AnonymBruker Skrevet 16. mai 2016 #1 Skrevet 16. mai 2016 Jeg lurer siden jeg selv har vært venninne med ei med Asperger i flere år, men til slutt måtte avslutte vennskapet fordi det ble for mye for meg. Hun tok enormt mye energi og fulgte aldri mine råd. Kunne ringe og snakke om samme problem dag etter dag uten å gjøre noe med det da jeg ga henne råd. Var også veldig vanskelig med tanke på sosiale antenner og hun kunne smile/le helt feil plasser, f.eks da en person gråt over en avdød venn.. Jeg merket rett og slett diagnosen så godt og det ble slitsomt, altfor slitsomt. Anonymkode: 24394...53d 2
Gjest Keiserensnyeklær Skrevet 16. mai 2016 #2 Skrevet 16. mai 2016 Ja, det kunne jeg. Det med å snakke om samme problem dag etter dag uten å ta imot råd tror jeg også folk uten diagnoser kan gjøre Det sosiale er mer tricky, men er det en god venn og folk rundt vet om diagnosen, så forstår de gjerne det.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2016 #3 Skrevet 16. mai 2016 Nå er det stor forskjell på mennesker med diagnosen asperger syndrom, noen er mer fungerende enn andre. Klart jeg kunne vært venn med mennesker med diagnoser, om det er asperger syndrom, ADHD, ADD, personlighetsforstyrrelse, bipolar etc. Man må være åpen, tolerant og tolmodig, det nok et vennskap som er mer på deres premisser enn dine, men såpass venn er man da, man går ikke ifra dem som sannsynligvis har lite venner. Anonymkode: 7f9d9...a8b 4
Gjest supernova_87 Skrevet 16. mai 2016 #4 Skrevet 16. mai 2016 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå er det stor forskjell på mennesker med diagnosen asperger syndrom, noen er mer fungerende enn andre. Klart jeg kunne vært venn med mennesker med diagnoser, om det er asperger syndrom, ADHD, ADD, personlighetsforstyrrelse, bipolar etc. Man må være åpen, tolerant og tolmodig, det nok et vennskap som er mer på deres premisser enn dine, men såpass venn er man da, man går ikke ifra dem som sannsynligvis har lite venner. Anonymkode: 7f9d9...a8b Du begynner med å være svært så tolerant, aksepterende og åpen, men slutter med noen gode, inngrodde fordommer du også. Jeg har ei venninne med ADHD, det er klart jeg ønsker og prøver å ta hensyn til hennes utfordringer, både de knyttet til ADHD, men også andre ting. Og det samme går den andre veien, selv om jeg ikke har den diagnosen. Jeg tror noe essensielt for gode vennskap er at man er likeverdige, og gir like mye. Det handler ikke om å gi akkurat det samme, eller bidra med det samme, men at det er like mye på hver enkelts premisser, og jeg tror absolutt mennesker med Aspergers, ADHD, ADD og Bipolar (II) evner å være i vennskapelige forhold uten at det blir ansett som en forholdsmessig stor byrde, eller noe vennene ser på som veldedighet fordi de ikke har andre venner. Jeg har flere venner med Aspergers, og kunne vært venner med flere.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2016 #5 Skrevet 16. mai 2016 1 minutt siden, Rainstorm skrev: Jeg har flere venner med Aspergers, og kunne vært venner med flere. Samme her de jeg kjenner er både smarte og omgjengelige. Anonymkode: 1cbc5...75e 1
Blod Skrevet 16. mai 2016 #6 Skrevet 16. mai 2016 Selv om den ene personen var sånn, betyr ikke det at alle andre er likedan. 4
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2016 #7 Skrevet 16. mai 2016 Alle med diagnose er forskjellige, og folk med og uten diagnose kan være kliss like. Tenk dere Knut og Eirik. De spiller dataspill døgnet rundt og når du snakker med dem, så snakker de kun om egne interesser og ingen kommer til orde. De har null sosial intelligens og kommer ofte opp i pinlige situasjoner. Knut har god konsentrasjon og har klart utdanning og har fått seg jobb innen et av sine spesialinteresser og klarer seg greit pga arbeidstider og arbeidsplass hvor han selv kan regulere hvor sosial han er, og hvor han kan lukke døren og skjerme seg mot støy. Eirik sliter med å få oversikten og å strukturere arbeid/oppgaver, og har ikke klart hverken utdannelse eller å finne en jobb han kan fungere i. Selv om de har lik personlighet og vil være like å omgås, så har Eirik Asperger, men ikke Knut. Det betyr ikke at Knut er skrudd annerledes sammen i hjernen og sansene i forhold til Eirik, men det betyr at vanskene til Knut ikke går ut over hvordan han fungerer i hverdagen. Knut trenger ikke hjelp. Eirik trenger hjelp, og derfor får han en diagnose. Ved å gå igjennom vanskene han har, så plasseres han under Aspergerdiagnosen. Da er det lettere å vite hva slags hjelp han trenger. På en dårlig dag kan Knut være mer "autistisk" enn Eirik, men han har fortsatt ikke diagnose, pga at han klarer seg uten hjelp. Tenk dere Trine. Hun er vennlig og empatisk. Hun sliter med å vite hvordan hun skal få venner og holde på vennskap. Hun misforstår mye, men dekker over det, og om hun ikke har noen å være med, så dekker hun over det også. Den vonde følelsen er det kun hun som ser. Hun er hektet på sminke, men det er det mange jenter som er. Ingen reagerer på det. De vet ikke at hun bruker timesvis hver dag på å researche på sminke. Hun holder humøret oppe og er sosial og er som alle andre, og så går luften ut når hun kommer hjem. Hun er en god venn, hun har Aspergerdiagnose pga at vanskene hennes også hindrer henne i å følge undervisningen. Vansker ikke andre vet om, forstår, eller vet om, fordi det er ikke vansker som egentlig går ut over andre. Annet enn at hun gjerne mister venner pga at hun ikke er like flink til å følge opp som andre. Holde vennskapet ved like. Poenget er at det er så mye forskjellige mennesker. Og uendelig mange diagnoser. Diagnose betyr at de trenger hjelp. Ikke at de har en spesiell type personlighet. Asperger har mye med personlighet å gjøre. Men ikke én personlighet. Og ikke alle Aspergere er dårlige venner. Noen er det definitivt om de er veldig selvsentrert. Men ikke alle. Og gjerne ikke med vilje. Anonymkode: a9ed8...08a 9
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2016 #8 Skrevet 16. mai 2016 (meg over her) Og for å svare på spørsmålet til TS Jeg kunne godt vært venn med en som har Asperger hvis kjemien er der (det gjelder alle jeg er venn med). Men om det ble rett og slett utrivelig å være venn med vedkommende, så hadde jeg gjerne avsluttet vennskapet. Man er ikke forpliktet til å beholde et vennskap for alltid fordi vedkommende har vansker som gjør at han er vanskelig å være med. Anonymkode: a9ed8...08a 1
KaDust Skrevet 16. mai 2016 #9 Skrevet 16. mai 2016 Ja, jeg er faktisk venn med to stk. Dog, ingen av de ringer meg dag inn og dag ut pga ett og samme problem, og jeg føler det ikke har så mye mer aspergers å gjøre. Heller personlighetstype, for jeg ser mange uten aspergers gjøre akkurat det samme. 7
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2016 #10 Skrevet 16. mai 2016 25 minutter siden, KaDust skrev: Ja, jeg er faktisk venn med to stk. Dog, ingen av de ringer meg dag inn og dag ut pga ett og samme problem, og jeg føler det ikke har så mye mer aspergers å gjøre. Heller personlighetstype, for jeg ser mange uten aspergers gjøre akkurat det samme. Du er inne på noe vesentlig her. Ingen ville fått Aspergerdiagnose pga problemer med at de ringer vennene sine støtt og stadig og generelt er en selvsentrert venn. At mange med Asperger kanskje har det, kan godt hende. Men det er ikke de trekkene som avgjør om de får en diagnose eller ikke. Det er mange med Asperger som har kviser også (gjerne pga problemer med hygiene). Men det betyr ikke at alle med kviser har Asperger. Anonymkode: a9ed8...08a 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #11 Skrevet 17. mai 2016 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Du er inne på noe vesentlig her. Ingen ville fått Aspergerdiagnose pga problemer med at de ringer vennene sine støtt og stadig og generelt er en selvsentrert venn. At mange med Asperger kanskje har det, kan godt hende. Men det er ikke de trekkene som avgjør om de får en diagnose eller ikke. Det er mange med Asperger som har kviser også (gjerne pga problemer med hygiene). Men det betyr ikke at alle med kviser har Asperger. Anonymkode: a9ed8...08a Kviser har lite eller ingenting med hygiene å gjøre, årsaken er hormoner. Ellers: Ja, jeg vil tro jeg kunne ha vært det hvis det ikke var svært merkbart. Anonymkode: 5f6b7...3b6 2
En mann sa Skrevet 17. mai 2016 #12 Skrevet 17. mai 2016 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg lurer siden jeg selv har vært venninne med ei med Asperger i flere år, men til slutt måtte avslutte vennskapet fordi det ble for mye for meg. Hun tok enormt mye energi og fulgte aldri mine råd. Kunne ringe og snakke om samme problem dag etter dag uten å gjøre noe med det da jeg ga henne råd. Var også veldig vanskelig med tanke på sosiale antenner og hun kunne smile/le helt feil plasser, f.eks da en person gråt over en avdød venn.. Jeg merket rett og slett diagnosen så godt og det ble slitsomt, altfor slitsomt. Anonymkode: 24394...53d Asperger her. Sikker på at veninnen din er diagnosert?
sjøhest Skrevet 17. mai 2016 #14 Skrevet 17. mai 2016 Ja jeg kunne, hvis det fungerte greit. Var venn med en med Asperger tidligere men etter hvert ble det for slitsomt.
exictence Skrevet 17. mai 2016 #15 Skrevet 17. mai 2016 (endret) Faktisk er nesten alle mennesker en utfordring noen ganger og ikke alltid lett å forstå. Kanskje det til og med er lettere å akseptere at det er vanskelig å forstå en med asperger. Ja, jeg kunne vært en god venn med en med asperger. Endret 17. mai 2016 av exictence
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #16 Skrevet 17. mai 2016 En god venn av meg har asperger. Kjenner meg ikke igjen i det du skriver, men så er heldigvis alle forskjellige, også de som deler en diagnose. Man merker at vennen min har asperger ved at han blir veldig opphengt i noen få ting. Som oftest en film eller en bok - som jeg også kan henge meg helt opp i, så for min del er det bare en positiv egenskap. Han kan også plumpe ut med upassende ting og er sosialt klønete, men vi som vet om diagnosen hans vet jo at det aldri er vondt ment og det blir som oftest bare morsomt. Så for å svare på spørsmålet ditt: ja! Anonymkode: 072ac...eec 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #17 Skrevet 17. mai 2016 9 timer siden, En mann sa skrev: Asperger her. Sikker på at veninnen din er diagnosert? Man har ikke asperger hvis man ikke er diagnosert Anonymkode: a9ed8...08a
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #18 Skrevet 17. mai 2016 Hvor mange av de som påstår at de kunne ha vært venner med noen som har psykiske problemer - kjenner faktisk noen som har slike psykiske problemer? Det er veldig enkelt å sitte på ett eller annet debatt-forum på internett - å påstå at man kan gjøre det ene eller det andre. Men så lenge man faktisk ikke kjenner noen som sliter med forskjellige ting, så har man overhodet ikke peiling på hvordan det faktisk er å være nære venner med noen som sliter... Anonymkode: 76182...a92 2
En mann sa Skrevet 17. mai 2016 #19 Skrevet 17. mai 2016 40 minutter siden, AnonymBruker skrev: Man har ikke asperger hvis man ikke er diagnosert Anonymkode: a9ed8...08a Det er mange som er hobby psykologer 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2016 #20 Skrevet 17. mai 2016 Svaret på spm i overskrifen din, er for meg Ja, selvsagt... Hvorfor i all verden skulle asperger i seg selv hindre oss i å være venner..? Anonymkode: fbc86...4e2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå