Uke 36, synes alt er tungt

[AnonymBruker]

Har dårlig samvittighet for å skrive dette allerede, men trenger sårt å høre noen andres tanker og kanskje andres syn på ting

Er i uke 36 og synes tredje trimester har vært tungt, mye tyngre enn forventet. Både fysisk og psykisk. Har ikkr hatt noe tøffere svangerskap enn andre tror jeg, men veldig mange småplager de siste månedene, som tilsammen blir mye. Har ikke gått opp mer enn 7 kilo, men føler meg uendelig tung nå. Bekkenløsning, låsning i ryggen og konstante kynnere hjelper heller ikke. Har gjennom hele svangerskapet vært plaget med urinveiene, uten at det er funnet noe galt (Prøver, dyrking, urolog). Veldig mye press og trykk på blæra.  Tett i nese og bihuler som igjen fører til tannpine og hodepine. Men lege vil helst ikke gjøre noe med det (bihulene)før etter fødselen. 

Har vært mye bekymret for babyen også, ikke av noen spesiell grunn, men tenker mye på ting som KAN skje og gå galt. 

Er utrolig sliten nå, får ikke sove eller hvilt noe godt, er i elendig humør og føler jeg er utakknemlig og skikkelig kjip mot mannen min, som er utrolig snill og gjør så mye han kan. Har alltid syntes at 5 uker til termin høres lite ut, men nå virker det uutholdelig lenge. 

Synes andre gravide virker stolte og takler det bedre, selv om de også såklart er slitne og leie. Føler meg som en fiasko i å gå gravid, rett og slett. 

Noen andre som føler det slik? 

Anonymkode: 97460...203

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: ccc6a...87e

[Gjest Tutte]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dårlig samvittighet for å skrive dette allerede, men trenger sårt å høre noen andres tanker og kanskje andres syn på ting

Er i uke 36 og synes tredje trimester har vært tungt, mye tyngre enn forventet. Både fysisk og psykisk. Har ikkr hatt noe tøffere svangerskap enn andre tror jeg, men veldig mange småplager de siste månedene, som tilsammen blir mye. Har ikke gått opp mer enn 7 kilo, men føler meg uendelig tung nå. Bekkenløsning, låsning i ryggen og konstante kynnere hjelper heller ikke. Har gjennom hele svangerskapet vært plaget med urinveiene, uten at det er funnet noe galt (Prøver, dyrking, urolog). Veldig mye press og trykk på blæra.  Tett i nese og bihuler som igjen fører til tannpine og hodepine. Men lege vil helst ikke gjøre noe med det (bihulene)før etter fødselen. 

Har vært mye bekymret for babyen også, ikke av noen spesiell grunn, men tenker mye på ting som KAN skje og gå galt. 

Er utrolig sliten nå, får ikke sove eller hvilt noe godt, er i elendig humør og føler jeg er utakknemlig og skikkelig kjip mot mannen min, som er utrolig snill og gjør så mye han kan. Har alltid syntes at 5 uker til termin høres lite ut, men nå virker det uutholdelig lenge. 

Synes andre gravide virker stolte og takler det bedre, selv om de også såklart er slitne og leie. Føler meg som en fiasko i å gå gravid, rett og slett. 

Noen andre som føler det slik? 

Anonymkode: 97460...203

Er i uke 35 nå og tenker og har det på mange måter som deg. Tror dette er ganske vanlig. Det meste blir tungt mot slutten og det er helt naturlig😊

[Smugleseren]

7 kilo... 

Ja, da er det nok mange som minsunner deg! 

Jeg hadde også ganske tungt, men jeg koblet av med hagearbeid. Det går superfint å krabbe med bekkenløsning. Best treningen det! Finn deg noe du liker å gjøre, og det er veldig viktig å ikke holde sofaen hele tiden!

PS Jeg gikk med tvillinger -ut tiden. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Smugleseren skrev:

7 kilo... 

Ja, da er det nok mange som minsunner deg! 

Jeg hadde også ganske tungt, men jeg koblet av med hagearbeid. Det går superfint å krabbe med bekkenløsning. Best treningen det! Finn deg noe du liker å gjøre, og det er veldig viktig å ikke holde sofaen hele tiden!

PS Jeg gikk med tvillinger -ut tiden. 

Ja, 7 kilo er ikkr så mye, men veide for mye i utgangspunktet  jeg er for rastløs for sofaen, prøver heller å kjøre en tur etc...

all creds til deg som gikk med tvillinger!:)

Anonymkode: 97460...203

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Tutte skrev:

Er i uke 35 nå og tenker og har det på mange måter som deg. Tror dette er ganske vanlig. Det meste blir tungt mot slutten og det er helt naturlig😊

Takk for hyggelig svar

Anonymkode: 97460...203

[Gjest Runforit]

Jeg var møkklei! Jeg var godt trent, slank, la knapt på meg 12 kg, kunne løpe hver dag gjennom hele svangerskapet og folk synes jeg så SÅ flott ut og hadde denne gløden alle babler om.

Sannheten:

Jeg hadde mye vann i kroppen som ga meg mye smerter i ledd og om morgenen våknet jeg med låste hekseledd som gjorde innmari vondt og noen dager var det smertefullt hele dagen, jeg sov ikke fordi mageboeren sparket så sykt hardt hver eneste natt mellom 02-04 og om han ikke vekket meg så måtte jeg uansett opp hvert 15. minutt for å tisse og sånn var det så og si hele døgnet, jeg hadde voldsomme blodtrykksfall som gjorde at jeg plutselig kunne svime av ut av det blå(det kom i sekundet jeg ble gravid).

I tillegg var jeg ekstremt oppblåst og forstoppet de to første trimesterene og siste trimester snudde det helt og ingenting ble igjen så vekten stagnerte helt.

Jeg savnet energien og overskuddet mitt. Jeg som knapt trengte 6 timer med søvn måtte plutselig sove 12 timer iblandt, pluss en lur eller to Kroppen kunne plutselig stoppe opp og nekte å gjøre noe noe som var utrolig frustrerende. Siste trimester var definitivt det tøffeste og lengste trimesteret. 

Var det verdt det? Selvsagt! Gjør det glatt igjen.

Men det betyr ikke at jeg elsker å være gravid og gleder meg til alt blæet det å være gravid medfører. 

Endret 19. mai 2016 av Runforit

[Harlekin]

Det høres helt normalt ut, og jeg vil tro de fleste føler det sånn. Man har vært gravid i over et halvt år, man er tung, ingenting passer, alt verker og/eller er hovent, man har plager som halsbrann, bekkenløsning, ryggproblemer, hormoner både her og der, og så videre. Selvsagt er det tungt! I tillegg skal man fungere på jobb og hjemme. Jeg forstår deg godt, og jeg synes aldri det var veldig gøy å være gravid, og jeg hadde også et helt vanlig svangerskap. 

Hold ut! Bare 1 liten måned igjen. Godta at alt føles tungt nå, og ikke sammenlign deg med andre - mest sannsynlig føler selv de "glødende" det som deg. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Smugleseren skrev:

7 kilo... 

Ja, da er det nok mange som minsunner deg! 

Jeg hadde også ganske tungt, men jeg koblet av med hagearbeid. Det går superfint å krabbe med bekkenløsning. Best treningen det! Finn deg noe du liker å gjøre, og det er veldig viktig å ikke holde sofaen hele tiden!

Uhm, ja, alle har det likt med bekkenløsning. Her går det overhode ikke. Da ligger jeg våken hele natten med store smerter etterpå. 

 

TS, forstår deg så godt. Sist jeg var gravid gikk disse ukene som en lek, denne gangen er de en skikkelig pine, er i uke 38 nå. Orker ikke glede meg til babyen lenger en gang, har gjort det så lenge  Men det blir bra og det er tidsbegrenset nå, heldigvis! Dette klarer vi  

Anonymkode: ef7b5...735

[AnonymBruker]

Jeg hoppet på vekta i dag som viste 18 kg opp  Er glad jeg ikke har veid meg på flere uker, for det var ikke noe gøy å se. Likevel føler jeg meg ikke spesielt tung nå, har vært mer oppblåst og sliten tidligere i svangerskapet. Er i uke 40, og har bare noen dager igjen til termin. Det er kjempetungt, men disse siste ukene har flydd avgårde for min del. Nå ser man lyset i enden av tunnelen, så selv om jeg skulle gå maks overtid har vi babyen vår innen begynnelsen av juni  Jeg har også bekkenløsning, men holder den i sjakk ved å ikke overanstrenge meg. Gir også veldig etter for søtsug om dagen, men tenker at energi til fødselen er bra. Hormoner i massevis, takler ikke motgang overhodet, men også her legger jeg opp til en hverdag der jeg ikke møter så mye av det (heldig som er førstegangs sånn sett). Ikke sett for høye krav til deg selv om å fungere som vanlig, for det går bare ikke. Det er lov å være sliten og ikke gløde  

Anonymkode: eb369...c12

[Rosenrød]

Helt normalt å føle det sånn du gjør, ts! :-)

[Sommerfugel79]

Hei Ts

Jeg tenker å føler litt som deg. Føler meg fanget i en kropp jeg ikke har kontroll på og savner å kunne gjøre alle de tingene jeg gjorde før. Selv er jeg 35 uker på vei og har lagt på meg knappe 7 kg, men jeg føler meg tung og klossete. Jeg orker bare korte turer med hundene i nabolaget i stede for de lange turene jeg pleier å ta i skogen. Sover dårlig om natten og må opp flere ganger for å gå på do eller strekke på ryggen. Blir andpusten og svimmel bare jeg går en trapp eller bakke. Livet føles litt kjipt av og til, men så tenker jeg på han lille i magen min og all den gleden vi skal ha sammen. Det er verdt alt sammen. Må bare holde ut noen uker til 😊

[Emas]

Så godt å lese andre som har det slik - misforså meg rett! Eg er inne i mi 35 svangerskapsveke, og har vore plaga i fleire veker! Eg verkar her og der, konstant slapp og sliten, og har lite energi til treåringen og mannen min. Alt føles ut som et ork, og eg inntrykk av at enkelte av mine nærmaste ikkje forstår korleis eg har det, for deira sine graviditetar var ikkje slik som mine to har vore...  Gledar meg til fødsel og til å få ut babyen! :-D

[AnonymBruker]

TS her  godt å vite at en ikke er alene iallfall. Hørte jo om gravidplager fra mange andre før jeg ble gravid, men gikk liksom inn og ut øret.. Tenkte vel den tid den sorg, og ikke sikkert det blir sånn for meg! Så satt man plutselig her da, med stor mage og hormoner av en annen verden 

masse lykke til til alle dere

Anonymkode: 97460...203

[AnonymBruker]

Jeg har termin i juni, og synes mye er tungt. Det er ikke sånn at jeg har vært helt slått ut av f. eks ekstrem svangerskapskvalme og påfølgende oppkast, men det er mange små plager som til sammen blir mye.

Det begynte med kvalme og endring av matlyst tidlig. Så kom bekkenlåsninga. Kramper. Kløe. Strekkmerker. Ansiktet mitt har blitt rødere i tillegg til tre "vakre" rose flekker i ansiktet som jeg har en følelse av at ikke vil forsvinne. Mye sliten, magen føles så stor og det ser 'unaturlig' ut, da jeg sleit med komplekser for magen før jeg ble gravid. Må tisse gjerne to ganger om natta. Forstoppelse. Hoven i beina. 

Det har også vært perioder der jeg har følt meg langt nede psykisk.

En ting er i hvert fall helt klart - det blir bare et barn

Anonymkode: 23a80...4a4