MortenOslo Skrevet 28. mai 2016 #1 Skrevet 28. mai 2016 Når jeg var 20 likte jeg ikke alkohol. Jeg drakk ofte Cola når andre drakk øl. Jeg fikk vite at jeg så nydelig ut. Alle sa det. Både jenter og gutter. Jeg var sjenert. Turde ikke å spørre jenter om hva jeg likte. Sex var et slags prestasjonsløp. Var jeg god nok? Det føltes som en slags konkurranse. Jeg likte det sjeldent. Når jeg ble 23 møtte jeg via noen venner et miljø på Oslo vest. Første gang jeg prøvde Amfetamin, trodde jeg at jeg var i himmelen. Jeg jobbet og lengtet etter helgene hvor jeg kunne være våken 48 timer. Og ikke lenger være sjenert. Senere har jeg forstått det sånn at jeg var bare snill. Selv når jeg var høy Men jeg sov aldri. Jeg jobbet også etter at jeg hadde vært våken i 48 timer. En kveld kjente jeg at det stakk i hjertet. Jeg fikk panikk. Og trodde jeg hadde brukt opp alle hjerteslag. Jeg havnet på legevakten. Og etter den kvelden fikk jeg angst, jeg hørte på mine hjerteslag. Og en en kveld jeg måtte forberede en presentasjon valgte jeg å ta tak i en flaske som stod der. For å få sovne og for å dempe angsten. Jeg husker jeg var nesten på gråten da jeg drakk for første gang alene. Det føltes så rart. Så annerledes. Så feil. Det gikk en time og jeg var i veldig godt humør. Og avslappet. Vil dere høre mer? Skal jeg fortelle historien? 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #2 Skrevet 28. mai 2016 Nei, du trenger ikke det egentlig.. Vi fikk vel med oss historien din forrige gang du fortalte den?? Hvorfor repetere deg selv?? Anonymkode: 06604...6fa
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #3 Skrevet 28. mai 2016 2 minutter siden, MortenOslo skrev: Vil dere høre mer? Skal jeg fortelle historien? Hvis du vil.. Anonymkode: 1364d...a2b
MortenOslo Skrevet 28. mai 2016 Forfatter #4 Skrevet 28. mai 2016 (endret) Ok, beklager. Trodde jeg kunne fortelle om 26 år litt mer detaljert Hvis noen ønsket å lese. Da gjør jeg heller noe annet. Ha en fin dag, da:) Endret 28. mai 2016 av MortenOslo
MortenOslo Skrevet 28. mai 2016 Forfatter #5 Skrevet 28. mai 2016 Det nærmer seg naturlig nok slutten nå. Og jeg tenkte at hvis noen ville vite eller lære, så var jeg klar til å fortelle. Det var bare det.
Gjest Agnetha Skrevet 28. mai 2016 #6 Skrevet 28. mai 2016 56 minutter siden, MortenOslo skrev: Ok, beklager. Trodde jeg kunne fortelle om 26 år litt mer detaljert Hvis noen ønsket å lese. Da gjør jeg heller noe annet. Ha en fin dag, da:) Jeg har ikke hørt historien din. Så håper jeg at du nå går fast på AA møter og får hjelp. Lykke til!
MortenOslo Skrevet 28. mai 2016 Forfatter #7 Skrevet 28. mai 2016 3 minutter siden, Agnetha skrev: Jeg har ikke hørt historien din. Så håper jeg at du nå går fast på AA møter og får hjelp. Lykke til! Er ikke helt den typen. Men jeg gir om meg med gode historier og folk vil nok huske meg. Er alltid edru på dagen. Og drikker meg ikke helt vill. Bare nok til å sove, AA er ikke for meg. Men, takk.
ajarRun Skrevet 28. mai 2016 #8 Skrevet 28. mai 2016 5 minutter siden, Agnetha skrev: Jeg har ikke hørt historien din. Så håper jeg at du nå går fast på AA møter og får hjelp. Lykke til! Ja, dra på den "behandlingen" som konsekvent har mislykkes i å dokumentere noen effekt. Vi har bra behandling for rus i Norge, hvorfor bruke religiøse kvakksalvere? Dessuten er AA og NA møter grusomt kjedelig, halvparten sitter å sutrer om hvordan de ikke kan gjøre noe med situasjonen sin og den andre halvparten sitter å skryter om hvor fantastisk livet deres ble når de ble edru. Problemet er at å slutte å ruse seg bare er en mikroskopisk del av å få orden på livet, så man er mye bedre rustet hvis man får psykologhjelp enn ved å gå til AA. 2
Gjest Agnetha Skrevet 28. mai 2016 #10 Skrevet 28. mai 2016 (endret) 13 minutter siden, MortenOslo skrev: Er ikke helt den typen. Men jeg gir om meg med gode historier og folk vil nok huske meg. Er alltid edru på dagen. Og drikker meg ikke helt vill. Bare nok til å sove, AA er ikke for meg. Men, takk. Om ikke AA er noe for deg så håper jeg at du finner noe som funker for deg. Har du vurdert fjellturer eller lignende for å komme deg bort fra det vante? Og psykolog for å snakke ut om ting. For det er ikke alltid at andre makter å lytte og stille opp når de ikke vet hva de skal si og gjøre. Masse lykke til! Endret 28. mai 2016 av Agnetha
Gjest Agnetha Skrevet 28. mai 2016 #11 Skrevet 28. mai 2016 11 minutter siden, amativeReflection skrev: Ja, dra på den "behandlingen" som konsekvent har mislykkes i å dokumentere noen effekt. Vi har bra behandling for rus i Norge, hvorfor bruke religiøse kvakksalvere? Dessuten er AA og NA møter grusomt kjedelig, halvparten sitter å sutrer om hvordan de ikke kan gjøre noe med situasjonen sin og den andre halvparten sitter å skryter om hvor fantastisk livet deres ble når de ble edru. Problemet er at å slutte å ruse seg bare er en mikroskopisk del av å få orden på livet, så man er mye bedre rustet hvis man får psykologhjelp enn ved å gå til AA. Det var bare et forslag.
MortenOslo Skrevet 28. mai 2016 Forfatter #12 Skrevet 28. mai 2016 1 minutt siden, Agnetha skrev: Det var bare et forslag. Takk. Er nok mer typen som vet at det snart er slutt og ønsket å skrive litt. Lage noe fotspor bak meg. Tror det er lite jeg kan gjøre nå. Ville bare fortelle historien. Det er nok alt. Men, takk
Gjest Agnetha Skrevet 28. mai 2016 #13 Skrevet 28. mai 2016 Et øyeblikk siden, MortenOslo skrev: Takk. Er nok mer typen som vet at det snart er slutt og ønsket å skrive litt. Lage noe fotspor bak meg. Tror det er lite jeg kan gjøre nå. Ville bare fortelle historien. Det er nok alt. Men, takk Du kan fortsatt fortelle historien. Skriv den ned og kontakt feks Kagge forlag? Eller ha dagbok/blogg på kg? Det er et eget underfora for det. Da kan hvem som vil gå inn og lese, og du kan fortelle litt og litt dag for dag. Ikke bry deg med negative kommentarer her. Gjør det du har lyst til.
ajarRun Skrevet 28. mai 2016 #14 Skrevet 28. mai 2016 9 minutter siden, Agnetha skrev: Det var bare et forslag. Det var et dårlig forslag.
MortenOslo Skrevet 28. mai 2016 Forfatter #15 Skrevet 28. mai 2016 Det var kanskje en god ide. Takk for det. Håper du har en fin dag i solen:)
Chinchilly Skrevet 28. mai 2016 #16 Skrevet 28. mai 2016 1 time siden, MortenOslo skrev: Når jeg var 20 likte jeg ikke alkohol. Jeg drakk ofte Cola når andre drakk øl. Jeg fikk vite at jeg så nydelig ut. Alle sa det. Både jenter og gutter. Jeg var sjenert. Turde ikke å spørre jenter om hva jeg likte. Sex var et slags prestasjonsløp. Var jeg god nok? Det føltes som en slags konkurranse. Jeg likte det sjeldent. Når jeg ble 23 møtte jeg via noen venner et miljø på Oslo vest. Første gang jeg prøvde Amfetamin, trodde jeg at jeg var i himmelen. Jeg jobbet og lengtet etter helgene hvor jeg kunne være våken 48 timer. Og ikke lenger være sjenert. Senere har jeg forstått det sånn at jeg var bare snill. Selv når jeg var høy Men jeg sov aldri. Jeg jobbet også etter at jeg hadde vært våken i 48 timer. En kveld kjente jeg at det stakk i hjertet. Jeg fikk panikk. Og trodde jeg hadde brukt opp alle hjerteslag. Jeg havnet på legevakten. Og etter den kvelden fikk jeg angst, jeg hørte på mine hjerteslag. Og en en kveld jeg måtte forberede en presentasjon valgte jeg å ta tak i en flaske som stod der. For å få sovne og for å dempe angsten. Jeg husker jeg var nesten på gråten da jeg drakk for første gang alene. Det føltes så rart. Så annerledes. Så feil. Det gikk en time og jeg var i veldig godt humør. Og avslappet. Vil dere høre mer? Skal jeg fortelle historien? 18 minutter siden, MortenOslo skrev: Er ikke helt den typen. Men jeg gir om meg med gode historier og folk vil nok huske meg. Er alltid edru på dagen. Og drikker meg ikke helt vill. Bare nok til å sove, AA er ikke for meg. Men, takk. Historien din til nå er relativt lik de fleste som er på hardkjør mot helvete. Jeg reagerer litt på siste innlegg "det nærmer seg slutten". Slutten på hva da, livet? Er dette en måte å annonsere sitt eget dødsfall på synes jeg admin bør slette innlegget ditt. Hva tenker du vi skal gjøre? Er du klar over hva du gjør mot andre mennesker? Skal vi redde deg på noe slags vis? Gjennom nettet? Jeg tror ikke du helt forstår den fortvilelsen og håpløsheten andre mennesker kan kjenne på når vi leser slike innlegg. At du har det helt jævlig er forståelig men ta litt hensyn. Ønsker du å ta livet av deg er det ikke nødvendig å annonsere det på nett. Det finnes hjelp. At "du ikke er typen som fikser AA" er litt nonchalant å si men ok, det finnes klinikker som kan hjelpe, behandlere som kan få deg ut av dette marerittet du lever i, men du må ville det. Du er 26 år, du er ung og har hele livet foran deg. Jeg har møtt mange som deg som er nær ved å gi opp, på mange måter har du vel egentlig gitt opp. Det finnes hjelp men du må gidde velge livet.
Gjest Agnetha Skrevet 28. mai 2016 #17 Skrevet 28. mai 2016 3 minutter siden, amativeReflection skrev: Det var et dårlig forslag. Jaja pytt. Har skjønt det nå.
Mynona Skrevet 28. mai 2016 #18 Skrevet 28. mai 2016 Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Mynona, mod.
Anbefalte innlegg