AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #1 Skrevet 17. mai 2016 Annenhver 17 mai og jul er som en kniv i hjertet. Barna skal til faren. Mannen som brøt meg ned med løgner og svik. Han har fått seg ny familie. Jeg ønsket meg tre barn og har to, så jeg kunne jo også gått videre og fått min egen nye familie. Men jeg tør ikke. Hadde jeg visst hvor jævlig det skulle bli og bare få delta i halve livet til barna hadde jeg valgt å ikke få barn. Vært i 17.maifrokost hos venner med barn i morges og skal på familieselskap etterpå. Alle de andre i familien har hverandre og barna, bare jeg som kommer alene. Mest lyst til å bli hjemme, men ikke faen om den eksen skal få ødelegge livet mitt, dagen skal feires med eller uten kjernefamilien. Fy søren det er så sykt vondt! Er det vanlig og kommer det alltid til å være slik? Noe man kan gjøre? Dere som har ny mann og nye barn, gjør det fortsatt vondt eller er det den beste løsningen for å gå videre? Gratulerer med dagen forresten! Anonymkode: 17e42...2ed
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #2 Skrevet 17. mai 2016 Jeg har ikke egne barn, men vært gjennom ett brudd der jeg satt med de følelsene du beskriver - han hadde en datter som var som mi. var helt jævlig da han fikk ny dame.. Jeg vet det var vondt .. Men alt av smerte, bitterhet og sorg etter 2 år borte det hjelper å få ny kjæreste .. Klem Anonymkode: 2ee49...4ec 4
Peter007 Skrevet 17. mai 2016 #3 Skrevet 17. mai 2016 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Annenhver 17 mai og jul er som en kniv i hjertet. Barna skal til faren. Mannen som brøt meg ned med løgner og svik. Han har fått seg ny familie. Jeg ønsket meg tre barn og har to, så jeg kunne jo også gått videre og fått min egen nye familie. Men jeg tør ikke. Hadde jeg visst hvor jævlig det skulle bli og bare få delta i halve livet til barna hadde jeg valgt å ikke få barn. Vært i 17.maifrokost hos venner med barn i morges og skal på familieselskap etterpå. Alle de andre i familien har hverandre og barna, bare jeg som kommer alene. Mest lyst til å bli hjemme, men ikke faen om den eksen skal få ødelegge livet mitt, dagen skal feires med eller uten kjernefamilien. Fy søren det er så sykt vondt! Er det vanlig og kommer det alltid til å være slik? Noe man kan gjøre? Dere som har ny mann og nye barn, gjør det fortsatt vondt eller er det den beste løsningen for å gå videre? Gratulerer med dagen forresten! Anonymkode: 17e42...2ed Ja ja du har det vondt med deg selv. Barna har det vel bra hos far? At du ikke har tre barn må du ikke tillegge barnas far. Du har barn sammen med en mann du ikke bor med. Årsaken til deres brudd har vel ikke noe med at barna er hos far denne 17 mai, og du KUN har to barn. Det er ikke alltid livet går som en planlegger selv. Det virker egentlig som om du synes synd deg pga.den fæle far til barna. I tillegg har han begynt på nytt. Noe som virker svi ekstra for deg. 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #4 Skrevet 17. mai 2016 For første får vi bare din side av saken. Du virker å synes veldig synd på deg selv, og du må vokte det for å ikke bli bitter. Er det deg eller barna som skal være prioritet? Hvis barna har det godt hos far, så bør du være tilfreds med dette, og ikke forbanne din egen situasjon på denne måten. Synes også det skinner igjennom at du takler dårlig at han har fått ny dame og gått videre i livet. Anonymkode: c1569...794 6
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #5 Skrevet 17. mai 2016 Jeg pleier å trøste meg med at situasjonen alltid kunne ha vært verre for både meg, far og barn. Viss det er noen det er synd i i høytider og slike festdager er det barn som bor med begge sine foreldre med vold, rus og isolasjon. Det er kanskje merkelig å tenke slik, men når barna har det godt er det jo ingen grunn til at jeg ikke kan kose meg. Det året jeg ikke har barna avslutter jeg dagen med vin på verandaen sammen med venner. Alt er bedre med barna, men det går an å nyte tiden med andre sysler og glede seg til de kommer hjem igjen Anonymkode: 0e7a2...1f9 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #6 Skrevet 17. mai 2016 Synes helt ærlig du virker svak psykisk hvis du griner annenhver jul og 17.mai. Du hadde nok hatt godt av å komme deg videre, du virker utrolig bitter og langt ifra over eksen din. Kanskje du skulle prøvd terapi? Og kommet deg ut på markedet igjen? Anonymkode: 833f8...5bb 7
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #7 Skrevet 17. mai 2016 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Annenhver 17 mai og jul er som en kniv i hjertet. Barna skal til faren. Mannen som brøt meg ned med løgner og svik. Han har fått seg ny familie. Jeg ønsket meg tre barn og har to, så jeg kunne jo også gått videre og fått min egen nye familie. Men jeg tør ikke. Hadde jeg visst hvor jævlig det skulle bli og bare få delta i halve livet til barna hadde jeg valgt å ikke få barn. Vært i 17.maifrokost hos venner med barn i morges og skal på familieselskap etterpå. Alle de andre i familien har hverandre og barna, bare jeg som kommer alene. Mest lyst til å bli hjemme, men ikke faen om den eksen skal få ødelegge livet mitt, dagen skal feires med eller uten kjernefamilien. Fy søren det er så sykt vondt! Er det vanlig og kommer det alltid til å være slik? Noe man kan gjøre? Dere som har ny mann og nye barn, gjør det fortsatt vondt eller er det den beste løsningen for å gå videre? Gratulerer med dagen forresten! Anonymkode: 17e42...2ed Skjønner godt at det er sårt og at du har det vondt nå. Vet ikke helt hva jeg skal si for å trøste,men hold i hvert fall fast i det at eksen din ikke skal få ødelegge livet ditt. Jeg synes ikke du virker svak. Tvert imot er det sterkt og ærlig å skrive rett ut hvordan du har det nå. Men det kan bli bedre! Jeg tror kanskje du trenger å bearbeide forholdet med eksen din. Få lagt det bak deg så du ikke ender opp som bitter eller gir eksen mer makt over veien videre. Bygg deg selv opp igjen! Gi deg selv en dobbel dose med kjærlighet til deg selv når barna er hos far,gled deg til du ser dem igjen om du klarer. Klarer du ikke å bearbeide eller bære på dette alene, så søk hjelp. Vis deg selv den omtanken. Ønsker deg en så god 17.mai som mulig. Gratulerer med dagen til deg også. Anonymkode: 126f5...423 5
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #8 Skrevet 17. mai 2016 1 time siden, Peter007 skrev: Ja ja du har det vondt med deg selv. Barna har det vel bra hos far? At du ikke har tre barn må du ikke tillegge barnas far. Du har barn sammen med en mann du ikke bor med. Årsaken til deres brudd har vel ikke noe med at barna er hos far denne 17 mai, og du KUN har to barn. Det er ikke alltid livet går som en planlegger selv. Det virker egentlig som om du synes synd deg pga.den fæle far til barna. I tillegg har han begynt på nytt. Noe som virker svi ekstra for deg. Nei jeg er ikke bitter på faren fordi han bare ga meg to barn. Jeg tenkte bare at en mulighet for meg er jo å få et barn med en ny mann. Mange gjør det og jeg lurer på om det hjelper dem å gå videre? Jeg tenker ikke at et barn skal være løsningen men nå ønsket jeg meg jo i utgangspunktet tre barn. Barna har det bra hos faren, han er snill med dem. Jeg ville aldri i livet ha min eks tilbake men jeg sliter med å akseptere at et menneske jeg satset alt på sviktet og knuste drømmen om familien. Jeg bør kanskje få meg venner i samme situasjon for det blir så veldig kontrastfylt når venner og familie lever i den idyllen jeg ønsket meg. Ja, det er bittert og surt, misunnelse, sjalusi, fysj for noen fæle følelser, det er jo helt tabu og ikke noe man kan gå ut med annet enn anonymt. Anonymkode: 17e42...2ed 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #9 Skrevet 17. mai 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Nei jeg er ikke bitter på faren fordi han bare ga meg to barn. Jeg tenkte bare at en mulighet for meg er jo å få et barn med en ny mann. Mange gjør det og jeg lurer på om det hjelper dem å gå videre? Jeg tenker ikke at et barn skal være løsningen men nå ønsket jeg meg jo i utgangspunktet tre barn. Barna har det bra hos faren, han er snill med dem. Jeg ville aldri i livet ha min eks tilbake men jeg sliter med å akseptere at et menneske jeg satset alt på sviktet og knuste drømmen om familien. Jeg bør kanskje få meg venner i samme situasjon for det blir så veldig kontrastfylt når venner og familie lever i den idyllen jeg ønsket meg. Ja, det er bittert og surt, misunnelse, sjalusi, fysj for noen fæle følelser, det er jo helt tabu og ikke noe man kan gå ut med annet enn anonymt. Anonymkode: 17e42...2ed Donorbarn er jo en glimrende mulighet Anonymkode: 0e7a2...1f9 1
Gjest Blondie65 Skrevet 17. mai 2016 #10 Skrevet 17. mai 2016 Det er vel neppe uvanlig, ihvertfall kort tid etter bruddet. Nøkkelen er nok å ha noe å fordrive tiden med og holde seg opptatt med slik at det ikke blir så mye tid til å tenke negativt.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #11 Skrevet 17. mai 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: For første får vi bare din side av saken. Du virker å synes veldig synd på deg selv, og du må vokte det for å ikke bli bitter. Er det deg eller barna som skal være prioritet? Hvis barna har det godt hos far, så bør du være tilfreds med dette, og ikke forbanne din egen situasjon på denne måten. Synes også det skinner igjennom at du takler dårlig at han har fått ny dame og gått videre i livet. Anonymkode: c1569...794 Ja bitterhet, sjalusi og misunnelse er skikkelig tabu. Det er heilt uakseptabelt å ha slike følelser, jeg er klar over det Anonymkode: 17e42...2ed 2
skruf Skrevet 17. mai 2016 #12 Skrevet 17. mai 2016 Er ikke noe unormalt i å bli emosjonell på sånne dager uten barna sine! Særlig ikke hvis man ikke har noen andre å tilbringe f.eks julaften med når barna er hos den andre forelderen. Første julaften min uten ungen satt jeg dønn alene pga jeg hadde ikke familie i nærheten (bosatte meg der pga barnefaren er derifra) og vennene mine var opptatt med familiene sine. Så jeg drakk ei flaske vin. Og pakket opp gavene mine. Og hadde det vondt inni meg. Og gråt en skvett. Men; det ble bedre etterhvert, og jeg unner far sine julekvelder med barnet. Det er jo like rart for han å ikke feire jul eller andre høytidsdager med barnet sitt som det er for meg. Jeg tror det vil bli bedre for deg etterhvert også ts. Du må iallefall fokusere på det, og ikke grave deg helt ned på disse dagene. 4
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #13 Skrevet 17. mai 2016 Ja nå klaget jeg og syter litt over hvordan det oppleves for meg å ha en splittet familie, det er vel bare en side av den saken vel? Håpet vel egentlig bare at noen som hadde vært i samme situasjon skulle komme med råd, hvordan leve med det og ha det bra uansett. Jeg nevnte såvidt at jeg var blitt sviktet, men det er langt mer om jeg skulle utdype. Uansett, dette handler ikke om å ta parti, bare om det å leve med splittet familie. Anonymkode: 17e42...2ed
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #14 Skrevet 17. mai 2016 Altså ta deg nå sammen å nyyyt det!! Jeg og er sa dau sliten etter denne langhelgen, avsluttet med 17 mai, at ja jeg griner, av utmattelse... Fy fader hvor deilig det hadde vært og ha barnefri en 17 mai, kunne slappet av, nyte maten og kose seg med vennner og familie uten ansvar. Det å ha en mann og barn, er jammen ikke noen dans på roser det heller!! Anonymkode: 6a80b...0e9 4
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #15 Skrevet 17. mai 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Altså ta deg nå sammen å nyyyt det!! Jeg og er sa dau sliten etter denne langhelgen, avsluttet med 17 mai, at ja jeg griner, av utmattelse... Fy fader hvor deilig det hadde vært og ha barnefri en 17 mai, kunne slappet av, nyte maten og kose seg med vennner og familie uten ansvar. Det å ha en mann og barn, er jammen ikke noen dans på roser det heller!! Anonymkode: 6a80b...0e9 Haha takk den trengte jeg! Anonymkode: 17e42...2ed 2
Gjest Blondie65 Skrevet 17. mai 2016 #16 Skrevet 17. mai 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja nå klaget jeg og syter litt over hvordan det oppleves for meg å ha en splittet familie, det er vel bare en side av den saken vel? Håpet vel egentlig bare at noen som hadde vært i samme situasjon skulle komme med råd, hvordan leve med det og ha det bra uansett. Jeg nevnte såvidt at jeg var blitt sviktet, men det er langt mer om jeg skulle utdype. Uansett, dette handler ikke om å ta parti, bare om det å leve med splittet familie. Anonymkode: 17e42...2ed Jeg forstår deg jeg. Høytidene er vanskelige. Jeg gjentar rådet om å holde deg sysselsatt slik at det blir mindre tid til å tenke. Kjenner en far som hadde sin første barnefrie høytid for noen måneder siden og han dro rett og slett på ferie for å komme bort fra slik den høytiden har vært tidligere år. Har også trøstet venninne som hadde barnefri jul.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #17 Skrevet 17. mai 2016 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja bitterhet, sjalusi og misunnelse er skikkelig tabu. Det er heilt uakseptabelt å ha slike følelser, jeg er klar over det Anonymkode: 17e42...2ed Nei , det er ikke uakseptabelt. Den parten som blir sviktet føler akkurat dette.. Det er vondt!- er egentlig det eneste man tenker på ..Og har man barn må man i tillegg klistre på seg et falsk smil og møte hora/ bimboen/ kvinnenennesket (er det man vil kalle kjerringa - selv om hun nok i alle andres øyne ikke er det)som har fått han som var din mann. Det er så vondt- helt til det plutselig bare går over .. Snart... Om en uke- måned-år eller mer så er er det over!! Anonymkode: 2ee49...4ec
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #18 Skrevet 17. mai 2016 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja nå klaget jeg og syter litt over hvordan det oppleves for meg å ha en splittet familie, det er vel bare en side av den saken vel? Håpet vel egentlig bare at noen som hadde vært i samme situasjon skulle komme med råd, hvordan leve med det og ha det bra uansett. Jeg nevnte såvidt at jeg var blitt sviktet, men det er langt mer om jeg skulle utdype. Uansett, dette handler ikke om å ta parti, bare om det å leve med splittet familie. Anonymkode: 17e42...2ed Da jeg var der du var så så jeg filmen staying alive sammen med min nye date... Den vekte et hav av følelser .. Se den med en venninne;) Anonymkode: 2ee49...4ec 1
Pinkee Skrevet 17. mai 2016 #19 Skrevet 17. mai 2016 Jepp, det er kjempetøft de første årene. Men, så er det som man venner seg til det, man danner et skall utenpå hjertet, slik at det slutter å gå i tusen biter. Så lenge man vet at barna har det bra hos faren. Våg å vedgå deg disse følelsene, om så bare si det høyt til deg selv foran speilet. Mye vanskeligere å ta tak i ting man gjemmer. Og, gled deg over at du har familie og venner du har selskap av når ungene er med far. Livet er verdt å leve, selv om man ikke har kjernefamilieidyllen! 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #20 Skrevet 17. mai 2016 Forstår deg godt. Er skilt selv, men vi feirer sammen. Jul også. Vi bor i hvert vårt hus, men ingen har nye enda. Så mange skilte foreldre som feiret 17.mai sammen med barna i dag. Det må kunne gå an. Det er barnas dag så det må være lov å se sitt eget barn i toget selv om det er barnefar sin uke. Så vi så begge toget og var sammen resten av dagen. Litt stilt nå da, men ser dem fort igjen. Finner han ei ny så blir det nok felles 17.mai fortsatt så lenge barna går på barneskolen. Anonymkode: 63394...475 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå