Hvorfor tiltrekker jeg meg "den typen menn"?

[AnonymBruker]

Æsj, er redd for å høres fordømmende, overfladisk og "spesiell" ut, det er jeg altså ikke. Men ser et mønster jeg ikke liker og helt forstår meg på. 

Ok, kort om meg. Jeg er generelt litt usikker på meg selv, men jobber for harde livet med å få på plass selvbildet og selvtilliten etter årevis med mobbing og mange dårlige møter med andre mennesker, manipulering, utnytting, you name it. Litt "daddy issues" her i gården også. Har slitt kraftig psykisk og gjør det forsåvidt enda, men jeg gjør fremgang og ting ordner seg sakte men sikkert for meg. Arr på kroppen etter selvskading, jeg vet det overhodet ikke er unormalt, men syns det bør nevnes likevel. Arrene er ikke synlige og jeg er ikke åpen om sykdommen min på noen som helst måte. Sliter med å slippe folk innpå meg og åpner meg ikke før jeg vet jeg kan stole på vedkommende, og det kan ta litt tid. Kan til et viss punkt være litt naiv, da jeg er et typisk menneske som ser det gode i alle. Jeg har fått beskjed om at det faktisk er en av mine dårligste egenskaper, at jeg absolutt skal se det gode i alle. Til og med de som ikke fortjener det, men hva vedkommende som sa dette mente med det, er jeg ikke helt sikker på. 

Utseendemessig er jeg "deretter". Dessverre er jeg overvektig, men jeg er ikke ei ku. Går jeg ned 5-6 kg er jeg normalvektig, treningen og kostholdet har jeg planer om å finpusse på etterhvert som jeg kommer ordentlig i gang med jobb og studier igjen, da dette er hakket mer prioritert for meg. Det er mulig hele problemstillingen min ligger i det faktumet at jeg er overvektig. Puppene mine er store av natur, jeg har vært tynn en gang og da var puppene mine på ca samme størrelse. Brede hofter som gjør det til et helsikes mareritt å finne bukser som passer, så det er sjeldent jeg går i jeans da ingen av buksene vil sitte ordentlig på meg. Jeg bruker vanlige klesstørrelser, ikke plus size, altså. Ved første øyekast kan det virke som om jeg har en timeglassfigur, men nei, det har jeg ikke, jeg har bare en litt merkelig figur. Smalere midje, markerte, litt brede skuldre, brede hofter, store pupper, lang overkropp og korte bein, fyldige lår (ridebukselår, som er kommet for å bli, men jeg overlever, som sagt, jeg har vært tynn en gang og da hadde de samme formen og var like fyldige). Så har dere da et bilde av hvordan jeg ser ut!

Etter ansiktet å dømme.. Vell, skal jeg se objektivt på meg selv så er jeg ikke stygg (kreves mye guts fra meg å si dette altså). Jeg får konstant, hele tiden, komplimenter for øynene mine overalt. Og smilet mitt, har fått detaljerte beskrivelser flere ganger fra menn i virkeligheten som syns jeg smiler så pent og det er så smittende, "trollbindende", la la la.. Høres klissete ut men ja. Jeg har fine, rette tenner, aldri brukt regulering og jeg har egentlig perfekte tenner, jeg priser mer lykkelig over at jeg kan si at øynene mine og tennene mine er pene. Det er det eneste jeg er helt sikker på og det er det jeg sier til meg selv når jeg har en dårlig dag, i det minste er øynene dine og tennene dine fine. Når det kommer til stilen min er jeg litt edgy, men jeg er særdeles lite utfordrende. Å vise kløft og sånt er ikke helt i min gate. Er metalfan, så stilen er litt deretter (ikke band t-skjorter altså), men litt rocka. Svart hår, svarte klær. Er ganske feminin på høsten og vinteren, da går det i kåper og strikkede kjoler, litt mer basic og enkel på våren og sommeren. Også er jeg tatovert da, ganske. På armene og sånt, jeg liker kroppskunst. 

Men så er det mennene jeg tiltrekker meg. Jeg tiltrekker meg menn som er manipulerende, utnyttende og som er veldig lite pliktoppfyllende og ansvarsfulle i livet sitt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg gjør det! Alle mennene jeg har blitt kjent med har vært i "denne gaten", mange av de har ikke en gang hatt jobb og ikke videre planer om å finne seg det heller. Utseendemessig gidder de ikke bry seg om klær, har gjerne langt, utstelt skjegg, veldig overvektig kropp, kresen i matveien og å lage et ordentlig måltid er for dem bare hjemmelaget pizza. Noen av dem har vært estetisk pene, men dessverre har ikke personligheten vært deretter, de har rett og slett vært fulle i faen!  Dette er da den typen menn som tar kontakt med meg, på Tinder er det denne typen menn som gir meg superlike (nå vet jeg ikke noe om personligheten til disse personene da, kun utseendet, bare slik at det er sagt) men i virkeligheten har det vært full pakke av det jeg har nevnt over her. Eneste virkelig pene og gode mannen som har falt for meg er narkoman (da ikke den typiske mannen man ser på gata, men den man ikke visste er narkoman med mindre man greier å se mellom linjene). 

Så jeg prøver å finne ut hva det er jeg gjør galt. Jeg trenger en stabil mann som tar ansvar i livet og som har fremtidsplaner, en jobb han liker osv. Menn som "lever i nuet", står på et surfebrett og lever på NAV for moro er ikke min greie i det hele tatt og det gjør meg usikker og nervøs. En som liker å lage mat, men som kan spise noe annet enn pizza og burger, som vil stå å lage mat med meg på kjøkkenet. Jeg er veldig glad i asiatisk og mexikansk for eksempel, mennene jeg har vært sammen med har nærmest brekket seg når jeg har nevnt at jeg vil lage en god kyllinggryte eller enchiladas, noen liker ikke en gang vanlig norsk mat (kjøttkaker, fisk, jeg elsker jo fisk, lapskaus, lalala).  Han trenger ikke være slank, men jeg vil jo gjerne at han skal kunne gå en tur med meg og at han ikke skal være tredobbel så stor som meg og ivareta helsen sin. Jeg vil jo ha mannen med meg så lenge som mulig og ikke minste han til hjerte og kar sykdommer for tidlig. I min familie er det mye sykdommer forårsaket av overvekt, derfor er jeg litt bastant på å komme meg ned 5-10 kg. Altså jeg ser ikke etter en supermodell, bare en snill, forståelsesfull mann med et stabilt liv og med et utseende som jeg faller for. Men jeg greier ikke falle for menn som sitter foran dataen og "råtner bort". Nei, jeg gjør ikke det selv.. Jeg bruker tid på utseende, jeg kurer håret, ordner meg hver dag, lakker neglene, sminker meg for å fremheve f.eks øynene mine og ansiktsformen min, men ikke i overkant, for det er jo ikke pent. Utseende er ikke alt, men jeg liker jo å ta vare på meg selv. 

Intelligensen min er ikke skyhøy, men den er ikke lav. Jeg blir betegnet som smart og har ofte fått høre det gjennom studier at jeg er veldig klok og en ekstremt reflekterende person med en iøyefallende personlighet. Jeg har helse og sosial vgs bak meg og der fikk jeg høre konstant med lærere at holdningene mine er beundringsverdige og at jeg virkelig har et helhetlig menneskesyn. 

Noen som ser noe jeg ikke ser? Er jeg for kravstor? Er jeg bare ikke bra nok? Må jeg finne meg i at det kun er menn som ikke tar vare på seg selv og som er manipulerende og slemme som vil ha meg?  Er det bare noen kg som må bort så er jeg plutselig attraktiv for modne menn? Eller hva er greia? Beklager veldig langt innlegg, men skal jeg få med alt må det bli langt.. 

Anonymkode: 6d01e...733

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest hele innlegget, for det ble veldig langt, men jeg tror nok du kan begynne med å ikke besvare interessen fra alle menn. Du klager på typer menn som viser deg interesse. Ja, selvfølgelig opplever vi alle interesse fra folk vi ikke er interessert i, men vi styrer unna dem. Du må lære deg å være avvisende.

Anonymkode: 1ab43...c2b

[AnonymBruker]

Kan du ikke spørre de om de er navere da. Hvis det er negativt.

Anonymkode: 453b1...cbc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg ikke lest hele innlegget, for det ble veldig langt, men jeg tror nok du kan begynne med å ikke besvare interessen fra alle menn. Du klager på typer menn som viser deg interesse. Ja, selvfølgelig opplever vi alle interesse fra folk vi ikke er interessert i, men vi styrer unna dem. Du må lære deg å være avvisende.

Anonymkode: 1ab43...c2b

Vell, du sier noe der. Er jo livredd for å såre noen og vil ikke at andre skal bli lei seg så da sliter jeg med å være avvisende og avslå. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal si på en fin måte at jeg ikke er interessert osv.  Føler at jeg er for høy på meg selv om jeg avviser noen. Og vil jo ikke bli sett slik på. 

 

Anonymkode: 6d01e...733

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vell, du sier noe der. Er jo livredd for å såre noen og vil ikke at andre skal bli lei seg så da sliter jeg med å være avvisende og avslå. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal si på en fin måte at jeg ikke er interessert osv.  Føler at jeg er for høy på meg selv om jeg avviser noen. Og vil jo ikke bli sett slik på. 

 

Anonymkode: 6d01e...733

luremus er mye mer sårendet. bare si det som det er. sånn som med asperger gjør.

Anonymkode: 453b1...cbc

[Olava]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vell, du sier noe der. Er jo livredd for å såre noen og vil ikke at andre skal bli lei seg så da sliter jeg med å være avvisende og avslå. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal si på en fin måte at jeg ikke er interessert osv.  Føler at jeg er for høy på meg selv om jeg avviser noen. Og vil jo ikke bli sett slik på. 

 

Anonymkode: 6d01e...733

Husk at det er verre å bli avvist av noen som har gitt falske forhåpninger, enn det er å bli avvist av noen man bare har prata litt med. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vell, du sier noe der. Er jo livredd for å såre noen og vil ikke at andre skal bli lei seg så da sliter jeg med å være avvisende og avslå. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal si på en fin måte at jeg ikke er interessert osv.  Føler at jeg er for høy på meg selv om jeg avviser noen. Og vil jo ikke bli sett slik på. 

 

Anonymkode: 6d01e...733

Ja, det får du bare komme over. Tror du virkelig at folk som avviser noen er høye på seg selv? Litt av et syn på folk.

Anonymkode: 1ab43...c2b

[Mis(s)Understood]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Æsj, er redd for å høres fordømmende, overfladisk og "spesiell" ut, det er jeg altså ikke. Men ser et mønster jeg ikke liker og helt forstår meg på. 

Ok, kort om meg. Jeg er generelt litt usikker på meg selv, men jobber for harde livet med å få på plass selvbildet og selvtilliten etter årevis med mobbing og mange dårlige møter med andre mennesker, manipulering, utnytting, you name it. Litt "daddy issues" her i gården også. Har slitt kraftig psykisk og gjør det forsåvidt enda, men jeg gjør fremgang og ting ordner seg sakte men sikkert for meg. Arr på kroppen etter selvskading, jeg vet det overhodet ikke er unormalt, men syns det bør nevnes likevel. Arrene er ikke synlige og jeg er ikke åpen om sykdommen min på noen som helst måte. Sliter med å slippe folk innpå meg og åpner meg ikke før jeg vet jeg kan stole på vedkommende, og det kan ta litt tid. Kan til et viss punkt være litt naiv, da jeg er et typisk menneske som ser det gode i alle. Jeg har fått beskjed om at det faktisk er en av mine dårligste egenskaper, at jeg absolutt skal se det gode i alle. Til og med de som ikke fortjener det, men hva vedkommende som sa dette mente med det, er jeg ikke helt sikker på. 

--snip--

Men så er det mennene jeg tiltrekker meg. Jeg tiltrekker meg menn som er manipulerende, utnyttende og som er veldig lite pliktoppfyllende og ansvarsfulle i livet sitt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg gjør det! Alle mennene jeg har blitt kjent med har vært i "denne gaten", mange av de har ikke en gang hatt jobb og ikke videre planer om å finne seg det heller. Utseendemessig gidder de ikke bry seg om klær, har gjerne langt, utstelt skjegg, veldig overvektig kropp, kresen i matveien og å lage et ordentlig måltid er for dem bare hjemmelaget pizza. Noen av dem har vært estetisk pene, men dessverre har ikke personligheten vært deretter, de har rett og slett vært fulle i faen!  Dette er da den typen menn som tar kontakt med meg, på Tinder er det denne typen menn som gir meg superlike (nå vet jeg ikke noe om personligheten til disse personene da, kun utseendet, bare slik at det er sagt) men i virkeligheten har det vært full pakke av det jeg har nevnt over her. Eneste virkelig pene og gode mannen som har falt for meg er narkoman (da ikke den typiske mannen man ser på gata, men den man ikke visste er narkoman med mindre man greier å se mellom linjene). 

-snip-


Noen som ser noe jeg ikke ser? Er jeg for kravstor? Er jeg bare ikke bra nok? Må jeg finne meg i at det kun er menn som ikke tar vare på seg selv og som er manipulerende og slemme som vil ha meg?  Er det bare noen kg som må bort så er jeg plutselig attraktiv for modne menn? Eller hva er greia? Beklager veldig langt innlegg, men skal jeg få med alt må det bli langt.. 

Anonymkode: 6d01e...733

Kort oppsummert: Du er alt for naiv og gir deg mentalt over til alt som finner interesse av deg. 

Begynn å sette litt krav til de som finner interesse av deg. Ikke tull med at alle er snille og gode. Jeg har selv et positivt menneskesyn, men det betyr at jeg ikke tror at alle er slemme og ute etter å lure andre mennesker, - det betyr ikke at jeg er naiv og lettlurt.

Ser du forskjellen?

Og 'nei' det betyr ikke at det skjer et under dersom du slanker bort noen kilo så vil alle de snille, omtenksomme mennene  materialisere seg.

Sett krav til de som finner interesse ved deg. Det er du selv som lar deg utnytte av slabbedasker uten andre ønsker enn å utnytte deg. Og det gjør de fordi du lar dem få lov til det. 

Du lar dem få lov til det fordi du ikke synes du er verd mer.

Ta vare på deg selv, ikke på surrehuene som bare vil bruke og utnytte deg fordi du er ufattelig naiv overfor alle andre mennesker.

 

Endret 16. mai 2016 av Mis(s)Understood

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mis(s)Understood skrev:

Kort oppsummert: Du er alt for naiv og gir deg mentalt over til alt som finner interesse av deg. 

Begynn å sette litt krav til de som finner interesse av deg. Ikke tull med at alle er snille og gode. Jeg har selv et positivt menneskesyn, men det betyr at jeg ikke tror at alle er slemme og ute etter å lure andre mennesker, - det betyr ikke at jeg er naiv og lettlurt.

Ser du forskjellen?

Og 'nei' det betyr ikke at det skjer et under dersom du slanker bort noen kilo så vil alle de snille, omtenksomme mennene  materialisere seg.

Sett krav til de som finner interesse ved deg. Det er du selv som lar deg utnytte av slabbedasker uten andre ønsker enn å utnytte deg. Og det gjør de fordi du lar dem få lov til det. 

Du lar dem få lov til det fordi du ikke synes du er verd mer.

Ta vare på deg selv, ikke på surrehuene som bare bil bruke deg.

 

Altså, det skal sies at jeg tror ikke at alle er ute etter å lure meg! Jeg tuller ikke når jeg sier at alle relasjoner jeg har hatt til menn har gått utpå at mannen har hatt et ønske om å bruke meg. Og da tar jeg ofte erfaringen min i betraktning når jeg ser etter ny partner. Jeg vet jo at det finnes gode menn der ute men det virker ikke som om de finner meg, at jeg ikke er bra nok for dem. Jeg hadde da aldri avvist en snill mann som genuint var god. En slik mann har aldri vært interessert i meg. 

Men ok, krav it is. Jeg må vell bare bli litt mer standhaftig med meg selv og mennene jeg møter og blir kjent med. 

Anonymkode: 6d01e...733

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det får du bare komme over. Tror du virkelig at folk som avviser noen er høye på seg selv? Litt av et syn på folk.

Anonymkode: 1ab43...c2b

Nå vred jo du totalt om på det jeg skrev. Jeg skrev at jeg er redd JEG blir oppfattet som høy på meg selv om jeg avviser noen. Hvordan fikk du det til handle om andre mennesker, jeg snakket jo om meg selv..... 

Anonymkode: 6d01e...733

[Mis(s)Understood]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Altså, det skal sies at jeg tror ikke at alle er ute etter å lure meg! Jeg tuller ikke når jeg sier at alle relasjoner jeg har hatt til menn har gått utpå at mannen har hatt et ønske om å bruke meg. Og da tar jeg ofte erfaringen min i betraktning når jeg ser etter ny partner. Jeg vet jo at det finnes gode menn der ute men det virker ikke som om de finner meg, at jeg ikke er bra nok for dem. Jeg hadde da aldri avvist en snill mann som genuint var god. En slik mann har aldri vært interessert i meg. 

Men ok, krav it is. Jeg må vell bare bli litt mer standhaftig med meg selv og mennene jeg møter og blir kjent med. 

Anonymkode: 6d01e...733

Nei du tror bare at alle innerst inne er bare snille og gode, - ikke sant?

Folk flest er helt ok, men det finnes unntak. Så ikke ta alt for mat.

Så lenge du selv ikke synes du har noen verdi akkurat slik du er i dag, - hvorfor skulle da andre synes du har stor verdi som det mennesket du er?

Du går til behandliing, ikke sant?

Jeg vil instendig råde deg til å kutte ut alt som har med menn å gjøre inntil du har blitt bedre av behandlingen du går i, - for nå er du som en fisk på land når du ubevisst søker etter akkurat den samme typen mennesker som de som har utnyttet deg tidligere.

Du må utvikle verktøy som gjør deg i stand til å ta andre og bedre beslutninger, og som gjør at du ikke lenger ser på deg selv som mindrverdig og dermed som noen som er født til å bli misbrukt av andre.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Æsj, er redd for å høres fordømmende, overfladisk og "spesiell" ut, det er jeg altså ikke. Men ser et mønster jeg ikke liker og helt forstår meg på. 

Ok, kort om meg. Jeg er generelt litt usikker på meg selv, men jobber for harde livet med å få på plass selvbildet og selvtilliten etter årevis med mobbing og mange dårlige møter med andre mennesker, manipulering, utnytting, you name it. Litt "daddy issues" her i gården også. Har slitt kraftig psykisk og gjør det forsåvidt enda, men jeg gjør fremgang og ting ordner seg sakte men sikkert for meg. Arr på kroppen etter selvskading, jeg vet det overhodet ikke er unormalt, men syns det bør nevnes likevel. Arrene er ikke synlige og jeg er ikke åpen om sykdommen min på noen som helst måte. Sliter med å slippe folk innpå meg og åpner meg ikke før jeg vet jeg kan stole på vedkommende, og det kan ta litt tid. Kan til et viss punkt være litt naiv, da jeg er et typisk menneske som ser det gode i alle. Jeg har fått beskjed om at det faktisk er en av mine dårligste egenskaper, at jeg absolutt skal se det gode i alle. Til og med de som ikke fortjener det, men hva vedkommende som sa dette mente med det, er jeg ikke helt sikker på. 

Utseendemessig er jeg "deretter". Dessverre er jeg overvektig, men jeg er ikke ei ku. Går jeg ned 5-6 kg er jeg normalvektig, treningen og kostholdet har jeg planer om å finpusse på etterhvert som jeg kommer ordentlig i gang med jobb og studier igjen, da dette er hakket mer prioritert for meg. Det er mulig hele problemstillingen min ligger i det faktumet at jeg er overvektig. Puppene mine er store av natur, jeg har vært tynn en gang og da var puppene mine på ca samme størrelse. Brede hofter som gjør det til et helsikes mareritt å finne bukser som passer, så det er sjeldent jeg går i jeans da ingen av buksene vil sitte ordentlig på meg. Jeg bruker vanlige klesstørrelser, ikke plus size, altså. Ved første øyekast kan det virke som om jeg har en timeglassfigur, men nei, det har jeg ikke, jeg har bare en litt merkelig figur. Smalere midje, markerte, litt brede skuldre, brede hofter, store pupper, lang overkropp og korte bein, fyldige lår (ridebukselår, som er kommet for å bli, men jeg overlever, som sagt, jeg har vært tynn en gang og da hadde de samme formen og var like fyldige). Så har dere da et bilde av hvordan jeg ser ut!

Etter ansiktet å dømme.. Vell, skal jeg se objektivt på meg selv så er jeg ikke stygg (kreves mye guts fra meg å si dette altså). Jeg får konstant, hele tiden, komplimenter for øynene mine overalt. Og smilet mitt, har fått detaljerte beskrivelser flere ganger fra menn i virkeligheten som syns jeg smiler så pent og det er så smittende, "trollbindende", la la la.. Høres klissete ut men ja. Jeg har fine, rette tenner, aldri brukt regulering og jeg har egentlig perfekte tenner, jeg priser mer lykkelig over at jeg kan si at øynene mine og tennene mine er pene. Det er det eneste jeg er helt sikker på og det er det jeg sier til meg selv når jeg har en dårlig dag, i det minste er øynene dine og tennene dine fine. Når det kommer til stilen min er jeg litt edgy, men jeg er særdeles lite utfordrende. Å vise kløft og sånt er ikke helt i min gate. Er metalfan, så stilen er litt deretter (ikke band t-skjorter altså), men litt rocka. Svart hår, svarte klær. Er ganske feminin på høsten og vinteren, da går det i kåper og strikkede kjoler, litt mer basic og enkel på våren og sommeren. Også er jeg tatovert da, ganske. På armene og sånt, jeg liker kroppskunst. 

Men så er det mennene jeg tiltrekker meg. Jeg tiltrekker meg menn som er manipulerende, utnyttende og som er veldig lite pliktoppfyllende og ansvarsfulle i livet sitt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg gjør det! Alle mennene jeg har blitt kjent med har vært i "denne gaten", mange av de har ikke en gang hatt jobb og ikke videre planer om å finne seg det heller. Utseendemessig gidder de ikke bry seg om klær, har gjerne langt, utstelt skjegg, veldig overvektig kropp, kresen i matveien og å lage et ordentlig måltid er for dem bare hjemmelaget pizza. Noen av dem har vært estetisk pene, men dessverre har ikke personligheten vært deretter, de har rett og slett vært fulle i faen!  Dette er da den typen menn som tar kontakt med meg, på Tinder er det denne typen menn som gir meg superlike (nå vet jeg ikke noe om personligheten til disse personene da, kun utseendet, bare slik at det er sagt) men i virkeligheten har det vært full pakke av det jeg har nevnt over her. Eneste virkelig pene og gode mannen som har falt for meg er narkoman (da ikke den typiske mannen man ser på gata, men den man ikke visste er narkoman med mindre man greier å se mellom linjene). 

Så jeg prøver å finne ut hva det er jeg gjør galt. Jeg trenger en stabil mann som tar ansvar i livet og som har fremtidsplaner, en jobb han liker osv. Menn som "lever i nuet", står på et surfebrett og lever på NAV for moro er ikke min greie i det hele tatt og det gjør meg usikker og nervøs. En som liker å lage mat, men som kan spise noe annet enn pizza og burger, som vil stå å lage mat med meg på kjøkkenet. Jeg er veldig glad i asiatisk og mexikansk for eksempel, mennene jeg har vært sammen med har nærmest brekket seg når jeg har nevnt at jeg vil lage en god kyllinggryte eller enchiladas, noen liker ikke en gang vanlig norsk mat (kjøttkaker, fisk, jeg elsker jo fisk, lapskaus, lalala).  Han trenger ikke være slank, men jeg vil jo gjerne at han skal kunne gå en tur med meg og at han ikke skal være tredobbel så stor som meg og ivareta helsen sin. Jeg vil jo ha mannen med meg så lenge som mulig og ikke minste han til hjerte og kar sykdommer for tidlig. I min familie er det mye sykdommer forårsaket av overvekt, derfor er jeg litt bastant på å komme meg ned 5-10 kg. Altså jeg ser ikke etter en supermodell, bare en snill, forståelsesfull mann med et stabilt liv og med et utseende som jeg faller for. Men jeg greier ikke falle for menn som sitter foran dataen og "råtner bort". Nei, jeg gjør ikke det selv.. Jeg bruker tid på utseende, jeg kurer håret, ordner meg hver dag, lakker neglene, sminker meg for å fremheve f.eks øynene mine og ansiktsformen min, men ikke i overkant, for det er jo ikke pent. Utseende er ikke alt, men jeg liker jo å ta vare på meg selv. 

Intelligensen min er ikke skyhøy, men den er ikke lav. Jeg blir betegnet som smart og har ofte fått høre det gjennom studier at jeg er veldig klok og en ekstremt reflekterende person med en iøyefallende personlighet. Jeg har helse og sosial vgs bak meg og der fikk jeg høre konstant med lærere at holdningene mine er beundringsverdige og at jeg virkelig har et helhetlig menneskesyn. 

Noen som ser noe jeg ikke ser? Er jeg for kravstor? Er jeg bare ikke bra nok? Må jeg finne meg i at det kun er menn som ikke tar vare på seg selv og som er manipulerende og slemme som vil ha meg?  Er det bare noen kg som må bort så er jeg plutselig attraktiv for modne menn? Eller hva er greia? Beklager veldig langt innlegg, men skal jeg få med alt må det bli langt.. 

Anonymkode: 6d01e...733

Hvis du oppsøker visse arenaer og ikke aktivt tar noe initiativ selv så blir du sjekket opp av tilfeldige menn i denne kategorien.

Skal du ha menn i andre kategorier så må du også ta mye initiativ selv - ikke bare sitte og vente på at den typen menn bare kommer bort og sjekker deg opp. De har andre personligheter som gjør at de ikke er så veldig *på* de vil ikke sjekke deg eller andre opp sånn helt uten videre. Typisk introverte mannfolk altså som generelt er intelligente, selvstendige. Hvor man kan se dette gjennom og tilbake på deres livssituasjon.

Denne typen mennesker er modne, reflekterte og lite impulsstyrte. Dette vil du lett se på deres utssende også.
Men du må kunne selv skille litt mellom gull & gråstein. 

Så må du gå litt i deg selv og spørre om du er en av dem som vektlegger valg av T-skjorte på bildet eller det personen faktisk har oppnådd og står for ? ...hvis svaret er t-skjorten så kan det ha noe med hvorfor du tiltrekker deg litt merkelige typer selv  

 

 

 

 

 

Anonymkode: 59de2...960

[Ardenus]

Bli bedre kjent med folk før du går videre med dem, bli mer kresen på hvem du blir kjent med.

Hvis de har veldig feil livssyn i forhold til deg, så gå videre.

Du vil vel ha en kjæreste som er langsiktig, så let etter en som er bra fra starten av.