Jeg er sjalu

[Gjest Velour]

Jeg er så sjalu på min kjære.

Vi har vært sammen i 2 år nå, og enda er jeg sjalu på eksdama hans. Jeg blir så trist og sint når jeg tenker på at han har vært sammen med noen før meg.

Jeg vet at han elsker meg høyt, og jeg stoler på ham.

Når vi krangler bruker jeg eks-damene og de han har ligget med mot ham.

Jeg blir gal om han sender melding eller snakker med eksen sin.

Dette er vanskelig for oss begge, han sier at jeg må forstå at han har hatt en fortid, og det er jeg enig i.

Men det er ikke alltid lett å bite tenna sammen når det koker i meg.

Hvor kan jeg få hjelp?

[SuperNova]

Snakker han mye med eksen sin? Synes ikke han bør gjøre det hvis du ikke liker det.

Men det du må huske: Det er en grunn til at det blir slutt - den funka ikke. Nå er det deg han er sammen med. Hvis du virkelig stoler på han, er det ingen grunn til å bli stressa.

[Gjest Velour]

Han snakker ikke mye med eksen sin, nei.

Hun jobber i en butikk i nærheten, så om hun sitter i kassa veksler han vel noen ord med henne.

Aldri ellers.

Jeg sjekker ofte telefonen hans, og om jeg ser et ukjent nummer i anropslista, finner jeg ut hvem sitt nr. det er. :oops:

Jeg har også fått ham til å fortelle meg alle han har ligget med. Jeg har nesten presset det ut av ham.

For meg er det nesten unormalt å ikke spørre kjæresten sin om slike ting.

Han vil ikke vite om mine ekser eller tidligere sexpartnere.

Jeg vet at jeg kan stole på ham, og jeg vet at han er mannen i mitt liv.

Jeg vet at han elsker meg, og ser en framtid med meg.

Hvorfor i helv**** tenker jeg sånn da?

[Samantha]

Virkar som du er litt meir sjalu enn det som er sunt...

Når han har vore ilag med deg i 2 år, burde det vel seie deg noko? :-)

Høyrest ikkje ut som om han har gjort noko gale, så du må nok ta tak i dine egne problem. Du har vel kanskje ei fortid du og? Har han nokon grunn til å vere bekymra for den? Tippar han ikkje har det. Sånn bør du og tenke. Fortid er fortid.

Syns det er heilt greit å vere litt småsjalu en gang i blant, så lenge det ikkje tar overhand. Men viss dette er et problem du ikkje har kontroll over bør du vurdere å prate med ein profesjonell, viss du ikkje vil miste kjæresten din.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Takk fr svar.

Jeg har jo absolutt ingen grunn til ikke å stole på kjæresten min.

Jeg vet jo at fortid er fortid,men der og da klarer jeg ikke tenke slik.

[Gjest Velour]

Det var jeg som skrev innlegget over .

Jeg vurderer å kalle meg selv sykelig sjalu.

Min stakkars kjæreste må holde ut med meg, tror ikke jeg hadde klart det, om han var sånn som jeg er.

En gang spionerte jeg på ham utenfor en pub .

:oops:

Jeg kan nesten si med 100 % sikkerhet at han ikke har vært utro mot meg, så hvorfor i svarte er jeg så ond ? :cry:

[Samantha]

Hmm... Har du opplevd noko liknande tidligare? En X som har vore utro? Har du vore utro sjølv kanskje? Har du høyrt at typen din var utro mot X-dama si?

Sånne ting kan så tvil hos deg...

Håpar det ordnar seg! Det gjer det heilt sikkert, sidan du er klar over at du har et problem angåande sjalusien.

[Gjest Velour]

Har ingen erfaring med utroskap, nei.

Dette er det første seriøse forholdet jeg er i, så jeg vet ikke hvorfor det er sånn.

[Gjest Anonymous]

jeg må si at jeg kjenner meg igjen, dog i en mindre ekstrem versjon. Jeg har ikke presset "all" info ut av kjæresten min, men må innrømme at jeg har hatt perioder hvor jeg har lurt på alt... Og jeg har brukt ting mot han - selv om han både er trofast og snill og ikke har gjort noe galt (men alt kan jo tolkes til det blir galt..). Det kommer ikke noe godt ut av dette. Og det vet du selv også. For min egen del skyldtes sjalusien egen usikkerhet - dels dårlig selvbilde, dels i forhold til ...forholdet.

Tving deg selv til å tenke på noe annet når du begynner å kverne på ekser osv, og så kan du kanskje angre litt på at du har fått vite "alt" om kjæresten din (kanskje dere bor på en mindre plass - da er det vel egentlig ikke så rart at man vil vite sånt, da...). Og gi han beskjed om at han ikke trenger/bør svare på alle sånne spørsmål fra deg - for kjæresten min og meg fungerer det bedre nå som han har satt foten ned for "truende" og utspørrende tekstmeldinger fra meg, og vi heller snakker om sånt når det faller seg naturlig - når vi berører temaer som har med sånt å gjøre i en samtale, ikke når vi krangler eller er stressa og slitne...

(kanskje det at HAN har mer erfaring enn deg har noe å si - men prøv å sammenlikn med dine egne erfaringer, de betyr vel ikke noe for DEG lenger? Altså vet du jo egentlig at bare DU betyr noe for han også).

Og jobb med selvbildet ditt, gå gjerne til psykolog. Jeg vil tro at usikkerheten gir utslag i andre deler av livet også...?

[Gjest Lille Solstråle]

Hei. Jeg blir trist av å lese innlegget ditt, for jeg har hatt det akkurat som deg. Jeg vet altfor godt hvordan du har det. Sjalusi kan ikke kontrolleres, som mange tror. Det er en følelse som ligger der, som er helt forferdelig. Jeg skulle gjort alt for å slippe den. Det man derimot kan gjøre, er å forsøke å styre sjalusien. Det er ikke lett, men det må til. Dersom du blir for kontrollerende, vil han forsvinne. Han må få lov til å ha et liv for seg selv, og han fortjener at du stoler på ham.

Min kjæreste har ikke en gang hatt noen sexpartnere, så jeg lot min sjalusi gå utover all pornoen han hadde sett og de små eventyrene han hadde hatt. Nå ler jeg når jeg tenker på hvor idiotisk jeg oppførte meg, men akkurat da var det helt naturlig. Jeg sjekket mobilen hans, sjekket internetloggen hans, letet til og med under madrassen hans... :oops: Men det kom til et punkt hvor han ble sint, naturlig nok. Og jeg ble gradvis flinkere til å styre sjalusien min. Nå har vi det mye bedre. Jeg vet at han aldri kunne vært utro mot meg, og jeg vet at han må få gå ut og leve sitt liv med vennene, man trenger pusterom i et forhold. Likevel har ikke sjalusien sluppet taket, jeg vil ikke vite om han ser på porno, og jeg liker ikke tanken på at han er ute på byen med gutta. Jeg bare godtar det.

Jeg vet at det ikke er lett, lykke til med gradvis å slippe taket! Husk at det er deg han vil ha, det er deg han er sammen med. :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke så veldig sjalu av meg, men kjenner meg litt igjen for jeg liker også å vite..

Bor i en liten bygd der alle kjenner alle, og i de 2-3 lange forholdene jeg har hatt, har jeg ønsket å vite hvem han har vært sammen med og sånn. Vet ikke hvorfor, tror det er en dameting. For han vil ikke vite. Han vil ikke si noe heller, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skulle være så farlig. Det dukker jo alltid opp uansett. En gang fikk jeg høre av en venninne (som kjente mannen min litt før jeg traff han) at han hadde hatt noen netter med en felles skolevenninne av oss. Dette var etter at vi hadde fått barn, og jeg ante ikke at han hadde vært sammen med henne. Syns dette blei dumt, skjønner ikke hvorfor han ikke bare sa det. Han visste jo at hun var en skolevenninne av meg, og det er aldri kjekt å få vite sånt av venninner.....

Tror det er bare sånn vi er

[Gjest dang]

såpass problemer med sjualusi...høres vanskelig ut. Hva med å oppsøke psykolog?

[Gjest Chrizzy]

Har vært KJEMPE sjalu selv. Med grunn (men når man er en veldig sjalu person som får grunn til å være sjalu så kan det hele ta av på en veldig ødeleggende måte) og uten grunn

Man er jo på en måte "i sin egen vold" når man er sjalu, det er fælt!

Tror også det er lurt å oppsøke noen du kan prate med. Det er veldig tungt å bære slike problemer alene, det er vanskelig, men ikke for vanskelig å komme seg noenlunde på et "normalt" nivå av sjalusi. Første skritt er jo å innrømme det Det er utrolig mye æ lære om seg sjøl i dette, når du kommer utav det vil du merke det på MANGE andre sider i livet også. Tvi tvi og gjør noe med de, det klarer du

[Gjest Gjesta]

Jeg har også vært fryktelig sjalu - og jeg vet hvor vondt det er. Man klarer ikke å styre tanker og følelser - og det å la fortid være fortid er en stor utfordring...

Av en eller annen grunn så har noe av sjalusien min gått over av seg selv. Jeg har vært sammen med min kjære i godt over 6 år nå, og sakte men sikkert har sjalusien blitt borte.

Jeg kan fortsatt lure på fortiden hans, hvem han har vært sammen med, hatt sex med osv osv, men jeg vil ikke vite om det.

Det er faktisk meg han er samme med - og jeg prøver å tenke hvor urimelig jeg er som på en måte forventer at han ikke skal ha hatt damer før meg.

Jeg håper og tror at sjalusien din vil blekne - i takt med at selvtilliten din vokser!

Lykke til!

K

[Annie]

Jeg sjekker ofte telefonen hans, og om jeg ser et ukjent nummer i anropslista, finner jeg ut hvem sitt nr. det er. :oops:

Jeg har også fått ham til å fortelle meg alle han har ligget med. Jeg har nesten presset det ut av ham.

For meg er det nesten unormalt å ikke spørre kjæresten sin om slike ting.

Han vil ikke vite om mine ekser eller tidligere sexpartnere.

Jeg vet at jeg kan stole på ham, og jeg vet at han er mannen i mitt liv.

Jeg vet at han elsker meg, og ser en framtid med meg.

Hvorfor i helv**** tenker jeg sånn da?

Skjønner ikke hvorfor han er sammen med deg jeg... Jeg hadde ikke funnet meg i sånn oppførsel!

[Gjest Anonymous]

Skjønner ikke hvorfor han er sammen med deg jeg... Jeg hadde ikke funnet meg i sånn oppførsel!

Tror kanskje jeg hadde styrt unna slike kommentarer.

Trådstarter vet jo at hun er veldig sjalu og at hun gjør ting som kanskje ikke er så lurt (som å sjekke anropslista hans) så man trenger ikke gni det inn mener nå jeg.

[Gjest Gjesta]

Tror kanskje jeg hadde styrt unna slike kommentarer.

Trådstarter vet jo at hun er veldig sjalu og at hun gjør ting som kanskje ikke er så lurt (som å sjekke anropslista hans) så man trenger ikke gni det inn mener nå jeg.

K

[Donnie Darko]

Nå ble jeg redd kvinner generelt :o

[Gjest Virvar]

Vet hvordan du har det Det er vondt. Men hvordan slutter man med det???

[Gjest guttensin]

oppsøk psykolog. Innrømmer jo at dette går for langt og lurer på hvor dette skal ende? En psykolog kan sikker hjelpe folk som slike problemer. Fordi dette virker som om det har gått for langt.