AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #1 Skrevet 28. mai 2016 Jeg er over 30 år, har samboer, høy utdannelse, fast jobb og "alt på stell". Fra ca året etter vi ble sammen begynte de første hintene om barn, forlovelse, bryllup etc å komme (kun jeg som ble "utsatt" for det). Jeg svarte bare "kanskje", "vi får se", "når/om vi er klare" etc. For et par mnd kjøpte vi rekkehus sammen, og nå har det tatt helt av. Folk skriver på facebookveggene våre og spør om rekkehuset snart blir fylt av barnelatter, når de kan forvente bryllupsinvitasjon i posten (vi er IKKE forlovet), jeg blir tagget i type "ikke vent for lenge med å få barn-poster fra IVF-behandlinger... Er det virkelig slik at når man bikker en viss alder, så er livet ditt "allemannseie" og alle får lov til å mene noe om hva du skal gjøre med livet ditt? Vi er ikke sikre på om vi vil ha barn, og OM vi vil så blir det enda noen år til. Jeg er IKKE redd for å bli "gammel mor", jeg er redd for å bli mor uten at jeg vil, eller er klar for det. Giftemål? Vi har snakket om det, men vi er begge litt sånn "meh", vi orker ikke stort oppstyr med taler, gå ned midtgang i kirke..vi snakker om å gifte oss lite og intimt om det kommer til det. Muligens et sært drive-through bryllup om vi får et innfall en gang. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare se at det er flere i samme situasjon? Hadde vært gøy å høre flere historier, og om hvordan dere takler "etableringsmaset" Anonymkode: e6e2d...e8e 8
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #2 Skrevet 28. mai 2016 Fyyyyyy søren! Jeg blir forbanna på slike forventninger fra folk og deres meninger om "hvordan livet skal leves"!! Jeg kunne ikke gitt større F!!!!! Ingen bryr seg uansett, de vil bare ha underholdning til den kjedelige hverdagen sin, de vil sikkert også dra andre med seg inn i fella som de mistrives i. (ikke alle familier/foreldre så klart) Gjør det DU vil TS. Anonymkode: d683d...2db 7
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #3 Skrevet 28. mai 2016 Har du ikke skjønt at en kvinnes største oppgave her i livet er å føde unger? Det er det eneste de gjør bedre enn menn her i samfunnet, så selvfølgelig får du sånt press på deg, når du ikke gjør som forventet. Anonymkode: 03488...399 1
Gjest Herr Heftig Skrevet 28. mai 2016 #4 Skrevet 28. mai 2016 Ahh, jeg er 23 og singel, og familien maser som bare det. (i familien min er det vanlig å få barn tidlig i 20-åra)
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #5 Skrevet 28. mai 2016 Jeg og mannen har funnet stor glede i å være oss + vår kjære hund, og har ikke barneplaner. Tviler på at vi kommer til å komme til det stadiet i det hele tatt, men har derimot lyst på flere hunder; lurer på å snart få nummer to.:) dette faller ikke i god jord hos nærmeste fam, spesielt mor som spør konstant om vi virkelig vil ofre alle gledene barn gir. Sier jeg er egoistisk fordi jeg sier at både mannen og hunden er nok, og at det gjør meg veldig lykkelig, samt at jeg ikke føler at barn er for meg. Aldri vært særlig glad i barn generelt Frustrerende... Men vi er lykkelige, da. Det rr jo det som burde bety noe! Anonymkode: 543dd...724 6
Vin_fruen Skrevet 28. mai 2016 #6 Skrevet 28. mai 2016 Får mas fra min far, jeg er 25. Det går liksom i at tiden går fort, skal jeg ikke slå meg ned snart, plutselig er man gammel , blablabla.
Sheherasade Skrevet 28. mai 2016 #7 Skrevet 28. mai 2016 Herregud, at det går an. Heldigvis opplever jeg ikke alt for mye av det. I min vennekrets er det veldig vanlig å bikke 35 og vel så det før man i det hele tatt er heldig nok å finne en man vil være i forhold med. Men hver gang jeg nevner noe om at jeg har vært hos legen eller leter etter bolig eller noe, tar folk det som tegn på at jeg er gravid. Det er sykt konformitetspress i Norge. 5
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #8 Skrevet 28. mai 2016 Ts her. Så "godt" å høre at det er flere som kjenner seg igjen! Men samtidig trist at det skal være slik...Samboeren min slapp unna maset og syntes jeg overreagerte..helt til vi kjøpte rekkehus og han begynte å få høre det fra alle kanter selv. Han synes ikke jeg overreagerer mer Jeg får jo høre den samme "åh, men bryllup/barn/stasjonsvogn/graviditet/søvnmangel" er SÅÅÅÅ koselig/verdt det/beste i verden. Og om jeg sier at jeg er uenig så får jeg ofte høre "bare vent til du er forlovet/pisser positivt på pinne/spiser overprisa kake i overprisa kjole i overprisa lokale/skifter din første bleie/blir spydd på, da kommer du til å skjønne det! DET ER INGENTING SOM ET MAMMAHJERTE, SMEEEELT" Jeg kjenner at jo mer "mas" jeg blir utsatt for, jo mindre har jeg lyst. Skjønner ikke folk at det de sier fungerer mot sin hensikt? Jeg er jo skitlei av ungen som ikke er påbegynt, og har lyst til å avlyse bryllupet som ikke finnes. Innser det er ganske tragikomisk egentlig Anonymkode: e6e2d...e8e 11
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #9 Skrevet 28. mai 2016 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Så "godt" å høre at det er flere som kjenner seg igjen! Men samtidig trist at det skal være slik...Samboeren min slapp unna maset og syntes jeg overreagerte..helt til vi kjøpte rekkehus og han begynte å få høre det fra alle kanter selv. Han synes ikke jeg overreagerer mer Jeg får jo høre den samme "åh, men bryllup/barn/stasjonsvogn/graviditet/søvnmangel" er SÅÅÅÅ koselig/verdt det/beste i verden. Og om jeg sier at jeg er uenig så får jeg ofte høre "bare vent til du er forlovet/pisser positivt på pinne/spiser overprisa kake i overprisa kjole i overprisa lokale/skifter din første bleie/blir spydd på, da kommer du til å skjønne det! DET ER INGENTING SOM ET MAMMAHJERTE, SMEEEELT" Jeg kjenner at jo mer "mas" jeg blir utsatt for, jo mindre har jeg lyst. Skjønner ikke folk at det de sier fungerer mot sin hensikt? Jeg er jo skitlei av ungen som ikke er påbegynt, og har lyst til å avlyse bryllupet som ikke finnes. Innser det er ganske tragikomisk egentlig Anonymkode: e6e2d...e8e Haha kjenner meg sånn igjen.. Tror det er vanskeligere for tidligere generasjoner å akseptere at det finnes alternativer til A4-livet. Som likevel er like fullverdig! vi må bare stå på vårt og bidra til å normalisere flere versjoner av helt flotte livsløp ! Anonymkode: 543dd...724 5
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #10 Skrevet 28. mai 2016 "alt på stell" og et rekkehus med kjæresten? Blir ikke det der veldig kjedelig i lengden? Trodde folk fikk barn, dyr, hytte og båt, for å unngå å forgå av kjedsomhet i "alt på stell". Anonymkode: 5d60e...392 2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #11 Skrevet 28. mai 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: For et par mnd kjøpte vi rekkehus sammen, og nå har det tatt helt av. Folk skriver på facebookveggene våre og spør om rekkehuset snart blir fylt av barnelatter, når de kan forvente bryllupsinvitasjon i posten (vi er IKKE forlovet), jeg blir tagget i type "ikke vent for lenge med å få barn-poster fra IVF-behandlinger... Anonymkode: e6e2d...e8e Den var drøy, hva tenker folk med? Kanskje du burde tagge alle dine venner med barn i artikler av denne typen http://www.dagbladet.no/2011/04/11/magasinet/hovedsaken/barn/familie/baby/16144832/ Anonymkode: 00bb5...fcb 3
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #12 Skrevet 28. mai 2016 Nå mener jeg ikke å være frekk eller noe, men hvor i landet bor dere som får dette maset? Har aldri vært borte i det, og har heller aldri hørt om det. Har derfor en sær teori om at dette må forekomme i litt mer usentrale strøk 😂 Anonymkode: 5a485...5c4 3
-Missi- Skrevet 28. mai 2016 #13 Skrevet 28. mai 2016 Jeg blir mast på jeg og, er 28. Jeg HAR derimot vært samboer og fått barn, det er noen år siden nå og folk nekter å godta at jeg ikke vil ha en "omgang" til Jeg fatter heller ikke hvorfor man på død og liv MÅ, alle vil liksom presse deg inn i den der a4 boksen. Jeg er fornøyd med livet som alenemor, singel og student. Føler jeg har mer enn nok å gjøre og verken tid eller lyst til å ha et nytt samboerskap og flere barn. Min sønn er nå en storgutt på 9 år og alt begynner endelig bli litt mer komfortabelt! Aldri i verden om jeg vil ha en klengete samboer igjen, eller gå gjennom en fødsel til. Hvorfor kan ikke folk akseptere det? Er jo ikke sånn at jeg har bestemt meg for å gå i kloster, men jeg leter ikke etter noen mann,og flere barn skal jeg ikke ha. Til a.b over meg, så bor jeg veldig sentralt på østlandet og dette maset kommer fra venner, familie, kollegaer, bekjente osv. Alle omtrent, men spesielt de i forhold! 3
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #14 Skrevet 28. mai 2016 40 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå mener jeg ikke å være frekk eller noe, men hvor i landet bor dere som får dette maset? Har aldri vært borte i det, og har heller aldri hørt om det. Har derfor en sær teori om at dette må forekomme i litt mer usentrale strøk 😂 Anonymkode: 5a485...5c4 TS her: Jeg bor i en av de store byene i Norge 22 minutter siden, -Missi- skrev: Jeg blir mast på jeg og, er 28. Jeg HAR derimot vært samboer og fått barn, det er noen år siden nå og folk nekter å godta at jeg ikke vil ha en "omgang" til Jeg fatter heller ikke hvorfor man på død og liv MÅ, alle vil liksom presse deg inn i den der a4 boksen. Jeg er fornøyd med livet som alenemor, singel og student. Føler jeg har mer enn nok å gjøre og verken tid eller lyst til å ha et nytt samboerskap og flere barn. Min sønn er nå en storgutt på 9 år og alt begynner endelig bli litt mer komfortabelt! Aldri i verden om jeg vil ha en klengete samboer igjen, eller gå gjennom en fødsel til. Hvorfor kan ikke folk akseptere det? Er jo ikke sånn at jeg har bestemt meg for å gå i kloster, men jeg leter ikke etter noen mann,og flere barn skal jeg ikke ha. Til a.b over meg, så bor jeg veldig sentralt på østlandet og dette maset kommer fra venner, familie, kollegaer, bekjente osv. Alle omtrent, men spesielt de i forhold! AMEN! Verste er jo egentlig at noen av de som maser på meg er de som klager over at de blir mast på ang å få unge nr 3 når de er fornøyde med sånn som de har det. Skjønner de ikke hvor hyklersk det er? Anonymkode: e6e2d...e8e 2
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2016 #15 Skrevet 29. mai 2016 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Nå mener jeg ikke å være frekk eller noe, men hvor i landet bor dere som får dette maset? Har aldri vært borte i det, og har heller aldri hørt om det. Har derfor en sær teori om at dette må forekomme i litt mer usentrale strøk 😂 Anonymkode: 5a485...5c4 Da tar du feil, for jeg bor sværrt sentralt i en av de 4 største byene i norge, vokst opp her Anonymkode: c143b...6cb
Fandenivoldsk Skrevet 29. mai 2016 #16 Skrevet 29. mai 2016 Begynner mer å mer å mistenke at de som maser så jævlig på alle andre om å følge "the life script" egentlig er misfornøyd med sine egne valg og angrer på at de ikke skjønte at a4-livet ikke er for alle. Derfor vil de lure alle i den samme fella. Det er DITT liv TS, lev det som du vil! Aldri aldri la samfunnet fortelle deg hva som kommer til å gjøre deg lykkelig, det ender sjelden godt. Et raskt googlesøk på "I regret having kids" for eksempel, og du finner historier fra folk som ga etter for press fra familie/bedre halvdel/venner o.l og angrer som en gal. 5
applestories Skrevet 29. mai 2016 #17 Skrevet 29. mai 2016 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Nå mener jeg ikke å være frekk eller noe, men hvor i landet bor dere som får dette maset? Har aldri vært borte i det, og har heller aldri hørt om det. Har derfor en sær teori om at dette må forekomme i litt mer usentrale strøk 😂 Anonymkode: 5a485...5c4 Som andre her skriver; det foregår visst i sentrale strøk også Jeg kommer fra en liten bygd på Vestlandet, og hører ikke noe mas. Er 31 og fullstendig singel. Kanskje de har gitt meg opp!
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2016 #18 Skrevet 29. mai 2016 Jeg er snart 30år (bor i en av norgest største byer) og maset kommet hovedsakelig fra mamma og mormor. Jeg fikk meg samboer når jeg var 21år, hanes familie startet barnemaset når vi hadde vært sammen i 3år og min familie startet etter ca. 4år. Følelsen når mormor klappet meg på magen og sa "Skal ikke dere har barn snart? Pass på at du ikke ender opp som søskenebarnet ditt, hun er for gammel nå som hun endelig vil ha barn." Mamma sa "Skal ikke dere få barn? Jeg vil bli bestemor!". Dette sa hun cirka en gang i måneden... Det at jeg flere ganger prøvde å si nei, vi vil ikke ha barn. Det fungerte ikke. Derimot er jeg veldig glad for at jeg aldri lot presset endre meningen min. Etter nesten 8år sammen gikk vi hvert til vårt, vokst fra hverandre og ikke spesielt lykkelige for å si det mildt. X-svigermor er veldig glad når x-samboer fant seg ny dame med barn fra før av. Litt spesielt for han jeg-skal-aldri-ha-barn mannen, men alle kan vel endre mening hvis noe viser seg å fungere når det faller i fanget ditt. Maset om barn sluttet jo raskt av når jeg var 29år og singel Mamma er litt der at tanken på at jeg skal finne meg ny mann er uaktuell, jeg vet ikke hvor lenge hun egentlig tenker at jeg skal være singel, men nevner jeg menn blir hun grå i ansiktet. Tror hun ble mer skremt av det dårlige forholdet mitt enn meg. Eller så ser hun hvor gla jeg er som singel og er mer redd for at jeg skal finne meg noen som gjør meg ulykkelig igjen. Jeg ble sammen med en mann 6mnd etter bruddet, men det var alt for tidlig og ikke rett for meg, så jeg avsluttet det etter 1mnd. Mamma er veldig fornøyd, søskenebarnet mitt sa "hva var det jeg sa, det var for tidlig" og mormor... "Hvorfor avsluttet du det, han var jo så snill, hva hvis du aldri finner deg ny mann? Huff, håper du finner noen snart. Hvordan går det me han du var sammen med? Har dere fortsatt kontakt?" osv. Det jeg selv synes er utrolig er hvor mange folk som egentlig føler de har rett til å mase slik, og alltid skal dytte sine meninger over på meg. Heldigvis har jeg lært at mitt liv, det er mitt liv! Jeg lever det akkurat slik det passer meg, uansett hva nær familie mener om dette. Anonymkode: cbd29...808 2
frk91 Skrevet 29. mai 2016 #19 Skrevet 29. mai 2016 Opplever et stadig større mas om unger og giftemål! I min slekt er det vanlig å få barn tidlig, så nå når jeg snart bikker 25 virker det som de tror tiden snart renner ut for meg. Når jeg var singel var det et evig mas om jeg snart skulle finne meg noen, og nå når jeg er i et forhold er det mas om kids og bryllup. Jeg tror ikke de forstår at livet handler om mer enn barn. Nå når jeg endelig er ferdigutdannet trives jeg fint med å bare tenke på hva neste lønning skal brukes på, barn passer ikke inn i livet mitt per dags dato. Jeg regner med maset blir verre for hvert år som går, og barn skal jeg ha en dag. Et stort bryllup derimot, nei. Både jeg og typen er bestemt på at vi heller vil bruke våre penger på å reise, og om vi skal gifte oss så blir det intimt, der vi heller ska på "all-in" på bryllupsreisen.
Poserose Skrevet 29. mai 2016 #20 Skrevet 29. mai 2016 "Svigermoren" min maste skikkelig på datteren sin (min "svigerinne") om giftemål. En dag fikk hun nok og så tydelig ifra at det var slitsomt og ikke hyggelig. Tror det hadde kommet en tilsvarende beskjed om barnemas litt tidligere. Hun har sluttet nå virker det som! Hun hinter til og med til meg og kjæresten min om barn, selv om jeg bare er 23 år. Men det er liksom litt mer greit fordi alle vet at det ikke skjer på en god stund uansett. Har sagt at jeg har en spiral som varer i 3 år til Tror det bare er vel ment fra folk.. Kanskje de skal lage en episode om det på SKAM så folk skjønner at det ikke er greit?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå