Har du noen gang måtte bite tennene sammen for å ikke sprute ut i latter?

[AnonymBruker]

Det er grusomt når du er i situasjoner hvor du ikke skal le og du må le. Helt forferdelig. Var i konfirmasjonen på søndag og måtte virkelig bite tennene sammen for å ikke le.

I selskapet skulle kusina til konfirmanten synge. Hun sang så surt. Herrefred. Selvfølgelig får jeg øyekontakt med søsteren min og da er det gjort altså. Jeg sitter å ser ned I fanget og prøver desperat å ikke le. Det hadde vært forferdelig. Jeg tenkte bare, please bli ferdig med å synge og ikke se opp. Søstre mi satt rett ovenfor meg. Får jeg øyekontakt med søsteren min igjen, så hadde jeg nok begynt å le. Hun ble omsider ferdig og jeg kan puste lettet ut. Var nr før jeg måtte gå ut. Grusomt! 

Flere som har vært i slike situasjoner? 

 

Anonymkode: 1e446...1da

[Tesss]

Huff det er helt grusomt. Havner stadig i slike situasjoner da jeg er en person som lett tar til latter, spesielt om det er forbudt å le! 

Var i begravelse hos ett veldig fjernt familiemedlem som jeg ikke hadde møtt. Mens presten snakket, var helt stille da han tok en pause, slapp søsteren min på 5 en promp og annonserte det i tillegg høyt. Å herrejemenini da ble jeg blå i trynet. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Tesss skrev:

Huff det er helt grusomt. Havner stadig i slike situasjoner da jeg er en person som lett tar til latter, spesielt om det er forbudt å le! 

Var i begravelse hos ett veldig fjernt familiemedlem som jeg ikke hadde møtt. Mens presten snakket, var helt stille da han tok en pause, slapp søsteren min på 5 en promp og annonserte det i tillegg høyt. Å herrejemenini da ble jeg blå i trynet. 

Da hadde jeg nok knekt sammen  Tror jeg hadde lagt hode på skulderen til sidemannen og latet som jeg gråt. Noen ganger MÅ man bare få det ut.

Anonymkode: 1e446...1da

[hjertesukka]

Ja, i en barnedåp i kirka. Vi kunne ikke sangen som ble sunget felles, men da det kom til refrenget, som kun var HALLELUJA, så brølte vi alt vi kunne. Det var da vi kom på den sketsjen med Mr.Bean i samme situasjon og holdt på å omkomme av latter.

[LeilaS]

Var i begravelse for noen år siden. Det var tanta til mamma.. Jeg husker ikke helt hvorfor jeg fikk problemer, men mamma knuffet litt borti meg og sa "hyyysj" jeg satt bare å ristet med kjeften godt lukket. Folk bak meg trodde sikkert jeg gråt. 

En annen gang satt jeg og en venninne bak i klasserommet. Vi skulle ha fremføringer. Mens den ene gruppen holder på, så kom det en rar lyd fra henne. En slags lukka rap.  Dette var i 9 klasse. Vi satt og fniste og så spruter venninna mi ut i latter.  Da spruter så klart jeg å ut i latter!  Læreren vår ser surt på oss og vi ble sendt ut på gangen. 

 

[AnonymBruker]

Joda, på konsert for å se søsteren min synge. Var en mann før henne som sang White Christmas, og bomma på hver ENESTE viktige tone. Skulle tatt opptak! Jeg er ikke så lett å vippe av pinnen, men når folk synger SÅ surt klarer jeg ikke å holde meg. Satt mellom foreldrene mine og fikk en albue i hver side😂 Var en prest også i en konfirmasjon som sang like surt, men da satt jeg langt bak og kosa meg med å ta opptak. klarte å vente med letteren til seinere på dagen da vi hørte på opptaket.

Anonymkode: 17026...ba5

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg seriøse problemer med stillhet. Vi hadde ett minutts stillhet sammen med hele skolen pga en som hadde blitt drept (en vi ikke kjente heldigvis, men som hele Norge vet hvem er pga det). 

Prøvde alt jeg klarte å holde igjen, men det måtte ut. Dere vet den lyden når man blåser luft ut av nesa og delvis utav munnen fordi man prøver så hardt å holde seg? Tror ikke det skjedde bare én gang. Høyst upassende 

Anonymkode: 45202...571

[applestories]

Kan ikke komme på en spesiell episode, men det hender rett som det er at jeg ler på upassende tidspunkter. Dersom noen forteller en morsom historie, eller man ser en komedie eller komiker og de kommer til poenget - da ler salen. Greit. Men så fortsetter de å prate, jeg kjeder meg kanskje i fem sekunder og tankene sklir tilbake til vitsen de nettopp fortalte - og da, DA begynner jeg for alvor å le. Nesten så jeg detter av stolen.

Folk rundt meg må jo tro jeg er verdens treigeste, tok meg et minutt å ta poenget liksom, men så er det bare det at det blir mye morsommere andre gangen, når alle andre er stille. Forferdelig irriterende

[Gjest Khloe]

Fikk fullstendig latterkrampe i begravelsen til bestefaren til en av kusinene mine. Presten hadde tidenes treigeste måte å snakke på og helt fantastisk rar stemme, så når han skulle lese en bønn klarte jeg ikke holde meg lenger. Det var dritflaut der og da, og jeg følte meg så respektløs. Men det ble en god historie som vi ler av i dag 

[AnonymBruker]

Klarte også å begynne å le i begravelse. En fjern slektning jeg kun hadde møtt 1 gang døde pga noe hjertefeil. Kusina mi satt ved siden av meg og hun begynte å flire først. Da klarte selvfølgelig ikke jeg å holde meg alvorlig. Ikke vet jeg hva hun begynte å flire av (tror ikke hun visste det selv en gang ) men begynte å flire jeg å. 

Vi fikk høre det etter begravelsen. Sånt gjør man bare ikke  

Anonymkode: 1f5d9...224