Sosiale relasjoner på og utenfor jobben

[vanskapning]

Jeg jobber på en bolig der det bor mange barn. De ansatte der er omsorgspersoner for barna, og barna har minimalt med sosial omgang utenfor boligen. De ansatte som jobber der er veldig uenige i hvordan vi skal omgås barna når vi ikke er på jobb. Vi bor på et relativt lite sted, og når vi har fri treffer vi derfor ofte barna ute i lokalmiljøet. Noen ansatte mener da at det knapt er lov å hilse på dem, mens andre kan ha lange samtaler med dem. Noen av barna har også funnet noen ansatte på sosiale medier og skriver til dem der. Noen ansatte svarer dem ikke og sier at det ikke er lov, mens andre ansatte svarer dem og har ikke noe problem med det. Vi har snakket med ledelsen om dette, men får ikke noe klart svar, som fører til at alle fortsetter å gjøre forskjellig. Ledelsen har sagt at det ikke er lov å være venn med barna på f.eks Facebook. Dette tolker noen som at det da ikke er lov å skrive med dem der heller, mens andre tolker det som at det ikke er lov å være venn med dem men at det er lov å skrive med dem. 

Hva tenker dere om dette? Hva syns dere er greit og ikke greit av sosial omgang utenfor arbeid? 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man skal passe seg litt. Om man ender opp med lange samtaler på fritiden og skriving på facebook, så kan man fort bli utbrent selv. Man skal jo ikke jobbe når man har fri. Samtidig er det taushetsplkt å tenke på.

 

Jeg syns at leder og dere burde utarbeide noen retningslinjer som alle følger.. Det kan for eksempel være lov å si hei og snakke litt enkelt sammen, så lenge barnet tar kontakt først. Men man trenger ike snakke om mer "alvorlige" ting, eller som har med de peronlig. Da burde man avslutte på en pen måte, som de skjønner, og heller si at dere kan snakke om det på jobb den o den dagen.

Anonymkode: e4d7f...7e3

[exictence]

Jeg tenker at det i hvert fall er en god grunn for at man ikke skal blande privat og jobb. Synes det må være klart at ikke de ansatte tar initiativ til å ha kontakt på fritiden. Men synes selvsagt det å hilse og slå av en alminnelig prat er helt i orden, skulle bare mangle.

Dersom barna tar initiativ til kontakt på fritiden, synes jeg de ansatte da må svare kort, og så si at vi får snakke mer neste dag vi møtes i jobbsammenhengen/ på stedet.

Det er lett for at hvis man først sier at det er greit med kontakt på fritiden, så blir det mer og mer. Til slutt kan det bli veldig vanskelig å si nei. Man skal være påpasselig med slikt, både for å beskytte barna og seg selv. 

[vanskapning]

Jeg er helt enig med dere. Når barna har skrevet til meg på sosiale medier har jeg latt være å svare, og neste gang jeg er på jobb har jeg forklart at vi kan snakke sammen når jeg er på jobb og at jeg ikke har lov til å svare dem på sosiale medier. Dette fungerte bra i begynnelsen, men når andre ansatte har svart dem er det vanskelig å forklare med at det ikke er lov.. Får prøve å snakke med ledelsen om det igjen, det blir veldig forvirrende for barna når det blir så forskjellig.

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på skolen fikk vi beskjed om at vi aldri skulle hilse først på brukerne (det brøt taushetsplikten), men om de tok kontakt kunne man hilse tilbake. Du lurte på mye mer enn det, håper du får svar da jeg også skulle likt å vite

Anonymkode: 68023...d24

[AnonymBruker]

Antar dette er en EM bolig, med ensomme barn og unge... Tror likevel det er viktig å holde på privatlivet ditt og ikke blande. Veldig lett å bli overinvolvert i de, og gå utover etiske grenser... Men viktig å være varm og god mot de når du er på jobb, og møter de ute om de vil snakke! De kjenner jo ingen i landet og da er det fint at de få de kjenner iallfall sier hei på gata!

Anonymkode: 4ce76...038

[AnonymBruker]

Her trengs det retningslinjer fra ledelsen slik at alt blir likt for både voksne og barn. 

Jeg tenker som deg TS, all kontakt på sosiale medier er no-no. 

Når man er ute blant andre mennesker på fritiden sin, så tenker jeg at man kan behandle barna som en perifer bekjent. Altså man kan hilse og smile gjenkjennende, og i enkelte tilfeller stoppe og spørre hvordan det går og sånt (uaktuelt om man ser de hver dag kanskje, men du skjønner poenget - korte hilse-på-setninger). Lange samtaler som egentlig hører jobben til burde holdes til jobben. 

Men alt i alt burde jo hele personalet ha et personalmøte med ledelsen og få klarhet i dette her, slik at alle barn blir behandlet likt og de ansatte vet hvordan de skal forholde seg. 

Anonymkode: d8192...106

[AnonymBruker]

Å totalt ignorere kontakt utenfor jobben, hvis de tar først initiativ til prat, vil jo være en ganske sinnsyk opplevelse for et barn. Åpne armer og varme på jobb, mens man stirrer kaldt forbi hvis man møter den voksne på butikken? Det må være rom for å hilse og overfladisk prat utenfor jobb. Men trenger ikke være noe mer enn det. Man må jo kunne oppføre seg normalt når man treffes, uten at det sporer over i en mer komplisert jobb-relatert situasjon.

Sosiale medier ville jeg styrt unna, og kort skrevet at vi snakkes når jeg kommer på jobb.

Anonymkode: 31ffd...626