17 mai alene, hipp, hipp, fuckings hurra

[AnonymBruker]

Flere som er (ufrivillig) alene i dag? Jeg skulle egentlig til noen på middag, men så ombestemte de seg og gjorde noe annet isteden, så nå sitter jeg her og er sulten (kjøpte ikke inn mat til i dag) og deppa, og synes temmelig synd på meg selv.

Har mistet tellingen på hvor mange år jeg har tilbrakt 17 mai, nyttårsaften og andre "festdager" alene nå. Herregud jeg må virkelig lære meg hvordan man får nye venner...

Anonymkode: 95aa8...34e

[AnonymBruker]

Ifølge noen umodne pinglete fjortiser på kg så er du sterkeste alene så er bare og fortsette.

Anonymkode: 3ed14...4c7

[Rumle]

Forstår at det er kjipt, men prøv å få en fin dag likevel?  

[AnonymBruker]

Det jeg er interessert i å vite er hvorfor det har blitt sånn? 

Jeg har selv erfart at venner faller fra og at det blir vanskeligere å holde kontakten, og å samtidig ha noen å feire festdager med.

Har du noen andre du kan bli bedre kjent med gjennom jobb/fritidsaktiviteter? 

Hvor gammel er du?

Anonymkode: f4b4b...a3b

[Gjest noe tilfeldig]

Gå ut gjennom døra di og til nærmeste bensinstasjon, der finner du mat. Kanskje møter du noen venner og bekjente på veien også som du kan snakke med. Note to self; Inviter andre neste år, og generelt når det er høytid.

 

[AnonymBruker]

At det går an når folk ombestemmer seg og gjør noe annet og ikke tenker på andre enn seg selv. De burde tenkt på deg som har lagt planer meg de. 

klem til deg 

Anonymkode: 151e4...48c

[Mari Y]

Hvor bor du? Jeg er temmelig sikker på at det finnes forskjellige arrangementer her og der, som man kan oppsøke. Forøvrig er jeg helt enig med deg, utrolig kjipt. Men prøv å gjør noe hyggelig, ikke la deg trekke ned av så dårlig oppførsel, kjære venn:) du kan evt høre med familie om de har tid? Se en film eller dra på kino. Gå på en kafe' e.l. Eller så er jeg helt enig i at du bør finne nye venner, dersom alle er sånn. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg er interessert i å vite er hvorfor det har blitt sånn? 

Jeg har selv erfart at venner faller fra og at det blir vanskeligere å holde kontakten, og å samtidig ha noen å feire festdager med.

Har du noen andre du kan bli bedre kjent med gjennom jobb/fritidsaktiviteter? 

Hvor gammel er du?

Anonymkode: f4b4b...a3b

Har aldri hatt mange venner, og etter jeg var ferdig med videregående falt de fleste fra. Jeg takler dårlig typiske feste-situasjoner (som er det eneste studenter er interessert i)/har sosial angst og er vel generelt kjedelig å omgås. Nå er jeg tidlig i 30-årene, og har ikke barn, og da er man visst automatisk "rar" og må unngås. Jeg har jo kollegaer, men de er sammen med barn, partner og/eller foreldre i dag, ut i fra hva jeg har fått ut av dem.

Jeg skulle egentlig vært med foreldrene mine i dag, men de bestemte jeg plutselig for å gjøre noe annet, og jeg skjønte at det ikke var ønskelig at jeg inviterte meg selv til å bli med

 

5 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Gå ut gjennom døra di og til nærmeste bensinstasjon, der finner du mat. Kanskje møter du noen venner og bekjente på veien også som du kan snakke med. Note to self; Inviter andre neste år, og generelt når det er høytid.

 

Og hvem er det egentlig jeg skal forvente å treffe på denne bensinstasjonen? Eller invitere hjem? Årsaken til at jeg sitter alene er jo at jeg ikke har noen å være sammen med - ikke at jeg har bestemt meg for å være alene... Tror du det er en selvfølge å ha venner?

 

 

Anonymkode: 95aa8...34e

[Pinkee]

Er alene jeg og, men jeg har mat da, for ingen som har invitert meg og trukket invitasjonen. Så jeg har vaska litt i heimen, og vært ute å trent. Tenker som så, å trene er bra for fedrelandet, da er jeg rustet i tilfelle Svenskene kommer å invaderer oss....

Skulle gjerne hatt noen å feiret dagen med, slik at jeg fikk pynta meg og ropt hurra. Men, slik er det ikke. Å tror du at det er vanskelig å finne venner når du er 30, så blir det ikke enklere når du er 50.

Skal vi grine i kor? Hipp-Hipp

[Teethgrinding]

Sånn er det noen ganger. Det er kjedelig hvis det er et repeterende mønster, at du aldri vår være med på ting. Men en nyttårsaften her, en 17 mai der, helt alene der alle sosiale planer har gått i vasken, er en del av det å leve. Sånn er det for de fleste av oss. Noen ganger må vi på jobb og går glipp av morsomme ting.

Jeg er for øvrig sterk tilhenger av ideen om å selv bli flinkere til å invitere. Hvorfor sitte på gjerdet og vente på en invitasjon? Nøkkelen ligger i at sosial latskap sjelden høster de mest spennende happenings. Hva kan man vel egentlig forvente når man selv ikke gidder? At alle andre skal gidde for deg? Noe til ettertanke.

[Rumle]

6 minutter siden, Pinkee skrev:

---

Skulle gjerne hatt noen å feiret dagen med, slik at jeg fikk pynta meg og ropt hurra.

---

Synes du skal pynte deg og feire likevel jeg  

[Pinkee]

5 minutter siden, Arcturus skrev:

Sånn er det noen ganger. Det er kjedelig hvis det er et repeterende mønster, at du aldri vår være med på ting. Men en nyttårsaften her, en 17 mai der, helt alene der alle sosiale planer har gått i vasken, er en del av det å leve. Sånn er det for de fleste av oss. Noen ganger må vi på jobb og går glipp av morsomme ting.

Jeg er for øvrig sterk tilhenger av ideen om å selv bli flinkere til å invitere. Hvorfor sitte på gjerdet og vente på en invitasjon? Nøkkelen ligger i at sosial latskap sjelden høster de mest spennende happenings. Hva kan man vel egentlig forvente når man selv ikke gidder? At alle andre skal gidde for deg? Noe til ettertanke.

Kjempefint å sitte på en høy hest å tro at alle har noen man kan invitere. Bombe!! Er faktisk ikke alle som har det skjønner du. Noe til ettertanke???

[Pinkee]

Et øyeblikk siden, Rumle skrev:

Synes du skal pynte deg og feire likevel jeg  

Næææhh, patetisk å sitte alene i kjole og sminke 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pinkee skrev:

Er alene jeg og, men jeg har mat da, for ingen som har invitert meg og trukket invitasjonen. Så jeg har vaska litt i heimen, og vært ute å trent. Tenker som så, å trene er bra for fedrelandet, da er jeg rustet i tilfelle Svenskene kommer å invaderer oss....

Skulle gjerne hatt noen å feiret dagen med, slik at jeg fikk pynta meg og ropt hurra. Men, slik er det ikke. Å tror du at det er vanskelig å finne venner når du er 30, så blir det ikke enklere når du er 50.

Skal vi grine i kor? Hipp-Hipp

Godt å se (misforstå meg rett) at det er flere av oss, i det minste. Det er noe merkelig trøstende ved det, synes jeg. Så flink du er som har trent!

 

1 minutt siden, Arcturus skrev:

Sånn er det noen ganger. Det er kjedelig hvis det er et repeterende mønster, at du aldri vår være med på ting. Men en nyttårsaften her, en 17 mai der, helt alene der alle sosiale planer har gått i vasken, er en del av det å leve. Sånn er det for de fleste av oss. Noen ganger må vi på jobb og går glipp av morsomme ting.

Jeg er for øvrig sterk tilhenger av ideen om å selv bli flinkere til å invitere. Hvorfor sitte på gjerdet og vente på en invitasjon? Nøkkelen ligger i at sosial latskap sjelden høster de mest spennende happenings. Hva kan man vel egentlig forvente når man selv ikke gidder? At alle andre skal gidde for deg? Noe til ettertanke.

Sånn er det noen ganger -  for noen. For andre, er det sånn hele tiden, over flere år. Og det er ikke "kjedelig", det er nedbrytende, deprimerende og generelt veldig trist. For hver kveld, helg, festdag osv man sitter alene, blir følelsen av at det er noe galt med en forsterket.

Sånn er det å leve ja, for noen av oss, og det er nok til å knekke enkelte. Selv er jeg ikke suicidal lenger, men dager som dette rusker litt i hukommelsen. Å ha det "morsomt" i dag var ikke håpet mitt - jeg hadde bare håpet på noen timer hvor jeg ikke måtte være helt alene. Familiesitausjonen min tilsier ikke at det skulle være morsomt i dag, men jeg hadde håpet at vi kunne treffes noen timer allikevel.

 

Igjen: Hvem skal jeg invitere? Kollegaene som har hele dagen fylt opp med unger og familieplaner? Vennene mine, som faktisk ikke eksisterer? Foreldrene mine, som verbalt og i handling sier rett ut at de ikke er interessert i å "drasse rundt på meg" mer enn nødvendig?  Hvem disse "alle andre" stakkarene er, som jeg tydeligvis forventer skal gidde å invitere meg, vet ikke jeg...

 

Trodde ikke denne problemstillingen skulle være så totalt uforståelig for folk som befinner seg i en annen situasjon. Er det liksom helt utenkelig at det eksisterer mennesker der ute uten venner?

Anonymkode: 95aa8...34e

[Pinkee]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt å se (misforstå meg rett) at det er flere av oss, i det minste. Det er noe merkelig trøstende ved det, synes jeg. Så flink du er som har trent!

Ja, er trøst i at man ikke er alene, alltid det, da er man plutselig ikke like snål som man føler seg likevel  

 

Sånn er det noen ganger -  for noen. For andre, er det sånn hele tiden, over flere år. Og det er ikke "kjedelig", det er nedbrytende, deprimerende og generelt veldig trist. For hver kveld, helg, festdag osv man sitter alene, blir følelsen av at det er noe galt med en forsterket.

Sånn er det å leve ja, for noen av oss, og det er nok til å knekke enkelte. Selv er jeg ikke suicidal lenger, men dager som dette rusker litt i hukommelsen. Å ha det "morsomt" i dag var ikke håpet mitt - jeg hadde bare håpet på noen timer hvor jeg ikke måtte være helt alene. Familiesitausjonen min tilsier ikke at det skulle være morsomt i dag, men jeg hadde håpet at vi kunne treffes noen timer allikevel.

 

Igjen: Hvem skal jeg invitere? Kollegaene som har hele dagen fylt opp med unger og familieplaner? Vennene mine, som faktisk ikke eksisterer? Foreldrene mine, som verbalt og i handling sier rett ut at de ikke er interessert i å "drasse rundt på meg" mer enn nødvendig?  Hvem disse "alle andre" stakkarene er, som jeg tydeligvis forventer skal gidde å invitere meg, vet ikke jeg...

 

Trodde ikke denne problemstillingen skulle være så totalt uforståelig for folk som befinner seg i en annen situasjon. Er det liksom helt utenkelig at det eksisterer mennesker der ute uten venner?

Anonymkode: 95aa8...34e

Er bare slik, veldig mange som ikke klarer å se for seg at andre lever et annerledes liv enn de selv. Tror at det dem klarer skal andre også klare osv. Bare drit i slike bedrevitere, de er ikke mye å lytte til. Bare ute etter å trykke folk enda lengre ned. Ikke la dem gjøre det!! Selv uten venner å feire med, så har vi stor verdi likevel.

 

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. Jeg må holde meg unna TV, fb, Instagram og Snapchat for ikke å bryte sammen i gråt. 

Anonymkode: 3db6b...377

[Pinkee]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Tydelig at personen aldri har vært uten venner og alltid hatt mange venner å invitere. Bare å overse slike dømmende mennesker. Noen tror det er SÅ enkelt for alle å få seg nye venner  (ja det er kanskje det for de) men er ikke det for alle. Hvertfall ikke oss som er sjenerte og ble mobbet gjennom hele skoletiden hvor ingen ville gå med deg. Det setter sine spor.

Anonymkode: 7e84f...0e9

Jepp, vi som er helt Viggo, får bare overse slike folk, og så får vi glede oss over at de aldri har opplevd livet slik vi har gjort. Vil de ikke vise oss forståelse, så må vi vise oss bedre  

[michaeline__07]

Nei. Det er nesten første gang jeg opplever det sånn. Ser ut som du trives med det, da.

Endret 17. mai 2016 av michaeline__07
la til en setning.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Pinkee skrev:

Næææhh, patetisk å sitte alene i kjole og sminke 

Det får meg faktisk til å føle meg litt bedre. (Så håper det var litt sånn "jeg føler meg patetisk hvis JEG gjør det" og ikke noe du syns om andre som gjør det.) 
Jeg finner også frem noen flagg, tar på meg en kjole, litt sminke og det får meg til å føle at jeg også hadde en feiring på en måte. (Eller, jeg har ikke gjort det enda, jeg holder på nå.) Tidligere satt jeg og så på nrk sin sending, av alle folk som gjør alt mulig, og jeg prøver å tenke "så digg at jeg kan slappe av i sofaen, i stedet for å være akkurat den som kun tenker på at de har SÅ vondt i hælene fordi de har for trange sko, eller den som egentlig bare syns det er et jævla mas med alle ungene som skal hit og dit", de er kanskje ikke ensomme, eller føler seg alene, men det er ikke sikkert de har det bedre sånn i seg selv, om du skjønner hva jeg mener? 

Det er lett å falle i den selvmedlidne tralten, spesielt når man har en sånn uggen følelse av ensomhet inni seg, og tankene får lett for å følge etter. Men jeg nekter å la meg selv føle meg dårligere enn hvis dette var en annen fridag som jeg kunne disponere fritt. (Men selv om jeg nekter er det vanskelig.)

Jeg tenker å ta en tur ut om litt og se om jeg får kjøpt en is, selv om jeg føler at "alle andre kommer til å se det på meg, at det er stempla i panna at jeg er mislykka og ensom", men sånn er det jo ikke. 

Hipp hurra! 

Anonymkode: 27d28...e0d

[AnonymBruker]

Jeg føler meg faktisk bedre etter å ha laget denne tråden, så takk!  Både til de som har delt sin egne kjipe situasjon og minnet meg på at jeg ikke er den eneste i verden (selv om det føles slik) som er alene i dag , men også de som har svart her kun for å være stygge, for de har fått meg til å huske at det ikke nødvendigvis er meg det er noe galt med (selv om enkelte forsøker hardt å få meg/oss til å føle at det er det ). Det er en fin tankevekker at det finnes drittsekker der ute som aldri har slitt med ensomhet...

Anonymkode: 95aa8...34e