Hvorfor blir jeg så påvirket av andre? (psykologispørsmål)

[AnonymBruker]

Jeg er en glad fyr som smiler veldig mye, men etterhvert når jeg omgås andre så blir jeg mer og mer lik dem i væremåte. Det skjer litt ubevisst egentlig. Jeg smiler når jeg møter folk jeg kjenner/passerer, jeg smiler til kjente og ukjente. Mange av mine kamerater er ikke slik, de er litt med "stoneface" til enkelte folk, mens jeg er en mer åpen person. Merk jeg er introvert og ikke den som snakker så mye, men har et åpent kroppsuttrykk!

Er det fordi jeg er usikker på meg selv at jeg blir mer og mer lik andre i deres væremåte etterhvert når jeg er med dem?

Vet ikke om dette var riktig underforum å spørre i, men prøver her først.

Hilsen

Mann tidlig i tjueårene

Anonymkode: 9f2fb...ed0

[AnonymBruker]

Les denne: http://www.huffingtonpost.com/auren-hoffman/you-think-for-yourself-bu_b_182605.html

Anonymkode: 20280...8d2

[AnonymBruker]

Noen kopierer, noen blir kopiert. Sånn er det bare. Alle opplever begge rollene i løpet av livet, men ikke alle er klar over det. Men de som kopierer andre "by default" er gjerne usikre på seg selv, og prøver (ubevisst) å bli likt av de andre.  

Anonymkode: 6bcdd...02f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men de som kopierer andre "by default" er gjerne usikre på seg selv, og prøver (ubevisst) å bli likt av de andre.  

Fullstendig feil. 

Anonymkode: 20280...8d2

[AnonymBruker]

Humør smitter er ikke vanskeligere enn det.

Anonymkode: f05e4...b4d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fullstendig feil. 

Anonymkode: 20280...8d2

Absolutt ikke. 

Anonymkode: 6bcdd...02f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt ikke. 

 

Hehe, jo.

Det er helt vanlig å speile de man omgås mye. Både verbalt språk og kroppsspråk. Det har ikke noe med usikkerhet å gjøre.

Anonymkode: 20280...8d2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen kopierer, noen blir kopiert. Sånn er det bare. Alle opplever begge rollene i løpet av livet, men ikke alle er klar over det. Men de som kopierer andre "by default" er gjerne usikre på seg selv, og prøver (ubevisst) å bli likt av de andre.  

Anonymkode: 6bcdd...02f

Jeg syns dette stemmer bra!  "før" (for cirka 8 måneder siden) så var jeg mer meg selv, nå mens jeg møter masse nye folk så smiler jeg mindre, passer på hvem jeg smiler til. Var kanskje litt mer lykkelig før.

TS

Anonymkode: 9f2fb...ed0

[Gjest Klaveret]

Jeg smiler stadig vekk. Også til fremmede. Og når jeg ser på TV smiler og ler jeg mye selv om jeg er alene. Fra barnsben er jeg opplært til å være hyggelig mot folk. Jeg tror det kommer av det. Og av at jeg generelt har et godt humør.

Men, i voksen alder har jeg prøvd å smile litt mindre ... høres vel rart ut, men man kan komme ut for mye rart om man er "for glad". Menn har trodd jeg var interessert eller folk jeg ikke ønsker kontakt med har kontaktet meg. Ja, folk missforstår. 

Livet  er rart

 

[AnonymBruker]

Mulig du har åpen G
https://humandesignamerica.com/chart?view=freechart

Anonymkode: 104d0...bb9

[Gjest NotNaomi]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en glad fyr som smiler veldig mye, men etterhvert når jeg omgås andre så blir jeg mer og mer lik dem i væremåte. Det skjer litt ubevisst egentlig. Jeg smiler når jeg møter folk jeg kjenner/passerer, jeg smiler til kjente og ukjente. Mange av mine kamerater er ikke slik, de er litt med "stoneface" til enkelte folk, mens jeg er en mer åpen person. Merk jeg er introvert og ikke den som snakker så mye, men har et åpent kroppsuttrykk!

Er det fordi jeg er usikker på meg selv at jeg blir mer og mer lik andre i deres væremåte etterhvert når jeg er med dem?

Vet ikke om dette var riktig underforum å spørre i, men prøver her først.

Hilsen

Mann tidlig i tjueårene

Anonymkode: 9f2fb...ed0

Tenker at du ikke er helt trygg på deg selv,og derfor ikke vil utmerke deg med noe ifh til hvordan de er. Synd egentlig,for vi alle liker smil! Du kan jo prøve å være som du egentlig er med dem,og du vil føle deg mer selvsikker og lykkelig etterhvert.