Uke 34 og orker ikke mer...

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 34 og opplever at jeg ikke lengre takler å være gravid. Jeg blir ufattelig anpusten av INGENTING, har mye nedpress og smerter når jeg reiser meg/beveger meg og ønsker å kunne ta på meg mine egne sokker! 

Mister jeg noe på gulvet, så har ikke jeg den tingen før noen kan hjelpe meg å plukke den opp, for jeg rekker ikke ned! Jeg er så forbanna svær og klarer omtrent ikke lengre å tørke meg når jeg har vært på do! Magen er i veien for alt...

Har gått fra å være en normal/slank kvinne på 25 til å bli et berg av en ballong! Jeg har ødem og er oppblåst i hender og føtter. Har vært sykemeldt en stund og hater å gå hjemme. Jeg kan se på klesvasken eller støvsugeren, og det er det nærmeste jeg kommer husarbeid. Alt er tungt, alt gjør vondt og jeg skal helst ligge med beina høyt så mye jeg kan. 

Legen sier at magen vokser som den skal, at jeg er flott gravid og at mine plager er normale i et svangerskap. Men hvorfor har andre gravide bare halvparten av min størrelse på sin mage, med nogenlunde samme termin?? Å gå på forberedende kurs gjorde meg bare trist. Å se alle andre som har termin nær meg, hvor de har søte små mager og noen faktisk går på høyhelte sko! Jeg har spesialsko fordi jeg er så hoven!! Kommer jeg til å få en baby på 7 kilo??? Det føles hvertfall slik. 

Jeg har spist som jeg skal og vært i akivitet, likevel har jeg blitt en ballong som ikke klarer noe selv. Må ha hjelp til å reise meg om jeg har sittet mer enn 10 minutter i en stilling og alle liggestilinger er vonde. Min mann sier jeg snur på meg hele natten og jeg har ikke bare ødelagt egen søvn, men han får ikke sove på grunn av makrellen som spreller ved hans side hele natten. 

Og det er 6 uker igjen!! Og i tillegg har jeg np blitt syk!! Hvordan skal jeg klare dette?!   Er jeg alene om å ha det slik eller finnes det andre sjeler som kan si at de kjenner seg igjen?

(Beklager utblåsning, men buuuuu!). 

Anonymkode: 55cd3...721

[Vattenflaska]

Du fikser dette.

Jeg klarte knappt å puste i sittendes stilling når jeg vær tvilling gravid og hadde bekkenløsning med låsning. Fikk ikke spise skikkelig (maten kom opp igjen) eller sove de siste fire ukene fordi magen vær enorme. Kastet opp i søvnen pga sure oppstøt. Jeg kunne ikke heller bruke mine egne skor pga ødemer og ikke heller noe av de fine gravidtoppene jeg hadde for de gikk ikke øve magen.

Man takler det men det er tungt. Hold ut. Ødemer har ikke noe å si for hvor stor babyen blir, mine vær 2530/2900 ved fødsel. Alle har forskjellige størrelse på babymagen.

Endret 23. mai 2016 av karlakarl

[Sommerfugel79]

Hei Ts.

Jeg skjønner deg godt. Jeg er i uke 35 nå og syns det har vært et slitsomt svangerskap med kvalme, trøtthet, svimmelhet og bekkenlåsning. Nå i tredje trimester føler jeg meg bare stor og klønete. Magen er i veien, langvarig dyp søvn er en saga blott og energien må spares til det mest nødvendige. 

Jeg er normalt sett en aktiv person som liker å være mye ute i naturen. Nå føler jeg meg litt låst til hjemmet. Hodet vil så mye, men kroppen henger ikke helt med. Utålmodigheten etter å hilse på mini har satt inn og jeg skulle ønske termindatoen var her alt.

Jeg trøster meg med at jeg ikke er alene. Det er bare å lese en del av trådene her inne, så ser du at det er mange som oss 😊. 

Lykke til 😊

[Sulosi]

De fleste er der du er nå ts. Magen er max stor og det å gå skikkelig lei er også en måte som psyken forbereder seg til fødsel på. Jeg var slik allerede halvgått med tvillingene, klarte ikke kjøre bil engang.

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var like langt på vei som deg. En liten svak en, og jeg lover deg, at de ukene vi brukte på nyfødtintensiven var mye brukt på å ønske at jeg kunne ha utsatt fødselen noen uker til. Det er beintøft nå, jeg vet det. Men alternativene er ikke så fristende, det er lite å gjøre annet enn å holde ut, og forsøke å leve med å være rugemaskin noen uker til. Resultatet er verdt det!!

Anonymkode: b9691...4af

[AnonymBruker]

Huff, jeg føler med deg, og kjenner meg så igjen i det du skriver! Men prøv å se at dette er innspurten, du har bare seks uker igjen til termin, og sammenlignet med de 34 ukene du har gått er det ikke mye igjen!

Har du prøvd diverse vanndrivende midler? Jeg har veldig god erfaring med frisk sitron og lime i stoooore mengder, skvis ut i hvert eneste vannglass du drikker - jeg syns i alle fall det hjelper! Sjekk på apoteket, kanskje det finnes noe du kan ta for å få litt fart på alt vannet i kroppen som er trygt for gravide? Kan jeg spørre hvor mange kilo du har lagt på deg? 

Hva med å begynne å se en ny TV-serie? Kanskje du kan bli litt hektet sånn at dagene går litt fortere? Lykke til videre! 

Anonymkode: 4988b...476

[Gjest Chroma]

Det er ikke uvanlig å være sliten og lei når man er kommet så langt, det eneste man kan gjøre er å holde ut. 

[Nique]

Min dypeste medfølelse Ts, men du må bare prøve å holde ut.

La andre gjøre ting for deg, om mannen ikke får sove i sengen med deg, be ham legge seg på sofaen. Bare to uker til gjør underverker for babyens utvikling, og fire uker til hadde vært toppen.

Det er lov å være sliten og lei nå, men du er snart i mål.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg føler med deg, og kjenner meg så igjen i det du skriver! Men prøv å se at dette er innspurten, du har bare seks uker igjen til termin, og sammenlignet med de 34 ukene du har gått er det ikke mye igjen!

Har du prøvd diverse vanndrivende midler? Jeg har veldig god erfaring med frisk sitron og lime i stoooore mengder, skvis ut i hvert eneste vannglass du drikker - jeg syns i alle fall det hjelper! Sjekk på apoteket, kanskje det finnes noe du kan ta for å få litt fart på alt vannet i kroppen som er trygt for gravide? Kan jeg spørre hvor mange kilo du har lagt på deg? 

Hva med å begynne å se en ny TV-serie? Kanskje du kan bli litt hektet sånn at dagene går litt fortere? Lykke til videre! 

Anonymkode: 4988b...476

Takk.  Drikker kun vann med sitron i. Utover det er det ikke annet enn å holde seg unna salt, samt å holde beina høyt. 

Har lagt på meg 17 kilo, og passer så vidt gravidklær i største størrelse fra H&M. Forstår ikke hvordan de kan selge gravidklær i small! 

Har sett flere serier, og NETFLIX har gått tom for interessante ting å se på.  Prøver å sove en del for å få dagene til å gå, men sover max to timer i strekk. Da også om natten... 

Ser så utrolig frem til termin!!!;

Anonymkode: 55cd3...721

[yabbadoo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk barn da jeg var like langt på vei som deg. En liten svak en, og jeg lover deg, at de ukene vi brukte på nyfødtintensiven var mye brukt på å ønske at jeg kunne ha utsatt fødselen noen uker til. Det er beintøft nå, jeg vet det. Men alternativene er ikke så fristende, det er lite å gjøre annet enn å holde ut, og forsøke å leve med å være rugemaskin noen uker til. Resultatet er verdt det!!

Anonymkode: b9691...4af

Samme her! Fikk i uke 34. Heldigvis en frisk og sprek men pitte liten tass. Jeg var dødsdårlig i svangerskapet. Var innlagt med svangerskapsforgiftning og hadde en forkjølelse jeg aldri har opplevd maken til i tillegg. Hostet hver gang jeg la meg ned, så soving var umulig. Tisset en skvett hver gang jeg nøs. Måtte klippe opp skoene for å få de på meg og alt var helt jævlig. selv om det er fantastisk at jeg slapp unna de 6 siste ukene med helvete, så har jeg tenkt mange gnager at jeg heller ville valgt å være gravid noen uker til hvis jeg fikk velge. Til tross for at han var frisk for alderen så er det veldig mye ekstra styr med prematurbarn. 

 

Når det er sagt, all min sympati og varme tanker til deg! Alt er verdt det til slutt ❤️

[AnonymBruker]

Har ingen trøstende ord å komme med dessverre annet enn at jeg misunner deg veldig det å gå gravid og komme så langt. Jeg har nettopp født tvilling gutter i uke 28 og må bo på sykehuset i 2 mnd minst. Så skulle gjort hva som helst for å forsatt vært gravid, til tross for at jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme, ubehag osv så ville jeg heller hatt de plagene enn å se mine små i kuvøse. Så dette klarer du, du må tenke på at det lille nurket du har i magen har det best inni magen din, og heller nyt at gjerne mannen din må pleie deg litt, ta på deg sokker osv vet det er vanskelig å omstille seg å skulle tenke positivt når man føler seg så crappy men prøv å nyt de siste ukene 💙💙💙

Anonymkode: 22c09...3ee

[Lune]

Jeg kan signere alt du skriver.

Har bekkenløsning med låsning, kan verken gå, sitte, ligge eller løfte tungt. Aner ikke hvordan jeg skal holde ut. Er forkjøla på 5 uka, får ikke puste.

Sov maks 2t i natt og det var usammenhengende. Huset flyter jeg har ikke sjangs til å gjøre noe..og jeg har masse av forberedelsene igjen, men de kan jeg bare glemme. Å gå gravid er bare jævelig.

[AnonymBruker]

Den 23. mai 2016 at 12.01, AnonymBruker skrev:

Jeg er i uke 34 og opplever at jeg ikke lengre takler å være gravid. Jeg blir ufattelig anpusten av INGENTING, har mye nedpress og smerter når jeg reiser meg/beveger meg og ønsker å kunne ta på meg mine egne sokker! 

Mister jeg noe på gulvet, så har ikke jeg den tingen før noen kan hjelpe meg å plukke den opp, for jeg rekker ikke ned! Jeg er så forbanna svær og klarer omtrent ikke lengre å tørke meg når jeg har vært på do! Magen er i veien for alt...

Har gått fra å være en normal/slank kvinne på 25 til å bli et berg av en ballong! Jeg har ødem og er oppblåst i hender og føtter. Har vært sykemeldt en stund og hater å gå hjemme. Jeg kan se på klesvasken eller støvsugeren, og det er det nærmeste jeg kommer husarbeid. Alt er tungt, alt gjør vondt og jeg skal helst ligge med beina høyt så mye jeg kan. 

Legen sier at magen vokser som den skal, at jeg er flott gravid og at mine plager er normale i et svangerskap. Men hvorfor har andre gravide bare halvparten av min størrelse på sin mage, med nogenlunde samme termin?? Å gå på forberedende kurs gjorde meg bare trist. Å se alle andre som har termin nær meg, hvor de har søte små mager og noen faktisk går på høyhelte sko! Jeg har spesialsko fordi jeg er så hoven!! Kommer jeg til å få en baby på 7 kilo??? Det føles hvertfall slik. 

Jeg har spist som jeg skal og vært i akivitet, likevel har jeg blitt en ballong som ikke klarer noe selv. Må ha hjelp til å reise meg om jeg har sittet mer enn 10 minutter i en stilling og alle liggestilinger er vonde. Min mann sier jeg snur på meg hele natten og jeg har ikke bare ødelagt egen søvn, men han får ikke sove på grunn av makrellen som spreller ved hans side hele natten. 

Og det er 6 uker igjen!! Og i tillegg har jeg np blitt syk!! Hvordan skal jeg klare dette?!   Er jeg alene om å ha det slik eller finnes det andre sjeler som kan si at de kjenner seg igjen?

(Beklager utblåsning, men buuuuu!). 

Anonymkode: 55cd3...721

Du er ikke alene om å ha det slik. Jeg kjenner meg igjen i det med å føle seg stor, andpusten og hoven. Jeg var undervektig før graviditeten, men gikk opp over 20 kg totalt. I tredje semester hovnet jeg opp over alt. Jeg måtte også kjøpe nye stygge sko fordi jeg var ekstremt hoven i føttene. Det var ubehagelig å gå fordi jeg var så øm  Jeg har aldri følt meg så uvel og lite flatterende som da. Begynte også å uroe meg for vekten til babyen, men ut kom en baby på 3500 kg, helt gjennomsnittlig både i lengde og vekt. Det er dessverre ikke så mye du kan gjøre med ubehaget. Du bør unngå salt og sukker eneste, og drikke mye vann. Det er tungt nå, men det går over. Jeg var tilbake til startvekt etter ca 9 måneder. Gikk også mye ned i vekt den første uka. Lykke til med resten av graviditeten

Anonymkode: dc779...289

[AnonymBruker]

Føler med deg TS, jeg er i uke 32 bare og har allerede lagt på meg 18 kg. Jeg er så full av vann at det skvulper når jeg går og baby har sparket en brist i ribbeinet mitt. Ikke får jeg sove og ikke klarer jeg å bevege meg noe særlig. Når jeg prøver å komme meg ut av senga eller fra sofaen så ser jeg ut som en sel på land...Jeg var helt normalvektig og spretten før graviditet. Nå kommer jeg meg ikke opp om jeg er så teit at jeg setter meg ned på gulvet. Vondt over alt, pusteproblemer, bekkenlåsning, snørrete og pesete. Har lyst å klappe til de som sier jeg skal nyte graviditeten.

Anonymkode: 2f168...024

[AnonymBruker]

Hehe! Det var jaggu en svær baby 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene om å ha det slik. Jeg kjenner meg igjen i det med å føle seg stor, andpusten og hoven. Jeg var undervektig før graviditeten, men gikk opp over 20 kg totalt. I tredje semester hovnet jeg opp over alt. Jeg måtte også kjøpe nye stygge sko fordi jeg var ekstremt hoven i føttene. Det var ubehagelig å gå fordi jeg var så øm  Jeg har aldri følt meg så uvel og lite flatterende som da. Begynte også å uroe meg for vekten til babyen, men ut kom en baby på 3500 kg, helt gjennomsnittlig både i lengde og vekt. Det er dessverre ikke så mye du kan gjøre med ubehaget. Du bør unngå salt og sukker eneste, og drikke mye vann. Det er tungt nå, men det går over. Jeg var tilbake til startvekt etter ca 9 måneder. Gikk også mye ned i vekt den første uka. Lykke til med resten av graviditeten

Anonymkode: dc779...289

 

Anonymkode: ef373...3f3

[AnonymBruker]

På lik linje med et par stykker over her fødte jeg prematurt, og vil bare si at det virkelig er verdt det å stå i graviditeten noen uker ekstra. Jeg forstår at det er tøft, men det er best for babyen din å være inne i magen litt lenger. Prøv å skifte fokus, dersom du klarer! Kanskje se en spennende serie på Netflix når du ansett ligger rett ut i sofaen? Masse lykke til, nå er det ikke så altfor lenge igjen . 

Anonymkode: e0c9e...8f2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe! Det var jaggu en svær baby 

 

Anonymkode: ef373...3f3

Anonymkode: dc779...289

[AnonymBruker]

Åå føler med deg TS. Er i uke 37 nå og er helt besatt av å regne på dager / helger / uker til termindatoen. Har hatt det slik i hele tredje trimester. Syntes første var plagsomt med mye kvalme, men skulle gjerne tatt mer kvalme enn slik det har vært de siste ukene. Sliter med urolige ben og kramper, og babyen presser sånn på blæra at det føles som jeg har UVI 24/7. I tillegg har jeg fått bekkenlåsning og kynnere bare jeg går bort til postkassa.

Har ikke lagt på meg mye, men føles likevel gruyltelyg tungt å bevege seg. Klarer ikke å bøye meg for å shave leggene og føler meg ufresh og giddeløs. 

Har ikke ordnet noe fint på babyrommet og har skikkelig dårlig samvittighet for dette. Kjefter på mannen min som prøver å vise forståelse, men skjønner jo at han blir lei seg. Har dager hvor jeg tenker at det er plent umulig å holde ut til termindato og muligens enda lengre, og at jeg kommer til å bryte helt sammen før den tiden. Sover nå på gjesterommet fordi jeg ikke klarer å finne noen god stilling og er oppe 3-4 ganger ila natten. Noen ganger blir jeg så frustrert at jeg kaster puter veggemellom. Når jeg skriver dette og ser meg selv utenfra ser jeg en halvtussete, sint og ustabil person som er totalt ugjenkjennelig fra slik jeg husker meg selv før graviditeten. Må nesten le... 

Du er IKKE alene TS!

Anonymkode: 3f296...1be