Jeg vil ha hund NÅ, han vill vente

[AnonymBruker]

Innspirert av en tråd jeg fulgte med på her om mann som skaffet seg hund uten lov, kjenner jeg meg igen

Ikke at jeg har gjort det, men jeg har så utrolig lyst på enda en hund.
Min mann mener vi må vente til høsten/neste år, men jeg mener at det er en perfekt tid nå ettersom det er 3 mnd ferie på meg fremover, slik at jeg kan oppdra hunden så den er klar til jeg skal tilbake til jobb og hverdag. Har mulighet for dagvakt hos min mor, ettersom en liten valp sjelden klarer holde blæra en hel arbeidsdag
Til høsten/neste år må jeg evt be om ekstra fri, og det vil være vanskeligere få noe særlig lang fri, samt økonomisk vil vi stille svakere (selv om økonomien er bra altså)
Har dessuten lov til og ha med meg valpen på jobb, så det er inget problem.

Fra før av tar jeg allt ansvar for vår første hund.Plukker bæsj, går minimum 3 lange turer om dagn, jogger,aktiviserer og holder sjakk på han når vi er på besøk. 

Jeg er nok "blindet" av min dyreglede, for jeg klarer ikke helt akseptere at jeg må vente ENDA ett år når situasjonen ligger så til rette for det.

Grunnene til at mannen ikke vill er:
- Han orker ikke ansvaret akkurat nå, siden han er så sliten etter jobb. (Som sagt, jeg gjør all dritt-arbeidet, han trenger bare klappe den på hodet og synes den er søt)
- Han mener jeg har annet å fokusere på
- At jeg burde finne meg en annen hobby
- Han vill at jeg skal få meg hund nr 2 som jeg har mast om som en unge så lenge, men utsetter det hele tiden frem i tid. (Pga han ikke orker, men jeg kjenner det er en dårlig grunn når han helst bare vill ligge på soffaen hele kvelden hver dag og det er han fremdeles hjertelig velkommen til)

Mine grunner til og VILLE ha en hund nr 2 er: 
- En kompis til vår første hund
- En hund jeg kan delta i konkurranser med/trene opp til andre områder der vår første ikke strekker til (han er en klums, fin og gå tur/jogge med, samt drive spor i skogen, ha med på ferie og allt en familiehund skal, men det stopper der  Han er en soffa-potet og har det fint med å kunne løpe fritt)
- Da føler jeg vår lille familie er komplett, da vi ikke har barn og han ikke ønsker seg barn . (dårlig gjort og bruke "barn"-kortet, men det er ett faktum)
- Er mye alene hjemme,hadde vært fint å kommet seg ut å bli kjent med folk,  vært på kurs med vår første hund. Men han er for stor til at de andre deltagerene tør la han leke med hundene deres, eller generellt nærme seg meg,(selvom han er såååå flink med små hunder)
- Jeg er klar over at det er 15 år med ansvar, det er jeg helt klar for, men jeg kunne virkelig trengt ett nytt stort lykke-moment i livet å fokusere på da det siste året har vært mye elendighet. Rett og slett få en skikkelig boost  hverdags-gleden
- Mer hund/stell 
+++

Tanken har streifet meg å gjøre som i andre tråden jeg nevnte, bare møte opp med en valp
Men den siden tør jeg ikke se av min man Tror jeg...

Noen som har noen "overbevisnings"-tips?
Når mannen i utgangspunktet vill ha en til, er glad i hunder, og hoved-punktet er at han ikke "orker" (Når han som sagt ikke gjør noe fra før av med hunden annet enn kos)?

Må nevne igjen at jeg vet det er 15 år, og at det er mye ansvar, men det virker nesten som om det var ett BARN vi skulle få oss.

 

Anonymkode: 61c3e...01f

[Chriistiinee]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Innspirert av en tråd jeg fulgte med på her om mann som skaffet seg hund uten lov, kjenner jeg meg igen

Ikke at jeg har gjort det, men jeg har så utrolig lyst på enda en hund.
Min mann mener vi må vente til høsten/neste år, men jeg mener at det er en perfekt tid nå ettersom det er 3 mnd ferie på meg fremover, slik at jeg kan oppdra hunden så den er klar til jeg skal tilbake til jobb og hverdag. Har mulighet for dagvakt hos min mor, ettersom en liten valp sjelden klarer holde blæra en hel arbeidsdag
Til høsten/neste år må jeg evt be om ekstra fri, og det vil være vanskeligere få noe særlig lang fri, samt økonomisk vil vi stille svakere (selv om økonomien er bra altså)
Har dessuten lov til og ha med meg valpen på jobb, så det er inget problem.

Fra før av tar jeg allt ansvar for vår første hund.Plukker bæsj, går minimum 3 lange turer om dagn, jogger,aktiviserer og holder sjakk på han når vi er på besøk. 

Jeg er nok "blindet" av min dyreglede, for jeg klarer ikke helt akseptere at jeg må vente ENDA ett år når situasjonen ligger så til rette for det.

Grunnene til at mannen ikke vill er:
- Han orker ikke ansvaret akkurat nå, siden han er så sliten etter jobb. (Som sagt, jeg gjør all dritt-arbeidet, han trenger bare klappe den på hodet og synes den er søt)
- Han mener jeg har annet å fokusere på
- At jeg burde finne meg en annen hobby
- Han vill at jeg skal få meg hund nr 2 som jeg har mast om som en unge så lenge, men utsetter det hele tiden frem i tid. (Pga han ikke orker, men jeg kjenner det er en dårlig grunn når han helst bare vill ligge på soffaen hele kvelden hver dag og det er han fremdeles hjertelig velkommen til)

Mine grunner til og VILLE ha en hund nr 2 er: 
- En kompis til vår første hund
- En hund jeg kan delta i konkurranser med/trene opp til andre områder der vår første ikke strekker til (han er en klums, fin og gå tur/jogge med, samt drive spor i skogen, ha med på ferie og allt en familiehund skal, men det stopper der  Han er en soffa-potet og har det fint med å kunne løpe fritt)
- Da føler jeg vår lille familie er komplett, da vi ikke har barn og han ikke ønsker seg barn . (dårlig gjort og bruke "barn"-kortet, men det er ett faktum)
- Er mye alene hjemme,hadde vært fint å kommet seg ut å bli kjent med folk,  vært på kurs med vår første hund. Men han er for stor til at de andre deltagerene tør la han leke med hundene deres, eller generellt nærme seg meg,(selvom han er såååå flink med små hunder)
- Jeg er klar over at det er 15 år med ansvar, det er jeg helt klar for, men jeg kunne virkelig trengt ett nytt stort lykke-moment i livet å fokusere på da det siste året har vært mye elendighet. Rett og slett få en skikkelig boost  hverdags-gleden
- Mer hund/stell 
+++

Tanken har streifet meg å gjøre som i andre tråden jeg nevnte, bare møte opp med en valp
Men den siden tør jeg ikke se av min man Tror jeg...

Noen som har noen "overbevisnings"-tips?
Når mannen i utgangspunktet vill ha en til, er glad i hunder, og hoved-punktet er at han ikke "orker" (Når han som sagt ikke gjør noe fra før av med hunden annet enn kos)?

Må nevne igjen at jeg vet det er 15 år, og at det er mye ansvar, men det virker nesten som om det var ett BARN vi skulle få oss.

 

Anonymkode: 61c3e...01f

En hund vil kreve mye jobb og engasjement fra både mannen din og deg. Du kan pådra deg alt ansvaret, men han vil likevel bli påvirket av hundens nærvær. Hunden vil også kunne ense mannen din sin misnøye, men jeg skal ikke utelukke at han kanskje endrer mening når hunden først er i hus. Likevel bør dere begge være enige om å få dere hund før dere gjør noe.

[AnonymBruker]

Økonomiske tilstand har ingenting og si, hunden krever ikke mye penger. Kanskje i perioder hunden blir akutt syk, men det er derfor du har buffer konto til sånt. 

Mat på europris koster 110,- om jeg husker rett, den holder i en mnd. Utstyr som band og evt annet koster kanskje 2000,- i alt (da snakker vi fullpakke). 
Har nesten aldri brukt mye penger på hunden en annet legesjekk og sånt. Skal kjøpe en krasj testa bilbur til hunden (den koster mye) men det er pga sikkerheten tilfelle krasj. 

Arbeid er hund OG JA! Men 3 lange turer? du er jo gal! Hvordan skal du klare 3 lange turer hverdag når du jobber? En hund tilpasser seg hva hunden får. 

Dere begge må være enig i dette, men igjen er jeg glad i hund! Hadde nok byttet samboer.. 

Anonymkode: 7e8c6...fa0