Kutte kontakt med foreldre?

[AnonymBruker]

Dere som har gjort det, ble det respektert? Jeg vurderer å kutte kontakt med foreldrene mine. Jeg har to foreldre som ikke er helt stø. 

Nå har jeg blitt 22 år og fått kommet meg vekk. Jeg ser at hvordan foreldrene mine driver på er skadelig for meg og jeg vil ikke ha noe mer med de å gjøre. De er rett og slett døde for meg. Skal man si ifra om sånt? Eller bare ikke svare på kontakt og lignende?

Hvis noen får det for seg at man må ha kontakt med familie og lignende så nei. Min far banket meg opp to ganger i barndommen. Moren min har brukt psykisk vold hele livet og "alt" er min feil. Jeg vil holde meg unna mennesker som er skadelige for meg og mine barn om jeg noen gang får det. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

[En mann sa]

Du burde tenke godt igjennom det, uavhengig hva folk her råder deg til. Du bør også konfrontere foreldrene dine, det kan ha positive resultater. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, En mann sa skrev:

Du burde tenke godt igjennom det, uavhengig hva folk her råder deg til. Du bør også konfrontere foreldrene dine, det kan ha positive resultater. 

Jeg har tenkt igjennom det siden jeg var 14. Jeg vil ikke ha noe med folk som stjeler fra meg eller truer med å banke meg opp. Jeg har prøvd å snakke med dem. Da fikk jeg juling når jeg var 16. Så nei, selv nå for noen måneder siden så fikk jeg høre at det er min skyld at min mor er psykisk syk. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg vil ikke ha pengene deres, nærværet eller noe annet. Jeg har blitt skadet av dem. Jeg trenger å være uten. For min egen skyld. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

[En mann sa]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt igjennom det siden jeg var 14. Jeg vil ikke ha noe med folk som stjeler fra meg eller truer med å banke meg opp. Jeg har prøvd å snakke med dem. Da fikk jeg juling når jeg var 16. Så nei, selv nå for noen måneder siden så fikk jeg høre at det er min skyld at min mor er psykisk syk. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg vil ikke ha pengene deres, nærværet eller noe annet. Jeg har blitt skadet av dem. Jeg trenger å være uten. For min egen skyld. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

Ok. Da høres det ut som om du har besvart ditt eget spørsmål. 

[AnonymBruker]

Gjør det som føles rett for deg! Kuttet kontakt med min mor for lenge siden, men den har sporadisk kommet tilbake fordi det føltes greit. For min del er det godt å vite at ting gikk på mine egne premisser fra etter jeg fylte 18 år, at jeg ikke kan tvinges til noe. 

Gjør det som er best for deg selv. <3

 

Anonymkode: cd762...b4c

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg har kuttet ut all kontakt med min  far og det er ikke noe jeg angrer på. Er den beste avgjørelsen jeg har tatt.

Om det er slik at du mener at du vil få det bedre av og kutte ut dine foreldre så vil jeg råde deg til og kutte ut dine foreldre. Men det er egentlig ikke en avgjørelse du burde ta basert på hva folk på nette skriver. 

[skje]

1 minutt siden, Feologild skrev:

Om det er slik at du mener at du vil få det bedre av og kutte ut dine foreldre så vil jeg råde deg til og kutte ut dine foreldre. Men det er egentlig ikke en avgjørelse du burde ta basert på hva folk på nette skriver. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Feologild skrev:

Jeg har kuttet ut all kontakt med min  far og det er ikke noe jeg angrer på. Er den beste avgjørelsen jeg har tatt.

Om det er slik at du mener at du vil få det bedre av og kutte ut dine foreldre så vil jeg råde deg til og kutte ut dine foreldre. Men det er egentlig ikke en avgjørelse du burde ta basert på hva folk på nette skriver. 

Jeg spør vel mer og generell erfaring og om det blir respektert. 

Jeg tar ikke avgjørelsen basert på dette, men det er alltid kjekt å få input fra andre mennesker som har gått gjennom det samme. Uansett hva utfallet blir for min del. Det er jo ikke sånn man bare gjør over natten heller. 

Min spørsmål står i innlegget; ble det respektert?  Sier man ifra om at man vi kutte kontakt? Eller skjer det naturlig? De vil skjønne hvorfor jeg gjør det, da allerede en av mine søsken har gjort dette. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

[Gjest Balian de Ibelin]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør vel mer og generell erfaring og om det blir respektert. 

 

Anonymkode: d0a7a...3ea

Vel min far har aldri kontaktet meg etter at jeg kuttet han ut. Så han har ihvertfall forstått at jeg ikke vil ha noe med han og gjøre. 

[Jordbæra]

Jeg har kuttet ut min mor. Bare send pm.

[skje]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Min spørsmål står i innlegget; ble det respektert?  Sier man ifra om at man vi kutte kontakt? Eller skjer det naturlig? De vil skjønne hvorfor jeg gjør det, da allerede en av mine søsken har gjort dette. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

Om foreldrene dine vil respektere det er det ingen som kan vite på forhånd, men du vet jo hvordan de har reagert på at et av søsknene dine har kuttet kontakt. Da vet du litt hva du har i vente. Kan du snakke med søskenet ditt om dette?

Gjør det du er komfortabel med. Om det er en sms, et brev, ansikt til ansikt eller bare stillhet, det må du nesten kjenne etter selv hva som føles mest riktig.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Feologild skrev:

Vel min far har aldri kontaktet meg etter at jeg kuttet han ut. Så han har ihvertfall forstått at jeg ikke vil ha noe med han og gjøre. 

Det er godt å høre. Mitt søsken som brøyt kontakt har selv ikke blitt tatt kontakt med men det er jo relativt nylig. Bare fire år. Jeg har alltid vært den svake i familien så jeg er vel litt redd for at det kan eskalere. Spesielt siden er barn har kuttet kontakten med dem. Og jeg vil gjøre det nå. 

1 minutt siden, skje skrev:

Om foreldrene dine vil respektere det er det ingen som kan vite på forhånd, men du vet jo hvordan de har reagert på at et av søsknene dine har kuttet kontakt. Da vet du litt hva du har i vente. Kan du snakke med søskenet ditt om dette?

Gjør det du er komfortabel med. Om det er en sms, et brev, ansikt til ansikt eller bare stillhet, det må du nesten kjenne etter selv hva som føles mest riktig.

Relasjonen mellom meg og mine foreldre sammenlignet med mitt søsken og mine foreldre er vidt forskjellige. Min bror ga faren min juling tilbake etter min far skulle ta han. Så jeg vet ikke. Jeg har selvfølgelig snakket med han om dette. Det vil derimot ikke være likt siden jeg fremstår og har alltid vært den svake. Jeg spør heller ikke om noen vet dette på forhånd. Jeg vil høre erfaringer. Det er vel det jeg ber om. Spesielt siden mine foreldre taklet min brors brudd med dem dårlig og de er vant til å ha kontrollen over meg. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

[skje]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spesielt siden mine foreldre taklet min brors brudd med dem dårlig og de er vant til å ha kontrollen over meg. 

Da er det kanskje en dårlig idé å ta det ansikt til ansikt... Enten skriftlig, klart og tydelig - eller bare la være å gi lyd fra deg. Så får du heller sende dem "klar tale" om de ikke tar et hint. Lykke til. 

[Jordbæra]

Man kan ikke velge blod,  men man kan fremdeles velge hva slags kontakt man ønsker.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Jordbæra skrev:

 

Det har du rett i. Og det er vel det jeg vil velge for meg selv nå. 

 

12 minutter siden, skje skrev:

Da er det kanskje en dårlig idé å ta det ansikt til ansikt... Enten skriftlig, klart og tydelig - eller bare la være å gi lyd fra deg. Så får du heller sende dem "klar tale" om de ikke tar et hint. Lykke til. 

Jeg skal få prøvd, etterhvert.

Jeg tror nok ikke ansikt til ansikt er det lureste men et brev kan nok funke. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

[Jordbæra]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har du rett i. Og det er vel det jeg vil velge for meg selv nå. 

 

Jeg skal få prøvd, etterhvert.

Jeg tror nok ikke ansikt til ansikt er det lureste men et brev kan nok funke. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

Det er alltid en mulighet for at de slutter å øese et brev.. har tenkt sammr tanke selv.

[Mari Y]

Hei, det kan hende at du ville ha fått bedre svar på Sidetmedord.no, for der er det jo en del som har slitt psykisk, noen av dem kan sikkert svare bedre enn jeg kan. Selv bør du tenke igjennom hva du tror er best for deg, personlig. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Mari Y skrev:

Hei, det kan hende at du ville ha fått bedre svar på Sidetmedord.no, for der er det jo en del som har slitt psykisk, noen av dem kan sikkert svare bedre enn jeg kan. Selv bør du tenke igjennom hva du tror er best for deg, personlig. 

Har selv prøvd der (er ikke ts) det er lite trykk/lite svar å få. Mer fart på kg. 

Anonymkode: aaedf...a1c

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt igjennom det siden jeg var 14. Jeg vil ikke ha noe med folk som stjeler fra meg eller truer med å banke meg opp. Jeg har prøvd å snakke med dem. Da fikk jeg juling når jeg var 16. Så nei, selv nå for noen måneder siden så fikk jeg høre at det er min skyld at min mor er psykisk syk. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg vil ikke ha pengene deres, nærværet eller noe annet. Jeg har blitt skadet av dem. Jeg trenger å være uten. For min egen skyld. 

Anonymkode: d0a7a...3ea

Det høres ut som at du har tenkt igjennom dette, og er klar for å bryte kontakten. 

Jeg gjorde det med min far. Han valgte å bryte kontakten med meg da jeg var sånn rundt 14-15 år gammel, fordi han fikk ny familie. Han og den nye damen hans var kjempe stygge mot meg, og utstøtte meg bare mer og mer. Tilslutt fikk jeg omtrent ikke komme til de mer, og når jeg først fikk komme var de alltid slem mot meg, sa stygge ting til meg, kasta meg ut av rommet mitt (huset var opprinnelig min far sitt), lot meg ikke engang få sove i en seng  osv. Da jeg fikk barn selv ville han ha kontakt igjen, på grunn av at de selv hadde fått et felles barn og da synes de det var gøy at hun hadde blitt tante. Jeg ga dem en sjanse til, men så viste det seg at de ikke hadde endret seg stort. Så da ga jeg dem opp, og siden har jeg aldri hatt kontakt med han igjen. 

Jeg måtte gjøre det sånn for min egen psykiske helse. De påførte meg så mye psykisk smerte, og jeg hadde det så vondt i mange år.  Men min avgjørelse passer ikke for alle. Søsteren min opplevde samme behandling som meg, men hun har alltid ønsket kontakt igjen med vår biologiske far uansett, og når han ønsket kontakt med henne igjen når hun fikk barn så tok hun, og tar fremdels gladelig i mot det hun fikk av kontakt med han, selv om han fremdeles er en drittsekk. Og selv om han fortsatt ofte gjør slemme ting mot henne, og kun tar kontakt om det er noe spesielt de ønsker fra henne. Så du må tenke deg godt om før du gjør dette, og vite at valget er riktig for deg. Om foreldrene vil respektere valg om at du bryter kontakt er vanskelig å vite før du gjør det. Men dette er noe du gjør for deg selv, og da skal du ikke bry deg om hva de sier. Jeg vet at min far og han kone forteller andre familiemedlemmer mange løgner om hvor vanskelig jeg er, og at det kun er jeg som kan for at kontakten er brutt osv. Men en ting er sikkert, og det er at barn er så lojale mot sine foreldre, så når de først velger å bryte kontakten med dem er det fordi de har gjennomgått så jævlig mye dritt fra dem at man rett og slett har nådd et punkt der man faktisk bare må redde seg selv! 

Anonymkode: 41e14...7c4

[Mari Y]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selv prøvd der (er ikke ts) det er lite trykk/lite svar å få. Mer fart på kg. 

Anonymkode: aaedf...a1c

Ok, skjønner.