Er skremt over hvor mange yngre kvinner som kaller seg "konfliktsky"

[AnonymBruker]

(Jeg føler tråden passer her under sosiale relasjoner, men mod står fritt til å flytte den dersom dere er uenig).

Jeg er blant de "gamle" damene her på KG (50 pluss), og har i det siste reagert stadig oftere på at altfor mange av de yngre kvinnene her inne betegner seg som konfliktsky. De tør ikke si i fra om urett. De tør ikke stå opp for seg selv. De tør ikke diskutere og ta opp konflikter (det være seg om det er naboer, partnere, svigers, kolleger - what ever). Og de spør om råd her på KG, på hvordan de kan løse problemene - uten at det blir konflikt. Fordi de betegner seg som konfliktsky. 

Er konfliktskyheten noe som vi kan håpe forsvinner med alderen? Eller er det en generasjon unge kvinner i dag der mange ikke tør å stå opp for seg selv og sine?

Jeg blir direkte lei meg og bekymret når jeg stadig leser tråder der TS er konfliktsky. 

Noen tanker om dette? Er det jeg som overreagerer? Eller er det noe vi kvinner bør være obs på?  

 

Anonymkode: fadf8...c69

[Summers]

Er konfliktskyhet et kvinnefenomen? 

Endret 22. mai 2016 av Summers

[AnonymBruker]

Dette er sannsynligvis ikke bare et kvinnefenomen.

Jeg tror facebook og sosiale medier har skylda. Folk er ikke vant til å snakke sammen ansikt-til-ansikt lenger.

Hvis noen finner opp en "tekst-med-naboen-din" app, så blir den nok populær! Ingen tørr å snakke direkte med naboen om småproblemer lenger...

Anonymkode: 9d2fd...823

[kisskissbangbang]

Jeg har lagt merke til det samme, men har mer eller mindre konkludert med at vi oppfatter det sånn fordi det tross alt er disse "konfliktsky" kvinnene som oppretter tråder på KG, mens de som ikke er det tar det opp med rette vedkommende uten å ta det via KG (eller andre liknende media).

At det blir litt som å gå inn på et graviditetsforum og lure på om det er sånn at ALLE er gravide nå!?, mener jeg.

Endret 22. mai 2016 av kisskissbangbang

[AnonymBruker]

Det er kanskje flere unge kvinner (kanskje menn og, hva vet jeg..) som er konfliktsky nettopp fordi de ikke har så mye erfaring i slike situasjoner? Man blir kanskje litt tøffere med alderen fordi man også blir tryggere i seg selv? 

Jeg er 25, og fremdeles ganske konfliktsky i en del situasjoner, men har blitt bedre nå enn jeg var da jeg var 18/19. Jeg kjenner jo meg selv bedre, vet hva jeg ikke skal finne meg i, og hvilke kamper jeg skal droppe. Samtidig er jeg fortsatt ikke tøff nok eller trygg nok til å komme med gode motsvar i en hver situasjon. Håper det kommer med alderen!  

Anonymkode: 4e617...d9d

[Gjest noe tilfeldig]

Jeg er kanskje ikke som ung å regne da jeg er i tidlig 30årene, men vil alikevel påpeke at jeg er ikke konfliktsky. De fleste jeg omgås (sent 20åra, tidlig 30) - er heller ikke det. Så det kan være litt miljøavhengig? -  vil også si at jeg opplever mange som anser segselv som såkalt konfliktsky egentlig ikke er det, de bare bruker andre ulike  (herske) teknikker i en konflikt, fremfor å faktisk snakke åpent om hva problemet egentlig er.. Enkelte er faktisk nærmest konfliktsøkende, men de bruker kroppsspråk, avvisning, likegyldighet osv. Som redskap, fremfor å faktisk snakke åpent og direkte. 

Endret 22. mai 2016 av noe tilfeldig

[HomelessIcecream]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er sannsynligvis ikke bare et kvinnefenomen.

Jeg tror facebook og sosiale medier har skylda. Folk er ikke vant til å snakke sammen ansikt-til-ansikt lenger.

Hvis noen finner opp en "tekst-med-naboen-din" app, så blir den nok populær! Ingen tørr å snakke direkte med naboen om småproblemer lenger...

Anonymkode: 9d2fd...823

Helt enig. Det gjelder ikke bare kvinner, og det har mye med det sosiale media å gjøre. 
Å ta opp en konflikt er ubehagelig og ekkelt, men øvelse gjør mester. Når man gang på gang velger den enkleste utveien så ender man opp som konfliktsky ja. Det syns jeg er verken bra eller rettferdig. Alle fortjener å høre når de har gjort noe dumt eller fornærmet noen.

hvordan kan vi vokse som mennesker hvis vi alltid bare får ros? 

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke hverken unge eller eldre kvinner jevnt over er gjennomgående konfliktskye. Bare noen. Men jeg syns menn jevnt over er gjennomgående konfliktskye. Der bare noen ikke er det.

Anonymkode: c411c...2f6

[HomelessIcecream]

Det er kanskje ikke så rart at våres kommunikasjonsevne er så trøblete som den er.
Før i tiden hadde vi mange stygge tanker, og de holdt vi for å selv. Nå logger vi på blogg.no, fb.no og kvinneguiden og sier all mulig ekle ting som vi aldri hadde sagt uten internnett. Og i virkeligheten, lar vi oss tråkke på fordi vi er redd "konflikter". Helt utrolig

[Doge]

Dette gjelder ikke bare unge kvinner, men også menn. Virker som om folk bare prater om overfladiske ting for å unngå diskusjoner og konflikter, for å bli likt av flest mulig og få flest mulige "likes". Det er synd for da blir ikke potensielle feil/problemer løst før de eskalerer og blir større. 

[Gjest supernova_87]

Jeg vet jeg har skrevet i en tråd at jeg er så konfliktsky, men det finnes flere måter å være det på. Noen er konfliktsky fordi de ikke orker konflikt, andre fordi de har tankesettet "det er ikke så ille med meg". Jeg tror mange unge kvinner har den "det er ikke så ille med meg", som en liten attpåklatt til flink pike-greia. "Jeg skal tåle" "jeg skal orke" "jeg skal holde ut med". Stå opp for meg selv? At du våger! er det en liten djevel som sier til meg. Å ta en konflikt med noen på vegne av andre, ingen sak. Det er ubehagelig, men på vegne av andre tåler jeg ikke, og holder jeg ikke ut med. Så det er kanskje ikke riktig å si konfliktsky, kanskje jeg heller skulle sagt taplasssky? 

Noen ganger skulle jeg også andre var mer overbærende, for det er tross alt ikke nødvendig å starte en konflikt om alt. 

[AnonymBruker]

Tror unge mennesker idag ikke lærer å takle kjipe følelser som konflikter fører med seg. Dette går igjen på flere områder av livet. De lærer ikke takle kjipe følelser, noe som da kan utvikle seg til full angst og depresjon fordi de ikke klarer å gjenkjenne og stanse det i tidlig stadie. Alt som er trist eller skummelt er negativt og burde unngås for alt det er verdt. Man lærer ikke å se den positive erfaringen og lærdommen som bare kan læres gjennom skuffelser.

Bevissthet rundt dette med følelser og hvordan tilnærme seg dem er noe foreldre flest heller ikke kan selv eller vet hvordan de skal lære vekk til barna.

Anonymkode: 5626e...7b4

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke kalle meg konfliktssky, men jeg er litt "for" redd autoriteter, samt at jeg er av de som gråter hvis jeg blir sint/skuffet/redd/forbanna etc. Det er dermed veldig vanskelig å diskutere seriøst med noen uten å gråte, og jeg føler det blir veldig sett ned på. Det er også mye lettere å gå inn i en konflikt hvis det er på andres vegne, enn meg selv. 

Har selv blitt oppdratt med veldig fokus på høflighet og folkeskikk, så noe så enkelt som å sende inn igjen maten på restaurant hvis jeg ikke er fornøyd synes jeg er vanskelig. Men null problem å si fra om andres mat  

Anonymkode: 3009b...1a5

[AnonymBruker]

Tror faktisk det er litt positivt noen ganger å være "konflikt sky", man må ikke ta opp alt.

Kvinne 35

Anonymkode: 8bbcd...66a

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Rainstorm skrev:

 

Noen ganger skulle jeg også andre var mer overbærende, for det er tross alt ikke nødvendig å starte en konflikt om alt. 

Enig.

Anonymkode: 8bbcd...66a

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror faktisk det er litt positivt noen ganger å være "konflikt sky", man må ikke ta opp alt.

Kvinne 35

Anonymkode: 8bbcd...66a

TS her. 

Enig med deg, forsåvidt. Men dette handler ikke om å ta opp alt. Dette dreier seg om reelle konflikter og problemer som mange legger inn som tråder her på KG. Og når eneste utvei er "du må si i fra", er svaret: "Jeg er konfliktsky, så vil helst unngå dette". 

Jeg selv velger mine kamper med omhu. Jeg gir glatt blaffen i bagateller, selv om de irriterer meg aldri så mye. Men er det større problemer i nabolaget, på jobben, i venneflokken, på skolen så må man faktisk noen ganger stå opp og "slåss". 

Anonymkode: fadf8...c69

[AnonymBruker]

Tjah. Du sier noe der, det kan være at det har blitt en radikal forandring i hvordan unger blir oppdratt hjemme. Jeg merka ihvertfall stort sprik imellom hvordan jeg ble oppdratt og mine jevnaldrende (jeg er nå 28). Foreldrene mine var mye eldre enn de andres, og jeg ble oppdratt ganske strengt, og det ble aldri sydd noen puter under armene mine. Jeg var ofte mer konfronterende og ærlig, og det har jeg fortsatt med. Jeg ser en trend som ikke er helt bra blant unge. Foreldrene tar ofte kampene for barna sine, og på sikt vil nok det avle fram konfliktskye voksne. Man lærer seg jo aldri å stå opp for seg selv når man blir så innmari beskytta av foreldrene sine til enhver tid.

Anonymkode: d1922...3db

[Raven Emerald]

Ryddet for latterliggjøring og svar til dette.

Raven Emerald, mod.

[Bloodless]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke kalle meg konfliktssky, men jeg er litt "for" redd autoriteter, samt at jeg er av de som gråter hvis jeg blir sint/skuffet/redd/forbanna etc. Det er dermed veldig vanskelig å diskutere seriøst med noen uten å gråte, og jeg føler det blir veldig sett ned på. Det er også mye lettere å gå inn i en konflikt hvis det er på andres vegne, enn meg selv. 

Har selv blitt oppdratt med veldig fokus på høflighet og folkeskikk, så noe så enkelt som å sende inn igjen maten på restaurant hvis jeg ikke er fornøyd synes jeg er vanskelig. Men null problem å si fra om andres mat  

Anonymkode: 3009b...1a5

Dette! 

Jeg er helt lik. Blir noen av mine kollegaer eller venner dårlig behandlet, har jeg null problem med å forsvare de, det faller liksom bare naturlig, men er det meg, holder jeg som regel kjeft. Får hjertebank, skjelver og blir nesten på gråten om jeg føler meg urettferdig behandlet. Kommer såklart på alt jeg skulle sagt og gjort i ettertid. Om det er å være konfliktsky, ja så er jeg det. Har blitt litt bedre med tiden, så kanskje jeg tør å stå opp for meg selv når jeg er 40 ellerno. 

[AnonymBruker]

jeg holder en knapp på teorien til anonym med innlegg#3 at sosiale medier kan ha skylda.

Jeg er blitt konfliktsky med årene. Frem til jeg var rundt 23-24år så var jeg veldig konfronterende, holdt på å si av natur, men litt etter litt er jeg blitt mer og mer konfliktsky. Nå krymper jeg meg bare ved tanken på en konfrontasjon eller å si ifra om noe jeg opplever som urett, og jeg skjønner virkelig ikke hvor det kommer fra. Men kanskje det bunner i mangel på sosial trening ansikt til ansikt?

Anonymkode: b8588...c60