Vurderer barn nr 3

[AnonymBruker]

Hei!

Mannen min og jeg har to barn (hhv 3 og 5 år) og vurderer nå nummer 3. 

Jeg er litt redd for at det skal bli for mye med tre, så jeg hører gjerne deres erfaringer ift. hvorfor dere valgte å få nr 3 eller hvorfor dere ikke valgte det.

Det jeg er bekymret for er økonomien (vi tjener omtrent 840 000kr totalt før skatt i året), blir det negativ belastning for barna som allerede er her, blir jeg like kvalm og dårlig som i forrige svangerskap (var sykmeldt bortimot hele svangerskapet og var kun hjemme det første halve året av det). Jeg bekymrer meg for at vi må ha ny bil da nåværende ikke har stor nok plass.

Vi har ny bolig på ca 130 kvm og kun 3 soverom, så da må vi gjøre om tv stuen til det fjerde soverommet og evt innrede loftet til loftstue, noe som er veldig kostbart. 

Det blir tidligst prøve-periode til våren ettersom jeg begynner i ny jobb i august.

Hvordan tenkte dere når dere gjorde valget deres hvis dere var så heldige å få velge? Jeg vet det ikke er noen garanti for å få et barn hvis man vil, men i og med at det har gått så problemfritt å bli gravid de andre gangene tar jeg utgangspunkt i det nå også. 

Vi er forøvrig 32 både mannen min og jeg. 

Kun seriøse svar og tusen takk til dere som tar dere tid  

Anonymkode: 98abc...e36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Mannen min og jeg har to barn (hhv 3 og 5 år) og vurderer nå nummer 3. 

Jeg er litt redd for at det skal bli for mye med tre, så jeg hører gjerne deres erfaringer ift. hvorfor dere valgte å få nr 3 eller hvorfor dere ikke valgte det.

Det jeg er bekymret for er økonomien (vi tjener omtrent 840 000kr totalt før skatt i året), blir det negativ belastning for barna som allerede er her, blir jeg like kvalm og dårlig som i forrige svangerskap (var sykmeldt bortimot hele svangerskapet og var kun hjemme det første halve året av det). Jeg bekymrer meg for at vi må ha ny bil da nåværende ikke har stor nok plass.

Vi har ny bolig på ca 130 kvm og kun 3 soverom, så da må vi gjøre om tv stuen til det fjerde soverommet og evt innrede loftet til loftstue, noe som er veldig kostbart. 

Det blir tidligst prøve-periode til våren ettersom jeg begynner i ny jobb i august.

Hvordan tenkte dere når dere gjorde valget deres hvis dere var så heldige å få velge? Jeg vet det ikke er noen garanti for å få et barn hvis man vil, men i og med at det har gått så problemfritt å bli gravid de andre gangene tar jeg utgangspunkt i det nå også. 

Vi er forøvrig 32 både mannen min og jeg. 

Kun seriøse svar og tusen takk til dere som tar dere tid  

Anonymkode: 98abc...e36

At du orker😴💤

Anonymkode: d044a...cb8

[AnonymBruker]

Vi var i litt samme setting som dere. De to jentene våre delte rom i tre år, før vi fikk råd til å pusse opp kjellersoverom. 0 stress, de trenger ikke eget soverom før skolealder...

Anonymkode: a182d...ca6

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg! Vi har to barn på snart 6 og snart 2 år. Har alltid tenkt at jeg ville ha to barn og mannen min og jeg var enige om at to barn var nok. 

Men så har tvilen meldt seg. Jeg er så usikker på om jeg føler at jeg er ferdig, og om jeg kommer til å angre hvis jeg ikke får flere. Mannen min er fornøyd med to, men hvis jeg veldig gjerne vil ha flere så er han med på det sier han. 

Har mange av de samme tankene som deg; blir det for slitsomt med tre(mannen min jobber offshore, så jeg er alenemor på deltid), Kommer jeg til å takle enda et svangerskap, blir jeg like dårlig som de to forrige (ekstrem svangerskapskvalme), og det praktiske ift plass i huset, eventuelt ny bil osv.

Jeg er 33 og mannen min er 39, så jeg føler også på at vi ikke kan vente altfor lenge hvis vi skal ha en til. 

Det er så vanskelig!! Jeg tenker på dette hver dag. Har dessverre ingen gode råd, ville bare fortelle at jeg deler ditt dilemma

Anonymkode: 700db...33d

[AnonymBruker]

Hei!

Virker som vi er i helt lik situasjon ja. Jeg hadde også ekstrem svangerskapskvalme sist og det var helt grusomt! Orker jeg det enda en gang evt?

Dere er jo unge dere også da, men ser poenget ditt  Vi kan dele litt her inne og forhåpentligvis få hjelp / råd av andre i lignende situasjon  

Hva tenker du om økonomien, oppfølging av barna osv?

Tusen takk for at du delte!

TS

Anonymkode: 98abc...e36

[AnonymBruker]

Vi strevde med å få de to første og var egentlig lykkelige over å ha fått to barn. Så begynte vi å snakke om en tredje, men klarte ikke helt å bestemme oss....men då plutselig var jeg gravid, så da ble det tre! Jeg har hatt lette svangerskap, da, så sånn sett var det null stress. Økonomisk klarer vi oss også fint, men utfordringen har vært organisering av hverdagen siden våre to eldste også er under skolealder og dermed trenger en del oppfølging enda (det gjør de jo etter skolealder også altså, men på en annen måte). Leggesituasjonen er litt kaotisk, og vi føler ofte at vi mangler et par hender (for eksempel når alle skal gjøres klar og pyntes til en bursdag for eksempel), men alt i alt er det supert med tre og vi koser oss veldig også. Nummer tre er en enkel baby og det er herlig å ha permisjon nå når jeg er så trygg i mammarollen.

Anonymkode: e680f...ece

[AnonymBruker]

Vår tredje er 3 uker nå  Jeg tenker at søsken (og barn selvfølgelig) er en gave som er mye større enn eget rom, god tid og romslig økonomi, så lenge en så en klarer seg.

Vi har stort hus, men to av barna får dele rom ihvertfall i starten, fordi vi prioriterer gjesterom. Å bytte bil er ingen stor greie. Men det er klart det blir mer jobb og flere å følge opp.

Jeg var mye sykemeldt i svangerskapet, men pappan tok seg av de eldste og jeg fikk hvile mens de var i bhg, så det gikk egentlig fint. 

Spørs kanskje hvilken type du/dere er, jeg trives med å ha mye å gjøre. 

Anonymkode: 632c9...fb5

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vår tredje er 3 uker nå  Jeg tenker at søsken (og barn selvfølgelig) er en gave som er mye større enn eget rom, god tid og romslig økonomi, så lenge en så en klarer seg.

Vi har stort hus, men to av barna får dele rom ihvertfall i starten, fordi vi prioriterer gjesterom. Å bytte bil er ingen stor greie. Men det er klart det blir mer jobb og flere å følge opp.

Jeg var mye sykemeldt i svangerskapet, men pappan tok seg av de eldste og jeg fikk hvile mens de var i bhg, så det gikk egentlig fint. 

Spørs kanskje hvilken type du/dere er, jeg trives med å ha mye å gjøre. 

Anonymkode: 632c9...fb5

Greit å ha grei økonomi, barn koster. Blir for dumt p si at det ikke har noe å si... Tenk deg om..

Anonymkode: d044a...cb8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Greit å ha grei økonomi, barn koster. Blir for dumt p si at det ikke har noe å si... Tenk deg om..

Anonymkode: d044a...cb8

Leste du ikke hele setningen? Den er avsluttet med "så lenge en har så en klarer seg".

Anonymkode: 632c9...fb5

[kiki1980]

Vi var i samme situasjon og her gikk for tredjemann. Jeg er 20 uker på vei enda så jeg kan ikke dele erfaringer. Når det gjelder barna,de deler rom uansett så det var ikke noen problem. Storebroren skal i 1. Klasse i år,lillebroren i bhg,litt på forskjellige plasser men jeg tror vi klarer det siden mannen også har fleksibel arbeidstid. Når det gjelder bil,storebroren skal straks bruke pute så håper jeg egentlig det blir ikke problem om plass. 

[Veslefrikk]

Vi gikk lenge og tenkte på om vi skulle få nr tre og når vi endelig, litt tvilende, bestemte oss for å la skjebnen styre det så kom det to på en gang. Så nå har vi fire. 

Vi har også to fosterbarn, så her er det ikke et stille sekund men det flommer over av latter, kjærlighet og enorme mengder søskenkjærlighet. Men søvn og egentid har vært to fremmedord i flere år. Men det er verdt det!

 

[AnonymBruker]

Vi var også usikre. Så kjøpte bil med plass til 3 bilstoler da vi fikk oss valp.

bestemte oss etterhvert for å få en til.

så nå har vi 3 barn: 3 uker, straks 2 år og 5,5 år. Og hund på 1,5år .

er hektisk nå fordi mellomste på snart 2 år plutselig er vanskelig å legge og har vært mye våken på natten etter yngstemann kom. Men det begynner å gå seg til igjen nå heldigvis. 2 åringen begynner ikke i barnehage før i august og sover ikke på dagtid. Så jeg kan ikke sove på dagen, heldigvis sover baby godt. 

så slitsomt med det og en mann som er i sluttspurten på bacheloroppgave som skal leveres om en uke. 

Men alt i alt er det verdt det! Søskenkjærlighet er fantastisk. Men skal innrømme jeg gleder meg til skole og barnehagestart, og litt rolige dager før jeg begynner å jobbe igjen. 

Men først skal vi nyte en lang sommeren som en familie på 5 <3

Anonymkode: 07e1f...aec

[Vera Vinge]

Jeg har ingen egne erfaringer, men vi tenker på det samme som deg, ts. Jeg har aldri sett for meg tre barn, men fikk plutselig veldig lyst etter at andremann kom. Da jeg så den søskenkjærligheten og etter hvert også hvor stor glede de har hatt av hverandre, har både jeg og faren tenkt at en til kunne vært fint. Og så syns jeg babytiden er helt spesiell, og jeg kunne også godt tenkt meg å være gravid igjen. Jeg syns det å være gravid og ha baby er nesten litt magisk, selv om det såklart er slitsomt.

Det jeg lurer mest på om en tredjemann "stjeler" den tiden vi voksne har i dag til å gjøre andre ting, eller at nettene våre blir enda mer oppstykket i enda flere år. Barna våre er nå 2 og 4, og det kan gå flere uker mellom hver gang vi sover en hel natt. De har begge strevd med mye sykdom og nå har jeg sterke mistanker om at begge er pollenallergiske, og at nattesøvnen henger sammen med det. Men med en baby som våknet i tillegg, ville jeg blitt helt koko.

Praktisk sett har vi fire soverom, men det ene er langt unna de tre andre, og jeg er veldig usikker på hvor gammelt et barn bør være før det kan flytte til kjellersoverommet. Jeg tenker da på brann, og at det ville være langt unna oss hvis noe skulle skje. Men så tenker jeg at barn fint kan dele soverom, selv om våre barnerom er små. Eller minstemann kan sove på foreldresoverommet litt lengre enn de andre har gjort. Praktiske ting tror jeg man finner en løsning på så lenge lysten er der, og man har økonomi så man klarer seg greit. Men jeg syns den vanskelige vurderingen er for vår egen del, i hvor mange år vil vi ha lyst til å sove så oppstykket, hvordan blir det å være gravid med to små fra før, hvordan blir det å følge opp tre stk i skolealder med fritidsaktiviteter. Jeg liker egentlig ikke et sånt type hektisk liv, som noen forteller om når de har flere enn to barn, og jeg frykter at jeg vil mistrives om jeg aldri får et sekund alene. Samtidig blir jo alenetid noe som nytes ekstra når man vet at det er et sparsomt gode.

Men så er jo jobb en sak. Som deg, ts, har jeg begynt å ny jobb akkurat, og jeg har jobbet litt oppstykket de siste årene. Begynt i ny jobb etter begge de forrige permisjonene, og syns sånn sett jeg har fått lite kontinuitet. Men så vil man kanskje ikke ha for stor aldersforskjell mellom barna heller. Ja, vanskelig å vite hva som er riktig.

Men det å ha nok tid til hvert av barna er ikke en bekymring jeg har (burde jeg det?), som en over nevner. Man må jo ikke har barn på tomannshånd for å ha kvalitetstid, og med mindre faren bare jobber, klarer man jo å dele seg i blant, om det er ønsket. Jeg ser hvertfall at fellesskapet er av stor betydning for mine barn, og selv om det i blant er fint å være alene med en av dem, ser jeg at de trives sammen og at storebror får være stor og vise og lære bort, mens lillebror får være med den store og gjøre storgutt-ting. 

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn, har aldri angret på det. De to eldste (11 og 9 år) deler fortsatt rom, og trives med det. Vi har et rom til som kan tas i bruk, men nå fungerer det som datarom, og det er veldig greit.

Det er litt under 2 år mellom de to eldste, og så 3 år til nestemann. Jada, det har vært noen hektiske år, men har roet seg litt nå i og med at de er mer selvstendige. Men klart, vi har ikke mulighet til at de skal gå på mange fritidsaktiviteter hver feks. Maks 1-2 aktiviteter. Og ja, barn koster. Så om du føler økonomien er stram allerede ville jeg tenkt meg om. Men ellers er det stort sett sånn at man  har råd til det man vil ha råd til. NB! Ferier blir merkbart dyrere, for det meste er tilpasset 2 voksne med 2 barn...

Svangerskapet med nr 3 var det letteste, for da hadde jeg omsider lært at det er viktig å trene jevnt i svangerskapet for å holde bekkenet i sjakk, og at jeg måtte småspise hele dagen de først 3 mnd for å holde kvalmen nede. Syns egentlig forskjellen fra 2 til 3 barn er veldig liten. Det eneste vi merker litt er alderforskjellen, siden det tross alt er 5 år mellom eldste og yngste så må det planlegges litt mer med tanke på familieaktiviteter. Eldste vil ofte gjøre ting yngste ikke kan være med på...

Og så er det det med egentid og kjærestetid da... Men den er det gjerne manko på uansett om det er 2 eller 3 barn. Men det er ofte lettere å sette bort 2 barn for en helg enn 3...

Uansett så angrer jeg ikke et sekund på å ha fått 3 barn. Og de har i tillegg et utrolig nært og fint forhold. Masse søskenkjærlighet! Og litt krangling. Men det hører jo med. Har kun et søsken selv, med ganske stor aldersforskjell, og har alltid ønsket at vi var flere.

Anonymkode: 3537c...ee5

[AnonymBruker]

Vi stopper på to barn. Det gir mer tid til de barna vi har, samt oss selv.

Anonymkode: 30a72...64e

[AnonymBruker]

Klassisk problemstilling. Kommer blant annet ann på energinivå per dags dato. Kan den nåværende familien takle å spre ressursene (penger, plass, tid, søvn) utover end flere?

Hvem kan ta seg av barna om du blir sykemeldt? 

 

 

 

 

Anonymkode: d126a...609