Kjefting 24/7

[AnonymBruker]

 

Jeg er tante til tre nydelige barn. Eldstemann er 7år og de to yngste er 5år. De bor nord i vest i landet sammen med sine to foreldre og lille hund. Min bror og hans kone er dedikerte foreldre som vier all sin tid til de tre små. Barna er blide og tilfredse og er veldig glade i foreldrene sine.

Men... Det kjeftes så vanvittig mye på  og de oppdras 24/7. Er det litt bråk ved middagsbordet så brøler min bror til barna. Somler de blir de kjeftet på. Når de leker blander foreldrene seg inn hele tiden og korrigerer dem til å gjøre det foreldrene synes at de burde gjøre i en tone som ikke alltid like hyggelig. Å være ute sammen med familien kan til tider være litt flaut da min brors kjefting høres på "flere mils" avstand..

Jeg har et godt forhold til min bror og hans kone og trives sammen med dem, når de ikke kjefter vel og merke. Så jeg lurer på om jeg bør si noe til dem om det jeg opplever, eller bør jeg bare ignorere det?  Jeg vil ikke gjøre noe som kan ødelegge familiefreden.. Har noen noen råd/tips til meg?

 

Anonymkode: 5dd1b...4aa

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig. Det er ikke lett å godta at andre vil blande seg inn i måten man oppdrar barna på, så jeg er redd det kan skade forholdet dere i mellom. Men du kan jo prøve å bare hinte litt forsiktig, sånn:"La nå barna være barn da, det gjør da ikke noe om de er litt høylydte her ute" eller noe i den duren.

Anonymkode: 6e97b...3d8

[HomelessIcecream]

Ikke alle mennesker er laget som en stor murstein. Det er mange som tar de fornuften når de får høre hva de gjør galt.
Andre ikke. Det bør gå ann å fortelle noe uten at det skal lage problem i relasjon mellom deg og broren din,men det er ikke sikkert. Noen mennesker kan man være ærlig med ,andre ikke.

Det viktige for meg i konflikthåndtering er å kunne ta det litt uformelt. Ikke "kall inn til familiemøte" og sitt der alvorspreget. 

Mange mennesker tar opp ting på en rolig og lett måte, kanskje i det situasjonen skjer, kanskje etterpå. 
"Du, nå snur folk seg etter fordi du skriker så høyt" er en god innledning til å få han til å se nærmere på sin egen oppførsel og til å starte en dialog rundt det du mener er dumt.

Eller en gang etter middag når ungene er ute og leker og dere er alene kan du feks starte samtale med å snakke om det som tidligere skjedde

[AnonymBruker]

Oi. Dette er vanskelig. Men dersom du har bestemt deg for å ta det opp ville jeg anbefalt deg å gjøre det en gang det er "stille og rolig". F.eks om du og broren din får noen minutter alene når dere er sammen. Så er det sikkert lurt å si at du synes det er hyggelig å være sammen med dem og at du er veldig glad i barna hans, men at du stiller deg litt undrende til at hans oppdragelse av barna tidvis blir så høylydt. Jeg tror jeg hadde stoppet der i første omgang og sett på reaksjonen. Hva sier han.

Det å si noe når det først er høylydt hjelper trolig ikke, det kan i verste fall fyre opp enda mer! 

Anonymkode: 19b2d...deb