Barne- vs ungdomsskolelærer

[bing-bong]

Hei!

Jeg vil bli lærer, men vet ikke på hvilke trinn. Jeg har søkt både barneskole (1-7) og ungdomsskole (5-10) og må bestemme meg innen juli. Det GÅR IKKE. Hjelp!

De siste to årene har jeg jobbet på barneskole, som SFO-assistent og tilkallingsvikar på skolen, og elsker det. Jeg gleder meg til jobb hver dag. Det er denne erfaringen som har styrt meg mot en lærerutdanning, og derfor kjennes det mest naturlig å søke 1-7. Men tanken på at jeg lener meg mot barneskole fordi det er det jeg er vant til, skremmer meg. Kanskje jeg egentlig vil trives bedre på ungdomsskolen?

Hvis det er noen lærere eller lærerstudenter som leser dette, hadde jeg satt utrolig stor pris på innspill. Hvorfor valgte dere trinnene dere valgte? Er dere fornøyd ved valget? Og vet noen om det er forskjell på lønnen? Jeg bor, og kommer til å ville undervise, i Oslo.

Her er noen ting jeg oppfatter som positiver og negativer ved de to alternativene. Si ifra hvis jeg tar feil/du er uenig i  noe:

Den enorme rollen du spiller i å forme barna på barneskolen synes jeg er megaspennende. Flere av de yngste ser kontaktlæreren sin nesten like mye som de ser sine egne foreldre, i hverdagene. Dermed får man lett et veldig nært forhold. Dette vil jeg savne veldig, skulle jeg sluttet å jobbe på barneskole. Jeg elsker også å leke med barna - inspeksjonen er alltid morsomst med de minste.

Elevene har et jevnere utgangspunkt faglig på barneskolen, siden ingen har gått på skole før. Det virker dermed lettere å planlegge undervisning som passer for alle. På ungdomsskolen derimot, har alle elevene allerede vært gjennom minst 7 år med skole, som sannsynliggjør større faglige forskjeller. Det samme føler jeg gjelder atferdsutfordninger. Det er lettere å ta tak i atferdsproblemer på barneskolen, hvor de er ganske ferske, enn å prøve å rette opp i dem i ungdomsskolen. Jeg vet fra da jeg selv gikk på skole, at de som startet i 8. klasse med en innstilling om at "skolen suger", som regel gikk ut av 10. med samme holdning.

Hyppigere testing, karaktersetting og økt mengde papirarbeid på ungdomsskolen frister ikke å måtte forholde seg til. Det virker som man er hakket mer "fri" som barneskolelærer, mtp hva man må gjennom i løpet av et år (er dette helt feil?).

Samtidig tror jeg det er større sannsynlighet for at jeg blir lei eller utbrent i barneskole. Jeg kommer til å elske å følge en klasse fra 1. til 7. Men hvis jeg deretter blir plassert tilbake i førsteklasse, spørs det om ikke jeg føler meg litt 'ferdig' med den opplevelsen. Jeg tror det kan kjennes faglig lite utfordrende å starte på nytt. Hvis jeg skal være lærer fram til pensjonsalder, har jeg tid til å følge 6 klasser fra 1-7. Det kjennes veldig sannsynlig at jeg blir lei i løpet av denne tiden.

Å være flinkere i fagene mine (som jeg blir på ungdomsskolen) hadde vært gøy.

At du i større grad kan ha ordentlige diskusjoner med elevene på ungdomsskolen virker fantastisk. Du trenger ikke å sensurere deg for å skjerme barna i like stor grad, hvis du snakker om alvorlige samfunnssituasjoner. Jeg tror jeg på ungdomsskolen hadde hatt lettere for å hjelpe elevene finne fram til konklusjoner selv, heller enn bare å fortelle dem svaret (eller min mening). Jo lengre jeg blir i læreryrket, jo mer tror jeg jeg kommer til å lengte etter mer reflekterte og selvstendige elever.

Er det vanskeligere å bli kontaktlærer på ungdomsskole? Hvis jeg har, for eksempel, engelsk, KRLE og samfunnsfag, hvor stor del av undervisningen min kan jeg regne med å få ha med "min" klasse?

Tusen millioner takk for svar <3

Endret 16. mai 2016 av bing-bong

[Aviale]

Ut fra innlegget ditt, høres det ut som at du burde velge 1-7, slik jeg leser det. Det høres ut som du trives veldig godt med å jobbe med barn! Argumentene dine for å velge 5-10 er at du tror du kommer til å kjede deg på barneskolen etter 7 år, og at du kan ha andre typer diskusjoner med elevene, men det følger med mer papirarbeid og du kommer til å savne ting fra barneskolen. 

Hvis du tar glu 1-7, kan du fortsatt jobbe på ungdomsskolen, men du må tenke mer på fagkombinasjonene dine. Det er mulig du ikke står først i køen, men hvis du har jobbet noen år tror jeg ikke det skal ha noe å si. På 1-7 har du automatisk 30 stp norsk og matte, dette er ikke nok for å undervise på ungdomsskolen. Da bør du ha 60 stp i minst ett av fagene norsk, matte eller engelsk. Dette har jeg hørt av flere rektorer på praksisskolene jeg har vært på, det er vanskelig å få jobb uten. Med de andre fagene er det ikke noe krav om poeng, så om du har 15 eller 30 stp samfunnsfag og KRLE kan du fint undervise i det. Du velger selvsagt fag ut fra interesse, men det kan være greit å vite at det er veldig mange lærere som har samfunnsfag. Søker du jobb i Oslo blir det neppe et problem, men f.eks i Bergen lønner det seg å ha flere "hovedfag" eller praktisk-estetiske fag siden det er mer konkurranse. Jeg tror ikke det er vanskeligere å bli kontaktlærer på ungdomsskole, men hvis de har flere å velge mellom, velger de nok helst de som har mange timer i klassen - typ norsk/mattelærere. 

Husk at du også kan ta integrert master hvis du vil, da begynner du på masteren 4. året i stedet for å ta et nytt valgfag. Der jeg går, må vi ha 60 stp i faget vi ønsker å ta master i, og minst C i snitt.

Jeg går GLU 5-10, og er kjempefornøyd med valget mitt. For meg passer det ikke å være lærer for 1-7. Da jeg var i praksis på 5. trinn, kjente jeg at dette var lavt nok for meg. Jeg er ikke så glad i barn egentlig, og jeg ble fort lei av terping på ting som å ta opp blyanten og skrive overskrift. Fordelen var at jeg opplevde mye mer "gratis" respekt blant elevene fordi jeg var voksen. På ungdomsskolen må du virkelig jobbe for respekten, og de kan utfordre deg mye. Jeg liker det høyere faglige nivået på ungdomsskolen. Samtidig hører det med mye papirarbeid og karaktersetting skal dokumenteres, så i starten kan jeg tenke meg å jobbe på barneskole for å komme litt inn i det.

[bing-bong]

13 timer siden, Aviale skrev:

Hvis du tar glu 1-7, kan du fortsatt jobbe på ungdomsskolen, men du må tenke mer på fagkombinasjonene dine. Det er mulig du ikke står først i køen, men hvis du har jobbet noen år tror jeg ikke det skal ha noe å si. På 1-7 har du automatisk 30 stp norsk og matte, dette er ikke nok for å undervise på ungdomsskolen. Da bør du ha 60 stp i minst ett av fagene norsk, matte eller engelsk. Dette har jeg hørt av flere rektorer på praksisskolene jeg har vært på, det er vanskelig å få jobb uten. Med de andre fagene er det ikke noe krav om poeng, så om du har 15 eller 30 stp samfunnsfag og KRLE kan du fint undervise i det.

Husk at du også kan ta integrert master hvis du vil, da begynner du på masteren 4. året i stedet for å ta et nytt valgfag. Der jeg går, må vi ha 60 stp i faget vi ønsker å ta master i, og minst C i snitt.

Takk for bra svar!

Lærerutdanningen blir minimum 5-årig nå, vet ikke hva det gjør med integrert master-mulighetene. Egentlig var planen min å gå 1-7, og evt skaffe flere stp hvis jeg vil opp til ungdomsnivå, men ifølge Høyskolen i Oslo, så holder ikke det. Jeg fikk beskjed om at nesten ingenting overlapper i de to utdanningsløpene, så hvis jeg ble lei av barneskole, måtte jeg bare ta 5 nye år på 5-10-utdanningen.

Men jeg skal dobbeltsjekke det, for det virker litt rart at ingenting fra 1-7 kan brukes i ungdomsskolen. Det burde da i hvert fall holde å få 60 studiepoeng i tre fag og ta PPU. Noe av det er kanskje til og med mulig å gjøre samtidig som jeg jobber på barneskole.
 

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker som du har n god grunn for å trives på barneskole  Man skal jo være interessert. Enig med den som sier at det er en dårlig grunn å vurdere ungdomsskole bare fordi du tror du blir lei barneskole etter en stund.

Det er sjeldent at en kontaktlærer følger samme klasse i 7 år. Det vanligste er å bytte i 4. eller 5. klasse. Og man har flere klasser i tillegg. 

Det fine med barneskole er jo at man får jobbet både med små barn og "fjortisene". Jeg gjør det selv. Jobber både på småtrinnet og mellomtrinnet, og det er stoooor forskjell mellom 1. og 7. Så du får jo jobbet litt med "ungdommer" på barneskole også:) 

Også tror jeg ikke du skal bekymre deg for å gå veldig lei. Hvert år er nytt, og det er ingen som tvinger deg til å gjøre det samme gang på gang. Hvis du vil prøve noe nytt ett år, så gjør du det  Og alle elevene og klassene er jo annerledes. 

 

Jeg kunne selv tenkt meg å jobbe på ungdomsskole tror jeg. Og det kan jeg, for jeg er utdannet faglærer. Men jeg trives godt på barneskole, jeg har et fag som jeg syns er morsommere å jobbe med på barneskole. Dessuten slipper jeg karakterer  

Anonymkode: 347ad...09f

[AnonymBruker]

Har søkt samme studiet. Har du fått vite nå at du har kommet inn, og må velge nå?

Jeg må nok ta dette såkalte mattekurset, siden de satte opp karakterene i år.. typisk.

Anonymkode: 1b076...b8b

[AnonymBruker]

Jeg jobber på ungdomstrinnet og trives godt der. Jobber på en kombinert 1-10 skole, så mange av mine kolleger jobber på barnetrinnet. Forøvrig er jeg veldig fornøyd med å ha gått PPU som gir meg mulighet til å undervise fra 5. trinn til og med VGS. Det gir meg valgfrihet hvis jeg har lyst til å prøve meg på noe nytt.

Den viktigste forskjellen er nok at de som jobber på ungdomstrinnet i større grad er faglærere. På min skole er det få med bakgrunn fra den gamle allmenlærerutdanningen som jobber på ungdomsskole, de fleste har gått lektor/PPU (men dette vil jo sikkert endre seg etter hvert som flere kull med 5-10-kompetanse blir uteksaminert). Det jeg liker godt med å undervise i få fag (de fleste på ungdomstrinnet på min skole har 1-3 undervisningsfag, er at man får god erfaring med å undervise faget sitt. For eksempel har jeg to niendeklasser i norsk, og får derfor prøvd ut alle opplegg to ganger, mens min venninne på 4. trinn kun har sin egen klasse i norsk, og det går flere år før hun får kjørt det samme opplegget på nytt, noe som kanskje øker sjansen for at man blir sittende å lage opplegg fra bunnen av hver eneste gang, eller alternativt kjører et opplegg rett fra læreverket uten å tilpasse.

Fordelen med å jobbe på barnetrinnet (slik jeg ser det) er nok at man i større grad har den samme elevgruppen hele tiden (eller i det minste ferre ulike grupper å forholde seg til). Da er det nok enklere å følge opp elever med atferdsproblematikk eller andre vansker, og man blir nok kanskje bedre kjent med elevene. Samtidig kan det jo også slå negativt ut hvis man har en "tung gruppe".

Forøvrig så kjenner jeg flere som har gått PPU, men som har endt opp på småtrinnet, så jeg tror ikke at man er helt låst til "sine" trinn. I alle fall ikke så lenge det er mangel på lærere.

Anonymkode: 6d9dd...537

[AnonymBruker]

Spørs vel litt, hvor mange klasser man har på barneskolen. Selv er jeg innom 7 klasser i uken på barneskole. Vi er en gaaanske stor skole da. Men er man kontaktlærer får man jo færre klasser.

Anonymkode: 347ad...09f

[bing-bong]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har søkt samme studiet. Har du fått vite nå at du har kommet inn, og må velge nå?

Jeg må nok ta dette såkalte mattekurset, siden de satte opp karakterene i år.. typisk.

Anonymkode: 1b076...b8b

Jeg har ikke fått vite ennå, men tror jeg kommer inn der jeg vil. Man må velge hva som skal stå som førstevalg innen 1. juli.

[ArtyFarty]

16 timer siden, bing-bong skrev:

Hvis det er noen lærere eller lærerstudenter som leser dette, hadde jeg satt utrolig stor pris på innspill. Hvorfor valgte dere trinnene dere valgte? Er dere fornøyd ved valget? Og vet noen om det er forskjell på lønnen? Jeg bor, og kommer til å ville undervise, i Oslo.

Lønnen er knyttet opp mot utdanningen din, uavhengig av region eller skoletrinn

Sitat

Elevene har et jevnere utgangspunkt faglig på barneskolen, siden ingen har gått på skole før. Det virker dermed lettere å planlegge undervisning som passer for alle. På ungdomsskolen derimot, har alle elevene allerede vært gjennom minst 7 år med skole, som sannsynliggjør større faglige forskjeller. Det samme føler jeg gjelder atferdsutfordninger. Det er lettere å ta tak i atferdsproblemer på barneskolen, hvor de er ganske ferske, enn å prøve å rette opp i dem i ungdomsskolen. Jeg vet fra da jeg selv gikk på skole, at de som startet i 8. klasse med en innstilling om at "skolen suger", som regel gikk ut av 10. med samme holdning.

Nei, elevene på barnetrinnet har ikke et mer likt utgangspunkt, i en del tilfeller er forskjellen større. Det vil være barn som kan å lese, og det vil være de som ikke kan alfabetet. Det vil være de som kan regne, og de som ikke kan tall. Det er veldig avhengig av hvilke interesser barnet og foreldrene har hatt.

Atferdsutfordringer forverres ofte inn mot puberteten, noe som gjør at det ofte ikke blir satt inn tiltak på barnetrinnet. Svært mange av de som er problematiske elever på ungdomstrinnet har ikke blitt fulgt opp skikkelig med tanke på dette på barnetrinnet. 

Sitat

Hyppigere testing, karaktersetting og økt mengde papirarbeid på ungdomsskolen frister ikke å måtte forholde seg til. Det virker som man er hakket mer "fri" som barneskolelærer, mtp hva man må gjennom i løpet av et år (er dette helt feil?).

Ja, det er helt feil. Barneskoleelever skal vurderes, bare ikke med karakter. På samme måte som på ungdomstrinnet skal man gi både formativ og summativ vurdering, bare at på barnetrinnet skriver man det kun med ord. Også barnetrinnet har kompetansemål, og en barneskolelærer som ikke forholder seg til denne skyver problemet over på ungdomstrinnet. Eksamen har de i tiende, okke som.

Sitat

Samtidig tror jeg det er større sannsynlighet for at jeg blir lei eller utbrent i barneskole. Jeg kommer til å elske å følge en klasse fra 1. til 7. Men hvis jeg deretter blir plassert tilbake i førsteklasse, spørs det om ikke jeg føler meg litt 'ferdig' med den opplevelsen. Jeg tror det kan kjennes faglig lite utfordrende å starte på nytt. Hvis jeg skal være lærer fram til pensjonsalder, har jeg tid til å følge 6 klasser fra 1-7. Det kjennes veldig sannsynlig at jeg blir lei i løpet av denne tiden.

På barnetrinnet jobber man stort sett enten i 1-4. klasse, eller i 5-7. Stort sett følger man da en klasse gjennom sitt løp. Alle blir lei av jobben innimellom, men da får man sørge for å oppdatere seg faglig. Man kan uansett ikke snu bunken, og gjøre det likt fra gang til gang.

Sitat

Er det vanskeligere å bli kontaktlærer på ungdomsskole? Hvis jeg har, for eksempel, engelsk, KRLE og samfunnsfag, hvor stor del av undervisningen min kan jeg regne med å få ha med "min" klasse?

Dersom du har de fagene så har du sannsynligvis alle de fagene med to eller tre klasser, avhengig av hvordan skolen fordeler sine ressurser. Du kan da regne med å ha kontaktelever i alle de tre klassene (ikke alle elevene såklart).

[bing-bong]

Tusen takk, @ArtyFarty, dette er megabra! Noen ting:

 

4 timer siden, ArtyFarty skrev:

Nei, elevene på barnetrinnet har ikke et mer likt utgangspunkt, i en del tilfeller er forskjellen større. Det vil være barn som kan å lese, og det vil være de som ikke kan alfabetet. Det vil være de som kan regne, og de som ikke kan tall. Det er veldig avhengig av hvilke interesser barnet og foreldrene har hatt.

Godt poeng!

Det jeg tenker er at ferdigheter i lesing, plussing og minus er ting som læreren oppdager fort. Siden man uansett skal gjennom disse målene i første klasse, er det "enkelt" å fange opp elevene som starter fra scratch, mens du kan gi mer krevende oppgaver til de som allerede kan litt.

Før de kommer til ungdomsskolen skal barna ha vært gjennom hundrevis av kompetansemål. Elevens forståelse for disse målene kan ofte være vesentlig for å greie å henge med i videre undervisning i faget, når man kommer til ungdomsskolen. Right?
Jeg regner med at flere elever starter i 8. klasse med både små, store og spredte hull, og at disse hullene kan være vanskeligere å oppdage (og dermed å fylle) enn de som eksisterer i førsteklasse.

Jeg oppfatter det som at:
-kompetansemålene på barneskolen tar utgangspunktet i at eleven ikke kan noenting. Dermed skyldes forskjellene at noen ligger foran, ikke at noen henger etter.
-kompetansemålene på ungdomsskolen tar utgangspunkt i at eleven kan alle barneskole-mål. Dermed skyldes forskjellene i større grad at noen henger etter.

Eller hva tenker du, bare surrer jeg?

 

4 timer siden, ArtyFarty skrev:

Atferdsutfordringer forverres ofte inn mot puberteten, noe som gjør at det ofte ikke blir satt inn tiltak på barnetrinnet. Svært mange av de som er problematiske elever på ungdomstrinnet har ikke blitt fulgt opp skikkelig med tanke på dette på barnetrinnet.

Hvorfor forhindrer det tiltak at det forverres inn mot puberteten? Mener du at atferdsutfordringene ikke er tydelige nok på barneskolen til å sette inn ressurser?

 

4 timer siden, ArtyFarty skrev:

Barneskoleelever skal vurderes, bare ikke med karakter. På samme måte som på ungdomstrinnet skal man gi både formativ og summativ vurdering, bare at på barnetrinnet skriver man det kun med ord. Også barnetrinnet har kompetansemål, og en barneskolelærer som ikke forholder seg til denne skyver problemet over på ungdomstrinnet. Eksamen har de i tiende, okke som.

Jeg er klar over at barneskoleelevene skal vurderes og at det er kompetansemål, men er det like mange kompetansemål per dag i barneskole og ungdomsskole? Jeg har fått inntrykk av at målene er litt færre og litt bredere i barneskolen? Og det er vel sånn at på ungdomsskolen er flere av arbeidstimene dine er lagt av til for- og etterarbeid enn på barneskolen? Skyldes det at barneskolelærere ikke gidder å gjøre jobben sin skikkelig, eller at det faktisk er mer testing og vurderinger på ungdomstrinnet? Eller at det er mer krevende å rette arbeidet til en ungdomsskole-elev?

 

4 timer siden, ArtyFarty skrev:

På barnetrinnet jobber man stort sett enten i 1-4. klasse, eller i 5-7. Stort sett følger man da en klasse gjennom sitt løp.

Måtte man ikke før velge enten 1-4 eller 5-7 på høyskolen? Nå som man utdannes til 1-7, kanskje antallet år man følger en klasse øker?

 

4 timer siden, ArtyFarty skrev:

Alle blir lei av jobben innimellom, men da får man sørge for å oppdatere seg faglig. Man kan uansett ikke snu bunken, og gjøre det likt fra gang til gang.

Selvfølgelig skal man ikke bare snu bunken og gjøre det likt, og selvfølgelig må man sørge for å oppdatere seg faglig. Frykten er at jeg vil begynne å lengte etter å undervise på et litt høyere nivå, uavhengig av formidlingsmetode eller stoff. I tillegg vet jeg ikke om jeg har et uendelig lager tålmodighet for å løse opp i "han kalte meg en bæsj"-krangler og tørke rennende neser.

Akkurat nå plager ingen av disse tingene meg, men jeg er livredd for at de kommer til å gjøre det om 10 år. Det finnes mange utbrente, apatiske lærere der jeg jobber nå, og de må jo ha startet like gira som meg! Du velger ikke en jobb med så mye arbeid og så lav lønn med mindre du virkelig tror du vil elske den?


PS: hvis du også vil fortelle hvorfor du jobber der du jobber hadde det vært kult  

Endret 16. mai 2016 av bing-bong

[Aviale]

7 timer siden, bing-bong skrev:

Takk for bra svar!

Lærerutdanningen blir minimum 5-årig nå, vet ikke hva det gjør med integrert master-mulighetene. Egentlig var planen min å gå 1-7, og evt skaffe flere stp hvis jeg vil opp til ungdomsnivå, men ifølge Høyskolen i Oslo, så holder ikke det. Jeg fikk beskjed om at nesten ingenting overlapper i de to utdanningsløpene, så hvis jeg ble lei av barneskole, måtte jeg bare ta 5 nye år på 5-10-utdanningen.

Men jeg skal dobbeltsjekke det, for det virker litt rart at ingenting fra 1-7 kan brukes i ungdomsskolen. Det burde da i hvert fall holde å få 60 studiepoeng i tre fag og ta PPU. Noe av det er kanskje til og med mulig å gjøre samtidig som jeg jobber på barneskole.
 

Hvis du har søkt deg inn nå til høsten, er den fortsatt bare 4-årig GLU. Den nye utdanningen der alle må ta 5 år begynner høsten 2017. Slik GLU er lagt opp på Høgskolen i Bergen, har man 30+30 norsk og matte, 60 stp pedagogikk og 120 poeng du kan velge (dvs. til sammen 2 år). Forskjellen mellom 1-7 og 5-10 er at 5-10 har 60 stp pedagogikk, og kan velge 180 poeng.

Jeg syns dette høres veldig rart ut. Meg bekjent er den eneste forskjellen på Høgskolen i Bergen de 30 stp i norsk og matte, pluss noe annen pedagogikk med mer vekt på begynneropplæring. Fagene er da vel verdt det samme, 30 stp samfunnsfag er 30 stp samfunnsfag. Men nå vet ikke jeg noe om HiOA da.... Det høres ut som en god idé å dobbeltsjekke.

Angående arbeidsmengde med retting osv. på ungdomsskole vs. barneskole: Ja, du skal vurdere elevene uansett. Men det kan ta litt lengre tid å vurdere utifra en karakterskala som skal være tilnærmet lik hele tiden (spesielt i fag der refleksjon er viktig). Jeg har inntrykk av at det som er ekstraarbeidet på ungdomsskolen, er kravene om at du må dokumentere karakterene du setter (**edit, standpunktkarakterene). Eleven skal kunne klage på karakteren og se hva det var som gjorde at h*n fikk den karakteren. Meg bekjent finnes det ikke et slikt krav på barneskolen. 

Edit: Selv om elevene "bare" kan klage på standpunktkarakterer på ungdomsskolen, var det vanlig praksis på praksisskolen jeg var på å dokumentere karakterene allerede fra 8. klasse.

Endret 16. mai 2016 av Aviale

[ArtyFarty]

2 timer siden, bing-bong skrev:

Det jeg tenker er at ferdigheter i lesing, plussing og minus er ting som læreren oppdager fort. Siden man uansett skal gjennom disse målene i første klasse, er det "enkelt" å fange opp elevene som starter fra scratch, mens du kan gi mer krevende oppgaver til de som allerede kan litt.

I teorien så er det slik, forsåvidt også på ungdomstrinnet. Problemet er mangel på tid og ressurser til å tilpasse skikkelig til alle. Da vil noen finne ting vanskelig og noen finne det kjedelig. Akkurat det er likt, bare på forskjellig nivå.

Sitat

Hvorfor forhindrer det tiltak at det forverres inn mot puberteten? Mener du at atferdsutfordringene ikke er tydelige nok på barneskolen til å sette inn ressurser?

For å si det sånn, det er en del elever med atferdsproblematikk som har sitt opphav i diagnoser. Deres problematikk forverres ofte i forbindelse med pubertet, og derfor merkes ikke disse problemene like godt på barnetrinnet som på ungdomstrinnet. Og når disse ungdommene ikke engang er utredet før de begynner på ungdomsskolen så gjør det situasjonen verre enn den behøver å være..

Sitat

Jeg er klar over at barneskoleelevene skal vurderes og at det er kompetansemål, men er det like mange kompetansemål per dag i barneskole og ungdomsskole? Jeg har fått inntrykk av at målene er litt færre og litt bredere i barneskolen? Og det er vel sånn at flere av arbeidstimene dine er lagt av til for- og etterarbeid på ungdomstrinnet? Skyldes det at barneskolelærere ikke gidder å gjøre jobben sin skikkelig, eller at det faktisk er mer testing og vurderinger på ungdomstrinnet? Eller at det er mer krevende å rette arbeidet til en ungdomsskole-elev?

Det er mer krevende å rette. Ungdomsskoleelever skriver lengre og mer komplekse tekster enn elever på barnetrinnet. 

Sitat

Men måtte man ikke før velge mellom 1-4 eller 5-7 på høyskolen? If so, tror du ikke det kommer til å forandre seg hvor lenge du følger en klasse nå som studiet heter 1-7?

Det vet jeg ikke, jeg jobber ikke på barnetrinnet

Sitat

Selvfølgelig skal man ikke bare snu bunken og gjøre det likt, og selvfølgelig må man sørge for å oppdatere seg faglig. Frykten er at jeg vil begynne å lengte etter å undervise på et litt høyere nivå, uavhengig av formidlingsmetode eller stoff. I tillegg vet jeg ikke om jeg har et uendelig lager tålmodighet for å løse opp i "han kalte meg en bæsj"-krangler og tørke rennende neser.

Det er jo en risiko uansett, men ønsker du muligheten til å jobbe på vg så kan du ikke ta GLU.

Jeg jobber på ungdomstrinnet, fordi jeg ikke er så veldig glad i småunger og den faglige utfordringen passer meg bedre. 

@Aviale Elever kan ikke klage på underveiskarakterer på ungdomstrinnet, kun på standpunkt. 

[Gjest Cartman]

Du kan også ta master i norsk, matte, engelsk eller spesialpedagogikk og deretter PPU. Spesialpedagoger er det alltid bruk for og en slik utdannelse vil gjøre deg kvalifisert på barne- og ungdomsskole. Også spesialskoler trenger spesialpedagoger.