Dumpet venninnen min (langt), er jeg ond?

[AnonymBruker]

Min bestevenninne fra barndommen, la oss kalle henne Hanne, og jeg har hatt et forhold som ikke har vært særlig tett siden vi begynte på vgs. Vi er over 40 nå. Hun var forlover i bryllupet mitt for mange år siden, fordi vi hadde avtalt det som yngre. Det føltes ikke helt riktig fordi jeg hadde flere nye, spesielt to stk, som egentlig hadde vært riktigere for meg. Hanne og jeg er veldig forskjellige som personer og min ærlige mening om henne, som jeg ikke har innrømmet skikkelig for meg selv før de siste årene, er at hun er den mest snobbete jeg kjenner, den mest selvsentrerte og den minst rause. Hun har alltid blitt baksnakket av andre jenter og jeg har alltid forsvart henne og sagt at hun ikke er arrogant, at det bare er fordi hun er både veldig pen og litt sjenert at hun virker sånn. Det er faktisk ikke sant, hun ser ned på veldig mange mennesker. Vi kommer fra østkanten og på ungdomskolen begynte hun plutselig med tynne L'er og "en"-ending på ord, dvs snakke som en vestkanter. Vi andre jentene byttelånte klær i ungdommen, men ingen turde å låne fra henne, fordi hun var veldig redd for alt. Helt ok. Hun kunne ikke bli med til Romsås og henge med kjekke gutter, fordi Romsås var mer harry en der vi bodde. 

Spole fram i tid: 

Hun fant seg en rik fyr fra vestkanten, som synes at vi andre jentene er harry, siden vi ikke snakker som dem. Hun snakker jo selvsagt flytende vestkant. Men han er en hyggelig fyr. De har stort fint hus og luksushytte på fjellet. Dette er jo kjempehyggelig og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke er misunnelig og veldig glad på hennes vegne. Jeg har aldri ønsket meg disse tingene som hun har drømt om. Jeg jobber som fotograf og det passer fasaden hennes, tror jeg. Bare det at jeg lurer på om vi hadde vært venner hvis jeg hadde jobbet med noe hun synes er lavstatus, er bekymringsverdig. Første gang jentene ble invitert på hytta deres ba hun meg om å ta på meg noe ok, ikke treningsdressen, pga naboene. Dette har hun nektet på senere, men noe sånt glemmer man jo ikke. Hun har det med å nekte på ting hun har sagt, det har hun gjort hele livet og jeg tror faktisk at hun tror det selv.

Det er veldig mange småepisoder som en og en ikke er mer enn litt latterlige, men summen begynte å irritere meg veldig for ca ett år siden. Vi var på hytta hennes og hun latterliggjorde kroppen til en som satt i skistua. Ikke så hun hørte det, men hun trenger tydeligvis å trykke ned andre. Denne holdningen hennes til andre mennesker misliker jeg sterkt. Når vi skal ut å spise MÅ hun velge sted og det er alltid det hippeste. Hvis noen vil spise noe annet en tapas på tapasrestaurant blir hun helt himmelfallen. "Man MÅ jo..." eller "man kan ikke..." er standartuttrykk. Hun er ekstremt redd for at folk ikke skal skjønne at hun er en vellykket vestkantfrue. Fatter ikke hvorfor hun gidder å bry seg!

i høst skulle hennes barn nummer tre døpes. Jeg visste ikke noe om det, men fikk en telefon uka før hvor hun sa de skulle ha dåp og lurte på om jeg kunne stikke innom å ta dåpsbilder. Jeg sa ja. Ble litt lei meg for at jeg ikke var invitert, men tenkte at jeg ikke hadde vært så nær venn det siste, så det fikk jeg tåle. Jeg ville være en venn og ta bildene. Det var veldig rart å komme dit "på jobb". De andre barna hennes lagde jeg album til, som dåpsgave. Når jeg var der spurte hun om jeg kunne lage ett til siste barnet også siden "hun aldri fikk gjort sånt selv". Jeg sa ja, fordi jeg ikke tenkte, men det føltes heeelt feil! Når hun senere samme kveld lurte på om jeg kunne sende bilder så hun fikk se, sa jeg at jeg ikke hadde dratt innom jobben, det var søndag og at jeg ikke rakk og gjøre det før om en uke fordi jeg skulle reise på kurs. Jeg sa også at jeg ikke ville lage album. Hun sa ok til alt.

Jeg kom fra kurs fredag kveld og hadde satt hennes bilder på kalenderen tirsdag morgen. På søndag kveld får jeg en sms "kan du sende over filmen jeg skal lage takkekort". Hun har aldri skjønt noe som helst om hva jeg gjør på jobb, at de andre bildene hun har fått faktisk er tatt en og en i photoshop og lagt på steming og lettet opp mørke ringer rundt voksnes øyne o.l  Siden hun ba om "filmen" så fikk hun helt streite filer retr fra kamera, både skarpe og uskarpe. Hadde hun gitt meg den tiden jeg trengte så hadde hun fått mye finere bilder, men jeg gidder ikke jobbe for noen som ikke forstår hva jeg gjør, og som forventer at jeg står på pinne og løper bort på studio i helgen når jeg har vært bortte fra min egen familie i fem dager. Jeg er så lei av at alt handler om henne! Hun sa aldri tatt for bildene, men var veldig takknemlig på selve dåpen.

Jeg bare kjente at hun suger all energi ut av meg. Jeg ville ikke ha henne som venn lenger. Jeg orker ikke ha sånne dømmende, overfladiske folk som tror de kjenner meg fordi de kjente meg som liten, og har masse meninger om meg. Så jeg slo opp. Jeg sa at jeg ikke ville være venn med henne mer. Hun ble knust, men hater meg nå. Jeg er veldig glad i henne, men liker henne ikke. Hun har mange fine sider også, men jeg orker bare ikke. Vi har ikke noe felles miljø, så vi treffes ikke i hverdagen og bor ikke på samme sted. Hun har nesten ingen venner, jeg har mange, så jeg har litt dårlig samvittighet. Samtidig er jeg lettet. Jeg mener hun kan takke seg selv for at hun ikke har venner, vennskap må pleies.

Hva tenker dere om dette? Var jeg iskald og kjip? Det MÅ være mulig å velge hvem man har som venner! 

 

Anonymkode: 4f837...29d

[AnonymBruker]

Dersom dere ikke har vært nære siden videregående, så er det vel egentlig ingenting å ivareta?

Uansett synes jeg det virker som dere begge har umodne siden der dere drar med dere mye fra ungdomstiden. Det er et tidligere liv, og det burde virkelig ikke bety noe hva som bruker a-endelse eller en-endelse, eller begynte å henge i andre gjenger. Jeg tror dette ligger hos dere begge - hun har nok en viss forakt for der hun vokste opp, og du har en viss forakt for de mer ressurssterke på vestkanten. Og polariseringen skaper gnisninger. Dere har begge en litt amper 14-åring inni dere som styrer dere litt for mye. 

Generelt synes jeg sjelden det er nødvendig å "slå opp" med venner, med mindre de har gjort noe alvorlig galt som gjør at det er uutholdbart å holde ut med. Svaret er som regel at man glir fra hverandre. Enten er dette gjensidig og felles, eller ved at den ene gjør seg mindre tilgjengelig. Å "slå opp" tilsier at man overhodet ikke vil ha noe kontakt mer, og det er for meg unaturlig ift. noen man er "veldig glad i". Dersom man ikke treffes i hverdagen, er det heller ikke en stor problemstilling. Så utifra det forstår jeg at hun reagerte - det virker som en i overkant dramatisk reaksjon. I stedet for å la dere leve hver deres liv men beholde muligheten for et glass vin en gang i året, annonserer du aktivt at du ikke vil ha mer med henne å gjøre. Nå er jeg kanskje over snittet avdempet og tilbakelent av natur, men det skal en del til at jeg hadde gjort det - mer enn at en person ikke var raus nok. Det tilsier for meg bare at de ikke er en veldig nær venn, ikke noen jeg må "dumpe". 

 

Anonymkode: 3c611...7a1

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker ganske så dømmende overfor henne. 

Har du forklart henne hvor mye "usynlig" arbeid som gjøres med bildene? 

Anonymkode: e9d7e...cdf

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom dere ikke har vært nære siden videregående, så er det vel egentlig ingenting å ivareta?

Uansett synes jeg det virker som dere begge har umodne siden der dere drar med dere mye fra ungdomstiden. Det er et tidligere liv, og det burde virkelig ikke bety noe hva som bruker a-endelse eller en-endelse, eller begynte å henge i andre gjenger. Jeg tror dette ligger hos dere begge - hun har nok en viss forakt for der hun vokste opp, og du har en viss forakt for de mer ressurssterke på vestkanten. Og polariseringen skaper gnisninger. Dere har begge en litt amper 14-åring inni dere som styrer dere litt for mye. 

Generelt synes jeg sjelden det er nødvendig å "slå opp" med venner, med mindre de har gjort noe alvorlig galt som gjør at det er uutholdbart å holde ut med. Svaret er som regel at man glir fra hverandre. Enten er dette gjensidig og felles, eller ved at den ene gjør seg mindre tilgjengelig. Å "slå opp" tilsier at man overhodet ikke vil ha noe kontakt mer, og det er for meg unaturlig ift. noen man er "veldig glad i". Dersom man ikke treffes i hverdagen, er det heller ikke en stor problemstilling. Så utifra det forstår jeg at hun reagerte - det virker som en i overkant dramatisk reaksjon. I stedet for å la dere leve hver deres liv men beholde muligheten for et glass vin en gang i året, annonserer du aktivt at du ikke vil ha mer med henne å gjøre. Nå er jeg kanskje over snittet avdempet og tilbakelent av natur, men det skal en del til at jeg hadde gjort det - mer enn at en person ikke var raus nok. Det tilsier for meg bare at de ikke er en veldig nær venn, ikke noen jeg må "dumpe". 

 

Anonymkode: 3c611...7a1

Det med ungdommen tok jeg bare med for å forklare starten på da vi beveget oss fra hverandre, det er ikke noe som henger igjen, men forklarer hennes steben mot noe annet. Men ja, jeg følte jo at hun mente vi ikke var bra nok pga dette. Jeg bort selv på vestkanten og er ressurssterk, så akkurat der tar du feil. Men du har nok rett i at jeg har litt av den ampre fjortisen i meg. 

Det er jo mye mer i mellom her, som ikke kan skrives ned på 10 min. Noe av det jeg kommer på er at den siste i trekløveret vårt, med dårlig økonomi, måtte bo på et hotell i nærheten da de besøkte dem på hytta. Selv om de har masse ekstra plass og ingen barn var med. Det er ikke sånn man gjør mot venner som man har voks opp med. Det mener jeg er lite raust. Så lite raust at jeg blir satt ut. Hva mener du om jobben hun ba om gratis?

Anonymkode: 4f837...29d

[TaiBella]

Jeg synes at du virker å ha ganske mye fordommer overfor din tidligere venninne. Greit nok at hun kanskje tar aker og ting for gitt, og dårlig at du ikke ble invitert til dåpen, men ut ifra det du skriver, virker du ganske bitter overfor hennes suksess?

[AnonymBruker]

Tror du gjorde det riktige. Ikke bruk tid på mennesker som får deg til å føle negative følelser.

Anonymkode: 87cc5...2ff

[AnonymBruker]

Alle du har negative tanker om og ikke føler de er rett i ditt liv, få de vekk- bort.. og nei, du er ikke slem fordi du ønsker å ta vare på folk som virkelig er der.

Anonymkode: 68e05...954

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du virker bitter jeg. Men så kjenner jeg meg igjen, for dette var som å lese min historie. Jeg har også "slått opp" med en gammel venninne da jeg etterhvert opplevde at jeg ikke likte henne, selv om jeg var glad i henne. Hun gjorde så mange valg som jeg opplevde som uetiske. samt alt hun gjorde handlet om henne og hva hun kunne få ut av enhver situasjon. Hun behandlet meg som en tjener/mamma. Så etter en "dråpe som fikk begeret til å renne over" hendelse fikk jeg nok og sa i fra. Det ble en konflikt som ennå ikke er snakket ut om, men siden hun ikke ser sin egen rolle har jeg latt det ligge og nå har vi ikke lenger kontakt. Jeg har mange gode minner fra årene vi var venner, men bunnlinjen er at jeg har det så mye bedre uten henne nå. Vi vokste fra hverandre for mange år siden og det vennskapet tålte ikke tidens tann rett og slett. Og greit var det. Selv om jeg følte meg kjip og kald da det sto på som verst. 

Anonymkode: c7def...888

[AnonymBruker]

Deler yrke med deg, og forstår godt hvordan det oppleves at venner tar det for gitt at du gjør jobben din gratis i deres regi. Har ennå til gode å høre noen be en kokkevenn jobbe gratis i bryllupet sitt, men for en fotograf er det nesten forventet

ellers enig med de over. Synes det er mer redelig å 'slå opp', enn å ghoste gamle venner. Det er luksusen ved å bli voksen; har man ingen ting til felles med folk, trenger man heller ikke å være venner! 

Anonymkode: 60f2c...8f4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det med ungdommen tok jeg bare med for å forklare starten på da vi beveget oss fra hverandre, det er ikke noe som henger igjen, men forklarer hennes steben mot noe annet. Men ja, jeg følte jo at hun mente vi ikke var bra nok pga dette. Jeg bort selv på vestkanten og er ressurssterk, så akkurat der tar du feil. Men du har nok rett i at jeg har litt av den ampre fjortisen i meg. 

Det er jo mye mer i mellom her, som ikke kan skrives ned på 10 min. Noe av det jeg kommer på er at den siste i trekløveret vårt, med dårlig økonomi, måtte bo på et hotell i nærheten da de besøkte dem på hytta. Selv om de har masse ekstra plass og ingen barn var med. Det er ikke sånn man gjør mot venner som man har voks opp med. Det mener jeg er lite raust. Så lite raust at jeg blir satt ut. Hva mener du om jobben hun ba om gratis?

Anonymkode: 4f837...29d

Jeg er litt usikker på hva du har kommunisert her. Noen av dine følelser er ganske irrasjonelle (hun har "funnet seg en rik mann fra vestkanten", "snakker flytende vestkant"), noen av dem er rasjonelle (ba deg ta bilder i dåp uten å invitere). Det er viktig å skille mellom de to - det er tydelig at ting bare har ballet på seg. 

Har du tatt opp situasjoner når de har oppstått? Som å si rett ut at du ikke har tid til å stille som fotograf, eller i det minste å foreta samme arbeid som du pleier uten å ta betalt? Eller ta en samtale med henne der du sier at du oppfatter dette som litt rart - da du enten er invitert gjest som venninne, eller er der på jobb?

Anonymkode: 3c611...7a1

[Gjest O.G.]

Snobbingen er ingenting å bry seg med, at hun ikke betaler for at du stiller opp på dåpsddagen for å gjøre yrket ditt, blir noe helt annet. Det skulle du ikke ha gått med på, du skulle tross alt ha tatt deg betalt for Time, talent and training, det var det vi lærte i den tiden jeg studerte fotografi i hvertfall. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om dette? Var jeg iskald og kjip? Det MÅ være mulig å velge hvem man har som venner! 

Anonymkode: 4f837...29d

Du har selvfølgelig rett til å velge hvem du vil ha i livet ditt. Det høres ut som det er ting som har bygget seg opp over tid og at det ble "nok". At man har gått på skole sammen er ikke en forsikring for eviglangt vennskap og som du sier så må vennskap pleies. Vet ikke med venninen din, men jeg tenker at noen som er så opptatt av fasade og virke perfekt på en eller annen måte ikke har det så bra med seg selv eller har ting å stri med. Fasade kan være et forsvar på godt og vondt. Det virker som dere har opplevd relasjonen litt ulikt og at hun kanskje ikke ser så godt hvordan du har opplevd den. At du har satt en grense gjør ikke deg til iskald og kjip selv om hun "hater" deg nå.

Anonymkode: 002c2...2ec

[Gjest supernova_87]

Til forskjell fra en del her synes jeg ikke du høres bitter ut, og egentlig, hva så om du var. Bitterhet går bare utover deg selv, og du vet jo selv om du er bitter og trenger å ta tak i akkurat den biten.

Jeg hører det heller som "nok ble nok", du har fått henne i halsen og alle småting som vi driter i hos vennene vi er glad i og liker blir plutselig titusener av små dråper som kanskje hver og ville fått begeret til å renne over. Begeret som er fylt med rasjonelle irritasjonsmoment.

Jeg er enig i at det er håpløst å vise flauhet over sine venner. Hvis du skammer deg over meg så kan du bare drite i å henge med meg, jeg mangler ikke selvrespekt SÅ til de grader. Det er også drøyt å forvente at du gjør fotografjobb gratis når du faktisk er proff, og hun uansett er stinn i gryn.

Og hun hater deg jo nå, tydelig tegn på at hun ikke evner å se feil. Hadde en god venninne konfrontert meg på den måten hadde jeg følt meg såret, og fornærmet, men spurt "ligger det sannhet i dette?" Og til og med hvis det ikke var sannhet ville jeg vært ydmyk og hørt hva som var problemet og prøvd å løse det sammen, fordi gode venninner tar man vare på selv om de skulle vært bitre troll en sjelden gang. (Ikke at DU var det her.)

Gå videre. Ha det bra! (Og du vet jo best selv om hvem du er! Men skjønner deg, vi trenger alle bekreftelse på at vi ikke har mistet fotfeste og mistet all selvinnsikt!)

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Bitter er jeg IKKE, hun er hjemmeværende med tre barn og krangler med alle sjefer hun har de gangene hun jobber. Hun eier ikke arbeidsmoral og jeg tror hun synes jeg er heldig som har jobben jeg har. Selv mener jeg at jeg overhodet ikke er "heldig", jeg har jobbet beinhardt! Så hva vellykkethet angår føler jeg meg mer vellykket enn henne, for jeg måler ikke vellykkethet i hus og hytte.

Det stemmer at dette bare var en dråpe som fikk begeret til å renne over. Jeg ønsker henne alt godt! Grunnen til at jeg føler meg dårlig er jo ikke misunnelse, heller det motsatte! Jeg føler meg sterk og trygg, er et menneske med god selvtillit. Og som noen skrev, hun MÅ jo slite med selvbildet når hun er SÅ opptatt av fasaden! Så om noe har jeg vondt av henne og føler at jeg kanskje burde støttet henne på en måte. Men jeg orker bare ikke.

Anonymkode: 4f837...29d

[Gjest Hapi]

Har selv "slått opp" med venner, og da jeg gjorde det lurte også jeg på om det var riktig, jeg hadde dårlig samvittighet for det etc. Men det har gått over, og de har det sikkert bedre uten meg også tenker jeg. Det er jo bedre å avslutte noe enn å dra det ut mens det blir mere og mere negativitet, det er det ingen som vinner noe på, man kaster bare bort tiden. De fortjener også å ha noen andre i livet sitt som liker dem bedre, istedenfor noen som bare er venn med dem av gammel vane eller dårlig samvittighet.