Noen som har noen oppmuntrende ord?

[AnonymBruker]

Vi har to barn, på 1 og 3,5 år. 3 åringen er i trassalder så det suser, og tester meg ut hele tiden (er greiere med faren, da hun ikke ser ham like mye, så er mer stas når hun får litt tid sammen med ham). 1 åringen har i over to uker strevd med utviklingssprang (frustrert) og tannfrembrudd. Hun er mye plaget, roter til sovingen på dagtid, sutrer og gråter hele tiden, vil bare bli bært og konstant underholdt... Nå er hun også begynt å våkne på natten pga smerter i tannkjøttet. Paracet hjelper, men baby klarer likevel ikke roe seg før etter 2-3 timer, hvor jeg har henne på fanget. Samsoving går ikke...
1 åringen har for bare en måned siden just begynt å sove gjennom natten. Etter å ha våknet etter maks 2 timer hele natten siden fødselen, og kun ønsket puppen. Det har altså vært jeg som har tatt alt av nattevåk. Jeg har også hatt 3 åringen mye hjemme pga sykdom. På dagtid har babyen sovet kanskje 2 timer fordelt på 3 lurer... Dette har også løst seg nå, og hun sover nå 1-2 timer sammenhengende på dagtid. Jeg har slitt med en depresjon og utmattethet, og enda ikke kommet over den. Èn dårlig natt, og jeg føler meg ødelagt i lang tid etterpå... Depresjonen henger fremdeles ved, men er generelt mye bedre, men det skal lite til før jeg raser sammen...
Det er jeg som gjør alt hjemme, med unntak av middag, der veksler det, da jeg ikke alltid får sjansen før mannen kommer hjem. Jeg leverer og henter i barnehagen, jeg ordner barna på morgenen, jeg rydder, vasker... Jeg gjør alt. Og jeg er så sliten. Jeg bare gråter og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg... 
Bomben kom i dag. En bombe som var forventet, men som vi ikke ønsket og håpet at han ikke ble trukket opp; eksamen. Mannen må opp til eksamen. I en uke fremover kommer ikke han til å være hjemme, omtrent. 

Og nå bare gråter jeg. Jeg orker ikke dette. Det går ikke. Noen som har noen oppmuntrende ord til meg?

Anonymkode: 285e1...fab

[AnonymBruker]

Familie som kan avlaste deg?

Anonymkode: 7e9c0...ddc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Familie som kan avlaste deg?

Anonymkode: 7e9c0...ddc

Vi har dessverre ingen familie som stiller opp på den måten

Anonymkode: 285e1...fab

[Atea]

Vis han innlegget. Det er ikke sånn at du skal måtte gjøre alt, selv ikke om det er eksamen om en uke for hans del. Han har 24 timer i døgnet som alle andre. Når du er utmattet og sliter etter en depresjon tilsier jo det at du ikke har all verdens overskudd til to småbarn hvor den minste er bare ett år. Sett krav til han. Du er ingens slave. Faktum er at du ville fått mer fritid som alenemor /50-50 prosent samvær eller lignende, men du skriver ingenting om å gå fra hverandre og da er det vel heller ingen løsning i dag, men barnas far kan ikke forvente at du stiller opp hele tiden. Men samtidig må du sette krav til han selv om han skal ha eksamen kan han stille opp noen timer, mange kvinner skjemmer bort mennene sine i god tro før de går lei og er utbrent. Det er da skilsmissen kan være farlig nær i mange tilfeller, og det tjener de færreste på som har barn sammen.

Endret 24. mai 2016 av Atea

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at han jobber ved siden av studiene. Han er altså på jobb i tillegg til å ha eksamen. Han er også sliten, jeg kan ikke bare krepere nå... 

Det er ikke et alternativ å gå fra hverandre. Dette er jo bare en fase, som vil gå over før eller siden... 
Jeg er jo hjemme med yngste, jeg bør kunne klare dette. Men jeg håndterer det ikke. 

Jeg har selvfølgelig tatt opp med ham, hundre ganger, at han må gjøre noe her hjemme. Han sier at han er enig, men det skjer aldri noe. Han drøyer så lenge med klesvasken/støvsuging/hva enn, at jeg blir nødt til å gjøre det selv. Jeg er ikke mora hans, det burde ikke være nødvendig å mase på ham (enda jeg har prøvd det også). Nå orker jeg ikke mase lenger. Jeg tar det bare saklig opp med ham ca annenhver dag, at han må gjøre mer her hjemme. Jeg tenker å slutte å vaske klærne hans, om jeg bare orker å sortere det ut en dag... 

Trolig ser jeg bare det negative akkurat nå, beklager det. 

Anonymkode: 285e1...fab

[Atea]

Denne uka får være en unntakstilstand, men ikke gi deg. Start med å la han vaske sine klær, kjøp en egen skittenrøyskurv til han. Han ser sikkert ikke det samme som deg av alt som må gjøres i huset. Vi er alle litt forskjellige på den måten. Du kan også senke kravene til hvor rent og ryddig det må være? Med to små barn er det klart det flyter litt.