Noen som har vært voldelig her inne eller jobber med vold i nære relasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en voldelig far. Han har aldri sagt unnskyld eller innrømmet noe av volden. Han skylder alltid på alle andre og vrir rundt på alt. Han setter alltid seg selv i offerrollen og får utenforstående til å synes synd på han. Jeg lurer på om han virkelig tror på seg selv? Det virker som han oppriktig tror på den versjonen han har oppdiktet ovenfor seg selv. Han viser ingen tegn til anger eller dårlig samvittighet. Han må jo vite sannheten innerst inne? Jeg skjønner det ikke? Kan han virkelig ha fortrengt all volden han utsatte bade meg og min mamma for? Er det noen som har vært voldelig eller har erfaring med dette? 

Anonymkode: 58058...a4d

[AnonymBruker]

Opp

Anonymkode: 58058...a4d

[AnonymBruker]

Min far var voldelig, i form av at jeg fikk slag og juling som disiplin hvis jeg var helt umulig som tenåring. 

Han ser heller ikke at han har gjort noe feil, han mener det var nødvendig fordi annen straff ikke beit på meg. Hendte han slo min mor og, har to søsken han knapt rørte, men det var jeg som var "problembarnet". Kan hende din far også rasjonaliserer dette for seg selv. 

Anonymkode: 6861c...b3b

[needinspiration]

Han trenger resten av sitt liv i å gå i terapi. Ellers er det ikke synd på han. Min erfaring er at BF er i ren fornektelse for å ha slått både meg og barna. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, needinspiration skrev:

Han trenger resten av sitt liv i å gå i terapi. Ellers er det ikke synd på han. Min erfaring er at BF er i ren fornektelse for å ha slått både meg og barna. 

Du snakker om din mann nå? Ts

Anonymkode: 58058...a4d

[Invicta]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Kan han virkelig ha fortrengt all volden han utsatte bade meg og min mamma for?

Anonymkode: 58058...a4d

Ja.

Men han kan også ha funnet ut at det han gjorde var rett, at han ble provosert, at dere la opp til det osv.

Mitt råd er å bare slutte å tenke på hva han vet eller ikke vet,  du kan ikke tvinge han til å angre eller si unnskyld. Dessverre. Og så må du huske at du er verdt mer,og ikke gå inn i forhold med menn som behandler deg som dritt fordi du tror det et slik det skal være. 

[AnonymBruker]

Min far misbrukte meg grovt fra jeg var 3 år, han nekter for at det har skjedd. Min mor var fullstendig klar over det, og ga meg skylden. Det var jeg som forførte min far, og prøvde å ta han fra min mor. Er jo helt syk tankegang. Hun holdt og på med fysisk og psykisk vold. Men hun nekter for alt, eneste hun har sagt var at hun må ha vært så full, at hun ikke husker hva som har skjedd, og husker hun det ikke, har det ikke skjedd. Dette fortalte hun faktisk til barnevernet.

Ellers så var deres beskrivelse av meg, at jeg var ekstremt utagerende, holdt på med dop, og alkohol, stjal mye, prostituerte meg selv, og mye annet. Jeg hadde aldri stjålet noe i mitt liv, aldri hatt frivillig sex, aldri prøvd verken dop eller alkohol. Dette var da jeg var 15 år. Og jeg var rolig, og oppførte meg bra.

Anonymkode: 6ba3c...693

[FruGlad]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far misbrukte meg grovt fra jeg var 3 år, han nekter for at det har skjedd. Min mor var fullstendig klar over det, og ga meg skylden. Det var jeg som forførte min far, og prøvde å ta han fra min mor. Er jo helt syk tankegang. Hun holdt og på med fysisk og psykisk vold. Men hun nekter for alt, eneste hun har sagt var at hun må ha vært så full, at hun ikke husker hva som har skjedd, og husker hun det ikke, har det ikke skjedd. Dette fortalte hun faktisk til barnevernet.

Ellers så var deres beskrivelse av meg, at jeg var ekstremt utagerende, holdt på med dop, og alkohol, stjal mye, prostituerte meg selv, og mye annet. Jeg hadde aldri stjålet noe i mitt liv, aldri hatt frivillig sex, aldri prøvd verken dop eller alkohol. Dette var da jeg var 15 år. Og jeg var rolig, og oppførte meg bra.

Anonymkode: 6ba3c...693

Sender deg en stor klem! 

[needinspiration]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du snakker om din mann nå? Ts

Anonymkode: 58058...a4d

Nei, det første snakker jeg med TS. Er sliten i hodet akkurat nå. Ble visst litt usammenhengende her. Det jeg mente var at sånne mennesker fortrenger det hele.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min far misbrukte meg grovt fra jeg var 3 år, han nekter for at det har skjedd. Min mor var fullstendig klar over det, og ga meg skylden. Det var jeg som forførte min far, og prøvde å ta han fra min mor. Er jo helt syk tankegang. Hun holdt og på med fysisk og psykisk vold. Men hun nekter for alt, eneste hun har sagt var at hun må ha vært så full, at hun ikke husker hva som har skjedd, og husker hun det ikke, har det ikke skjedd. Dette fortalte hun faktisk til barnevernet.

Ellers så var deres beskrivelse av meg, at jeg var ekstremt utagerende, holdt på med dop, og alkohol, stjal mye, prostituerte meg selv, og mye annet. Jeg hadde aldri stjålet noe i mitt liv, aldri hatt frivillig sex, aldri prøvd verken dop eller alkohol. Dette var da jeg var 15 år. Og jeg var rolig, og oppførte meg bra.

Anonymkode: 6ba3c...693

Akkurat det samme gjorde faren min mot meg! Beskyldte meg for alt mulig rart. Skummelt likt din fortid. Ts

Anonymkode: 58058...a4d

[Gjest AryaKillie]

HI, høres ut som din far skjemmes over det han har gjort og heller velger å leve i fornektelse. 

[AnonymBruker]

Er barnevernspedagog og jobber i barneverntjenesten. Jobber ofte tett på vold i nære relasjoner.

Min erfaring er at barnets og foreldrenes opplevelse ikke stemmer. Barnet oppfatter volden som skremmende, ydmykende, slem, trist og vond. Foreldrene opplever det som ingen stor greie. Mange vokste opp med vold og "det ble nå folk av oss også"-mentalitet. De klarer ikke som voksen å se det fra barnets ståsted.

Mitt råd er at du kan ta utgangspunkt i at han innerst inne skjønner, men ikke vil vedkjenne seg og annerkjenne din opplevelse. Du bør søke hjelp og finne veien videre uten din far. Du kan bli fri fra dette. Han vil ikke bli fri før han erkjenner det han har gjort. Hans tap. Ikke ditt.

Anonymkode: 95f45...0ca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er barnevernspedagog og jobber i barneverntjenesten. Jobber ofte tett på vold i nære relasjoner.

Min erfaring er at barnets og foreldrenes opplevelse ikke stemmer. Barnet oppfatter volden som skremmende, ydmykende, slem, trist og vond. Foreldrene opplever det som ingen stor greie. Mange vokste opp med vold og "det ble nå folk av oss også"-mentalitet. De klarer ikke som voksen å se det fra barnets ståsted.

Mitt råd er at du kan ta utgangspunkt i at han innerst inne skjønner, men ikke vil vedkjenne seg og annerkjenne din opplevelse. Du bør søke hjelp og finne veien videre uten din far. Du kan bli fri fra dette. Han vil ikke bli fri før han erkjenner det han har gjort. Hans tap. Ikke ditt.

Anonymkode: 95f45...0ca

Takk for svar.

Jeg og mamma er på samme side. Vi har samme oppfatning, og hun er lei seg for at hun ikke skjermet meg fra han. Så jeg har støtte i den ene forelderen min. Det er bare veldig vanskelig at han manipulerer alle rundt seg. Det blir vanskelig for meg å ha kontakt med annen familie da han er veldig godt likt utad og veldig manipulerende. 

Anonymkode: 58058...a4d