Dominerende maine coon og småbarn

[Gjest 89-modell]

Har nå to mainecoon jenter som begge er steriliserte .

Den siste har vært hos oss nå to uker, hun er sosial og frempå. Kanskje litt vel frempå. Hun dominerer over hunden ved å frese når han nærmer seg henne og det er jo uansett om hun er i sofaen og han også vil være der med oss, eller om det er når han passerer henne i huset. Han søker overhodet ikke til henne ...

Hun andre vi har hatt begynt å holde avstand fra oss og sine plasser i huset har hun lar den nye katten tatt over. 

Den nye er 6 år. Den fra før er 4 år.

Plager meg at det er slik for jeg vil ikke at de andre dyra unngår oss. 

Det største problemer er nok at hun freser til barnet vårt på 2 ,8 år. Barnet må jo få lov å løpe og leke og ikke tone seg inn på kattens behov for å ha det rolig , er jo den som må tilpasse seg. 

Hva tenker dere ???

[Gjest 89-modell]

Opp 

[Tvist]

At hun freser til hunden er ikke overraskende, hun er sikkert utrygg på den. Hun har jo bare vært hos dere i to uker. Viktig at katten har et sted hun kan trekke seg unna der barnet lærer at hun ikke skal plage/kose med katten, der det ikke er lov å leke og herje. 

[onyx]

Siden det er snakk om en voksen katt, så fikk du vil kjennskap til temperamentet før du fikk henne i hus? Vet du hvorfor katten ble omplassert, hvor hun kommer fra, familiesituasjon etc? 

[palamina]

Dere har bare hatt katten i to små uker. Jeg syns det er ganske sprekt å tro at en voksen nykommer skal forholde seg passiv i forhold til alle innbyggerne i huset, og ikke gå i forsvar i det hele tatt. Hun dominerer ikke hunden, hun ber den holde avstand. Det samme gjelder barnet som hun oppfatter som uberegnelig og kanskje i ukjent format. Er hun vant med barn? Hun høres veldig utilpass ut og det er ikke rart i det hele tatt.

Jeg ville ikke vurdert å ta inn en 6 år gammel katt i et hus som allerede er bebodd av voksen katt, voksen hund og lite barn. Men nå som du har gjort det, vær tålmodig med henne og håp de finner ut av det med tiden.

 

[Gjest 89-modell]

17 minutter siden, palamina skrev:

Dere har bare hatt katten i to små uker. Jeg syns det er ganske sprekt å tro at en voksen nykommer skal forholde seg passiv i forhold til alle innbyggerne i huset, og ikke gå i forsvar i det hele tatt. Hun dominerer ikke hunden, hun ber den holde avstand. Det samme gjelder barnet som hun oppfatter som uberegnelig og kanskje i ukjent format. Er hun vant med barn? Hun høres veldig utilpass ut og det er ikke rart i det hele tatt.

Jeg ville ikke vurdert å ta inn en 6 år gammel katt i et hus som allerede er bebodd av voksen katt, voksen hund og lite barn. Men nå som du har gjort det, vær tålmodig med henne og håp de finner ut av det med tiden.

 

Hvorfor ikke???

[onyx]

11 minutter siden, 89-modell skrev:

Hvorfor ikke???

Jeg ville ikke gjort det fordi katten neppe vil endre temperament og heller ikke kommer til å forstå at det er den som må tilpasse seg barnet... Sistnevnt er nå vel naivt og optimistisk å forvente seg av et dyr uansett. 

Selv valgte jeg å få en kattunge da vi skulle få oss en ny katt nettopp fordi det var viktig å få en katt som vokste seg inn i familien vår og unngå de problemene du har nå.

[AnonymBruker]

Synes det er kjempeflott at du har tatt til deg en eldre katt, jeg!  Min er akkurat slik som din bortsett fra at jeg har hatt henne som kattunge. Alle katter har egne personligheter, og selv om du skaffer deg en kattunge kan en ikke garantere at du vil få en katt uten temprament eller adferdsvansker. Jeg lar de rett og slett finne ut mellom hverandre, hun freser når de andre kattene kommer for nært og da trekker de seg unna. Sånn har hun vært i alle år. Det har aldri blitt noe mer styr enn et fres eller fremstrekk av pote, av og til sier jeg hysj når jeg synes hun bare er tåpelig (en katt kommer inn samme dør som hun går ut feks). Neste gang jeg ser de igjen kan de ligge i samme korg og kose så... Vi har stort hus og hun har mange rolige gjemmeplasser. Hun er verdens snilleste ellers, kommer å koser på fanget - men dessverre kanskje en anelse nervøs/skvetten når de andre kommer for nærme komfortsonen hennes. Tror det skal ordne seg, bare sørg for hun har noen rolige plasser bare for henne som hun kan dra til når hun føler behovet for det. Gjør henne trygg på dere  

Anonymkode: 3ab6a...c23

[Tabris]

Dette har nok lite med dominans å gjøre, men heller mye mer med usikkerhet. Katten er i et nytt hjem og for katten så vil nok både hunden og barnet fremstå som bråkete, voldsom og truende. Det er en helt naturlig reaksjon fra kattens side, og den har ingen som helst forståelse om at det forventes at den skal "tilpasse seg".

Når det er sagt så kan det godt være at katten blir vant og slutter med å frese etter både hunden og barnet når den blir bedre kjent med dem. Det forutsetter at kattens grenser blir respektert fra begge og at den har et sted den kan gå for å få fred.

[AnonymBruker]

14 timer siden, 89-modell skrev:

Hvorfor ikke???

eh, på grunn av grunner du selv nevner?

Anonymkode: 613c8...7e0

[Gjest Hapi]

Katten din dominerer ikke (hva nå det er), men er usikker og løser det med fresing for å holde de andre unna. Jeg hadde delt av en del av huset (med babygrind f.ex.) som denne katten kunne være i til den følte seg mere komfortabel. Den trenger steder å komme seg vekk fra det som skremmer den til den blir tryggere på det. Jeg hadde aldri tatt en voksen katt rett inn til kattene og hunden min og håpt at det hadde gått bra. De trenger en introduksjonstid.

Klikkertrening er også fint for redde/sinte katter, har brukt det selv med hell:

http://www.clickertraining.com/node/23