Jeg har nettopp fått barn, venninnen min sliter med å bli gravid

[AnonymBruker]

Hei alle prøvere, korttids og langtids, vil gjerne ha deres tips og råd.

Jeg fikk mitt første barn for snart 4 mnd siden. Vi er en liten venninnegjeng og jeg er først ute. Min beste venninne i denne gjengen var kjempegira i månedene før fødsel og gledet seg til møte babyen min. Så etter fødselen så fikk jeg en hyggelig gratulerer-melding, og har etter det verken sett eller hørt noe til henne. Har invitert henne hit et par ganger, og spurt om vi skulle gå på kino bare vi to. Jeg har bare fått sånne tåkete kanskje-svar. Hun er en travel dame, så har ikke mast noe mer på henne. 

Så til problemet;  det har kommet meg for øre at hun har prøvd å bli gravid en stund uten resultater og at hun også har hatt en eller fler SA. Jeg lurer jo da selvfølgelig på om det er derfor hun plutselig har trukket seg helt unna!? Og hvordan kan jeg i så fall takle dette på en bra måte og vise at jeg er der for henne uten å mase? Og uten å tråkke i salaten. 

Hun fortalte om prøvingen til en felles venninne når hun var sørpedritings, så jg har ikke så veldig lyst til å dra opp det, i tilfelle det er noe hun egentlig vil holde for seg selv. Jeg er ikke typen som bare snakker babybabybaby hele tiden,  så jeg er litt usikker på hvordan jeg kan forandre meg der. Jeg har ikke engang nevnt graviditeten eller fødselen på sosiale medier.

Så, har dere noen råd eller tips? Jeg vil ikke miste henne, og vil så gjerne være en god venninne for henne nå som hun trenger det.

Anonymkode: 216e8...e43

[AnonymBruker]

Oppfør deg som normalt. I mitt hode blir det verre at du skal oppføre deg annerledes mot henne pga hun kanskje strever med å få barn. Den følelsen at andre går på eggeskall rundt deg eller "syns så synd i deg" når du kanskje aller helst vil holde motet oppe selv er ubehagelig. Jeg er ingen ekspert, men jeg hadde nok kanskje tatt insj til å møte henne i en setting hvor baby ikke er med eller blir tatt opp noe særlig. Feks en cafétur, helgetur, vinkveld eller kanskje en liten spadag. 

Jeg har flere venninner som har fått barn, og det har naturligvis minket kontakten litt. Ikke bare fordi barn tar veldig mye tid, men også fordi de har blitt veldig rolige og "fort voksen". Alle er gode mødre, men jeg savner at de tar seg en fest eller en venninnehelg i blant. Spesielt når vennskapene var veldig nære før.

Anonymkode: bae54...9ab

[AnonymBruker]

Jeg har vært ufrivillig barnløs. Jeg hadde satt pris på at man er ærlig. Si at du vet at hun sliter og at du ønsker at dere er venninner. Fortell henne at du kan forstå at det er vanskelig for henne at du nå har fått barn, men at du ikke ønsker å miste henne. Jeg hadde satt pris på det, men sikkert ikke alle ville det. Du må bare prøve deg frem. 

Anonymkode: 11c84...b28

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke likt å få sånne sympatimeldinger.. Men så er ikke jeg sjalu på mine venninnes barn heller (jeg vil ikke ha/ lengter ikke etter mine venninnes barn, jeg vil ha et eget. Det er for meg to forskjellige ting). Ikke for å være frekk, men det kan ikke hende hun ikke ønsker kontakt med det på tross av at du har fått barn? Altså ikke på grunn av? At du legger litt mer mening i det enn det hun gjør? Det kan jo hende dere naturlig sklir litt fra hverandre med tiden, og at hun ikke ønsker å ha så mye kontakt fordi hun ikke føler dere har noe til felles lenger? Det er jo ikke alt som kan skyldes på barnløshet

Anonymkode: e9112...182

[Snurrepurre]

Jeg fikk fnatt når en av mine nære venninner sa "åh, syntes så synd på deg. Det må være leit at det skal være så vanskelig å bli gravid" hun ble uplanlagt gravid, og syntes det var fælt at hun som egentlig ikke ville, fikk det til, mens jeg har prøvd i omkring et år, og hatt en SA underveis ikke er gravid enda. Jeg følte det ble gnidd inn, fremfor at det var en "omtenksom" og hyggelig greie. Bedre å holde tyst, for min del iallfall  og ja, jeg har trukket meg bort fra henne, og andre gravide venninner. Det er for sårt akkurat nå. Vent til venninna di blir gravid, så blomstrer nok forholdet igjen. Men la henne få lov til å trekke seg unna nå, om hun behøver det. Det er vondt nok som det er. Tro meg  

[Gjest Sisti]

Hva med å bare spørre, men uten å nevne prøving og baby, hvorfor hun ikke vil treffes? Eller direkte foreslå at hun kommer med et tidspunkt. "Hei! Nå er det altfor lenge siden jeg har truffet deg, og jeg savner deg! Hvordan går det med deg? Har du lyst til å få til å treffes nå snart?" svarer hun vagt nei spør du hvorfor hun ikke vil møtes, eventuelt nevner at du har en følelse av at hun vil unngå deg. 

Tenk litt som du ville gjort hvis du ikke visste at hun slet med å få barn. 

[AnonymBruker]

Dersom hun har fortalt om at hun sliter med å få barn i en full samtale med en annen venninne, så ville jeg ikke sagt noe om det før eventuelt hun brakte det på bane selv. 

Som andre skriver, da jeg var prøver så var jeg ikke sjalu på andres barn, jeg ville ha eget. Det som ofte var sårt for meg var når de gikk gravide og vagget. Da stakk det veldig. Når babyen var kommet til verden så var de uimotståelige, og jeg fikk kose på og holde. Nå var ikke jeg prøver i mer enn litt over året, men hver dag er en liten evighet når man helst vil ha barn i går. 

Jeg ville invitert henne til et par forskjellige situasjoner, feks invitert henne hjem, eller invitert henne på en lunsj ute en lørdag alene. Forsøk med en melding om hun vil treffe deg til en kaffe og litt mat på kaffeen på lørdag, fordi du trenger litt luft mens pappaen passer babyen hjemme noen timer. Om hun fortsatt sier nei, så kan det være så mangt. At hun ikke har tid. At hun er forelsket og har hodet i skyene. At hun sliter med noe selv. At hun ikke trives så godt i ditt selskap lengre.

Du sier du er først ute i venninnegjengen. Vel, de som er først ute i venninnegjenger opplever ofte at venninner faller fra. Fordi uten at du merker det så endrer dere retning og fokus på hva som er viktig og morsomt. Ditt fokus endrer seg til familie, hennes er kanskje fortsatt til brunfargen i sommer, forfremmelse på jobben, tur til New York eller en eksamen. Kanskje hun synes du er litt kjedelig? Da blir det i så fall kjempekleint om du tar på det et medfølende blikk og er forståelsesfull fordi hun også vil ha et fantastisk barn som ditt. 

Inviter henne til å bruke tid med deg, med og uten barn - og etter det bør du la ballen ligge litt hos henne.

Anonymkode: 87406...409

[AnonymBruker]

Kanskje det kan ha sammenheng med SAene? Hvis det er noe som har skjedd nylig eller noe kan det jo være at det føles sårt å være med folk som nettopp har fått barn. Det blir jo veldig tydelig hva man har mistet, spesielt om hun var kommet litt lengre når hun mistet..jeg ville bare gitt henne tid.

Anonymkode: e9e9f...3a4