Overvektige mennesker trenger å høre dette, trangsynte bøvler bør også lese

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd. 

Det overvektige mennesker trenger å høre er at de må ta vare på helsen sin. That's it. Det er absolutt det eneste de overvektige trenger å høre. Når jeg sier helse mener jeg både den fysiske og psykiske helsen, da man gjerne trekker en linje mellom hvordan den fysiske helsen er i forhold til den psykiske helsen. Det er sjeldent man har god fysisk helse om den psykiske helsen er på bunnen. Jeg selv er et godt eksempel på det, da jeg sliter med depresjon og gjerne trøstespiser for å dempe sorgen. Det resulterer så klart i overvekt. Back in the days når jeg var frisk derimot, var jeg slank og aktiv. Heldigvis er terapi gull verdt og etterhvert som man lærer litt om selvutvikling og hvordan man skal trives med seg selv, stiger den mentale helsen gradvis og den fysiske helsen følger med. Man blir plutselig var på å ta vare på seg selv og ikke behandle seg selv som søppel, noe man føler man fortjener og er verdt når man har det jævlig. Jeg har vært så langt nede at jeg har tenkt at jeg er ikke verdig et ordentlig sunt måltid og at det beste er å bare trykke i seg pølser eller ferdigpizza. Syns jeg at det smaker godt? Ærlig talt ikke, hjemmelaget pizza er alltid bedre enn ferdigpizza, hamburger med tilbehør som salat og stekte potetbåter smaker tusen ganger bedre enn stekte pølser med ketchup. Et ordentlig, hjemmelaget måltid er alltid bedre enn søppelet man får kjøpt på bensinstasjonen eller et lavpriset "utested" som steker maten sin i frityrfett. 

Om en person er overvektig er det som oftest alltid en grunn til det. Noen er kanskje bare altfor glad i mat og har vansker med å kontrollere seg, og lever generelt et godt liv til tross for at de trykker i seg mat. Noen går på medikamenter som bidrar til vektøkning, antipsykotika for eksempel er et kjent medikament som gjør at vekten stiger i toppfart. Noen lider av depresjon, som meg, noen lider av spiseforstyrrelser som omfatter overspising. Anoreksi og bulimi er andre typer spiseforstyrrelser, men i disse gruppene er personene gjerne normalvektige eller undervektige. Man kan gnåle så mye man vil om at overvektige også kan ha anoreksi eller bulimi, men statistikk viser klart og tydelig at de fleste som har anoreksi er undervektige, de fleste som har bulimi er normalvektige. Overspisere, trøstespisere og lignende derimot ligger på overvektskalaen, noe som er naturlig da de får i seg mer energi enn de forbrenner. Dette burde ikke være tabulagt og det er ikke noe feil eller diskriminerende ved å innrømme det eller si det høyt heller. Det er sånn det er. 

Så ja, du kan gjerne se på en overvektig person og tenke at vedkommende er lat. Det er mange uvitende mennesker som ikke greier å se forskjell på en depresjon og latskap, og det er helt greit, man skal ikke kunne alt her i verden og det er ikke alle som greier å trekke til seg kunnskap om emner de har dårlige holdninger ovenfor. Holdninger endres sjeldent over kort tid, og de endrer seg ikke av seg selv heller, man må faktisk jobbe for det. Om du har tenkt å sitte der og fordømme folk som er overvektige til evig tid, kos deg, men vit at du er en jævla dårlig person som ikke en gang prøver å forstå deg på andre mennesker. Trener du og spiser sunt og ser deg selv i speilet og flekser mens du sender slengkyss til speilbildet ditt og tenker på at du er glad du ikke er feit som alle de andre late menneskene? Good for you, velt deg i de narsissistiske trekkene dine i fred og ro og la andre være i fred. Trener du derimot og spiser sunt og generelt har det godt med deg selv? Fantastisk bra, du greier å holde deg balansert og stabil i et samfunn oppbygd av halvt gode halvt vonde, fortsett slik og del gjerne inspirasjon og motivasjon med andre for å hjelpe andre til å ivareta en god livsstil. 

Hvorfor er det så vanskelig å gå ned i vekt, tenker du. Jeg har tenkt mye på det i det siste, og jeg har kommet frem til at grunnen er som følger; det er en overfladisk sak å gå ned i vekt i dagens samfunn. Samfunnet forteller deg at du skal gå ned i vekt fordi det ikke er estetisk pent å være tykk. Det er ikke estetisk pent å ha litt ekstra på magen. Det er ikke estetisk pent å ikke ha mellomrom mellom lårene. Det er ikke estetisk pent å ikke ha et vagt syn til magemuskler eller synlige kragebein. Samfunnet er besatt av det ytre, gir faen i det indre. Jeg personlig er ikke en overfladisk person, som dømmer folk etter utseendet. Jeg har et helhetlig menneskesyn og ser forbi kropp og ansikt, jeg ser det indre, ser personen for den han/hun er og vet at man kan ikke lese et menneske på vekt, type sminke, type hår, kviser eller ikke, lengde på bein i forhold til overkropp. Mange som ser meg tror jeg er et kaldt menneske, noen tror faktisk jeg er kriminell, at jeg er slem, full i faenskap. Dette har folk som har blitt kjent med meg sagt rett ut at de trodde ved første øyekast, men så viser det seg at jeg er snill og varm, full i godhet og omsorg. Hvem faen hadde trodd det liksom. Don't judge a book by its cover, et ordtak vi alle har hørt men som vi sjeldent følger. Jeg har erfart at man i de aller fleste tilfeller tar feil, og jeg ser jo på menneskene rundt meg hvor feil de har tatt av meg ved første øyekast. 

Det er derfor jeg tror mange sliter så kraftig med å gå ned i vekt, fordi grunnen er så overfladisk og lite verdt at man greier ikke holde motivasjonen oppe. Ok, så man skal gå ned i vekt for å bli attraktiv i samfunnet. Wow, så motiverende, å vite at om man er slank og sporty så vil menn/kvinner snu seg etter en. Not really, hadde det vært motiverende hadde vi alle vært slanke og veltrente. Jeg skal ærlig innrømme at en av mine motivasjoner er å bli sexy naken, men merk deg at jeg vil ikke bli sexy for andre, men for meg selv, nok til at jeg føler meg vel og føler meg stolt over min egen kropp. Hva andre sier og tenker og mener bryr meg ganske så lite. 

Men hvorfor bør man gå ned i vekt? Jo, for å ivareta helsen sin i det lange løp. Overvekt fører til et drøss av fysiske sykdommer senere i livet, har man lyst til å leve noen år lenger så kan det være greit å bli kvitt de ekstra kiloene. Etter at jeg begynte å tenke slik har vekta begynt å gå ned og livet smiler. Jeg har på en måte funnet en verdig grunn til å miste kiloene, nemlig helsen min, livet mitt. Før var jeg besatt av at jeg måtte gå ned i vekt for andre, jeg tenkte ikke på at jeg måtte gå ned i vekt for meg selv. Når jeg derimot lot det handle om meg selv, begynte det å bli lekende lett. Så klart har man dager hvor motivasjonen ikke er helt på topp, men igjen, hadde det ikke vært noe problem å gått ned i vekt så hadde jo vi alle klart det. 

Du skal ikke gå ned i vekt for andre sin del. Du skal gjøre det for din egen del og for din helse sin del. 

Anonymkode: 521fa...c8f

[AnonymBruker]

Først tenkte jeg at dette var for langt til å lese. Leste det alikevel. Var glad jeg leste alt.

Gode tanker, godt reflektert. Du treffer spikeren på hodet når det kommer til motivasjon, og bl.a.noen av grunnene til at mange blir overvektige. LIker også at du nevner sammenhengen mellom psyke og overvekt. 

 

Anonymkode: f5f34...e0d

[Caduceus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av en annen tråd. 

Det overvektige mennesker trenger å høre er at de må ta vare på helsen sin. That's it. Det er absolutt det eneste de overvektige trenger å høre. Når jeg sier helse mener jeg både den fysiske og psykiske helsen, da man gjerne trekker en linje mellom hvordan den fysiske helsen er i forhold til den psykiske helsen. Det er sjeldent man har god fysisk helse om den psykiske helsen er på bunnen. Jeg selv er et godt eksempel på det, da jeg sliter med depresjon og gjerne trøstespiser for å dempe sorgen. Det resulterer så klart i overvekt. Back in the days når jeg var frisk derimot, var jeg slank og aktiv. Heldigvis er terapi gull verdt og etterhvert som man lærer litt om selvutvikling og hvordan man skal trives med seg selv, stiger den mentale helsen gradvis og den fysiske helsen følger med. Man blir plutselig var på å ta vare på seg selv og ikke behandle seg selv som søppel, noe man føler man fortjener og er verdt når man har det jævlig. Jeg har vært så langt nede at jeg har tenkt at jeg er ikke verdig et ordentlig sunt måltid og at det beste er å bare trykke i seg pølser eller ferdigpizza. Syns jeg at det smaker godt? Ærlig talt ikke, hjemmelaget pizza er alltid bedre enn ferdigpizza, hamburger med tilbehør som salat og stekte potetbåter smaker tusen ganger bedre enn stekte pølser med ketchup. Et ordentlig, hjemmelaget måltid er alltid bedre enn søppelet man får kjøpt på bensinstasjonen eller et lavpriset "utested" som steker maten sin i frityrfett. 

Om en person er overvektig er det som oftest alltid en grunn til det. Noen er kanskje bare altfor glad i mat og har vansker med å kontrollere seg, og lever generelt et godt liv til tross for at de trykker i seg mat. Noen går på medikamenter som bidrar til vektøkning, antipsykotika for eksempel er et kjent medikament som gjør at vekten stiger i toppfart. Noen lider av depresjon, som meg, noen lider av spiseforstyrrelser som omfatter overspising. Anoreksi og bulimi er andre typer spiseforstyrrelser, men i disse gruppene er personene gjerne normalvektige eller undervektige. Man kan gnåle så mye man vil om at overvektige også kan ha anoreksi eller bulimi, men statistikk viser klart og tydelig at de fleste som har anoreksi er undervektige, de fleste som har bulimi er normalvektige. Overspisere, trøstespisere og lignende derimot ligger på overvektskalaen, noe som er naturlig da de får i seg mer energi enn de forbrenner. Dette burde ikke være tabulagt og det er ikke noe feil eller diskriminerende ved å innrømme det eller si det høyt heller. Det er sånn det er. 

Så ja, du kan gjerne se på en overvektig person og tenke at vedkommende er lat. Det er mange uvitende mennesker som ikke greier å se forskjell på en depresjon og latskap, og det er helt greit, man skal ikke kunne alt her i verden og det er ikke alle som greier å trekke til seg kunnskap om emner de har dårlige holdninger ovenfor. Holdninger endres sjeldent over kort tid, og de endrer seg ikke av seg selv heller, man må faktisk jobbe for det. Om du har tenkt å sitte der og fordømme folk som er overvektige til evig tid, kos deg, men vit at du er en jævla dårlig person som ikke en gang prøver å forstå deg på andre mennesker. Trener du og spiser sunt og ser deg selv i speilet og flekser mens du sender slengkyss til speilbildet ditt og tenker på at du er glad du ikke er feit som alle de andre late menneskene? Good for you, velt deg i de narsissistiske trekkene dine i fred og ro og la andre være i fred. Trener du derimot og spiser sunt og generelt har det godt med deg selv? Fantastisk bra, du greier å holde deg balansert og stabil i et samfunn oppbygd av halvt gode halvt vonde, fortsett slik og del gjerne inspirasjon og motivasjon med andre for å hjelpe andre til å ivareta en god livsstil. 

Hvorfor er det så vanskelig å gå ned i vekt, tenker du. Jeg har tenkt mye på det i det siste, og jeg har kommet frem til at grunnen er som følger; det er en overfladisk sak å gå ned i vekt i dagens samfunn. Samfunnet forteller deg at du skal gå ned i vekt fordi det ikke er estetisk pent å være tykk. Det er ikke estetisk pent å ha litt ekstra på magen. Det er ikke estetisk pent å ikke ha mellomrom mellom lårene. Det er ikke estetisk pent å ikke ha et vagt syn til magemuskler eller synlige kragebein. Samfunnet er besatt av det ytre, gir faen i det indre. Jeg personlig er ikke en overfladisk person, som dømmer folk etter utseendet. Jeg har et helhetlig menneskesyn og ser forbi kropp og ansikt, jeg ser det indre, ser personen for den han/hun er og vet at man kan ikke lese et menneske på vekt, type sminke, type hår, kviser eller ikke, lengde på bein i forhold til overkropp. Mange som ser meg tror jeg er et kaldt menneske, noen tror faktisk jeg er kriminell, at jeg er slem, full i faenskap. Dette har folk som har blitt kjent med meg sagt rett ut at de trodde ved første øyekast, men så viser det seg at jeg er snill og varm, full i godhet og omsorg. Hvem faen hadde trodd det liksom. Don't judge a book by its cover, et ordtak vi alle har hørt men som vi sjeldent følger. Jeg har erfart at man i de aller fleste tilfeller tar feil, og jeg ser jo på menneskene rundt meg hvor feil de har tatt av meg ved første øyekast. 

Det er derfor jeg tror mange sliter så kraftig med å gå ned i vekt, fordi grunnen er så overfladisk og lite verdt at man greier ikke holde motivasjonen oppe. Ok, så man skal gå ned i vekt for å bli attraktiv i samfunnet. Wow, så motiverende, å vite at om man er slank og sporty så vil menn/kvinner snu seg etter en. Not really, hadde det vært motiverende hadde vi alle vært slanke og veltrente. Jeg skal ærlig innrømme at en av mine motivasjoner er å bli sexy naken, men merk deg at jeg vil ikke bli sexy for andre, men for meg selv, nok til at jeg føler meg vel og føler meg stolt over min egen kropp. Hva andre sier og tenker og mener bryr meg ganske så lite. 

Men hvorfor bør man gå ned i vekt? Jo, for å ivareta helsen sin i det lange løp. Overvekt fører til et drøss av fysiske sykdommer senere i livet, har man lyst til å leve noen år lenger så kan det være greit å bli kvitt de ekstra kiloene. Etter at jeg begynte å tenke slik har vekta begynt å gå ned og livet smiler. Jeg har på en måte funnet en verdig grunn til å miste kiloene, nemlig helsen min, livet mitt. Før var jeg besatt av at jeg måtte gå ned i vekt for andre, jeg tenkte ikke på at jeg måtte gå ned i vekt for meg selv. Når jeg derimot lot det handle om meg selv, begynte det å bli lekende lett. Så klart har man dager hvor motivasjonen ikke er helt på topp, men igjen, hadde det ikke vært noe problem å gått ned i vekt så hadde jo vi alle klart det. 

Du skal ikke gå ned i vekt for andre sin del. Du skal gjøre det for din egen del og for din helse sin del. 

Anonymkode: 521fa...c8f

Så fantastisk fint og verdifullt å lese! Takk for at du delte tankene dine💖Sender deg en diger klem

[Frk.K]

Ryddet for avsporinger, spekulasjoner og svar til dette.

Frk.K, mod.