Bør jeg bekymre meg for om jeg er for sunn?

[AnonymBruker]

Jeg er en frisk, sunn og normalvektig 21-åring. Veltrent er jeg også. Har holdt på med friidrett i mange og er i dag gruppeinstruktør på treningssenter. 

Jeg har alltid spist regelmessig og sunt. Med sunt, mener jeg at måltidene mine er næringsrike og varierte og at jeg har unnet meg alt "usunt" en gang eller to i uken. Eller når jeg har villet. 

Jeg får høre at jeg er et godt forbilde, og det er nettopp det jeg ønsker også. Derfor starter jeg denne tråden. 

Jeg er som nevnt godt trent og har en atletisk bygget kropp. Jeg får høre at fettprosenten min er lav. Likevel er jeg ikke tynn, ergo har jeg fett som har lagt seg på innside lår og på utsiden av magen. Hvilket jeg vet er helt normalt for oss kvinner. 

Jeg må innrømme at det er dette, med at jeg har litt mer fett enn jeg er komfortabel med som har bidratt til en endring i tankemønsteret mitt. 

Jeg spiser like mye fremdeles - det må jeg understreke. Jeg spiser mye fisk, avokado, hjemmelaget grovt brød, drikker melk og fersk juice, spiser poteter +++. Men jeg blir mer og mer "sunn". Setter det i anførselstegn da dette ikke er så sunt. Altså blir flere og flere ting "usunt" i hodet mitt. Før kunne jeg ikke tenke tanken på søtstoffer. Ville jeg ha noe søtt, så spiste jeg det originalt (med sukker). Nå er det aspartam i saften, isen, yoghurten. Og sukker i baksten er erstattet med sukrin. Melkesjokolade er byttet ut med sukkerfrie sjokoladebarer. 

Det er ikke slik at det å ikke få i meg vanlig sukker er noe jeg savner. Men det er det, at jeg bruker så mye tid og krefter på dette. At som sagt tidligere - at flere og flere ting blir usunt. Jeg er på utkikk etter hva jeg kan bytte ut hele tiden. 

Bør jeg være bekymret for utviklingen? 

Anonymkode: 76416...cec

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det er lurt å ta tak i dette nå før du evt utvikler spiseforstyrrelse. Kanskje snakke med fastlegen. En del helsestasjoner har også opp til 25 år. Sjekk om dette gjelder der du bor. Du er ikke for sunn kostholdsmessig, men det er psyken din som er problemet.

Anonymkode: 8b19e...df4

[AnonymBruker]

vanskelig å si, vi er alle forskjellige... det var sånn jeg begynte å utvikle anoreksi og ortoreksi i hvert fall. ville kanskje oppsøkt hjelp, villa sult for eksempel. stor klem til deg.

Anonymkode: 3a948...416

[Gjest Runforit]

Det er sånn ortoreksi starter. Man bli overfokusert på at alt man putter i seg er "supersunt" og så tilter det over til besettelse. Fra der er veien kort til anoreksia.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Runforit skrev:

Det er sånn ortoreksi starter. Man bli overfokusert på at alt man putter i seg er "supersunt" og så tilter det over til besettelse. Fra der er veien kort til anoreksia.

Såpass. Jeg føler på en måte ikke at det er ute av kontroll, snarere tvert i mot. Er det ikke slik at det er en mindre risikofaktor når jeg er bevisst det? 

Anonymkode: 76416...cec

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok det er lurt å ta tak i dette nå før du evt utvikler spiseforstyrrelse. Kanskje snakke med fastlegen. En del helsestasjoner har også opp til 25 år. Sjekk om dette gjelder der du bor. Du er ikke for sunn kostholdsmessig, men det er psyken din som er problemet.

Anonymkode: 8b19e...df4

Ja, det er sant det du sier - at det ligger i hodet.

Anonymkode: 76416...cec

[AnonymBruker]

Det er nettopp den kontrollen du nevner du har som er skummel. 

Anonymkode: 5b4ce...0c0

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp den kontrollen du nevner du har som er skummel. 

Anonymkode: 5b4ce...0c0

Så dette er noe jeg bør gjøre noe med, altså. Men samtidig, så vet jeg ikke hva fastlegen kan hjelpe meg med. Jeg har jo ikke lyst til å innta så mye sukker i hverdagen. Jeg er ikke der at jeg ikke spiser et kakestykke i selskap eller kan unne meg en is. Nå skjer disse tingene sjeldent også, da.

Anonymkode: 76416...cec

[Gjest Runforit]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Såpass. Jeg føler på en måte ikke at det er ute av kontroll, snarere tvert i mot. Er det ikke slik at det er en mindre risikofaktor når jeg er bevisst det? 

Anonymkode: 76416...cec

Anoreksia handler nettopp om kontroll. Først spise litt sunnere. Så kutte sukker. Så karbohydrater. Et måltid her, et måltid der. Trene mer for å kompensere for noe en spiste...

Så plutselig har "kontrollen" overtatt og man er fanget i et helvete.

Trå veldig varsomt for før du vet ordet av det så handler livet kun om trening og kalorier. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så dette er noe jeg bør gjøre noe med, altså. Men samtidig, så vet jeg ikke hva fastlegen kan hjelpe meg med. Jeg har jo ikke lyst til å innta så mye sukker i hverdagen. Jeg er ikke der at jeg ikke spiser et kakestykke i selskap eller kan unne meg en is. Nå skjer disse tingene sjeldent også, da.

Anonymkode: 76416...cec

Kanskje du rett og slett må tvinge deg til å innta litt mer sukker når du skal skeie ut for at du skal bli bedre i hodet. Men en psykolog vet nok godt hva som vil hjelpe deg. Kanskje trenger du ikke ta noen tak i kostholdet ditt, men at du trenger kognitiv atferdsterapi f.eks. 

Anonymkode: 8b19e...df4