Hva feiler det oss kvinner?

[Gjest SirenMerete]

Herregud, hva feiler det egentlig kvinnfolk i dette landet?????? Man må snart begynne å lure. Den ene etter den andre skriver inn her med mer eller mindre små problemer som de opplver med sin partner med spørsmål om: SKAL JEG GÅ FRA HAN?

Så er det en haug av gjenter som også skriver at de har en fantastisk samboer, men det ønsker igjen å få oppleve begjæret. Noen hevder til og at de sikkert ikke vil komme til å møte en så snill mann igjen, alikevel kommer spørsmålet: SKAL JEG GÅ FRA HAN?

Lurer på om den såkaldte frigjøringen og likestilling har skylden for at så mange jenter ikke klarer å holde på forholdene lenger, det er liksom så lett å gå når man er økonomisk uavhengig og vet at man bare kan ta med seg barnet å flytte. Man gidder ikke engang forsøke å redde forholdet. Er det ikke blitt slik at vi kvinner ønsker oss alt i pose å sekk? At vi aldri blir fornøyd uansett hvor bra vi har det?

For meg virker det som om familien og verdier som før betydde mest for kvinnen er i ferd med å bli visket ut. Det handler oft ikke lenger om mann og barn lenger for jenter...... men det handler om MEG og MEG og MEG..... *sutre, sutre*.... dakars meg jeg har det ikke bra jeg *dakars meg*

Og til de av dere som hadde tenkt til å komme med frasen om: "barna har det lykkelig når mor er lykkelig" kan spare dere for det vrølet, hva med far? Har ikke barnet det best når far er lykkelig kanskje?

Jeg blir rett og slett oppgitt når jeg leser innlegg der man sier at man savner gløden i forholdet, ellers er alt perfekt. Han er en snill mann, jeg er jo glad i han, han er den perfekte far osv...... men alikvel er man som jente altså ikke fornøyd og lurer på om man skal gå i fra han.

Det er liten tvil om at de fleste forhold tar slutt fordi kvinnen stikker ut av forholdet, og etter å ha drømt om en annen mann en lengre periode, selv om hun har det bra fra før.

Hva er feil med oss jenter? Kan noen være så snill å fortelle meg det?

[Gjest Lottemor]

Er så enig så enig....

Det er ingen som kan forvente at begjæret skal være det samme som når vi var nyforelsket gjennom mange år.....

Og ja kvinner skal være så innmari selvstendig i dag og vi trenger somregel ikke en mann til å henge opp hyller eller fikse bilen når den har gått i stykker.....

Vi skal klare oss selv....

Jeg er motsatt og jeg må si at jeg har alldrig som barn hatt en normal familie situasjon og nå har jeg endelig opplevt det etter jeg fikk min datter...

Har aldrig vært mer lykkelig og hatt det mer stabilt i mitt liv....

For en gan skyld så er det en mann som gjør manne ting og ikke jeg som gjør allt.....

Tror kvinner i dag er blitt så økonomisk uavhngig at de ikke tenker på hva de har,tenker bare om de klarer seg....

Hva hennde med å ikke ta noen forgitt og pleie forholdet,hva hendte med å være takknemmelig for det vi har og ta vare på det?

Hva hendte med å kjemmpe for familien sin og hjelpe hverandre gjennom allt....

Hvorfor er alle så opptat av at de som enkel person skal ha det bra,er man ikke flere når man har barn og mann....

Skal man ikke finne løsninger på hvordan alle sammen kan ha det bra som en familie?!

[Gjest care]

Jeg identifiserer meg ikke med noe av det som er skrevet her. Tråden burde egentlig ligge under samliv, der de fleste av slik innlegg dukker opp.

[@lfa]

Hva er det som gjør at man drømmer om andre menn, da?

Man er to i et forhold, skal kvinner bare finne seg i alt mulig fordi mannen er "snill og grei"?

Hvorfor er det galt at kvinner er selvstendige og "klarer seg selv"?

Hvorfor skal man være i et forhold der ingenting fungerer?

Skjønte ikke helt poenget i innlegget her....

Tror de fleste er oppegående nok til å vite at gresset sjelden er grønnere på den andre siden, men av og til er det faktisk det...

Og jeg tror neppe de fleste med lange forhold bak seg, stikker av gårde med den neste og beste som dukker opp, fordi hun kjeder seg i forholdet. De fleste prøver faktisk å redde det forholdet de er i...

Jeg har heller ikke behov for å være i noe forhold der jeg gjør alle "dameting" og mannen gjør alle "manneting"...

Uansett... det er aldri enkelt å avslutte et forhold. Spesielt hvis det er barn med i bildet, men noen ganger er det for det beste likevel...

[waco]

Tror de fleste er oppavgående nok til å vite at gresset er sjelden er grønnere på den andre siden, skriver @lfa... javel. Er det sånn og forstå?

Skjønner at damer taler med to tunger, vi vet jo at åtti prosent av alle som tar initativ til skillsmisser er kvinner.......

[@lfa]

vi vet jo at åtti prosent av alle som tar initativ til skillsmisser er kvinner.......

Det har du sansynligvis rett i, Waco...

Problemet med dere menn er nemlig ofte at dere ikke bryr dere så hardt om forholdet fungerer som det bør...

Jeg vet faktisk om flere menn som er i dårlige forhold, men som ikke gidder å bryte opp.... De venter heller til dama fatter poenget og flytter...

Tror de fleste er oppavgående nok til å vite at gresset er sjelden er grønnere på den andre siden, skriver @lfa... javel. Er det sånn og forstå?

Ja, det tror jeg faktisk...

[waco]

Så med andre ord @lfa, så sier du at menn er flinkere til å vedvare i parforhold (altså holde på ekteskapsløftet) enn kvinner?

Ja det kan ligge noe der....

Waco

Det er jo mange som mener kvinner er mer ubesluttsomme og mer vaklende enn menn, kan jo hende det ligger noe i det?

[@lfa]

En del menn er bare til stede i et forhold, de gidder ikke jobbe med det...

Merk at jeg nå sa en del, ikke alle...

[Gjest Nathalie]

Nå får jeg meg vel litt av en skur, men...

JA TIL BIGAMI!

[Gjest Calli]

Tror ikke dere at det er ganske så vanlig å drømme seg bort, rett og slett søke etter noe nytt og spennende - hvem vet hva som ligger rundt neste sving? Leker en ikke med tanken på at en ny partner kan være akkurat det som skal til for å gjøre livet spennende igjen? Personlig ser jeg ikke noe galt i å ønske seg bort fra den grå hverdag. Problemet er bare det at den grå hverdagen kommer tilbake, selv om mannen er borte.

[@lfa]

Waco... det var ikke det jeg sa....

[Gjest SirenMerete]

Til @lfa

Bakgrunnen for at jeg startet denne tråden er fordi jeg tilstadighet leser om jenter her som tilsynelatende vurderer å bryte forholdet fordi ikke alt går på skinner.

Eksempelet under et hentet fra et slikt innlegg:

Jeg er ganske sikker på at dersom jeg gikk fra ham, så ville jeg ikke funnet en like flott person igjen, men jeg savner begjæret!

Her er det altså en som ikke engang tror at hun vil finne en bedre mann, alikevel så vil hun gå fra han (hun har også barn med denne mannen) for å føle begjær igjen.

Herregud, hvor mange forhold er det som varer livet ut med det samme begjæret hele tiden som man følte i starten?

Kvinneguiden flommer over av innlegg der jenter klager over at mannen er slik og slik, selv om de understreker et han er en grei, snill og pliktoppfyllende kar. Man kommer aldri til å finne en mann som ikke har mangler, vi jenter må snart forstå at det tross alt er forskjell på kjønnene.

Du spør hvorfor vi jenter skal finne oss i "alt" med menn, og at menn ikke gidder å bry seg når det er problemer i forholdet. Jeg er uenig med deg, jeg tror nemlig at gutta i langt større grad inser at det er forskjeller på oss og at de ikke kan få "drømmedama" på alle områder. De er altså villige til å holde kjeft å slå fra seg tanken om at gresset er grønnere på andre siden og ta hensyn til forholdet de har forpliktet seg til og med hensyn til barna de har satt til verden med moren.

Slik jeg opplever har jenter gått fra å være familiens omsorgspersoner, den som sørget for å holde familien sammen, til å bli sytepaver som skal ha alt slik det passer de best. Mottoet ser ut til å være: "har jeg det bra.... så får andre det bedre av at jeg er lykkelig" At dette faktisk går utover gutten og barnet, at de får det mindre bra selv om de ser ut til å greie seg fint, ja det er man ikke så opptatt av.

[Gjest Anonymous]

trallalala. Alt var mye bedre under krigen. Bestemora mi ville elsket deg.

[@lfa]

Det finnes mange snille, greie og pliktoppfyllende menn i verden, men det betyr da ikke at de er de rette for meg..... alle sammen...

Poeng? Man er to i et forhold. For at forholdet skal fungere sånn noenlunde, bør da disse to personene ha følelser og da helst for hverandre...

Begynner disse følelsene og dabbe av etter hvert (noe som er vanlig etter en stund, ja), bør man jobbe med seg selv og partner for at disse følelsene ikke skal dø helt ut...

Noen ganger er det derimot ikke mulig å finne tilbake til disse følelsene. Årsakene kan være mange. Man kan ha forandret seg, partner kan ha forandret seg, man oppdager rett og slett at forholdet ikke er noe forhold lenger...

Jeg er også av den oppfatning at det er forskjell på kjønnene. Og bra er det. Derimot er jeg ikke av den oppfatning at mannfolka er mer oppmerksom på dette. Refererer til:

Du spør hvorfor vi jenter skal finne oss i "alt" med menn, og at menn ikke gidder å bry seg når det er problemer i forholdet. Jeg er uenig med deg, jeg tror nemlig at gutta i langt større grad inser at det er forskjeller på oss og at de ikke kan få "drømmedama" på alle områder. De er altså villige til å holde kjeft å slå fra seg tanken om at gresset er grønnere på andre siden og ta hensyn til forholdet de har forpliktet seg til og med hensyn til barna de har satt til verden med moren

En mann som "holder kjeft" og er sammen med meg fordi han ikke kan få drømmedama, er ikke rette mannen for meg... Dette høres mer ut som en tøffel enn en mann jeg kunne vurdert et samliv med... Og jeg tror neppe du vil påstå at jeg er sammen med samboeren min av den enkle grunn at han ikke kunne få "drømmedama han egentlig lengter etter..."

Jeg fatter heller ikke hva som er så galt med å bryte ut av et forhold hvis dette forholdet absolutt ikke fungerer i det hele tatt...

Jeg er derimot av den oppfatning at man bør være sikker før man bryter ut...

Årsakene til brudd kan være mange, og det er ganske sneversynt å dømme ut i fra et lite innlegg her på kvinneguiden....

Vi stiller tross alt ulike kriterier til hvordan et forhold bør være... Noen foretrekker å gå hjemme, andre foretrekker karriere, noen barn, noen ingen barn, noen foretrekker å være selvstendig, andre å la mannen gjøre de mer "mannlige" tingene, og noen foretrekker kanskje til og med å gjøre det sammen?

Hva som er rett for deg, behøver ikke være det rette for andre...

Det er også en vesentlig forskjell på å vurdere å bryte et forhold, enn å gjøre det... Men den dagen man faktisk vurderer det, har man jo allerede et lite problem....

[OppNed]

@lfa's innlegg = sv.bra!!!

Orker ikke kommentere mer; @lfa sier det meste.

Maiken

[Sitri]

Ja du har det grusomt du. Her får man ikke lov til å slippe ut litt damp nei, for da får man kjeft for at man klager for mye her inne......

Hva med å hoppe over innlegg du ikke vil lese? Kanskje en ide`.

Og jeg kan overhodet ikke identifisere meg med det du skriver om i ditt innlegg. Greit, jeg klager innimellom, men jeg må få lov til å slippe ut damp uten at jeg skal få refs for det vel? Du er vel enig i det, er du ikke?

Her kan man skrive om hva man vil og da får man respektere det og, og ikke drive vekk vedkommende og andre som har lyst til å få det ut av systemet.

Jeg har sett på for mange diskusjonssider, der enkelte av nickene blir fryst ut og mobbet og uthengt.

Noen sier at historiene deres ikke er sanne, fordi de virker så overdrivet og at det bare er noen som vil ha det morsomt.

Vel, det er ikke alltid tilfelle, så jeg synes man kan spare seg den kommentaren.

Men uansett, liker du ikke den type innlegg som du klager på her, så hopp over den type innlegg, så er problemet ditt løst.

[aline]

Jeg er for det første helt enig med @lfa her!

Endel av innleggene som kommer opp her kan være innlegg som blir skrevet i sinne, frustrasjon, etter en uoverenskommelse, tristhet etter å ha funnet ut at ting ikke ble helt som forventet etc etc etc etc...

Tror at mange av dem som lurer på om det er riktig å bli i forholdene, blir! Selv om man av og til stiller spørsmålstegn ved forholdet. Lurer ikke mange en gang i mellom da? når man har vært sammen i mange år, og annet kan virke så mye mer spennende? LURER dere ikke? tenker dere aldri tanken? (ikke kanskje åpent og seriøst, men detter tanken aldri innom hodet?)

Jeg ser ingen grunn til at kvinner skal finne seg i å være i forhold som ikke fungerer. At endel menn kanskje finner seg i det, ja! Men det tror jeg faktisk har mer å gjøre med at kvinner er mer selvstendige en menn! (ikke alle, men mange!) Vi ser jo klart at det er ett økende antall kvinner som VELGER å leve alene! uten å ha sett noen tall på dette, så er jeg rimelig overbevist om at det er flere kvinner en menn som liker og velger å leve alene. Dette tror jeg kommer av at vi i større grad klarer oss selv! Vi skaper vårt eget hjem, med det vi trenger der, vi klarer å fungere meget godt alene. Det er færre menn som ønsker og velger å leve på egenhånd. (sier ikke at di ikke finnes, men at jeg tror det er færre av dem)

Og det er klart, ett mer selvstendig vesen, vil vurdere muligheten av å gå ut av forholdet dersom ting ikke er som en kunne tenkt seg. Mange kvinner har nok også prøvd å få forholdet til å fungere, uten særlig stor hjelp fra mannen, fordi han, som noen sa her "biter tennene sammen og finner seg i...", og hva for slags hjelp er det? Klarer man ikke jobbe sammen om at forholdet fungerer fordi mannen "finner seg i.." så skjønner jeg godt at kvinnen til slutt går!

Jeg tror mange/de fleste kvinner forsøker å redde forholdet før de bryter ut av det! Men jeg tror også flere og flere kvinner gir opp kampen etter en stund, å flytter ut! Mens man før kjempet og kjempet for at familien skulle fungere, og når man kapitulerte så ble man bare, fordi man ikke hadde særlig annet valg, så har vi i dag fått valgmuligheter! Vi kan faktisk klare oss selv, om ikke forholdet funker. Og jeg ser absolutt INGEN feil ved at det er slik.

Man kan jo også være klar over at mannen man har, kanskje er/var noe av det beste som har skjedd en. Og kanskje man ikke finner noe bedre. men kanskje det ikke er det som teller? kanskje det ikke er om å gjøre å "finne en bedre?" men å få ett bedre liv selv!? og ja! det er ego, men kom å fortelle meg noen som ikke er ego da!

Mannen som ønsker å "finne seg i" å bli i ett forhold som ikke funker? Hvorfor blir han da? fordi han ikke ønsker å være alene tror jeg! Og hva er det? om ikke ego? han er da villig til å ødelegge livet til sin "partner" og delvis seg selv, fordi han er redd for å bli alene! Han er også villig til å ødelegge livet til barna sine, fordi han ikke tør å bli alene! Er det virkelig mindre egoistisk?

Og barna ER egoistiske! (men di har på en måte lov... det er jo ikke de som har valgt å komme til verden...) Eneste grunnen til at de ønsker forholdet til å fungere er jo for at DE skal ha det slik de ønsker å ha det! uansett om det resulterer i at morens og farens liv blir ødelagt eller redusert!

Kvinnen som velger å bli, gjør det kanskje for barna.... men i det lange løp er jeg ikke så overbevist om at barna har best av det! Så hvem gjør hun det for da? For at hun liksom skal "ofre" seg for mann og barn.... hvis ikke barna har best av det i lengden, og ikke forholdet fungerer... hm.... tja!

Kvinnen som flytter ut er jo egoistisk hun og, men hun gir seg selv, mannen OG barne muligheten til å skape seg ett "bedre" liv. så om hun er egoist, så kommer det ihvertfall fler til gode i det lange løp en om man blir å ødelegger to eller fleres liv!

Og ja, kanskje dette er litt svart/hvitt, satt på spissen på visse punkter. kanskje vi flytter for lett fra hverandre. Men det er ikke kvinnen alene som har skylden for det! Man er to i ett forhold, om ikke begge jobber med det, så går det mest sannsynlig til helvete! og legg da ikke skylden på at kvinner ikke lenger sitter hjemme ved kjøkkenbordet å pludrer for mannen! for lenger en det er ihvertfall jeg glad vi har kommet!

[Crazee]

Mykje tankevekkande å lese her. Så vidt eg har fått med meg frå ulike artiklar gjennom ein del år no, så går par lettare frå kvarandre no etter kvart, og det kan jo godt ha noko å gjera med at kvinna er meir sjølvstendig no - det er råd å vera åleina no, og heilt i orden.

Vert det i tillegg arbeidd mindre med å behalda eit godt samliv no enn tidlegare? Og er evt. grunnen til det nett det at kvinna kan leva åleine utan å bli sett ned på? (Bere ein strøtanke eg fekk.)

Det er så klart begge partane sitt ansvar å vedlikehalde eit forhold slik at det er godt. Men - om kvinna opplever det slik at det kun er ho som prøver mens mannen berre "bit tenna saman og held ut" - kan det vera at mannen faktisk opplever forholdet som godt sjølv? Korleis er kommunikasjonen mellom dei to?

Muligens det er slik at kvinner og menn snakkar ulike språk - tross alt er det jo skreve fleire bøker og vitsar om nett det. Er det slik at menn seier ting direkte, mens kvinner prøver å tolke det i andre retningar? At kvinner ikkje seier ting rett ut, men heller gir hint - og blir sure/frustrerte om mannen ikkje oppfattar dei og forstår akkurat kva ho meinar?

Vel, det var mi samling av strøtankar :-)

[Gjest Anonymous]

kvinner har fått en tendens til å bli mer egoistisk enn før, og er det den minste lille feil ved forholdet, ja da vil mange stikke av, istedet for å prøve å ordne opp i sakene.

Mange tror de vil få et forhold som vil bli bedre, men det stemmer sjelden.

dET mange kvinner tenker , er at: hadde han vært sånn, og ikke sånn, hadde alt blitt perfekt, MEN kvinnen glemmer da i sin frustrasjon at alle menn har sine svakheter, og det er sjelden man ikke finner feil i neste nåværende partner.

Sånn oppstår det problemer. Prøv å ordne opp i sakene, istedet for å drømme om en annen mann, som kan ha andre feil du finner avskyelig.

[Thea]

@lfa skrev

En del menn er bare til stede i et forhold, de gidder ikke jobbe med det...

Jeg fant dette sitatet på nettet, og det er faktisk skrevet av en mann............tenke seg til :o

Women might be able to fake orgasms. But men can fake whole relationships.

- Jimmy Shubert