25års krisa brast inn døra

[marsvin]

Har hatt ett av flere små sammenbrudd med tårer og høyt forbruk av snytepapir den siste tiden. Dette er noe jeg har kjent på lenge, men jeg føler virkeligheten har plutselig kommet servert i trynet for tiden, etter jeg fylte 24. ja, det er alderen jeg er redd for. det føles som forholdet mange har til døden, det høres kanskje voldsomt ut, men slik er det altså; man vet alltid at det skjer, men man har ikke turt å virkelig innse det. Jeg hater at jeg plutselig er voksen.. jeg hater å være på " besøk" hos foreldrene mine som en gjest, at jeg og samboeren blir omtalt som samme person. det har skjedd så plutselig, som om jeg har en annen identitet i andres øyne etter jeg passerte 20 og fått samboer. Problemet er at jeg føler meg helt som den samme, men menneskene rundt meg oppfører seg som jeg er en annen. Jeg er ikke klar for å begynne å jobbe, jeg er snart 25, og vet ikke hva jeg skal gjøre engang, føler det jeg studerer er helt ok, men ikke noe jeg VIL. det jeg vil, er å drive med kunst eller musikk, men å satse på det er jo bare " dumt ".   

er ikke klar for et liv det der som er skjer utenom jobb er konfirmasjoner, bryllup,parmiddager, "julelag", giftemål,begravelser, hus og barn.  kroppen forfaller og, jeg merker allerede at den ikke er det den var for bare 5 år siden. Jeg føler det er enda så mye å se og oppleve, at jeg ser for meg at jeg ikke er klar for å starte det typisk A4 livet før jeg er 35.. kanskje jeg aldri blir klar. føler jeg i samfunnets øyne da er en fiasko, en som surrer, og er umoden. men jeg vil ikke kaste bort livet mitt på å vite hva hver dag vil bringe. Jeg har alltid kjent en enorm livsglede fra jeg var barn, men nå er det lenge siden jeg har kjent på den berusende kjærligheten til livet.  føler de fleste voksnes liv er så jævli kjedelig. faen. noen andre som ikke føler seg klar for å bli voksen?  :O  

Endret 19. mai 2016 av marsvin
ekstra setning inn

[AnonymBruker]

get a life..

Anonymkode: 168da...c13

[AnonymBruker]

Helt normalt.
De fleste klarer og trives med flyte med strømmen, men mange av oss sliter litt med dette.

Fullføre skole, få seg jobb, gå på jobb 5 dager i uken til samme tider hvert år, år etter år.
Samboer, etablere seg osv

Finn din vei! 

Jeg har valgt og gjøre det litt annerledes.
Har valgt og ikke jobbe 100%, heller ha litt mer tid.
Pengene sparer jeg inn på og lage all maten selv, gjerne i stort kvantum og fryse ned. Planlegge litt, så går det fint.

Den tiden jeg ikke jobber bruker jeg heller på og "leva livet". Gjøre ting som gjør at livet/hverdagen føles verdt og leve, ikke bare stå opp, spise , drite, jobbe og sove.
Men nå er jeg i utgangspunktet sær. Greit at man er "vi" i ett parforhold, men har sagt det til venner at "den dagen dere innviterer meg og min samboer til parr-middager, da er vi ikke venner lenger. Dere får innvitere meg og han fordi vi er vi, ikke fordi vi er parr og skal gjøre par-ting samen

Jeg hater par-ting i den grad, jeg er et par med samboeren, jeg trenger ikke "parre" mer

Anonymkode: 74238...567

[AnonymBruker]

Anonymkode: 05286...ed8

[AnonymBruker]

Du tar opp dette med å akseptere seg selv som en ansvarlig menneske på en humoristisk og artige måte, jeg tar det for gitt at du ikke er 100% seriøst, og egentlig bare reflekterer litt.

Jeg opplevde det samme første gang jeg flyttet for meg selv. Jeg var yngre enn 25 og følte at jeg måtte ha alt i orden, jeg havnet i dumme situasjoner som jeg måtte for første gang løse selv. Ringte mamma den dagen og gråt om hvor vanskelig alt var. 

Hun sa at jeg skulle gi henne nummeret til naboen så skulle hun ordne opp. Det gjorde jeg selvsagt ikke, og jeg tror mamma sa det på sånn måte som skulle få meg til å innse at her er det bare jeg som må ordne opp. 

Hører at du er litt som meg, og er redd for å bli kastet inn i livet til noen andre ,et liv du ikke har valgt selv. Med regninger, forhold og jobb 5 dager  i uken. Det trenger ikke å være sånn.

Å være i jobb betyr ikke at man må bli kjedelig eller kaste fra seg kunst og musikk.

Anonymkode: 89b97...8a4

[AnonymBruker]

25 år er da faktisk ingen alder, men ja - du er voksen og man må innse at man er nødt til å jobbe nå og/eller i det minste være i studier for å få jobb senere ved den alderen. Tiden da mor/far kan fikse alt er forbi for lenge siden og det er i all hovedsak kun deg selv som kan fikse utfordringer heretter.

Når det er sagt så er det ingen som sier at du må ha A4 jobb, samboer og kun kan leve et liv med familieforpliktelser heretter. Så lenge man forsørger seg selv så har man likevel en del valgmuligheter i privatlivet. Om du studerer noe du allerede vet du ikke kommer til å trives med jobbmessig så kan det være lurt å bytte mens man er ung nok til å bytte beite. Jeg som 35-åring skulle ønske at jeg hadde fulgt hjertet litt mer i yngre alder, selv om jeg i og for seg har en god nok og trygg jobb nå.Om man føler man blir altfor satt og at ting ikke er riktig så benytt for all del muligheten nå mens du har den, og helst før dere får barn (om dere ikke har fått det allerede).

Hvis du føler fysisk forfall allerede som 25-åring så bør du ta grep, legg opp en god trenings- og kostholdsplan. Det er ingen grunn til at man skal føle noe særlig grad av forfall når man er 25 med mindre det dreier seg om sykdom. Jeg på 35 er nok i mitt livs beste form, av den enkle grunn at jeg har trent mer, mer jevnt og over lenger tid enn jeg noensinne har gjort tidligere. Det virker faktisk

Anonymkode: e44e4...8be

[AnonymBruker]

Den 19.5.2016 at 23.35, marsvin skrev:

er ikke klar for et liv det der som er skjer utenom jobb er konfirmasjoner, bryllup,parmiddager, "julelag", giftemål,begravelser, hus og barn. 

Du fikk det til å grøsse litt for meg med dette  Er også 24, føler litt på det samme... Nå som jeg er 24 er jeg liksom i stand til å se at tiden går om det gir mening. Alle disse tingene du nevner her må være noe av det kjedligste jeg vet x) Konfirmasjoner... bryllup... parmiddag  Merker allerede at det skjer mindre morsomt enn før, mindre festing og denslags hvertfall. Men....

livet blir det man gjør det til! Å ha jobb er ikke det dummeste i verden, da får du (forhåpentligvis) endelig råd til ting du kanskje ikke hadde råd til før. Du kan spare opp penger og reise utenlands i ferier for eksempel, ta deg noen skikkelige drømmeturer  Du får selv velge mer fritt hvor du vil bo, slipper å bo på hybel... Du MÅ ikke ha barn heller, men om du vil ha dem trenger du ikke å få dem i morgen liksom  Hovedproblemet er vel at alle andre rundt deg gjerne begynner å gjøre det som er forventet av dem.

Foreslår egentlig at du setter deg ned og finner ut hva du ønsker her i livet, tenk bredt! Husk at det finnes faktisk uendelig med muligheter hvis man bare ser etter og er åpen for det! Du kan flytte til den andre siden av jordkloden, spare opp penger og reise jorden rundt feks... men du må prioritere, og vite hva du vil! Undrer også litt på hva slags utd. du går på, siden du ikke er helt fornøyd?

Og, som noen nevnte over her, er det ikke naturlig at kroppen forfaller i alder av 24, så kom deg gjerne i gang med litt trening og sunn mat, så holder du deg også ung lenger på sikt!

Anonymkode: c1173...033

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

man må innse at man er nødt til å jobbe nå og/eller i det minste være i studier for å få jobb senere ved den alderen.

Det var da voldsomt.

Man kan da reise verden rundt til man er tredve og fremdeles fullføre en normal utdanning på tre til syv år. 

Anonymkode: 916fd...03b

[AnonymBruker]

Hehe, dette var da litt dramatisk. Tror du tar ting litt for seriøst. Hvorfor vil du dilte etter hva alle andre gjør dersom du har lyst å prøve noe annet? Blir for dumt å klage på hva alle andre gjør når du ikke en gang prøver å gjøre det du har lyst til. Du har gitt opp før du har begynt.

Alternativt kan du fortsette å bekymre deg for dette i 80 år til og leve med det stresset

Anonymkode: ed4bd...b9e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var da voldsomt.

Man kan da reise verden rundt til man er tredve og fremdeles fullføre en normal utdanning på tre til syv år. 

Anonymkode: 916fd...03b

Selvfølgelig kan man reise mens man utdanner seg eller ta utdanning også tidlig i tredveråene i etterkant, poenget var at man nå har blitt så "gammel" at man bør være i konstruktiv aktivitet som jobb og/eller studier. Dessuten må nok de fleste som har lyst til å reise verden rundt også jobbe en del før man kan gjøre det. 

Anonymkode: e44e4...8be

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

essuten må nok de fleste som har lyst til å reise verden rundt også jobbe en del før man kan gjøre det. 

Kjenner ei som jobber et halvt og reiser et halvt år. Det fungerer helt fint, det.

Poenget mitt, som jeg kanskje formulerte litt klønete, er at man ikke «må» noe som helst innen man er for eksempel 25. Her på KG er dte jo nærmest konsensus om at man må ha master, mann, barn og hus i boks før man er 25, ellers går hele livet dårlig.

Anonymkode: 916fd...03b

[Gjest Klopp]

Jeg er 26 år og føler meg ikke alltid som en voksen. Føler meg mer som en ungdom og oppfører meg sånn. Kroppen er langt i fra å forfalle. Den forfaller som 17-18 åring også hvis man ikke trener og tar vare på kroppen så ikke alderen som gjør det. Ingen trenger å leve et typisk kjedelig voksen liv. Man lever sånn man selv vil. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner ei som jobber et halvt og reiser et halvt år. Det fungerer helt fint, det.

Poenget mitt, som jeg kanskje formulerte litt klønete, er at man ikke «må» noe som helst innen man er for eksempel 25. Her på KG er dte jo nærmest konsensus om at man må ha master, mann, barn og hus i boks før man er 25, ellers går hele livet dårlig.

Anonymkode: 916fd...03b

Ja, men da jobber hun jo faktisk for å få reist. Det var liksom hele poenget mitt, at man ikke lenger kan kan belage seg på mor og far for å realisere drømmer her i verden. 

Jeg skrev overhodet ikke at man må ha alt dette på plass før 25, det er jo mange som ikke har utdannelse i det hele tatt - jeg skrev at man bør være i en form for konstruktiv aktivitet i denne alderen, typisk jobb og/eller studier. 

Anonymkode: e44e4...8be