om det å være alenemor med kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke være den eneste der ute som har opplevd dette problemet før. Kjæresten min og jeg har vært sammen i to år. Han og forholdet er perfekt, men han synes det er veldig vanskelig at jeg har barn. jeg presser han ikke, men forholdet mellom han og datteren min er så å si ikke eksisterende. jeg har uttrykt flere ganger at jeg ønsker at de danner et forhold, men da går han bare i lås. Alt annet går som på skinner, utenom dette. 
Så, til dere som har opplevd lignende situasjon eller har god innsikt, hva gjør man da? 

Takk for svar!

Anonymkode: 42391...f27

[AnonymBruker]

Går videre. Er det så viktig å ha kjæreste når han åpenbart ikke vil engasjere seg i det aller viktigste i ditt liv? Huff.

Anonymkode: abe45...227

[torskehodet]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Går videre. Er det så viktig å ha kjæreste når han åpenbart ikke vil engasjere seg i det aller viktigste i ditt liv? Huff.

Anonymkode: abe45...227

Enig! Han må jo skjønne at han rett og slett må danne et forhold til hun hvis dere skal være sammen! 

[kisskissbangbang]

Hadde dumpa for lenge siden. Jeg og ungene mine er pakkeløsning, og skal du ha et langvarig forhold til meg så skal du ha (interesse av å ha det) til barna også. 

[Sariou]

Har de møtt hverandre, omgås de? 

Jeg er enig med de andre. For meg hadde det ikke vært aktuelt å ha en partner som ikke er interessert i å bli kjent med barnet mitt.

[duplexx]

Hvorfor er du sammen med denne mannen? Han visste jo at du hadde barn da dere ble sammen, jeg antar han er viktigere for deg enn du for han...

Min har enda ikke møtt barna, men det er det liksom en enighet om. Snart ett år er gått, og jeg venter gjerne enda mye lenger.

Han er ikke verdt tiden din hvis han ikke gidder å engasjere seg i henne. Latskap. 

[Gjest Coolaid]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke være den eneste der ute som har opplevd dette problemet før. Kjæresten min og jeg har vært sammen i to år. Han og forholdet er perfekt, men han synes det er veldig vanskelig at jeg har barn. jeg presser han ikke, men forholdet mellom han og datteren min er så å si ikke eksisterende. jeg har uttrykt flere ganger at jeg ønsker at de danner et forhold, men da går han bare i lås. Alt annet går som på skinner, utenom dette. 
Så, til dere som har opplevd lignende situasjon eller har god innsikt, hva gjør man da? 

Takk for svar!

Anonymkode: 42391...f27

Selv om du ikke vil høre det.

Han liker ikke hele pakka,. Han bare skummer fløten......

Er han sammen med deg er han også sammen med datteren din. Han har ikke valgt en singel dame, han har valgt en singel dame som er mor. 

At han går i lås forteller meg at han er umoden og lite motivert for å trå til og forplikte seg mer - eller bare barnslig veldig redd.

Dere trenger å ta praten om hvor forholdet skal gå hen, og om han skal være med i den lille familien deres. Det fortjener datteren din. 

[ViljaH]

Du må si til ham at det er ikke noe å diskutere om det er vanskelig at du har barn. Det har du, og en kjæreste av deg må forholde seg til det faktum med å ville skape og jobbe for en god relasjon til barna. Alt annet funker ikke for deg. Slutt å være så forståelsesfull, sett skapet på plass.

[AnonymBruker]

De omgås, og når de gjør det er han strålende med henne. Han er veldig flink med barn og datteren min forguder han. ventet et år før de møttes ordentlig både fordi jeg ikke ønsket å introdusere henne for noen som lett kunne forsvinne men også fordi han ikke var klar. Først etter det året jeg innså hvor dypt dette egentlig sitter for han. Det gikk fremover i en god periode men i de siste månedene har det gått bakover igjen. Han har ikke noe imot at jeg snakker om henne og diskuterer gjerne temaer om henne med meg. 
I han egene ord trenger han bare tid. I utgangspunktet er jeg enig med at jeg bare burde droppe han, men når forholdet vårt er så vanvittig velfungerende, utrolig og sterkt på alt annet er det vanskelig å ikke håpe på det beste og gi han den tiden han trenger. 

Anonymkode: 42391...f27

[kisskissbangbang]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

De omgås, og når de gjør det er han strålende med henne. Han er veldig flink med barn og datteren min forguder han. ventet et år før de møttes ordentlig både fordi jeg ikke ønsket å introdusere henne for noen som lett kunne forsvinne men også fordi han ikke var klar. Først etter det året jeg innså hvor dypt dette egentlig sitter for han. Det gikk fremover i en god periode men i de siste månedene har det gått bakover igjen. Han har ikke noe imot at jeg snakker om henne og diskuterer gjerne temaer om henne med meg. 
I han egene ord trenger han bare tid. I utgangspunktet er jeg enig med at jeg bare burde droppe han, men når forholdet vårt er så vanvittig velfungerende, utrolig og sterkt på alt annet er det vanskelig å ikke håpe på det beste og gi han den tiden han trenger. 

Anonymkode: 42391...f27

Synes ærlig talt det er litt absurd at du omtaler forholdet som "velfungerende, utrolig og sterkt"når han ikke klarer å forholde seg til den viktigste delen av det du er og gjør.

Jeg hadde mista følelser og tenning og alt som er dersom min kjæreste ikke klarte å forholde seg til mine barn på en god måte. 

[KG deltager]

Hva legger du i et "ikke eksisterende" forhold?

ikke alle syns det er like lett å snakke, leke etc med barn.  Hvordan opplevder datteren din kjæresten din?

om alt annet er perfekt - så er jeg uenig i at du skal dumpe han. Om begge er fornøyd skildrer har det i dag så er det bare å fortsette med særbo der barn er din greie..

Ellers er tid et nyttig hjelpemiddel.. Ferie-opplevelser etc..

 

[BareMegOgHan]

4 minutter siden, KG deltager skrev:

Hva legger du i et "ikke eksisterende" forhold?

ikke alle syns det er like lett å snakke, leke etc med barn.  Hvordan opplevder datteren din kjæresten din?

om alt annet er perfekt - så er jeg uenig i at du skal dumpe han. Om begge er fornøyd skildrer har det i dag så er det bare å fortsette med særbo der barn er din greie..

Ellers er tid et nyttig hjelpemiddel.. Ferie-opplevelser etc..

 

enig

Endret 18. mai 2016 av BareMegOgHan

[duplexx]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De omgås, og når de gjør det er han strålende med henne. Han er veldig flink med barn og datteren min forguder han. ventet et år før de møttes ordentlig både fordi jeg ikke ønsket å introdusere henne for noen som lett kunne forsvinne men også fordi han ikke var klar. Først etter det året jeg innså hvor dypt dette egentlig sitter for han. Det gikk fremover i en god periode men i de siste månedene har det gått bakover igjen. Han har ikke noe imot at jeg snakker om henne og diskuterer gjerne temaer om henne med meg. 
I han egene ord trenger han bare tid. I utgangspunktet er jeg enig med at jeg bare burde droppe han, men når forholdet vårt er så vanvittig velfungerende, utrolig og sterkt på alt annet er det vanskelig å ikke håpe på det beste og gi han den tiden han trenger. 

Anonymkode: 42391...f27

Men HAN kan ikke bruke all tid i verden og danse sånn frem og tilbake med dere - det handler ikke bare om hvor vanskelig dette kanskje er for han, her en voksen, men også datteren din oppi det hele!
Man kan ikke trekke seg og plutselig be om mer tid etter man har dannet en relasjon over tid med et lite barn, og komme og gå og være litt forvirret og ikke vite hva som passer hvilken dag...

Dette lukter uansvarlig, sorry ass, men datteren din fortjener noe mer forutsigbart og avklart.
Det er tydelig du er kjempeforelsket og føler relasjonen dere voksne i mellom er perfekt, men dere dro for lenge siden inn jenta di.

[Sariou]

Hvordan kan du si at de har et ikke-eksisterende forhold når de omgås og datteren din "forguder ham". Hva forventer du egentlig, hva er det som mangler nå i dine øyne? 

[GammelKaktus]

Du og datteren din er en pakkedeal. Hvis han sliter med å akseptere det og trenger tid så ville jeg revurdert forholdet. Forstår ikke hva han trenger tid til? Datteren din vil jo alltid være der, enten så aksepterer han det eller går videre. Jeg hadde ikke kunnet være sammen med en som ikke forsto at vi kom i en samlet pakke. 

[AnonymBruker]

At dette er noe som må diskuteres sier jo alt. At det er noe han må jobbe med er helt latterlig. Dump han, og finn en fyr som er interessert i datteren din på en ordentlig måte. At du i det hele tatt har samvittighet til å ha forhold til en mann som synes det "at du har barn er vanskelig" er skammelig! Du er mor, datteren din bør gå først. 

Anonymkode: 25b54...0db

[AnonymBruker]

At han etter 2 år, takler det dårlig og trenger mer tid, tyder på at dette er han bare ikke klar for. Og han kommer ikke til å bli mer klar om 1 år heller. Og har dere planer om å få barn sammen? For tenk den forskjellsbehandlingen det vil bli, og det vil den datter kjenne godt. Jeg ville ha gått.

Men jeg var og i et forhold i 2 år, og han prøvde virkelig og få et godt forhold til barna mine. Men han slet med det. Så etter 2 år gikk vi fra hverandre. Fordi barna kommer først.

Anonymkode: 41897...f68