Erfaringer med hjerneslag? Afasi, apraksi, demens?

[Bloodless]

Min far hadde et kraftig hjerneslag i februar i år og har store problemer som følge av dette. Han har afasi (kan hverken prate, lese eller skrive) og apraksi (vet ikke forskjelle på en skje og en gaffel, husker ikke hvordan ting skal gjøres o.l.). Han gjør også forferdelig mye rart. Flytter skoene fra gangen og inn i stua, tar på seg våte klær som henger til tørk. Han eier ikke skamvett lenger, spiser fra andres tallerkner, fiser blant folk (andre enn familien), sånne ting han aldri ville gjort før slaget.

Er det noen som har vært nær pårørende i en sånn situasjon? Er dette vanlig etter et slag? Noen som har noen konkrete eksempler på at ting tar lang tid, men likevel blir bedre? Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til, være både på mamma og pappas side når det oppstår konflikter. Hun er lite tålmodig og veldig pessimistisk angående hans bedring, jeg prøver å være positiv og håpe på det beste, sånne ting tar tid, men sannheter er jo at jeg ikke vet. Tenker spesielt på at han gjør sånne merkelig ting som å ommøblere og å tørke hendene på ovnsvottene, glemme hvor ting skal stå, og det konstant dårlige humøret og depresjonen som han tydeligvis har. Er dette vanlig? Kan det bli bedre? Han virker jo rett og slett dement til tider. Mamma er helt utslitt, sier det er som å passe på en trassig 3-åring døgnet rundt. Spør hun om han kan gjøre noe, eller påpeker at han ikke kan ta på seg våte klær, så er han sur resten av dagen. Tåler ikke tilsnakk i det hele tatt. De sliter hverandre ut. Er dette hvordan resten av livet deres blir? Har jeg mistet den snille, gode, tålmodige pappaen min for alltid? Alt av innspill mottas med STOR takknemlighet. 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Bloodless skrev:

Min far hadde et kraftig hjerneslag i februar i år og har store problemer som følge av dette. Han har afasi (kan hverken prate, lese eller skrive) og apraksi (vet ikke forskjelle på en skje og en gaffel, husker ikke hvordan ting skal gjøres o.l.). Han gjør også forferdelig mye rart. Flytter skoene fra gangen og inn i stua, tar på seg våte klær som henger til tørk. Han eier ikke skamvett lenger, spiser fra andres tallerkner, fiser blant folk (andre enn familien), sånne ting han aldri ville gjort før slaget.

Er det noen som har vært nær pårørende i en sånn situasjon? Er dette vanlig etter et slag? Noen som har noen konkrete eksempler på at ting tar lang tid, men likevel blir bedre? Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til, være både på mamma og pappas side når det oppstår konflikter. Hun er lite tålmodig og veldig pessimistisk angående hans bedring, jeg prøver å være positiv og håpe på det beste, sånne ting tar tid, men sannheter er jo at jeg ikke vet. Tenker spesielt på at han gjør sånne merkelig ting som å ommøblere og å tørke hendene på ovnsvottene, glemme hvor ting skal stå, og det konstant dårlige humøret og depresjonen som han tydeligvis har. Er dette vanlig? Kan det bli bedre? Han virker jo rett og slett dement til tider. Mamma er helt utslitt, sier det er som å passe på en trassig 3-åring døgnet rundt. Spør hun om han kan gjøre noe, eller påpeker at han ikke kan ta på seg våte klær, så er han sur resten av dagen. Tåler ikke tilsnakk i det hele tatt. De sliter hverandre ut. Er dette hvordan resten av livet deres blir? Har jeg mistet den snille, gode, tålmodige pappaen min for alltid? Alt av innspill mottas med STOR takknemlighet. 

Uff da :/ Håper du holder motet oppe i en sånn vanskelig tid  Kan ikke si med sikkerhet men tror kanskje det er permanent? Har dere vurdert å søke på sånn korttidsavdeling (han bor 3 uker på et korttids-/avlastningsavdeling)? Det vil kanskje hjelpe litt slik at din mor ikke sliter seg helt ut. Tror også sykehjem eller sykehus skal ha en slags opplæring, eller i hvertfall informasjon om afasi, apraksi og demens.

Anbefaler å konsultere med en lege som har erfaring med disse tilstandene.

Anonymkode: f874f...265