han er virkelig en dritt mot damene sine (nye dama er til og med enda dummere enn jeg var og har beholdt ham til tross for at hun VET hvor mye han kn*** rundt...) Men nok om det, ikke mitt problem lenger.

Uansett så har vi kjent hverandre i mange år, og har en svært sterk tilknytning, og tiltrekning. I helgen var jeg dødssliten, press på jobb og tusen ting til, og har ikke vært ute på lenge. Så jeg ble en smule, hm, bedugget og endte i seng med eksen.

Vel vel. I og for seg uproblematisk sånn sett, skjedd er skjedd og elg er elg, men for noen fyllenerver og for en bondeanger jeg sitter med idag - og det er MANDAG!

Gårsdagen var helt pyton. Jeg blåser i det som skjedd i og for seg - men det tok frem en del minner, og det brakte på bane noe jeg nok har ubevisst lukket øynene for en stund - nemlig at jeg har mistet helt troen på å elske noen igjen.

Jeg føler meg totalt "ikke-elskbar", som om jeg har "brukt opp" min kvote kjærlighet eller noe. Jeg er bare 29 og oppegående og normalt tiltrekkende, og jeg er ikke dummere enn at jeg vet det er lite sannsynlig at jeg kommer til å leve 50 år alene :-)

Men over ett år etter at det ble slutt er jeg fortsatt helt frossen innvendig - når jeg møter nye menn, har jeg bare lukket døra på forhånd - det frister ikke å åpne seg, risikere noe.

Jeg tror sorgen min (har bare sippet siden i går) rett og slett går på at når man kan ta så feil EN gang, kan man gjøre det igjen - at når følelser kan eliminere all fornuft, når kan jeg vite hva som er verdt det, og hva som er å BE om trøbbel??

Jeg stoler ikke på meg selv lenger, som om en bit av meg bare er ødelagt for alltid. Det er skikkelig trist. Kommer jeg aldri til å kunne være noens spesielle igjen? Har jeg mistet evnen til å gi noen noe?

Rett og slett en følelse av å være fullstendig ubrukelig akkurat nå. Og dette kommer akkurat nå som jeg nettopp har tenkt tanken igjen at det kunne kanskje være koselig å dele tanker og følelser og seng med noen igjen.

Fytterakkern for en lusen dag.

Noen som har hatt det sånn? Hvor lenge er det meningen man skal være følelsesmessig vrak etter et brudd? Blir verden aldri normal igjen???

[Gjest ..]

jenter som dere..blir ikke bedre enn ex'n din noen gang..har går du først ut og klager over hvor dum han var og hvor dum du var..og så i nest avnsitt der skriver du at du nettopp har vært og pult på ham igjen. Hvor dum går det ann å bli?

[Gjest Gjest nå]

Klarer du ikke se forskjell på sex og forhold?

[*Lene*]

Verden blir garantert normal igjen, og du kommer over kneika! Hvor lang tid man bruker er induviduelt. Selv brukte jeg 2 år...og det er utrolig irriterende å tenke på at jeg kastet bort 2 år av mitt liv på å sørge etter en kødd!!!!!!!!!!

Kom deg videre, og vær alene litt!!! Du er ikke klar for ett forhold enda....

Lykke til!

[Gjest ..]

Jeg puler ikke rundt bare fordi jeg trenger å ha meg litt. Sex er noe som hører til i et forhold og med noen man er glad i. Men vet det er nok av dere kvinnfolk som foretekker det på din måte..men det vanker ingen sympati her i gården nei.

[Gjest Anonymous]

jenter som dere..blir ikke bedre enn ex'n din noen gang..har går du først ut og klager over hvor dum han var og hvor dum du var..og så i nest avnsitt der skriver du at du nettopp har vært og pult på ham igjen. Hvor dum går det ann å bli?

Av en eller annen grunn er det påfallende mange sinte stemmer som har så fryktelig dårlig rettskriving. Er du bitter fordi du ikke var flink på skolen og aldri ble til noe?

Til trådstarteren:

Det er jo ikke akkurat lurt å ha sex med sin opptatte eks, da. Men det er vel mange som har fortsatt å ha sex med folk man ellers ikke ønsker å være knyttet til. Og at man kan ta feil en gang... da bør man jo lære noe av det - å ikke gå blindt inn i et forhold igjen, men finne ut mer om hva slags fyr det er før man involverer seg for mye?

Har ikke den store troa på at kjærlighet ved første blikk eller blind forelskelse er det som fører til de beste forholdene... Vent heller til du finner en som faktisk er ok og bra, og gi det tid til å utvikle seg. Kjærlighet kan komme underveis hvis man har det fint sammen og behandler hverandre med respekt.

[Gjest ..]

gjest: det at jeg har dysleksi...det skal du bare drite i.

[Gjest Lompa]

Det finnes menn, både drittsekker,snille og de midt i mellom, som fanger en og har et underlig grep på en i laaange tider.

Min første store kjærlighet hadde det taket på meg i over ti år. Et sånt til-og-fra-forhold, hvor det kunne gå måneder mellom hver gang jeg hørte fra ham, og klarte å overbevise meg selv om at NÅ, nå var jeg endelig kommet over ham. Så dukket han opp og snudde min verden på hodet...igjen....

Trodde at jeg aldri skulle klare å følelser for noen annen og trodde jeg hadde stengt av den biten av meg selv.

Glem det, før eller siden sniker kjærligheten seg innpå deg igjen, før du aner det.

*Trøsteklem*

Bare sørg for å holde deg unna steder hvor du møter på ham i fylla og kan ende i "farlige" situasjoner, ingen vits å legge sten til byrden.

[Gjest Anonymous]

(man kan ikke noe for at man har dysleksi, nei, men jeg synes kombinasjonen sinne/bitterhet og dårlig evne til å uttrykke seg (dette har ikke med riktig staving å gjøre) er ganske påfallende. Er vel ofte sånn at man blir sint fordi man føler at ingen hører på/forstår det man mener...? Men det kan man ta i en annen tråd.

og når det gjelder sex og forhold så er det jo mannen her som er i et forhold og vel egentlig ikke burde trenge å ha seg rundt omkring...? men skjønner jo at trådstarteren føler seg dårlig som nettopp gjør sånne ting som hun synes hun ikke burde gjort, og som hun sikkert anklager seg selv for like mye som DU anklager henne. Det er ikke bare sex og forhold som er vanskelig å skille for folk, det er også vanskelig å vurdere hva som er bra for en selv i et forhold/når man møter en man tror man liker. og det er kanskje derfor trådstarteren er oppgitt over seg selv?)

[Gjest ..]

Jeg skriver kanskje litt for fort og en del feil her og der, men har da alltid greid å bli forstått fordet...Når en jente, skriver om den "fæle, stygge karen" og alt det dumme med han, for så å hoppe til sengs med en gang hu ser han igjen. Det er der jeg ikke forstår jenter? Hvis dere har dårlige erfaringer med han og vet han er en jævel..la han være i fred da vel? værre er det ikke? Men nå dette skjer igjen og igjen, da er der ingen sympati fra meg..

[Lovvi]

Det at du ikke klarer å åpne hjertet ditt for en ny mann nå, er bare kroppens måte å si at du rett og slett ikke er klar for et nytt forhold enda!

Jeg også har vært veldig frustrert over å ikke ha klart å bli betatt av alle de flotte gutta som har vært interessert i meg.

Jeg har nå kommet til et punkt i livet der jeg bare har akseptert at jeg rett og slett ikke er følelsesmessig klar for et forhold enda.

I mellomtiden koser jeg meg med å stelle pent med meg selv, være med venner, dyrke mine hobbyer.....ja, rett og slett leve livet fullt ut! Det syns jeg du også skal gjøre mens du venter på at prinsen skal dukke opp. For du kommer helt sikkert til å være istand til å elske igjen, garantert!

[Gjest Trådstarteren]

Nå har jeg uansett ikke bedt om sympati, og sympati fra folk som åpenbart ikke er helt på nett kan jeg uanseett klare meg uten.

Jeg tiltrekkes ikke av drittsekker og er ikke en av dem som gjør dette i hytt og pine. Jeg sa ikke eksen var en drittsekk på den måten at han er et "dårlig menenske bare fordi han dumpa meg" (jeg sa han er stygg mot damene sine, han har vært forferdelig mot hun har er med nå)- historien er ganske mye mer komplisert enn som så. Vi har et sterkt bånd, som bare ER der. Jeg har ingen ønsker om å ha ham som kjæreste, det ligger ikke der. Det skjedde fordi jeg var i den situasjonen jeg var på lørdag, og fordi han er en jeg er trygg på (skrudd nok, men du må kjenne historien vår for å skjønne det). Det er slik vi har det sammen, og det endrer seg ikke uansett hva vi gjør eller hva som skjer.

Nok om det; den enkeltstående hendelsen var ikke poenget her uansett. Poenget var at når man er følelsesmessig skadeskutt, som av og til skjer her i livet, så leges sårene etter hvert og man kommer seg videre - men jeg har taklet dette bruddet på feil måte, tror jeg - fordi vi har dette sterke båndet, virket det naturlig å bryte helt kontakten. Jeg tror jeg midt oppi alt som skjedde i fjor var så opptatt av å gjøre det "riktige" og "lure" at jeg faktisk glemte at jeg også har såre følelser. Tror ikke jeg har "sørget" over det, for man sørger jo ikke over en drittsekk, ikke sant - man skal bare være glad for å bli kvitt ham.

Men som vi alle (oppegående) vet, sannheten er mer nyansert enn som så.

Mener bare at så lenge ikke verden er så enkel som svart-hvitt, noen gode og noen onde - så stoler jeg ikke på at jeg klarer å se forskjell neste gang heller - som om jeg har mistet meg selv litt, mistet tilliten til meg selv også.

Det er det jeg mente, bare... at jeg lurer på om man blir "hel" igjen noengang, i stand til å åpne seg igjen.

[Lovvi]

Men.....jeg tror da jeg svarte på det du lurte på?????? :-?

Kjære vene! Du kan da ikke forvente at absolutt ALLE skal være "på nett" med deg i et åpent forum som dette?! Plukk ut det du syns er relevant av de svarene du får, og vær glad noen gidder å bry seg....SELV om du ikke har bedt om sympati......herregud! Folk er rare!

[Askepott]

Tør du ikke elske, kan du heller ikke vinne!

En som har elsket og tapt, har også vunnet i forhold til en som aldri har kjent kjærligheten!

Kjærlighet er en risikosport!

[Gjest Anonymous]

Jeg brukte 3 år på å komme over eks'en som jeg hadde vært sammen med i 3 år...Jeg hadde mange ONS i denne tiden og følte ikke noe for noen. Men, jeg kan vel trygt anbefale deg å slutte å ha sex med eks'en om du noengang skal "leges", og slutt å ha sex med folk som har kjæreste. Det kommer ingenting godt utav dette.

Svaret mitt er vel at du kommer nok over det, men ofte kan det ta litt tid, og du må kanskje også etterhvert ta en avgjørelse om at du skal åpne hjertet ditt igjen. (Det måtte ihvertfall jeg, det ville liksom ikke åpne seg av seg selv... :-? ?)

[Gjest Trådstarteren]

:oops: Lovvi, jeg mente ikke deg, innleggene våre krysset hverandre, jeg mente innlegget til .. som bare er negativ og ikke helt skjønte hva jeg mente.

Du skjønte hva jeg prøvde å si, og jeg er helt enig med deg :-)

Jeg trener, koser meg med venner osv. Benytter tiden til å passe på meg selv. Klart det er fordeler med å være singel også, man trenger å finne ut av ting.

Men jeg hadde ikke trodd det var mulig at det skulle ta så lang tid, at det kan bringe meg såpass ut av fatning så lenge etterpå. Begynte å lure på om det bare var meg som ikke helt fikk det ut av systemet.

Men Jeg er heldigvis ikke helt alene om å ha tenkt de tankene :-) det er trøst i det. Føler meg veldig lite "normal" akkurat nå, forferdelig sårbar. Når jeg blir presentert for noen som jeg liker og kan være tiltrukket av, tenker jeg straks "nei, kutt ut, dette blir bare tull, tenk på at du må gjennom bli kjent greia, tenk om dere ikke funker sammen seksuelt, tenk om han har en helsikes familie, tenk om han er snill i 6 måneder og så snur helt om..."

Forteller meg selv masse skrekkhistorier for å unngå en situasjon hvor jeg sitter med følelser for noen. Tanken på å sitte ved siden av en telefon som ikke gir lyd fra seg, og tusen andre ting - det frister ikke, får bare lyst til å gjemme meg bort... Jeg vet jeg må ta noen sjanser her i livet, men det er sånn passe UTENKELIG akkurat nå. Samtidig så er enkelte søndager ganske stusselige. Alene på videosjappa blant par som leier seg en film for kvelden og skal hjem i sofaen sammen. Fytterakkern.

Kanskje jeg bare skal prøve å sørge meg ferdig. Ikke over ham som person, handler ikke om det, men over følelsene som ikke er der lenger :cry:

[Lovvi]

Åh....som jeg kjenner meg igjen! Jeg også har hatt min del av ons etter bruddet. Selv om jeg vet at det ikke er det smarteste å gjøre, er det likevel det letteste å gjøre. De jeg har hatt ons med, har alle som en vært useriøse typer. Typer det garantert ikke blir noe seriøst ut av. Med en gang en seriøs fyr med ærlige hensikter har prøvd å nærme seg, har jeg gjort som strutsen og gjemt hodet i sanden...............

Nå har jeg som sagt bare akseptert fakta, og prøver å gjøre meg helt ferdig med fortiden min. ( og ja, det kan ta laaaaaang tid før man er ferdig med sørgingen)

Vær tålmodig, sørg ferdig. Du, som jeg kommer garantert til å få følelser for en annen person igjen, men ikke før vi er klar for det!

[Gjest Trådstarteren]

Jepp... Må bare fylla tida med noe i mellomtiden... Skal kjøpe MASSE sjokkis idag, og grine alt jeg orker. Har ikke gjort det enda, vært altfor stolt...

Satser på at morgendagen ser litt lysere ut.

[Gjest agsd]

Er i nøyaktig samme situasjon... var som å lese mine egne tanker.

[Gjest *Fiona*]

Få tiden til å gå minst mulig smertefullt!

Gjør ting som tar tankene vekk, rett og slett avledningsmanøvre. Du må bare få tiden til å gå, det er enkelte ting bare tiden kan gjøre noe med!

Lykke til!