Hvordan ble dere glad i å jogge?

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt ingen kondis, men jeg vil veldig gjerne begynne, og jeg skulle så gjerne ønske at jeg kan bli glad i å jogge meg en tur! 

Men hvordan gikk dere fram? Eller bare skjedde det helt plutselig en dag? Hvor lang tid tok det før du syns det var mer terapi enn et ork?

Anonymkode: da9d1...d6d

[Ferny]

God musikk på ørene og en fin joggerute, gjerne på grusvei/sti i naturen. Og ikke overdriv i starten, tilpass farten den formen du er i. Bytt mellom å gå fort og å jogge... Etter kort tid løper du hele løypen, og det er motiverende å merke fremgang. Utforsk nye steder etter hvert... og løp lengre turer når formen er mer på plass. Legg listen lavt nok i starten, sånn at du ikke blir utslitt og lei med en gang. Jeg liker best å løpe alene, særlig når jeg er litt ute av form. Da kan man bedre tilpasse farten etter eget ønske, og ikke slite seg avgårde med en rygg foran seg. Og etter hvert drar du med deg venner og løper fortere enn de, hehe.

[Bimle]

Jeg er enig med forrige svar at det er best å løpe alene. Når du ser en oppoverbakke må du spurte det forteste du kan så langt opp du klarer, det bedrer kondisen. Lytt til lyden av beina dine som treffer bakken, det er verdens beste lyd og motiverer ihvertfall meg til å fortsette 😊

[Ciara]

Jeg er glad i å jogge nå. Dette har jeg gjort:

-Jeg valgte en fin rute som er passe lang, i mitt tilfelle 7 km. I starten byttet jeg på å jogge og å gå.

-Jeg trente andre ting i tillegg, dvs spinning og styrke. Spinning har hatt mye å si for kondisen, og dermed mye å si for joggingen.

-Kjøp gode sko.

-Pass på at du løper rett (jeg har lagt om teknikken litt så jeg løper mer framoverlent enn før, tar kortere skritt og lander med foten midt under kroppen).

-Bra musikk med skikkelig driv.

-Last ned en app, feks Runkeeper. Da kan du se om du løper fortere.

-Oppvarming. Gå, eller jogg veldig sakte.

-Ikke overdriv i starten, verken med antall joggeøkter i uka eller med intensiteten. 

-Det er veldig hyggelig å ha noen å trene med.

[Wolfmoon]

Jeg begynte, og så fortsatte jeg en god stund helt til det begynte å føles lettere. Da ble jeg glad i løping   Det kan være lurt å ta i bruk et enkelt nybegynnerprogram for å ikke ende opp med å gå ut for hardt, og så gi opp. En mulighet er C25K, som finnes i en rekke apper. Jeg har også Zombies, Run-appen. Mye mer motiverende å øke farten når man må unnslippe zombier  

For min del er jogging en aktivitet jeg foretrekker å bedrive alene, unntaket er løp (men selv der løper jeg jo egentlig alene). Jeg bedriver også i veldig liten grad intervalltrening, jeg hater nemlig intervaller over alt på jord, men jeg kan godt løpe lenge (og hva som er lenge, varierer med formen. Før var 30 min lenge, nå er alt over timen lenge). Finn ut hva du foretrekker, og gjør det som føles best for deg. Nå kan jeg kjøre noen rolige fartsøkninger på joggetur, men jeg kjører aldri rene intervalløkter.

Selv bruker jeg Endomondo for å få oversikt over turene mine (eller nå bruker jeg pulsmåler som synker med Endomondo), veldig motiverende å kunne gå tilbake å se hva jeg har gjort før, og at formen faktisk forbedrer seg, selv når det ikke føles sånn. Jeg er også med på noen challenger som gjør at jeg kommer meg ut selv om jeg er litt sliten, konkurransemenneske som jeg tydeligvis er.

Etter hvert som jeg ble i bedre form, har jeg også begynt å lese meg opp på teknikk og utstyr. Jeg har blitt mer fokusert på hvordan jeg løper, og når jeg vet hvordan jeg vil løpe, så var det også enklere å skaffe riktige sko (for meg) og legge om teknikken. Nå er det å lese om løping en av motivasjonsfaktorene for å faktisk løpe.

[Gjest Runforit]

Jeg tvang meg selv. Jeg hatet virkelig å jogge, men bestemte meg for at jeg SKULLE få bedre kondisjon. Å hvese som en strandet hval i en alder av 27 ved å jogge 3 steg var IKKE OK, så jeg jogget.

Ok, så var farten på 8 km/t ikke akkurat turbo og 3 ganger i uka var ikke noe toppnivå, men så var planen min å bli glad i å jogge, ikke å kjøre på som en toppidrettsutøver og brenne meg ut på en uke. Selv om det var jævlig å jogge i starten så ble jeg overrasket over hvor raskt progresjonen kom. Kunne faktisk merke at løpeformen ble bedre uke for uke. 

Jeg husker ikke helt når jogging gikk fra en plikt til glede, men mener det var ca etter 4-6 mnd jeg opplevde min første Runners High. Syk følelse! Etter det var jeg hektet. Å jogge ble som en rus, som terapi og som meditasjon. Uansett om jeg var sint, glad, stresset, deppa etc så følte jeg meg alltid som ufattelig mye bedre etter en joggetur. Innen 1 år tok jeg mila på under 42 minutter.

Nå, over 7 år senere, så elsker jeg å jogge og det har blitt en del av meg og min identitet. Jeg som hatet å jogge  

[Kristanna]

Ved å se på en spennende serie på ipaden, som jeg KUN kunne se på når jeg jogget/løp. Da gleder jeg meg til å se videre og det ble ok å jogge etterhvert Det forutsetter jo at man har tredemølle å løpe på da.

[AnonymBruker]

- Bra musikk - og ikke minst ørepropper laget til trening, så du slipper at de detter ut og irriterer livskiten av deg
- Pulsklokke med gps - jeg synes det er gøy med grafer og statistikk, i tillegg hjelper pulsklokken meg å jogge rolig nok. I starten løp jeg rett og slett alt for fort, hadde gjerne snittpuls på 170 på en 40-minutters tur, noe som IKKE var behagelig. 
- Løp der du har lyst. Varier gjerne ruten etter hva du føler for. Jeg liker å se på ting mens jeg løper, det være seg fin natur, eller inn gjennom vinduene til folk når det er mørkt ute.. 
- Riktig utstyr. Gode sko, og klær som er behagelige og passende til vær/føre. Det er kjipt å løpe i klær det blåser rett igjennom når det er kaldt, eller alt for varme og tette klær som ikke puster når det er varmt. 

Anonymkode: 99a63...04a

[Puny]

Jeg ble glad i å jogge den dagen jeg følte at jeg "fikk det til." Det er dødstungt å jogge når man har (som du sier) 0 kondis. Jeg jogget sikkert i 6-10 mnd. og følte at alt var blodslit og jeg ble ikke i bedre form. Jeg jogget typ en gang i uka, så jeg jogget jo aldri nok til at jeg faktisk ble bedre på det heller. Sleeeet meg igjennom 5 kilometer.

Så begynte jeg med intervaller og fikk en kondisboost. Plutserlig ble det å jogge ikke så hardt lenger, og jeg hadde ikke så mye bly i beina, og da skal du se det ble gøy! Anbefaler intervaller på det varmeste... Eller noe annet smart som kan få deg over den første kneiken...

Endret 19. mai 2016 av Puny

[AnonymBruker]

Jeg vil også nevne viktigheten av å jogge sakte nok. Det er ganske vanlig at man prøver løpe alt for fort i forhold til kondisen, og derfor ender opp med alt for høy puls, med stort fysisk ubehag som resultat. Da er det bare kjipt å jogge. Pulsklokken min hjalp enormt med å gjøre meg oppmerksom på dette. Det tempoet som føltes naturlig for meg å løpe i førte med seg alt for høy puls. Så nå løper jeg kjempesakte i forhold til hva jeg egentlig føler for, men det er så mye mer behagelig, og jeg klarer løpe mye lenger. Nå føler jeg meg oppkvikket etter en økt, mens jeg før såvidt klarte slepe meg opp trappene og bare lå på sofaen resten av kvelden etter en økt. Og det fristet overhodet ikke å løpe igjen noen sinne.. 

Anonymkode: 99a63...04a

[Gjest Nanne70]

Jeg blir nok aldri skikkelig glad i å løpe, men det som fikk meg til i alle fall å oppleve at løping - eller for min del jogging - var en helt ok treningsform, var C25K som nevnes tidligere i tråden. Det finnes flere podcasts med instruksjoner og musikk som du kan laste ned. Programmet er på 8-9 uker litt etter hvilket du velger, og etter disse ukene skal du kunne jogge 5 km sammenhengende. Det funker bra, og sist jeg brukte programmet, jogget jeg min første mil noen uker etterpå uten problemer, selv om det ikke gikk så raskt, da  Dessverre klarte jeg ikke å holde joggingen vedlike, så nå må jeg starte på nytt igjen. Men det blir garantert med dette programmet! Min favorittversjon er denne fra Podrunner.

[Gjest Herr Heftig]

Jogg for kort heller enn for langt.

[Wilmus]

For å komne igång etter laaaangt løpeopphold nå har jeg begynt den første løpeuka med å bytte på hvert 2.minutt med løping og rask gange. Uke 2 er det 4 min løping 2 min gange, også fortsetter jeg sånn til ting går av seg selv:) 

 

[Cata]

Glad i å jogge? Jeg er ikke helt sikker på det der altså, men siden jeg har jogget jevnt og trutt noen år nå så svarer jeg likevel. Jeg begynte med korte distanser, og da mener jeg skikkelig korte. Min første økt var på 500 meter på mølle. Men så var nå formen deretter også. Jeg økte gradvis til jeg klarte 2 km ute, så ble det 3, så ble det 5 km som var målet. Nå kan jeg fint jogge en mil uten voldsomme problemer og etterhvert som jeg har vent meg til å løpe litt lengre distanser så er jeg blitt mer og mer fornøyd med jogging som treningsform. 

Tydeligvis er det halvlange distanser som er min greie, dels fordi jeg da kan jogge sakte med god samvittighet, dels fordi jeg kopler ut hjernen når jeg løper så det er god avslapning. Det er bare "nå skal jeg rekke neste sving" og "så skal jeg bort til det treet der" osv. De første 10 min er  pyton uansett, men når kroppen kommer inn i rytmen går det greit. Et nøkkelord for min del er "variasjon". Jeg varierer løype og veksler mellom noenlunde flatt  og mer kupert løypeprofil. Veksler også mellom korte løyper og lange alt etter hva jeg har tid til. Skal jeg skvise inn litt løping en kveld blir det gjerne 3-5 km, mens er det søndag og ingenting på programmet så kan det bli en mil eller mer. 

For meg har hele prosessen tatt ca. 3 år, men så er jeg ekstremt lite glad i fysiske utskeielser også da. 

[AnonymBruker]

Den 18. mai 2016 at 21.04, AnonymBruker skrev:

Jeg har absolutt ingen kondis, men jeg vil veldig gjerne begynne, og jeg skulle så gjerne ønske at jeg kan bli glad i å jogge meg en tur! 

Men hvordan gikk dere fram? Eller bare skjedde det helt plutselig en dag? Hvor lang tid tok det før du syns det var mer terapi enn et ork?

Anonymkode: da9d1...d6d

Jeg jogget litt "så her" i flere år fordi jeg ville like det, men ikke klarte. Det som var gjennombruddet mitt var at jeg investerte i gode joggesko (gjerne to par slik at du kan veksle) og gode joggeklær til all slags vær. Jeg må ha god musikk på ørene og løpe alene, hvis ikke går det ikke I tillegg brukte jeg appen C25K som er kjempegod. Da følte jeg at det ble mer mål og mening med løpeturene mine og jeg likte å loggføre turene min på den måten. Av ulike årsaker har jeg ikke løpt siden i fjor høst og er i gang med C25K nå - det går fort fremover og jeg liker virkelig løpingen. Et annet knep jeg lærte meg er å løpe sakte, så sakte at det føles feil - i allefall for en tidligere sprinter som meg

Ikke gi deg, bare hold ut og løp

Anonymkode: 3463b...071