AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #1 Skrevet 25. mai 2016 Hvordan reagerer BV når jeg kommer til å si til dem ved et møte at jeg kløp barnet mitt ved en irritasjonsmoment. At det barnet gjorde trigget meg til det. Jeg får traumebehandling, jeg går gjennom masse nå, jeg går på foreldreveiledning. Hva annet kan BV hjelpe meg når disse triggere gjelder fra min egen barndom? Det svartnet for meg et øyeblikk og jeg angrer. Det er sjeldent at jeg gjør dette, det vet BV. Men allikevel syns jeg at det er en påkjenning for alle siden vi er i en healingsprosess. Jeg trenger den hjelp og støtte av BV sånn at vi blir til en velfungerende familie. Vil de misforstå mitt budskap? Anonymkode: 33582...f92
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #2 Skrevet 25. mai 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan reagerer BV når jeg kommer til å si til dem ved et møte at jeg kløp barnet mitt ved en irritasjonsmoment. At det barnet gjorde trigget meg til det. Jeg får traumebehandling, jeg går gjennom masse nå, jeg går på foreldreveiledning. Hva annet kan BV hjelpe meg når disse triggere gjelder fra min egen barndom? Det svartnet for meg et øyeblikk og jeg angrer. Det er sjeldent at jeg gjør dette, det vet BV. Men allikevel syns jeg at det er en påkjenning for alle siden vi er i en healingsprosess. Jeg trenger den hjelp og støtte av BV sånn at vi blir til en velfungerende familie. Vil de misforstå mitt budskap? Anonymkode: 33582...f92 Er det noe å misforstå? Uansett hva som ligger bak din handling mot barnet, så er det barnets reaksjon som er det viktige. For barnet er et klyp et klyp, og hvilke mekanismer i deg som utløste handlingen spiller ingen rolle for barnet. Det som er viktig er jo å sikre barnet trygghet, er du ikke enig? Anonymkode: 4b207...34e 7
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #3 Skrevet 25. mai 2016 Du sier det er sjeldent du gjør slikt, hvor ofte gjør du slike ting mot barnet ditt da? Det at man har hatt en dårlig barndom er ingen unnskyldning for at man gjør det samme mot sitt eget barn. Anonymkode: e3209...f40 5
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #4 Skrevet 25. mai 2016 Så hva mener dere? At bv skal fjerne barnet fra meg med en gang istedefor å hjelpe med tiltak? Det er jo det jeg mener! Før dere gulper opp sånne ting bør man vite at dere har ikke info om situasjonen! Jeg har allerede hatt en samarbeid med de lenge. Min terapeut syntes at det var en god ide av meg at de får vite om dette og at jeg er ærlig og har et stort behov for hjelp. Det er bare slik de kan hjelpe meg best mulig for barnet mitt. At bv kan også kontakte min terapeut ved behov. Jeg ønsker ikke å skjule noe, og vil spille med åpne kort. Anonymkode: 33582...f92
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #5 Skrevet 25. mai 2016 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så hva mener dere? At bv skal fjerne barnet fra meg med en gang istedefor å hjelpe med tiltak? Det er jo det jeg mener! Før dere gulper opp sånne ting bør man vite at dere har ikke info om situasjonen! Jeg har allerede hatt en samarbeid med de lenge. Min terapeut syntes at det var en god ide av meg at de får vite om dette og at jeg er ærlig og har et stort behov for hjelp. Det er bare slik de kan hjelpe meg best mulig for barnet mitt. At bv kan også kontakte min terapeut ved behov. Jeg ønsker ikke å skjule noe, og vil spille med åpne kort. Anonymkode: 33582...f92 Er ikke det vi sier, men kanskje du trenger enda mer hjelp enn det du allerede får. Traumer fra barndommen burde du jo ha bearbeidet før du fikk barn, ikke bruke barnet til å bearbeide trumene. Kanskje dere burde vært på et mødrehjem eller noe slikt slik at det er mennesker der så kan ta over hvis du mister kontrollen. Tror du ikke de fleste foreldre som gjør noe stygt mot barnet sitt anger? Kanskje dine foreldre og angrer på det de gjorde mot deg, men det hjelper ikke deg i dag det. Når du sier det svartner for deg så kjenner jeg at jeg blir utrolig bekymret for barnet ditt, for hva hvis det skjer igjen og at det ikke bare er klyping neste gang? Anonymkode: e3209...f40 5
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #6 Skrevet 25. mai 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Er ikke det vi sier, men kanskje du trenger enda mer hjelp enn det du allerede får. Traumer fra barndommen burde du jo ha bearbeidet før du fikk barn, ikke bruke barnet til å bearbeide trumene. Kanskje dere burde vært på et mødrehjem eller noe slikt slik at det er mennesker der så kan ta over hvis du mister kontrollen. Tror du ikke de fleste foreldre som gjør noe stygt mot barnet sitt anger? Kanskje dine foreldre og angrer på det de gjorde mot deg, men det hjelper ikke deg i dag det. Når du sier det svartner for deg så kjenner jeg at jeg blir utrolig bekymret for barnet ditt, for hva hvis det skjer igjen og at det ikke bare er klyping neste gang? Anonymkode: e3209...f40 Jeg har blitt slått, misbrukt av pappa, farfar mm., oversett, blitt servert hasj og alkohol i ung alder, en mor som nekter å se meg osv. Har to små barn jeg ikke har avlastning til. Jeg kunne aldri slått eller kløpet mine barn. Klart det kan bli amper stemning, men jeg går til en terapeut og det holder for meg. De dagene jeg har slitt og trengt ekstra hjelp har jeg måttet gi uttrykk for det sånn at vi veldig konkret og spesifikt kan jobbe med at jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til barna mine, og hva jeg skal unngå og hva som trigger meg. Hvis jeg VET jeg er i stand til å gå over streken så vil alt handle om hvordan unngå det. Jeg tror hva de andre også her mener at du trenger nok litt mer støtte og avlastning. Ja, det kan gå en smule varmt, og du elsker nok barnet og det var selvfølgelig ikke meningen, men det spiller for barnet ingen rolle... Hadde jeg feks hatt samme utfordringer som deg hadde jeg vært nødt til å be om mer hjelp og kanskje avlastning. Barna skal ikke under omstendigheter lide selv om du er så flink og være i en healingprosess. Dette skal unngås for en hver pris, mener nå jeg... Anonymkode: 1db1f...a5e 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #7 Skrevet 25. mai 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Jeg har blitt slått, misbrukt av pappa, farfar mm., oversett, blitt servert hasj og alkohol i ung alder, en mor som nekter å se meg osv. Har to små barn jeg ikke har avlastning til. Jeg kunne aldri slått eller kløpet mine barn. Klart det kan bli amper stemning, men jeg går til en terapeut og det holder for meg. De dagene jeg har slitt og trengt ekstra hjelp har jeg måttet gi uttrykk for det sånn at vi veldig konkret og spesifikt kan jobbe med at jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til barna mine, og hva jeg skal unngå og hva som trigger meg. Hvis jeg VET jeg er i stand til å gå over streken så vil alt handle om hvordan unngå det. Jeg tror hva de andre også her mener at du trenger nok litt mer støtte og avlastning. Ja, det kan gå en smule varmt, og du elsker nok barnet og det var selvfølgelig ikke meningen, men det spiller for barnet ingen rolle... Hadde jeg feks hatt samme utfordringer som deg hadde jeg vært nødt til å be om mer hjelp og kanskje avlastning. Barna skal ikke under omstendigheter lide selv om du er så flink og være i en healingprosess. Dette skal unngås for en hver pris, mener nå jeg... Anonymkode: 1db1f...a5e Haha ser jeg siterte litt merkelig - jeg er altså enig den jeg siterte! Anonymkode: 1db1f...a5e
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #8 Skrevet 25. mai 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Haha ser jeg siterte litt merkelig - jeg er altså enig den jeg siterte! Anonymkode: 1db1f...a5e God å høre, ble litt forvirra nå. Anonymkode: e3209...f40
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #9 Skrevet 25. mai 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Så hva mener dere? At bv skal fjerne barnet fra meg med en gang istedefor å hjelpe med tiltak? Det er jo det jeg mener! Før dere gulper opp sånne ting bør man vite at dere har ikke info om situasjonen! Er du en sånn som presenterer en problemstilling, får et svar du ikke liker, og skriker "du vet ingenting om meg!!!1!"? Det er ganske slitsomt å forholde seg til, og skjønner godt at Barnevernet reagerer. Anonymkode: 10643...f2f 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2016 #10 Skrevet 25. mai 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er du en sånn som presenterer en problemstilling, får et svar du ikke liker, og skriker "du vet ingenting om meg!!!1!"? Det er ganske slitsomt å forholde seg til, og skjønner godt at Barnevernet reagerer. Anonymkode: 10643...f2f Det er jo ikke noe bedre å reagere slik du gjør: "skjønner godt at barnevernet reagerer". Du vet jo faktisk svært lite om Ts og om barnevernet har grunn til å reagere. Anonymkode: 096aa...5b3 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå