Enebarn epilog.

[Gjest Anonymous]

Har lest det dere mener om enebarn, at det er så fint og flott, mange mener i hvertfall det virket det som.

Har dere tenkt på at hvis dere har kun et barn, og det barnet havner på "kjøret" når det nærmer seg slutten av tenårene.

Som foreldre så har dere ingen rett eller kontroll, et søsken har oftere bedre kontakt.

Dere vil stå der maktesløse med et barn/avkom som dere ikke kan redde?

Er ikke det da bedre å sikre seg en stor familie, for å si det stygt, doble eller triple sjangsen for at et barn kommer ut i voksenlivet med begge bena på jorden?

[Gjest Emera]

Man kan ikke planlegge alt her i verden.

[Gjest Kajsa-krabat]

Litt feil holdning i mine øyne. Man burde prøve å de barna det føles naturlig å prøve å få... Man tenker da vel ikke slikt at om min datter somj nå er 3, havner på kjøret som du sier, om 20 år...ja da må vi få et barn til nå sånn at vi kanskje får et barn som vi kan være stolte av???!!! Nei det blir bare for dumt i mine øyne...Jeg mener det er mye bedre at man har et barn som man har tid og kapasitet til å følge opp enn tre som man ikke har kapasitet til.

Men det er min mening da...

[Gjest LoisLane]

Som foreldre så har dere ingen rett eller kontroll, et søsken har oftere bedre kontakt.

Så du mener at om et barn havner på kjøret, kan det bare reddes av et søsken? Foreldre skal ha både rett og en viss kontroll med sine tenåringer!

[Gjest Anonymous]

Det var ikke det som var essensen.

Essensen var enebarn, foreldre med kun et barn, og tankene om eventuelle feilgrep som stoff og alkoholisme som gjør at en forelder "mister" kontakten med barnet sitt, da det kanskje er for seint å få flere. At ingen av dine avkom lykkes må jo være utrolig deprimerende.

[Gjest LoisLane]

Dette slår meg som en utrolig pessismistisk holdning.

Vil det ikke være enda mer deprimerende dersom du har to barn og de begge mislykkes?

Hvor mange barn synes du bør man ha for å være på den sikre siden - at i alle fall noen skal klare seg? Hvor stort svinn bør man regne med?

Å få avkom for at de skal "lykkes" er en fremmed tanke for meg.

[Laban]

Synes det var et temmelig håpløst argument mot enebarn.

Men som enebarn selv, vil jeg helst sørge for at mine eventuelle barn får søsken. Jeg savnet det igrunnen ikke selv for jeg kom i tyveårene, men nå som voksen skulle jeg ønske jeg hadde søsken.

Mest fordi at det er veldig tungt å være alene om ansvaret når foreldre blir syke og avhengige av deg... Og når de blir borte, er man jo faktisk heeelt alene i verden!!

[Gjest Anonymous]

La de som ønsker å få kun ett barn få lov til det da, jeg har tre men det er ikke for at jeg håper at da går det iallfall bra med minst en av dem!

Vi har ingen garantier for hvordan livet blir, og som en annen her sa: hvor mange barn må vi ha for å være på den sikre siden?

Jeg håper da virkelig at vi som har barn har valgt antall barn ut fra helt andre årsaker enn at noen av barna våre vil falle utfor.

[Varja]

Dette er da noe av det rareste argument jeg har hørt for å få mer enn et barn. Hvert barn betyr da vel like mye for foreldrene selvom man har flere? Tror ikke det er noe mindre grusomt at ens eget barn blir narkom selvom man har flere enn ett. Alle barn er verdifulle uansett hvor mange man har av dem.

[Gjest lilletroll]

Jeg kan da vel i jøssenam ikke gå hen å lage flere barn bare I TILFELLE lillejenta en eller annen gang kanskje roter seg borti noe!!! Er vel et utrolig dårlig argument!

[Gjest Klips.]

Jeg skal ærlig innrømme at en av mine mange grunner til å få flere barn, er å spre risikoen.

Det har ikke noe med hvem som lykkes eller ikke, men at hvis noe skulle skje (en ulykke, hva som helst) med barnet mitt, så har jeg noe igjen i livet å leve for. Det er kanskje ikke logisk, men det er en følelse, og følelser er ikke logiske. Ikke er jeg spesielt stolt av den heller, men jeg kan ikke kontrollere hva jeg føler.

Jeg ser ikke på dette som et "argument" i en debatt heller, men det er en av de mange følelsene som sammen danner grunnlaget for at jeg ønsker meg flere barn.

[Prycilla]

Jeg skal ærlig innrømme at en av mine mange grunner til å få flere barn, er å spre risikoen.

Det har ikke noe med hvem som lykkes eller ikke, men at hvis noe skulle skje (en ulykke, hva som helst) med barnet mitt, så har jeg noe igjen i livet å leve for. Det er kanskje ikke logisk, men det er en følelse, og følelser er ikke logiske. Ikke er jeg spesielt stolt av den heller, men jeg kan ikke kontrollere hva jeg føler.

Jeg ser ikke på dette som et "argument" i en debatt heller, men det er en av de mange følelsene som sammen danner grunnlaget for at jeg ønsker meg flere barn.

Hvis og hvis... Tenk om taket ramler ned i hodet på deg og du dør? Hva med dine barn da? Liker ikke dette hvis om at det dersom atte...

[Anglofil]

Hei!

Er selv enebarn og har aldri savnet søsken. Kanskje jeg bare får ett barn,kanskje to. Det er jo ikke bestemt enda. Men det som ihvertfall er sikkert er at jeg ikke skal få barn på et grunnlag som

bygger på at barna kan dø, bli narkomane, få anoreksia, få lesevansker eller bli alkoholikere. For meg handler det om å ha ressurser til å kunne ta vare på barna mest mulig, å være i stand til å gjøre hva som er til det beste for barnet/barna.

Mvh Yvonne

[Gjest Emera]

Hei!

Er selv enebarn og har aldri savnet søsken. Kanskje jeg bare får ett barn,kanskje to. Det er jo ikke bestemt enda. Men det som ihvertfall er sikkert er at jeg ikke skal få barn på et grunnlag som

bygger på at barna kan dø, bli narkomane, få anoreksia, få lesevansker eller bli alkoholikere. For meg handler det om å ha ressurser til å kunne ta vare på barna mest mulig, å være i stand til å gjøre hva som er til det beste for barnet/barna.

Mvh Yvonne

Tusen takk til deg, Yvonne, for det du skriver!

Jeg har bare ett barn, og kan ikke få fler (kroppen tåler ikke flere graviditeter).

Derfor blir jeg så glad når noen som er enebarn forteller at de har hatt det flott under oppveksten! Det trøster meg, for jeg slet i mange år med folks kommentarer og hint om at jeg snart "burde gi henne søsken."

Jeg vet at jeg ikke burde bli lei meg når noen skriver at "det er best for barn å ha søsken," "tenk på hvor fælt barnet vil få det siden," og sånt. For det er ikke min feil at jeg ikke kan få flere barn.

Men det går innpå meg uansett.

Det du skriver ellers er jeg også helt enig i.

fra Emera.

[Anglofil]

Hei Emera!

Takk for fine ord.

For meg handler det ikke at barn har det bedre eller er bedre, bare fordi de har søsken. Barn unike fordi de er dem selv, ikke fordi de nødvendigvis har søsken eller ikke.

Utdrag fra bok jeg har her hjemme;

"Det knyttes mange myter til enebarnet.En av de mer seilivete er at enebarn alltid blir uselvstendige,bortskjemte og at de krever oppmerksomhet.Det kan de også lett bli hvis foreldrene kaster seg over barnet med all sin oppdragerenergi og tar fra barnet ansvar og oppgaver.Denne typen enebarn finnes,men er likevel slik at de fleste severt en stor porsjon fordeler opp gjennom barndommen.Den største er selvtillit og tiltro til egne evner.At enebarn kan få det i usedvanlig stort omfang,illustreres av en undersøkelse som viser at flertallet av verdens første astronauter var enebarn som bokstavelig talt vågde å ta spranget i det ukjente fordi de stolte på sine egne evner.

I likhet med astronautene får enebarn generelt en litt videre horisont enn sine jevnaldrende fordi det ikke finnes noen søsken som sperrer veien eller utsynet for dem.En annen fordel er at de slipper søskenkonflikter og maktkamper og verken behøver å underkaste seg eller hevde seg i forhold til søsken.Enebarnet blir fritt og sterkt og kommer som voksen til å stå friere i forholdet til andre mennesker.De behøver f.eks ikke å gi uttrykk for for søskenbinding på arbeidsplassen der en lillebror ofte betrakter sine kollegene sine som storesøsken,mens førstefødte dominerer kollegene de engang dominerte småsøsknene sine.Enebarn kan i langt høyere grad fritt velge plassering i de gruppene som de havner i.De blir ikke sittende fast i en bestemt rolle og tviholder ikke på den,men kan overlate den til andre.De liker å være de som setter i gang noe,og de gjør det ofe uten å tenke på prestisje".

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i!

Mvh Yvonne

[Klips]

Hvis og hvis... Tenk om taket ramler ned i hodet på deg og du dør? Hva med dine barn da? Liker ikke dette hvis om at det dersom atte...

Nei men jeg sier jo at dette IKKE ER LOGISK!!!!

Dermed har ikke "tenk om taket ramler ned i hodet på deg" noen innvirkning. Akkurat som jeg er like livredd edderkopper selv om det også der er større sjans for å få taket i hodet enn å dø av edderkoppbitt. Skjønner? EN FØLELSE, IKKE LOGISK!

Beklager at jeg ble litt hissig, men når noen har lest OG sitert det jeg har skrevet, og likevel ikke skjønt det, da tar jeg frem teskjeen enten de vil eller ikke.

Forøvrig var jeg selv enebarn i 10 og et halvt år, og led overhodet ikke av det, så det er ikke mitt poeng at det er synd på enebarn.