Gå til innhold

Jeg er en alkoholiker og klarer ikke å slutte


Anbefalte innlegg

Skrevet

Når jeg var 20 likte jeg ikke alkohol. Jeg drakk ofte Cola når andre drakk øl. Jeg fikk vite at jeg så nydelig ut. Alle sa det. Både jenter og gutter. Jeg var sjenert. Turde ikke å spørre jenter om hva jeg likte. Sex var et slags prestasjonsløp. Var jeg god nok? Det føltes som en slags konkurranse. Jeg likte det sjeldent.

Når jeg ble 23 møtte jeg via noen venner et miljø på Oslo vest. Første gang jeg prøvde Amfetamin, trodde jeg at jeg var i himmelen. Jeg jobbet og lengtet etter helgene hvor jeg kunne være våken 48 timer. Og ikke lenger være sjenert.

Senere har jeg forstått det sånn at jeg var bare snill. Selv når jeg var høy

Men jeg sov aldri. Jeg jobbet også etter at jeg hadde vært våken i 48 timer. En kveld kjente jeg at det stakk i hjertet. Jeg fikk panikk. Og trodde jeg hadde brukt opp alle hjerteslag. Jeg havnet på legevakten. Og etter den  kvelden fikk jeg angst, jeg hørte på mine hjerteslag. Og en en kveld jeg måtte forberede en presentasjon valgte jeg å ta tak i en flaske som stod der. For å få sovne og for å dempe angsten. Jeg husker jeg var nesten på gråten da jeg drakk for første gang alene. Det føltes så rart. Så annerledes. Så feil.

Det gikk en time og jeg var i veldig godt humør. Og avslappet.

 

 

 

Vil dere høre mer?

Skal jeg fortelle historien? 

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Nei, du trenger ikke det egentlig.. Vi fikk vel med oss historien din forrige gang du fortalte den?? Hvorfor repetere deg selv?? 

Anonymkode: 06604...6fa

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, MortenOslo skrev:

Vil dere høre mer?

Skal jeg fortelle historien? 

Hvis du vil..

Anonymkode: 1364d...a2b

Skrevet (endret)

Ok, beklager. Trodde jeg kunne fortelle om 26 år litt mer detaljert Hvis noen ønsket å lese. Da gjør jeg heller noe annet. Ha en fin dag, da:)

 

Endret av MortenOslo
Skrevet

Det nærmer seg naturlig nok slutten nå. Og jeg tenkte at hvis noen ville vite eller lære, så var jeg klar til å fortelle. Det var bare det.

Gjest Agnetha
Skrevet
56 minutter siden, MortenOslo skrev:

Ok, beklager. Trodde jeg kunne fortelle om 26 år litt mer detaljert Hvis noen ønsket å lese. Da gjør jeg heller noe annet. Ha en fin dag, da:)

 

Jeg har ikke hørt historien din. 

Så håper jeg at du nå går fast på AA møter og får hjelp. Lykke til!

Skrevet
3 minutter siden, Agnetha skrev:

Jeg har ikke hørt historien din. 

Så håper jeg at du nå går fast på AA møter og får hjelp. Lykke til!

Er ikke helt den typen. Men jeg gir om meg med gode historier og folk vil nok huske meg. Er alltid edru på dagen. Og drikker meg ikke helt vill. Bare nok til å sove, AA er ikke for meg. Men, takk.

Skrevet
5 minutter siden, Agnetha skrev:

Jeg har ikke hørt historien din. 

Så håper jeg at du nå går fast på AA møter og får hjelp. Lykke til!

Ja, dra på den "behandlingen" som konsekvent har mislykkes i å dokumentere noen effekt. Vi har bra behandling for rus i Norge, hvorfor bruke religiøse kvakksalvere?

Dessuten er AA og NA møter grusomt kjedelig, halvparten sitter å sutrer om hvordan de ikke kan gjøre noe med situasjonen sin og den andre halvparten sitter å skryter om hvor fantastisk livet deres ble når de ble edru.

Problemet er at å slutte å ruse seg bare er en mikroskopisk del av å få orden på livet, så man er mye bedre rustet hvis man får psykologhjelp enn ved å gå til AA. 

  • Liker 2
Skrevet

Må si meg enig

Gjest Agnetha
Skrevet (endret)
13 minutter siden, MortenOslo skrev:

Er ikke helt den typen. Men jeg gir om meg med gode historier og folk vil nok huske meg. Er alltid edru på dagen. Og drikker meg ikke helt vill. Bare nok til å sove, AA er ikke for meg. Men, takk.

Om ikke AA er noe for deg så håper jeg at du finner noe som funker for deg. Har du vurdert fjellturer eller lignende for å komme deg bort fra det vante? Og psykolog for å snakke ut om ting. For det er ikke alltid at andre makter å lytte og stille opp når de ikke vet hva de skal si og gjøre.

Masse lykke til!

Endret av Agnetha
Gjest Agnetha
Skrevet
11 minutter siden, amativeReflection skrev:

Ja, dra på den "behandlingen" som konsekvent har mislykkes i å dokumentere noen effekt. Vi har bra behandling for rus i Norge, hvorfor bruke religiøse kvakksalvere?

Dessuten er AA og NA møter grusomt kjedelig, halvparten sitter å sutrer om hvordan de ikke kan gjøre noe med situasjonen sin og den andre halvparten sitter å skryter om hvor fantastisk livet deres ble når de ble edru.

Problemet er at å slutte å ruse seg bare er en mikroskopisk del av å få orden på livet, så man er mye bedre rustet hvis man får psykologhjelp enn ved å gå til AA. 

Det var bare et forslag.

Skrevet
1 minutt siden, Agnetha skrev:

Det var bare et forslag.

Takk. Er nok mer typen som vet at det snart er slutt og ønsket å skrive litt. Lage noe fotspor bak meg. Tror det er lite jeg kan gjøre nå. Ville bare fortelle historien. Det er nok alt. Men, takk

 

 

Gjest Agnetha
Skrevet
Et øyeblikk siden, MortenOslo skrev:

Takk. Er nok mer typen som vet at det snart er slutt og ønsket å skrive litt. Lage noe fotspor bak meg. Tror det er lite jeg kan gjøre nå. Ville bare fortelle historien. Det er nok alt. Men, takk

 

 

Du kan fortsatt fortelle historien. Skriv den ned og kontakt feks Kagge forlag? Eller ha dagbok/blogg på kg? Det er et eget underfora for det. Da kan hvem som vil gå inn og lese, og du kan fortelle litt og litt dag for dag. 

Ikke bry deg med negative kommentarer her. Gjør det du har lyst til.

Skrevet
9 minutter siden, Agnetha skrev:

Det var bare et forslag.

Det var et dårlig forslag.

Skrevet

Det var kanskje en god ide. Takk for det. Håper du har en fin dag i solen:)

 

Skrevet
1 time siden, MortenOslo skrev:

Når jeg var 20 likte jeg ikke alkohol. Jeg drakk ofte Cola når andre drakk øl. Jeg fikk vite at jeg så nydelig ut. Alle sa det. Både jenter og gutter. Jeg var sjenert. Turde ikke å spørre jenter om hva jeg likte. Sex var et slags prestasjonsløp. Var jeg god nok? Det føltes som en slags konkurranse. Jeg likte det sjeldent.

Når jeg ble 23 møtte jeg via noen venner et miljø på Oslo vest. Første gang jeg prøvde Amfetamin, trodde jeg at jeg var i himmelen. Jeg jobbet og lengtet etter helgene hvor jeg kunne være våken 48 timer. Og ikke lenger være sjenert.

Senere har jeg forstått det sånn at jeg var bare snill. Selv når jeg var høy

Men jeg sov aldri. Jeg jobbet også etter at jeg hadde vært våken i 48 timer. En kveld kjente jeg at det stakk i hjertet. Jeg fikk panikk. Og trodde jeg hadde brukt opp alle hjerteslag. Jeg havnet på legevakten. Og etter den  kvelden fikk jeg angst, jeg hørte på mine hjerteslag. Og en en kveld jeg måtte forberede en presentasjon valgte jeg å ta tak i en flaske som stod der. For å få sovne og for å dempe angsten. Jeg husker jeg var nesten på gråten da jeg drakk for første gang alene. Det føltes så rart. Så annerledes. Så feil.

Det gikk en time og jeg var i veldig godt humør. Og avslappet.

Vil dere høre mer?

Skal jeg fortelle historien? 

 

18 minutter siden, MortenOslo skrev:

Er ikke helt den typen. Men jeg gir om meg med gode historier og folk vil nok huske meg. Er alltid edru på dagen. Og drikker meg ikke helt vill. Bare nok til å sove, AA er ikke for meg. Men, takk.

 

 

Historien din til nå er relativt lik de fleste som er på hardkjør mot helvete. Jeg reagerer litt på siste innlegg "det nærmer seg slutten". Slutten på hva da, livet? Er dette en måte å annonsere sitt eget dødsfall på synes jeg admin bør slette innlegget ditt. Hva tenker du vi skal gjøre? Er du klar over hva du gjør mot andre mennesker? Skal vi redde deg på noe slags vis? Gjennom nettet? Jeg tror ikke du helt forstår den fortvilelsen og håpløsheten andre mennesker kan kjenne på når vi leser slike innlegg. At du har det helt jævlig er forståelig men ta litt hensyn. Ønsker du å ta livet av deg er det ikke nødvendig å annonsere det på nett. 

Det finnes hjelp. At "du ikke er typen som fikser AA" er litt nonchalant å si men ok, det finnes klinikker som kan hjelpe, behandlere som kan få deg ut av dette marerittet du lever i, men du må ville det. Du er 26 år, du er ung og har hele livet foran deg. Jeg har møtt mange som deg som er nær ved å gi opp, på mange måter har du vel egentlig gitt opp. Det finnes hjelp men du må gidde velge livet.

 

Gjest Agnetha
Skrevet
3 minutter siden, amativeReflection skrev:

Det var et dårlig forslag.

Jaja pytt. Har skjønt det nå.

Skrevet

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. 

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Mynona, mod.

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...